Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Sykdom og ferie ved streik

Selv om det er streik eller lockout, kan en arbeidstaker bli syk.
En arbeidstaker kan også ta eller bli pålagt ferie, når det er streik. Her får du en oversikt over reglene som gjelder.

For enkelthetens skyld omtales både streik og lockout som streik i denne artikkelen. Lockout vil si at arbeidsgiveren stenger arbeidstakerene ute fra arbeidsplassen.

1. Sykdom
Arbeidstakeren har rett på sykepenger, men hvem som skal utbetale sykepengene avhenger av tidspunktet for når sykdommen inntreffer.

Sykdom før arbeidet stanset
Arbeidstakeren har rett til sykepenger fra arbeidsgiveren på vanlig måte, fram til den dag arbeidet stanser. Fra tidspunktet for arbeidsstansen overtar trygdekontoret ansvaret for utbetalingen av sykepengene. Arbeidstaker må dokumentere sykdommen med legeerklæring.

Sykdom etter at arbeidet stanset
Dersom arbeidstaker blir syk etter at arbeidet er stanset, foreligger det ikke rett til sykepenger, verken fra arbeidsgiver eller trygdekontoret. Arbeidsgiver må imidlertid betale sykepenger dersom arbeidstaker fortsatt er syk den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt.

En del arbeidstakere er i tariff- eller arbeidsavtale sikret full lønn under sykdom. Disse risikerer lavere sykepenger ved arbeidsstans fordi sykepengene fra trygden er begrenset til seks ganger grunnbeløpet.

2. Ferie
Etter ferieloven § 9 (4) kan ferie fastsettes og kreves avviklet på vanlig måte, selv om den ansatte deltar i streik. Det samme gjelder for ferie som allerede er avtalt.

Feriepenger under streik
For at ferien skal anses som avviklet, er det imidlertid en forutsetning at arbeidsgiver har utbetalt feriepenger. Dersom arbeidsgiver ikke utbetaler feriepenger, følger det av ferieloven at ferien ikke kan regnes som avviklet.

Arbeidstakere som ikke streiker
For arbeidstakere som ikke deltar i streik kan ferie fastsettes og avvikles på vanlig måte, etter ferielovens alminnelige regler.

Endring av ferietidspunktet
Ferieloven slår uttrykkelig fast at arbeidsgiver ikke kan endre tidspunktet for fastsatt ferie på grunn av lovlig streik/lockout. Arbeidsgiver kan altså ikke endre ferietidspunktet til de arbeidstakerne som jobber med den begrunnelse at streiken medfører driftsproblemer.

Det er imidlertid ikke noe i veien for at arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler å endre ferietidspunktet, for å tilpasse seg til det lavere aktivitetsnivået i bedriften når mange er i streik. En slik avtale om endring av fastsatt ferie kan imidlertid oppfattes som streikebryteri av de som er i streik.

Publisert 29.03.2008.

Relaterte lenker:
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Virke (tidligere HSH)

by

Overtid – hvilke regler gjelder?

I dagens arbeidsliv med mulighet til å arbeide via PC’en omtrent over alt, er det ikke enkelt, verken for arbeidsgiver eller arbeidstaker, å overholde reglene for arbeidstid og overtid. Her får du en oversikt over reglene som gjelder.

I følge undersøkelser jobber over halvparten av arbeidstakerne i Norge overtid hver uke, og en tredjedel av overtiden utføres gratis. Arbeidsmiljøloven sier imidlertid at arbeidstaker skal ha betalt minst 40% tillegg i lønna når det jobbes overtid.

Hva er overtid?
Arbeidsmiljøloven (aml) har klare og omfattende regler for når det er tillatt å jobbe overtid, hva som er overtid, og hvor mye man kan jobbe overtid. Det blir for omfattende å gå i detalj, her gis kun en oversikt. For detaljer se aml § 10-6. Arbeidsgiver kan bare pålegge overtid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Man kan med andre ord ikke bruke overtid som en fast ordning. Da må det i stedet ansettes mer folk. Overtid er det arbedet som utføres utover den alminnelige arbeidstid.

Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i døgnet og 40 timer i løpet av uka. Alt utover dette er overtid. Overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av uka, 25 timer i måneden og 200 timer pr år.
Er en bedrift bundet av tariffavtale, kan bedriften og de tillitsvalgte avtale overtid utover disse grensene, men aldri mer enn 300 timer i året. Det er i disse tilfellene også maksgrenser for overtid pr. døgn og uke. Arbeidsgiver kan ikke pålegge denne overtiden, arbeid utover normalgrensene er frivillig. Blir partene ikke enige, kan Arbeidstilsynet i særlige tilfeller gi adgang til utvidet overtid. Men grensen her er snevrere enn dersom partene blir enige ved avtale.

Loven åpner også for at bedriften kan avtale med de ansatte en gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden. Dvs. at arbeidstiden kan overstige ni timersgrensen pr. døgn og 40 timersgrensen pr. uke. Men arbeidstiden pr. år kan aldri overskride 200 timer. Her kan også Arbeidstilsynet dispensere fra arbeidstidsreglene innenfor klare grenser. Se aml § 10-5.

Reglene om overtid gjelder ikke for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling, se aml § 10-12. Om en arbeidstaker kommer i denne kategorien må fremgå av arbeidsavtalen. Arbeidstakeren må også reelt sett ha en ledende eller særlig uavhengig stilling. Arbeidstakeren må f.eks selv kunne bestemme når han/hun skal jobbe og hvordan han/hun skal disponere sin egen arbeidshverdag. I disse tilfellene anses den alminnelige lønn og eventuell annen godtgjørelse å kompensere for overtiden. Regjeringen har et forslag på høring for innskjerping av reglene slik at også de med særlig uavhengig stilling skal omfattes av overtidsreglene. Se forslaget hos Regjeringen.no.

Det er også unntak ved naturkatastrofer, ulykker og andre uforutsette hendelse, men det kommer jeg ikke nærmere inn på her.

Kompensasjon for overtiden aml. 10-6(11)
Arbeidsmiljøloven sier at det skal gis kompensasjon for overtiden. Det skal betales et tillegg til den alminnelige lønnen på 40 %. Det er ulovlig å avtale en lavere sats, men det kan selvsagt avtales en høyere sats. Dersom det er avtalt et fast lønnstillegg som skal dekke opp for overtidsarbeid, skal den alminnelige lønnen fremgå av arbeidsavtalen. I de tilfeller hvor det faktisk utførte overtidsarbeidet overstiger det lønnstillegget dekker, må dette kompenseres i tillegg med minst 40% av den alminnelige lønnen.

Det kan avtales avspasering av overtidstimer, time mot time. Men det er ikke tillatt å avtale avspasering av selve overtidstillegget, f.eks ved 50% tillegg så avspaseres det 1 ½ time. Selve overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 % skal utbetales til arbeidstakeren.

Publisert 21.11.2007

Relaterte lenker:
Arbeidstilsynet
Oversikt over reglene for overtid. Hvor mye overtid er tillatt? Overtidsbetaling, avspasseringsregler mm.

by

Servitutter

Veirett, ferdsels- og fiskerett er eksempler på såkalte servitutter. Servitutter er kort sagt rettigheter som er avtalt skal gjelde på en annen persons eiendom (fast eiendom).

Servitutter er reelle eller personlige, og kan innebære en positiv eller negativ rettighet. Servitutter er regulert av servituttlova som Stortinget vedtok i 1968. Loven lyder også det klingende navnet ”Lov um særlege råderettar over framand eigedom”.

Reell eller personlig?
En reell servitutt betyr at den er koblet til eierskapet av en annen eiendom. F.eks en veirett som hører til en hytte. Veiretten følger med til neste eier av hytta ved salg. ”Motsatsen” til en reell servitutt er en personlig servitutt –i disse tilfellene er rettigheten knyttet til deg som person (og ikke din eiendom). Et eksempel er en fiskerett som normalt er en personlig rett/servitutt. Denne kan da ikke selges sammen med f.eks hytten på lik linje med veiretten.

Positiv eller negativ?
En annen inndeling som er vanlig å gjøre for servitutter er skillet mellom såkalte positive og negative servitutter: Positive servitutter kjennetegnes ved at de gir eier av servitutten en rett til å f.eks kjøre, hente vann, sende sauer på beite osv. En negativ servitutt går ut på at det legges restriksjoner på f.eks bruken av den annen persons eiendom. Et eksempel er at hytteeieren avtaler med nærmeste nabo at hun ikke skal bygge ut eiendommen ytterligere.

Det er fantasien (og i liten grad lovverket) som setter grenser for hva en servitutt kan innebære.

Hva en servitutt gir rett til er et spørsmål om tolkning
Videre i denne artikkelen vil jeg redegjøre for hvordan servitutter skal tolkes. De er ofte av eldre årgang. Dermed vil det oppstå problemer knyttet til hvordan servitutten skal forstås.

Ofte vil en konflikt være bakteppet for tvil om hva servitutten betyr for partene i avtalen. Veien benyttes på en ny måte, eller hytten har plutselig et så stort vannkonsum at brønnen går tom hele tiden. Hvordan skal man gå frem i slike tilfelle?

Servitutter skal i utgangspunktet tolkes som en avtale. Dette i motsetning til f.eks et testament som skal tolkes subjektivt. Når noe skal tolkes subjektivt er det meningen til den som har skrevet teksten/testamentet som skal gjelde.

a) Den praktiske hovedregelen: naturlig forståelse ordlyden
Men servitutter følger altså ikke tolkningsreglene for testamenter, men reglene for tolkning av avtaler. Tolkningsregler for avtaler er formet gjennom mange års rettspraksis og litterære fremstillinger av reglene. Hovedregelen er at den felles forståelsen partene har skal gjelde. Et eksempel på det er at begge partene forsto at ”årlig bruk av beite” var knyttet til beitesesongen for vanlig norsk rødt fe. Etter regelen om felles forståelse kan ikke rettighetshaver sende skotsk høylandsfe på helårsbeite uten at det gjøres en ny avtale.

Det er imidlertid vanskelig å avgjøre hva som er partenes felles forståelse der en konflikt mellom partene er årsaken til tolkningsproblemene. Dermed presenterer en annen tolkningsregel seg. Nemlig regelen om at den objektive forståelse av det som er avtalt skal gjelde. Dette blir den praktiske hovedregelen ved tolkning av servitutter. Den objektive regelen innebærer at man skal tolke og forstå ordlyden i servitutten som en vanlig normal person i samme situasjon ville ha gjort det. Dette er selvfølgelig en rettslig konstruksjon, men betyr at det ”fornuftige folk flest i samme stilling” ville ha forstått skal gjelde.

Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at en servitutt faktisk også kan være muntlig. Det er altså intet gyldighetsvilkår at en servitutt er verken skriftlig eller tinglyst. Men dersom servitutten kun er muntlig kan det være vanskelig å bevise at den gjelder. Selv om det ikke er uenighet om en servitutts eksistens blir det mer problematisk å tolke/fastlegge innholdet av servitutten.

b) Kombinert med tidspunktet for avtalen
Det er tidspunktet for når avtalen ble inngått som er utgangspunktet for tolkningen. Det betyr at dersom det i en avtale fra tidlig 1900 tallet er skrevet at ”hytteeier X gis herved en rett til å ri og ferdes til fots over veier tilknyttet eiendom Y” kan ikke hytteeier nå kreve å kjøre bil. Når avtalen er skrevet ned og den er rimelig klar, er det lettere å komme til en klar forståelse av hva servitutten betyr.

c) Og domstolspraksis
Dersom avtalen er uklar, tvetydig, kanskje muntlig osv, vil det oftere bli tolkningstvil. Domstolene føler i slike tilfelle seg ganske fri i tolkningen av servitutten, og vurderer også hvilket resultat som er rimelig i dag. Det kan typisk være at det er avtalt en ferdselsrett, men det er ikke skrevet eller forutsatt hvilken type ferdselsrett. Domstolene kommer i et slikt tilfelle gjerne til at bruk er bil skal være tillatt for hytteeieren på naboen vei, så lenge bruken ikke er unødvendig eller urimelig til skade eller ulempe for naboen. Det siste er regulert i servituttlovens § 2. Men jeg gjentar at dersom det klart står hvilken type ferdsel servitutten gir rett til (som i mitt eksempel over), vil ikke andre typer ferdsel bli akseptert av domstolene. Det er kun når servitutten er uklar, ordknapp e.l. at en så vid ferdselrett kan bli resultatet av domstolens tolkning. Dersom du skal gi noen en servitutt over din eiendom er mitt råd til deg derfor å gjengi så klart som mulig nøyaktig hva din nabo/naboeiendommen eller andre skal ha rett til. Slik at du ikke risikerer en videre fortolkning en det som egentlig var avtalt.

Tolkning av en servitutt og avtaler generelt skal være en samlet vurdering av all relevant informasjon. Informasjonen kan da få betydning for hvordan ordlyden eller innholdet i en muntlig avtale skal forstås. En dommer vil derfor se på ordlyden, skikk og bruk i området, hvilke forutsetninger partene hadde da avtalen ble inngått, hva som faktisk skjedde når avtalen ble inngått, hva formålet med avtalen er (bil eller å gå?), hvor stort vederlag som er betalt, hvordan partene har oppført seg i tiden etter avtaleinngåelsen og til sist en vurdering av hva som er et rimelig og fornuftig resultat.

Hva hvis partene ikke blir enige om servituttens innhold?
Skal man ta en tvist om en servitutts innhold til domstolen, blir man med andre ord utsatt for en skjønnsmessig totalvurdering. Den vurderingen kan av og til være uforutsigbar for partene i saken. Det er dermed vår anbefaling av du forsøker forhandlingens kunst til alle mulige angrepsvinkler er brukt opp, før du tar saken videre til en kostbar og ofte uforutsigbar domstolsbehandling.

Publisert 19.09.2007.