Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Fradrag for inngående merverdiavgift for virksomheter som både driver mva.- pliktig og ikke-mva. pliktig virksomhet

Fradrag for inngående merverdiavgift for virksomheter som både driver mva.- pliktig og ikke-mva. pliktig virksomhet

Skattedirektoratets tolkning av to Høyesterettsdommer får betydning for fradragsretten for virksomheter som driver både mva.- pliktig og ikke-mva. pliktig virksomhet. Dette gjelder for eksempel hotell- kino- museumsdrift og drift av idrettsanlegg. Disse får nå redusert sine kostnader ved at de nå får fradrag for betalt mva. på en rekke områder de tidligere ikke fikk fradrag for. Advokat Eivind Bryne fra Advokatfirmaet Sreenstrup Stordrange gir deg hovedpunktene i direktoratets tolkning.

Skattedirektoratet publiserte 26.09.05 sin tolkning av fradragsretten for inngående merverdiavgift, etter at det nylig er avsagt to Høyesterettsdommer om temaet, Hunsbedt- og Porthuset-dommene. Dommene fastslår at:”Inngående avgift på en anskaffelse er fradragsberettiget dersom den har en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.” Skattedirektoratets nye erkjennelse er som følger:
”I dommene slås det fast at det her ikke gjelder et vilkår om at den primære bruk av anskaffelsen må være i den avgiftspliktige virksomheten, og at fradrag ikke er utelukket selv om bruken i avgiftspliktige virksomhet er avledet fra og bare er en refleksvirkning av bruk i virksomhet utenfor merverdiavgiftsområdet. Og videre presiserer Høyesterett at det ikke er noe krav om at virksomhetene innenfor og utenfor avgiftsområdet utgjør integrerte deler av hverandre.”
Skattedirektoratet gjengir Høyesteretts sentrale poeng i begge sakene som følger:
”Både i Hunsbedt-dommen og Porthuset-dommen ble det ved vurderingen av om anskaffelsene hadde en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, sett hen til sammenhengen mellom virksomhetene innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet. I Hunsbedt-dommen ble det lagt vekt på at Hunsbedt Racing AS’ reklamevirksomhet ikke kunne skilles fra rallycrossvirksomheten, men inngikk som en integrert del av og dannet det vesentligste økonomiske fundamentet for denne. I Porthuset-dommen ble det i drøftelsen bemerket at den avgiftspliktige omsetningen på rommet måtte anses som en del av hotellets samlede virksomhet innenfor og utenfor avgiftsområdet. Imidlertid presiserer Høyesterett som nevnt, at det ikke er et vilkår for fradragsrett at virksomhetene innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet utgjør integrerte deler av hverandre.”

Skattedirektoratets retningslinjer gir, under den forutsetning at det faktisk skjer avgiftspliktig omsetning på hotellrommene, forholdsmessig fradrag for lamper, gardiner og stoler, men ikke for senger, sengetøy og baderomsinventar, samt artikler som buksepresse og strykejern. For hotellets kurs- og konferansearealer angis forholdsmessig fradragsrett for servering, slik praksis alltid har vært. Skattedirektoratet innser dessverre ikke at svømmebasseng og trimrom mv. normalt er fellsanskaffelser. Det var forventet at Skattedirektoratet presiserte den nære og naturlige tilknytning slike aktiva har til den avgiftspliktige virksomheten, fremfor å gå tilbake til rettstilstanden før Høyesteretts Sira-Kvinadom, (Rt.1985 s. 93).

Kinovirksomhet gis endelig credit for reklamefremvisning ved refusjon av for mye betalt merverdiavgift på bygningsmessige anskaffelser før 1. januar 2005, herunder forholdsmessig fradrag for inngangsparti og tilsvarende fellesarealer.
Fornøyelsesparker, opplevelsessentra, gallerier, museer m.v. innrømmes forholdsmessig fradragsrett i den grad disse har varesalg, servering og reklame. Fradragsretten vil omfatte felles deler av bygninger, samt felles gangveier, felles fri parkeringsplasser mv.

Skattedirektoratet gir idrettsanlegg rett til forholdsmessig fradragsrett for bane, mål, tribuner, treningsfasiliteter, garderober, lyd og lysanlegg basert på bruk både i avgiftspliktig reklamevirksomhet og til idrett. Tribuner anses ikke til bruk i servering. For golfbaner gis forholdsmessig fradragsrett for anlegg med tilknytning til reklame, herunder for selve banen ved reklameskilt og flagg med sponsors navn og logo.

Når det gjelder refusjon for reklame på busser og trikker for tiden før 1. mars 2004, erkjenner Skattedirektoratet at reklamen innebærer forholdsmessig fradragsrett for anskaffelse og drift. For busser må imidlertid saken opp på ny ettersom Skattedirektoratet her fant anvendelse for merverdiavgiftsloven § 22, jf. § 14, tiltross for at § 22 uttrykkelig angir at fradragsnekt forutsetter at en vare er anskaffet utelukkende til bruk som nevnt i § 14. Det følger av Hunsbedt-dommen, som gjaldt en personbil, og Porthuset-dommen at omsetningen av reklame skal medføre at busser er anskaffet til en blandet virksomhet, og at § 22 derfor ikke kommer til anvendelse.

Publisert 5.10.2005

Relaterte lenker:
Skatteetaten

by

Ytelser til etterutdanning ved opphør av ansettelsesforhold

Det er blitt ganske vanlig at arbeidsgivere i forbindelse med opphør av et ansettelsesforhold, tilbyr arbeidstakeren tilskudd til etterutdannelse. Dette for at arbeidstakeren enklere kan får seg ny jobb et annet sted. Denne artikkelen omhandler hvilke skattemessige konsekvenser en slik utbetaling medfører.

1. Hovedregel – skatteplikt
Hovedregelen er at alle ytelser som betales av arbeidsgiver til arbeidstaker i utgangspunktet er skattepliktig inntekt. Dette fremgår av skattelovens § 5-1(1) – enhver fordel vunnet ved arbeid regnes som skattepliktig inntekt.

2. Unntak – Ytelser til etterutdanning

2.1. Innledning
I skatteloven § 5-15 er det gitt hjemmel for at departementet kan fastsette forskrift om skattefritak i forbindelse med utdanning i arbeidsforhold.
Slike regler er gitt i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, § 5-15 B. Særlig om fri utdanning.

2.2. Når kan arbeidsgiver utbetale skattefri utdanningsstøtte i forbindelse med opphør av ansettelseskontrakt?
Det følger av forskriften § 5 -15-11 bokstav b at skattefri ytelse til utdanning kan dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og som gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver.

2.3. Hvilke kostnader kan dekkes?
Utgiftene som kan dekkes er kostnader til undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen, reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem.

2.4. Hvilken dokumentasjon kreves?
Formålet med disse reglene er å stimulere til ordninger der arbeidstakeren gis en kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos en annen arbeidsgiver, følgelig er det et vilkår for skattefrihet at utbetalingene rent faktisk benyttes til ovennevnte kostnader. Den enkleste måten å legitimere dette på er å betale kostnaden etter at den er pådratt med fremvisning av kvittering.

Ved opphør av ansettelsesforholdet kan imidlertid dette være noe upraktisk fordi arbeidsgiver og arbeidstaker ikke skal ha særlig kontakt lenger. Hvor arbeidsgiver utbetaler beløpet på forskudd kreves det at arbeidstaker utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstaker snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver.

2.5. Beløps- og tidsbegrensninger
Videre gjelder det en begrensing både med hensyn til det totale beløpet som arbeidsgiver kan dekke skattefritt og en begrensning i hvor lang tid arbeidstaker kan bruke på den utdannelsen som arbeidsgiver dekker kostnadene til.

Skattefritak etter første ledd b beregnes til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette utgjør per tiden kr 88.167. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader utover dette, blir disse skattepliktige på arbeidstakers hånd.

Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er utdanningen beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanningen som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, uavhengige kurs mv., anses som skattefri selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre, eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som uavhengige.

2.6. Krav til ansettelsestid
Dersom utdanningen normalt varer over to måneder må i tillegg arbeidstakere som mottar ytelsen ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av
utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig.

3. Forhandlinger
Ved opphør av et ansettelsesforhold kan arbeidsgiver og arbeidstaker være svært uenige når det gjelder avslutningen av ansettelsesforholdet er saklig eller ikke. Partene kommer ofte sammen og forsøker å løse en slik konflikt i minnelighet. I et slikt perspektiv opplever vi ikke sjeldent at reglene omkring skattefrie utbetalinger kan være med på å få partene enige om en løsning som begge parter kan se nytten av.

Publisert 07.10.2004.

by

Ytelser til etterutdanning ved opphør av ansettelsesforhold

Det er blitt ganske vanlig at arbeidsgivere i forbindelse med opphør av et ansettelsesforhold, tilbyr arbeidstakeren tilskudd til etterutdannelse. Dette for at arbeidstakeren enklere kan får seg ny jobb et annet sted. Denne artikkelen omhandler hvilke skattemessige konsekvenser en slik utbetaling medfører.

1. Hovedregel – skatteplikt
Hovedregelen er at alle ytelser som betales av arbeidsgiver til arbeidstaker i utgangspunktet er skattepliktig inntekt. Dette fremgår av skattelovens § 5-1(1) – enhver fordel vunnet ved arbeid regnes som skattepliktig inntekt.

2. Unntak – Ytelser til etterutdanning

2.1. Innledning
I skatteloven § 5-15 er det gitt hjemmel for at departementet kan fastsette forskrift om skattefritak i forbindelse med utdanning i arbeidsforhold.
Slike regler er gitt i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, § 5-15 B. Særlig om fri utdanning.

2.2. Når kan arbeidsgiver utbetale skattefri utdanningsstøtte i forbindelse med opphør av ansettelseskontrakt?
Det følger av forskriften § 5 -15-11 bokstav b at skattefri ytelse til utdanning kan dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og som gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver.

2.3. Hvilke kostnader kan dekkes?
Utgiftene som kan dekkes er kostnader til undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen, reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem.

2.4. Hvilken dokumentasjon kreves?
Formålet med disse reglene er å stimulere til ordninger der arbeidstakeren gis en kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos en annen arbeidsgiver, følgelig er det et vilkår for skattefrihet at utbetalingene rent faktisk benyttes til ovennevnte kostnader. Den enkleste måten å legitimere dette på er å betale kostnaden etter at den er pådratt med fremvisning av kvittering.

Ved opphør av ansettelsesforholdet kan imidlertid dette være noe upraktisk fordi arbeidsgiver og arbeidstaker ikke skal ha særlig kontakt lenger. Hvor arbeidsgiver utbetaler beløpet på forskudd kreves det at arbeidstaker utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstaker snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver.

2.5. Beløps- og tidsbegrensninger
Videre gjelder det en begrensing både med hensyn til det totale beløpet som arbeidsgiver kan dekke skattefritt og en begrensning i hvor lang tid arbeidstaker kan bruke på den utdannelsen som arbeidsgiver dekker kostnadene til.

Skattefritak etter første ledd b beregnes til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette utgjør per tiden kr 88.167. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader utover dette, blir disse skattepliktige på arbeidstakers hånd.

Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er utdanningen beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanningen som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, uavhengige kurs mv., anses som skattefri selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre, eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som uavhengige.

2.6. Krav til ansettelsestid
Dersom utdanningen normalt varer over to måneder må i tillegg arbeidstakere som mottar ytelsen ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av
utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig.

3. Forhandlinger
Ved opphør av et ansettelsesforhold kan arbeidsgiver og arbeidstaker være svært uenige når det gjelder avslutningen av ansettelsesforholdet er saklig eller ikke. Partene kommer ofte sammen og forsøker å løse en slik konflikt i minnelighet. I et slikt perspektiv opplever vi ikke sjeldent at reglene omkring skattefrie utbetalinger kan være med på å få partene enige om en løsning som begge parter kan se nytten av.

Publisert 07.10.2004.