I dagens arbeidsliv med mulighet til å arbeide via PC’en omtrent over alt, er det ikke enkelt, verken for arbeidsgiver eller arbeidstaker, å overholde reglene for arbeidstid og overtid. Her får du en oversikt over reglene som gjelder.

I følge undersøkelser jobber over halvparten av arbeidstakerne i Norge overtid hver uke, og en tredjedel av overtiden utføres gratis. Arbeidsmiljøloven sier imidlertid at arbeidstaker skal ha betalt minst 40% tillegg i lønna når det jobbes overtid.

Hva er overtid?
Arbeidsmiljøloven (aml) har klare og omfattende regler for når det er tillatt å jobbe overtid, hva som er overtid, og hvor mye man kan jobbe overtid. Det blir for omfattende å gå i detalj, her gis kun en oversikt. For detaljer se aml § 10-6. Arbeidsgiver kan bare pålegge overtid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Man kan med andre ord ikke bruke overtid som en fast ordning. Da må det i stedet ansettes mer folk. Overtid er det arbedet som utføres utover den alminnelige arbeidstid.

Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i døgnet og 40 timer i løpet av uka. Alt utover dette er overtid. Overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av uka, 25 timer i måneden og 200 timer pr år.
Er en bedrift bundet av tariffavtale, kan bedriften og de tillitsvalgte avtale overtid utover disse grensene, men aldri mer enn 300 timer i året. Det er i disse tilfellene også maksgrenser for overtid pr. døgn og uke. Arbeidsgiver kan ikke pålegge denne overtiden, arbeid utover normalgrensene er frivillig. Blir partene ikke enige, kan Arbeidstilsynet i særlige tilfeller gi adgang til utvidet overtid. Men grensen her er snevrere enn dersom partene blir enige ved avtale.

Loven åpner også for at bedriften kan avtale med de ansatte en gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden. Dvs. at arbeidstiden kan overstige ni timersgrensen pr. døgn og 40 timersgrensen pr. uke. Men arbeidstiden pr. år kan aldri overskride 200 timer. Her kan også Arbeidstilsynet dispensere fra arbeidstidsreglene innenfor klare grenser. Se aml § 10-5.

Reglene om overtid gjelder ikke for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling, se aml § 10-12. Om en arbeidstaker kommer i denne kategorien må fremgå av arbeidsavtalen. Arbeidstakeren må også reelt sett ha en ledende eller særlig uavhengig stilling. Arbeidstakeren må f.eks selv kunne bestemme når han/hun skal jobbe og hvordan han/hun skal disponere sin egen arbeidshverdag. I disse tilfellene anses den alminnelige lønn og eventuell annen godtgjørelse å kompensere for overtiden. Regjeringen har et forslag på høring for innskjerping av reglene slik at også de med særlig uavhengig stilling skal omfattes av overtidsreglene. Se forslaget hos Regjeringen.no.

Det er også unntak ved naturkatastrofer, ulykker og andre uforutsette hendelse, men det kommer jeg ikke nærmere inn på her.

Kompensasjon for overtiden aml. 10-6(11)
Arbeidsmiljøloven sier at det skal gis kompensasjon for overtiden. Det skal betales et tillegg til den alminnelige lønnen på 40 %. Det er ulovlig å avtale en lavere sats, men det kan selvsagt avtales en høyere sats. Dersom det er avtalt et fast lønnstillegg som skal dekke opp for overtidsarbeid, skal den alminnelige lønnen fremgå av arbeidsavtalen. I de tilfeller hvor det faktisk utførte overtidsarbeidet overstiger det lønnstillegget dekker, må dette kompenseres i tillegg med minst 40% av den alminnelige lønnen.

Det kan avtales avspasering av overtidstimer, time mot time. Men det er ikke tillatt å avtale avspasering av selve overtidstillegget, f.eks ved 50% tillegg så avspaseres det 1 ½ time. Selve overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 % skal utbetales til arbeidstakeren.

Publisert 21.11.2007

Relaterte lenker:
Arbeidstilsynet
Oversikt over reglene for overtid. Hvor mye overtid er tillatt? Overtidsbetaling, avspasseringsregler mm.