Foreninger er i mange sammenhenger unntatt fra skatteplikt.
Her får du en oversikt over hovedreglene, og den i mange tilfeller vanskelige grensedragningen mellom skattefritak og plikt.

Innledning
Det norske samfunn er bl.a. karakterisert ved at vi har en stor flora av lag og foreninger som på ulike sider av samfunnslivet og kulturlivet (i videste forstand) driver betydelig virksomhet – både målt i økonomisk målestokk og i timeverk.

Alt fra kirke- og misjonsforeninger som driver basar til inntekt for sine formål, via skolekorps, skytterlag, kunstforeninger og lignende som ved dugnad, flaskeinnsamling, salg ved arrangementer og lignende virksomhet søker å sikre en økonomi til sin drift, til de store idrettsklubber med betydelige salgs-, billett-, reklame- og sponsorinntekter. Dette gjør at vi på års- og landsbasis snakker om meget store beløp som prinsipielt ville falle inn under skattelovens regler om skatt av inntekt og formue om vi ikke hadde hatt unntaksbestemmelsen i skattelovens § 26 første ledd bokstav k, som i sin helhet lyder slik:

Formues- og inntektsskatt kan ikke pålegges:

k) Selskaper og innretninger, som ikke har erverv til formål, herunder Stamhuset Jarlsberg, vitenskapsselskaper, kunstforeninger, museer, soldathjem på ekserser- plassene, fiskerhjem og selskapelige klubber.

Dersom institusjoner av den under bokstav i og k nevnte art – unntatt soldathjem på ekserserplassene, fiskerhjem og sjømannshjem (sjømannshoteller ) som hører under Statens Velferdsfond for Sjømenn – driver økonomisk virksomhet – derunder også bortleie av fast eiendom, som delvis benyttes til eget bruk – blir den deri nedlagte formue og den derav vunne inntekt å beskatte overensstemmende med skattelovens alminnelige regler. Det samme gjelder kirker, kirkesamfunn og menigheter, for så vidt angår økonomisk virksomhet, som ligger utenfor det egentlige kirkelige eller forsorgsmessige arbeid. Gevinst ved avhendelse eller ved erstatning for tap av driftsmiddel som har vært nyttet i den økonomiske virksomhet og vært gjenstand for avskrivning, regnes som inntekt, dog ikke med et høyere beløp enn det som er kommet til fradrag som avskrivninger med virkning for inntektsskatten. Den økonomiske virksomhet leder likevel ikke til skatteplikt etter dette ledd, dersom virksomhetens omsetning i inntektsåret ikke overstiger kr. 70.000. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen 140.000 kroner.»

Unntaket innebærer altså et skatteamnesti for lag og foreninger så vel for inntekts- som for formuesskatt så lenge foreningene ikke har erverv til formål.

Lovforarbeidene fra tidligere sier ikke særlig om begrunnelsen for regelen. De reelle hensyn må vel imidlertid først og fremst søkes i at ideell virksomhet av det slag som særlig omfattes av regelen, ansees samfunnsnyttig i seg selv. Skattefriheten stimulerer da til slik virksomhet som muligens ellers måtte stimuleres ved offentlige tilskudd.

Prinsippet om skattefrihet er gammelt og har bestått siden skattelovene av1882.
Tillegget i bokstav k annet ledd om skatteplikt så langt institusjonen driver økonomisk virksomhet, kom først til i 1927 og er senere endret flere ganger.
Beløpsgrensene i de to siste punktum i annet ledd kom til ved lovendringer i 1992 og 1997.

Hovedregelen
Regelen om skattefrihet omfatter alle slags lag og foreninger som ikke hovedsakelig driver aktivitet av økonomisk karakter. Først og fremst vil dette gjelde for foreninger med ideelt formål. Dette vil igjen omfatte aktiviteter som er egnet til å fremme religiøse, sosiale, politiske, faglige, vitenskapelige, almenkulturelle og lignende interesser.
Religiøse interesser vil selvsagt favne alle trosretninger, herunder også human-etiske foreninger. Faglige foreninger som ivaretar medlemmenes generelle økonomiske interesser, for eksempel fagforeninger, omfattes også av skattefriheten, mens derimot foreninger som mer direkte tilgodeser medlemmenes økonomiske interesser som forbrukere, hussøkere eller lignende, ikke vil ha slik skattefrihet.
Foreninger som har til formål å yte understøttelse til private har ikke erverv til formål, og de «milde stiftelser» er derfor også omfattet av skattefriheten.

Lovteksten i skattelovens § 26 første ledd bokstav k omfatter også selskaper, – ikke bare lag og foreninger. Teoretisk kan altså også et aksjeselskap komme inn under regelen om skattefrihet, men dette må selvsagt konkret avgjøres i forhold til selskapets virksomhet og formål. Tilsvarende vil gjelde andre selskapsformer.
Ovenfor er nevnt stiftelser – også disse vil etter sitt formål og sin virksomhet kunne falle inn under skattefriheten.

Svært ofte vil en forening ha flere formål og drive virksomhet på flere områder, – herunder også økonomisk virksomhet.
Det forhold at et selskap, lag eller forening tjener flere formål samtidig, er i seg selv ikke nok til å fastslå at institusjonen faller utenfor regelen i skattelovens § 26,1 bokstav k første ledd. Unntaksregelen i bokstav k annet ledd om skatteplikt så langt institusjonen likevel driver økonomisk virksomhet, viser at slikt blandet formål i seg selv ikke utelukker skattefrihet.
Her vil man måtte se på hva som er hovedformålet med virksomheten.
Så lenge hovedformålet ikke kan sies å være erverv – det vil si tjene økonomiske interesser – så vil det forhold at institusjonen også tjener næringsinteresser, ikke diskvalifisere fra skattefrihet så lenge de ideelle, samfunnsnyttige interesser er fremherskende.

Selve skattefriheten omfatter den ordinære formues- og inntektsskatt etter skatteloven og den alminnelige skattelovgivning som utbygger skatteloven av 1911.
Den indirekte beskatning (moms og andre avgifter) vil imidlertid også ramme de institusjonene jeg her behandler uten at det i denne sammenheng er plass til å gå i detalj.

Begrenset skatteplikt ved økonomisk virksomhet – unntaket i bestemmelsens 2. ledd
Selv om et selskap, lag eller en forening fyller vilkårene i første ledd for skattefrihet, bestemmer annet ledd at det likevel skal svares skatt dersom det /den «…driver økonomisk virksomhet – herunder bortleie av fast eiendom, som delvis benyttes til eget bruk»

Tatt på ordet skulle man tro at dette ga hjemmel for å skattlegge enhver inntekt som ellers ville ha kommet inn under virksomhetsregelen i skattelovens § 42, 2. ledd.

Det er imidlertid ikke tilfelle, og rettstilstanden ble summert slik av Høyesteretts førstvoterende i den såkalte «Glimt-saken» i 1997:

«Etter praksis – rettspraksis og ligningspraksis – kan ideelle organisasjoner som omfattes av bokstav k første ledd drive nokså mangeartet økonomisk virksomhet, uten at dette gjør dem skattepliktige for inntekter vunnet ved virksomheten. Bestemmelsen i bokstav k annet ledd kan for så vidt ikke tas på ordet. Etter praksis er avgrensningen mellom skattefritak og skatteplikt i henhold til bestemmelsen knyttet til spørsmålet om den økonomiske virksomhet tar sikte på å realisere organisasjonens ideelle formål eller er en integrert del av dens ideelle virksomhet. I så fall er inntektene fra virksomheten skattefrie. Er siktemålet derimot å bidra til finansieringen av den ideelle virksomhet, vil utgangspunktet være at inntektene er skattepliktige.»

For inntekter fra bortleie av fast eiendom er lovteksten klar – her er det skatteplikt. Annen form for kapitalavkastning enn leieinntekter fra fast eiendom vil imidlertid være skattefrie – for eksempel renteinntekter, aksjeutbytte m.v.

For inntekter som ellers følger av «økonomisk virksomhet», vil ikke alle fordeler som innvinnes utenfor institusjonens egentlige formål, betinge skatteplikt.
Et grunnvilkår må i alle fall være at selskapet, laget eller foreningen utøver en aktivitet av økonomisk karakter som antakelig må defineres på samme måte som virksomhetsregelen i skattelovens § 42 første ledd.

Dette er forholdsvis greit så lenge det er tale om en aktivitet som ikke er en del av, eller blandet sammen med, den virksomhet og det formål som i seg selv begrunner selve skattefriheten. Slik aktivitet vil klart medføre skatteplikt, selv om tanken med den økonomiske aktiviteten er å skaffe midler til realisering av det formålet som begrunner skattefriheten, jfr. uttalelsen fra Høyesterett ovenfor. Men også her må gjøres en reservasjon for mer enkeltstående tilfeller av økonomisk virksomhet. Et idrettslag som eksempelvis påtar seg et enkeltstående flytteoppdrag mot betaling, vil ikke bli skattepliktig for denne inntekten. Starter derimot idrettslaget et flyttebyrå som drives på dugnadsbasis av medlemmene for å gi inntekt til laget, vil inntektene fra virksomheten måtte beskattes med den beløpsbegrensning som fremkommer i lovteksten. Viktig er det her å merke seg at beløpsbegrensningen gjelder omsetning, ikke fortjeneste.

Når den økonomiske virksomhet fremstår som en mer eller mindre integrert del av den aktivitet som er unntatt fra skatteplikten, viser Høyesteretts generelle gjengivelse av rettstilstanden at skattefriheten tøyes ganske langt. Eksempelvis kan vi her snakke om idrettslags salg av pølser, vafler, is og mineralvann i forbindelse med idrettsstevner. Slik servering – selv om den skjer i organiserte former og regelmessig – ansees som en del av selve arrangementet, og er følgelig skattefri.
Skattefri er også inntekter av billettsalg og inntekter fra TV-rettigheter (eksempelvis tippekampen). Det samme gjelder etter sikker praksis også for reklameinntekter som idrettslag kan skaffe seg i forbindelse med stevner og arrangementer og for sponsorinntekter. Dette siste er ting som det ikke umiddelbart er lett å se som en integrert del av den ideelle virksomhet, men resultatet er ikke tvilsomt.
I «Glimt-saken» prøvet Høyesterett spørsmålet om skatteplikt for inntekter av salg av supporterutstyr fra en fotballklubb.
Salget var organisert ved eget utsalg i Bodø sentrum og skjedde dessuten i tilknytning til kamper, pr. postordre og i form av såkalte cup-pakker hvor utstyret fulgte med billetten til cupfinalen.
Omsetningen var meget betydelig, men Høyesterett fant enstemmig at salget måtte sees på som en integrert del av klubbens sportslige aktiviteter. Dette illustrerer at det er temmelig rommelige grenser for hva som sees som en integrert del av den ideelle aktivitet, og når inntektene først kommer inn under skattefriheten, gjelder selvsagt ingen beløpsgrense for omsetningen.

-oo0oo-

Stoffet – så vel teori som rettspraksis – er meget rikholdig rundt skattelovens § 26 første ledd bokstav k. Denne artikkel kan av plassmessige grunner bare streke opp noen generelle hovedpunkter.

Skattedirektoratet har laget en fyldig informasjonsbrosjyre om frivillige/ ideelle organisasjoner og skatt, som du finner ved å klikke <her>

For de som søker mer fullstendig informasjon, henvises særlig til Ole Gjems-Onstad: Skatt, avgift og almennyttige institusjoner (Skatterett 1992 nr 3) og Magnus Aarbakke: Skatt på inntekt, 4. utgave.

Publisert: 09.02.01.
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer».

Relaterte lenker:
Skatteetaten