Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by and

Verneombudets rolle, arbeidstid og tidsbruk

Verneombudets rolle, arbeidstid og tidsbruk

I denne artikkelen gir advokatene Nicolay Skarning og Tonje Liavaag en oversikt over spørsmål knyttet til verneombudets rolle, arbeidstid og tidsbruk.

1. Innledning

Verneombudet er de ansattes representant i arbeidsmiljøspørsmål og er vanligvis valgt av og blant de ansatte for en funksjonstid på to år.

Denne artikkelen ser nærmere på verneombudets rolle, arbeidstid og tidsbruk opp mot arbeidsgiverens ansvar og styringsrett. Problemstillingen er bl.a. avgrensningen mot arbeidsgiverens ansvar og tillitsvalgtes rolle, samt hvor mye tid verneombudet kan bruke på sine oppgaver.

[Les mer…]

by

Endringer i arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven – Nattarbeid

Endringer i arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven – Nattarbeid

Første juli 2017 trådte det i kraft endringer i arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Etter arbeidsmiljøloven § 10-11 (1) er alt arbeid mellom 21.00 og 06.00 å anse som nattarbeid. Det er bare tillatt med nattarbeid der arbeidets art gjør det nødvendig. Det kan for eksempel være nattevakter på sykehus, omsorgsboliger m.m., døgnåpne bensinstasjoner, bakerier m.m.

Dagens arbeidsliv blir mer og mer fleksibelt. Det er stadig flere som jobber hjemmefra og også jobber på kvelden etter at dagens øvrige plikter er gjennomført. Slik arbeidsmiljøloven har vært, har arbeid etter kl. 21.00 vært i strid med arbeidsmiljølovens regler om nattarbeid. Dette skaper også problemer i forhold til arbeidsmiljølovens regler om daglig hviletid og hvileperioder.

Dette er bakgrunnen for den nye regelen i § 10-11.

I første ledd andre punktum heter det nå at

Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig fastsette et annet tidsrom på minst åtte timer som omfatter tiden mellom kl. 0000 og kl. 0600.

Og i tredje ledd er det åpnet for at arbeidstaker og arbeidsgiver kan inngå skriftlig avtale om arbeid mellom 21.00 og 23.00. Det er arbeidstaker som må ta initiativ til dette.

(3) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom kl. 2100 og kl. 2300.

Bestemmelsen ble kritisert under høringsrundene av fagforeningene blant annet fordi endringen kan føre til mer utflytende grense mellom privatliv og arbeid. Det ble også sett på som et gode for arbeidstaker ved at regelen skaper mer fleksibilitet. Samtidig er det en bekymring for at det blir en kultur for kveldsarbeid som i lengden ikke gagner arbeidstakeren. Arbeidsgiverorganisasjonene var positive til endringen.

by

Nye varslingsregler i arbeidsmiljøloven

Første juli 2017 trer de nye varslingsreglene i arbeidsmiljøloven i kraft.

Varslingsreglene kom med i arbeidsmiljøloven i 2007. Med varsling menes å melde fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. I forkant av arbeidet med endring av reglene ble det foretatt en evaluering av det gjeldende regelverket. Denne evalueringen viste at varslingssystemet virker bra. Det kom likevel frem at regelverket kunne forbedres.

Formålet bak varslingsreglene er at arbeidstakere skal ha mulighet til å si fra om ulovlige og kritikkverdige forhold på arbeidsplassen uten å være redd for gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Kritikkverdige forhold kan for eksempel være brudd på hvitvaskingsrutiner og sikkerhetsrutiner på arbeidsplassen, mobbing og dårlig ledelse.

Ifølge en Fafo rapport fra 2010 varsles det mest om ulovlig, kritikkverdig eller uetisk opptreden på arbeidsplassen, dårlig ledelse, mobbing av arbeidstakere og brudd på sikkerhetsrutiner o.l.

Endringene i varslingsreglene innebærer:

  • Reglene om varsling samles i et nytt kapittel 2A i arbeidsmiljøloven
  • Bedrifter med mer enn fem arbeidstakere er pålagt å etablere varslingsrutiner
  • Varslingsrutinene må være skriftlige og lett tilgjengelige for alle ansatte i bedriften.
  • Reglene og rutinene skal utarbeides i samarbeid med de ansattes tillitsvalgte.
  • Rutinene skal inneholde en oppfordring til å varsle og hvordan man skal gå frem for å varsle.
  • Det skal gjelde taushetsplikt for varslerens identitet ved varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.
  • Varslingsreglene gjelder også for innleid arbeidskraft.

Plikten til å utarbeide varslingsrutiner vil falle inn under bedriftens HMS-arbeid. Dette fører til at det vil falle inn under Arbeidstilsynets tilsyns- og påleggskompetanse og at Arbeidstilsynet kan gi pålegg om å etablere varslingsrutiner.

Les Prop. 72 L (2016–2017) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling og arbeidstid) her.

Trenger din bedrift hjelp med å etablere varslingsrutiner? Ta kontakt med en arbeidsrettsadvokat via post@jusstorget.no