Granskning er omtalt mer generelt i en annen artikkel på Jusstorget. Her gjennomgår forfatteren noen mulige fallgruver basert på egen praktiske erfaring med granskninger de senere år.
- Mange granskninger
DNB gjennomfører granskning etter Panama Papers-avsløringene og vi har hatt granskning av kritikkverdige eller straffbare forhold i bl.a. Yara og Telenor/Vimpelcom, hvor jeg har bistått ansatte. Erfaringen viser at det er enkelte farer ved granskninger som man må være oppmerksom på. Den økende mengde granskninger tyder samtidig på at det er behov for dem. Granskningene får frem fakta rundt problemstillinger som kan være viktige både for bedriftene og for samfunnet. I privat sektor er ikke granskninger lovregulert, men bl.a. personvernregler og menneskerettigheter kommer inn. Advokatforeningen har laget gode retningslinjer som tar hensyn til dette, og som i alle fall legges til grunn i de større granskningene. I de mindre granskningene, med mindre erfarne aktører, kan nok farene for overtramp være noe større.
- Granskningens farer
Få frem motargumentene
Granskning er ofte kostbart og kan medføre en stor belastning for organisasjonen og de ansatte. Virksomheten risikerer å miste mange dyktige ansatte. Motargumentene må derfor frem og drøftes nøye med virksomhetens advokatforbindelse før granskning besluttes. Tillitsvalgte og verneombud bør også tidlig på banen for å bidra til dette, samt å sørge for at ansattes rettigheter ivaretas best mulig. Man må også sikre at ikke en eventuell politietterforskning forstyrres, dersom dette er aktuelt.
Uavhengighet
At granskningen må gjennomføres av uavhengige, og at mandatet er avgrenset, klart og tydelig, er viktig for granskningens legitimitet og praktiske gjennomføring. Oppnevning av en dommer til å være leder for granskningen bør i så måte vurderes. De berørtes rettigheter må klarlegges og stadfestes før granskningen starter. Faren for en inkvisisjonsprosess, med ensidig jakt på kritikkverdige forhold og syndebukker, er en underliggende fare. I Telenor-saken så vi for eksempel hvordan Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité risikerte preg av offentlig gapestokk i sine høringer.
Ansattes rettigheter
Berørte må ha rett på advokat for ivaretakelse av rettigheter, og til å rådgi om rettigheter underveis. Vedkommende vil lett føle seg mistenkeliggjort, og er naturlig usikker i situasjonen og på fremtiden i virksomheten, og må derfor trygges og ivaretas. Det kan være aktuelt å gå inn i vedkommendes e-post og databruk. De juridiske forhold står i sentrum for den berørte og han eller hun må derfor gis adgang til juridisk kompetanse. For granskningen er fordelen at man lettere sikrer at bevisinnhentingen skjer på lovlig måte.
Granskningsrapport er ikke dom
Granskningen er ikke en «dom,» bare en vurdering i ettertid, og må derfor ikke utgi seg for å være annet. Den har ikke domstolens rettssikkerhetsgarantier, men må etterstrebe kontradiksjon, at berørte får uttale seg om egne og andre relevante forhold. Dette er i praksis ikke så lett fordi granskerne vil være redde for lekkasjer og derfor begrense innsynet. Videre arbeider granskerne under stort tidspress, som også skaper vansker for kontradiksjonen. Her kan tidsopplegget i mandatet hjelpe. En privat granskning har ikke samme adgang til tvangsmidler som politiet og risikerer derfor ikke å få tilstrekkelig tilgang til fakta. Ved siden av faren for overdreven etterpåklokskap tilsier dette at granskningen må være varsom med personkritikk og påstander om straffbare forhold.
- Granskningens fremtid
Granskningen er kommet for å bli, og har vist seg nødvendig i flere sammenhenger. Advokatforeningens retningslinjer sammen med profesjonelle aktører som har bistått virksomhetene har medført god kvalitet på mange av granskningene de senere år. Samtidig tror jeg belastningen på ansatte og organisasjonen undervurderes. Her kan forholdene forbedres, særlig for de mindre granskningene hvor aktørene er mindre profesjonelle. Ansattes rettigheter, som rett til innsyn i mistanker, rett til advokat og kontradiksjon, vil fort komme under press pga. andre hensyn. Advokatforeningens retningslinjer bør derfor følges, og det er mulig at lovgivningen på området kan styrkes noe, slik at ansattes rettigheter under granskning kommer noe klarere frem enn i dag.