Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

23/08/2004 by advokat Anne-Lise Hellebostad

Skatteplikt og opphold i Norge

Skatteplikt og opphold i Norge

Her gir advokat Hellebostad fra Advokatfirma Ræder en oversikt over reglene som gjelder for skatteplikt ved flytting til og fra Norge og opphold i utlandet, etter lovendringen pr. 1. januar 2004.

1. Innledning
Skattelovens regler om skatteplikt ved inn- og utflytting til/fra Norge har blitt endret med virkning fra 1. januar 2004. Etter de nye reglene reguleres inn- og utflytting hver for seg. Reglene tar nå utgangspunkt i hvor man er bosatt, og bosted avgjøres etter antall dager man oppholder seg i Norge. Reglene gir ikke rom for skjønn slik de tidligere reglene gjorde. I tillegg er regelen om bortfall av skatteplikt til Norge ved midlertidig opphold i utlandet opphevet.

Skatteloven § 2-1 første ledd om at enhver person som er bosatt i riket plikter å svare skatt, er ikke endret etter årsskiftet. De tidligere reglene i de påfølgende ledd om når man skulle anses som bosatt, ga imidlertid rom for skjønnsmessige vurderinger. Det er disse reglene som er endret ved lovendringen.

Artikkelen drøfter ikke problemstillinger som oppstår på bakgrunn av skatteavtaler. Artikkelen drøfter heller ikke de særskilte regler som gjelder for sjøfolk eller bosatte på Svalbard.

2. Reglene frem til 1. januar 2004:

Innflytting
I henhold til de tidligere reglene, ble en person som hadde tatt opphold i Norge, og hadde til hensikt å bli her ikke bare midlertidig, ansett som bosatt i Norge. Man måtte således ta stilling til personenes subjektive hensikt med oppholdet i Norge.

I tillegg til regelen om at en person som hadde tatt fast opphold i Norge ble ansett skattepliktig hit, ble også en person som hadde tatt midlertidig opphold i Norge ansett som bosatt i Norge, dersom personen hadde et 6 måneders sammenhengende opphold i Norge. Denne 6 måneders regelen var i praksis den faktiske hovedregelen om etablering av skattemessig bosted i Norge.

Utflytting
Skatteloven hadde tidligere ingen bestemmelser om opphør av skattemessig bosted i forbindelse med utflytting, men regelen ble i praksis formulert som det motsatte av innflytting; en persons skattemessige bosted i Norge opphører når vedkommende tar fast opphold i utlandet og har til hensikt å bli der ikke bare midlertidig. Hensikten om varig opphold i utlandet, ble ansett å være foreligge når vedkommende hadde brutt sin faste tilknytning til Norge. Igjen måtte det altså en skjønnsmessig vurdering til for å avgjøre om en person kunne anses emigrert.
Skatteplikten til Norge kunne også opphøre ved midlertidig opphold i utlandet. Dersom en person oppholdt seg sammenhengende i mer enn 4 år i utlandet, opphørte skatteplikten til Norge. Denne regelen er opphevet fra og med 1. januar 2004. Personer som pr 1. januar 2004 var fritatt for skatteplikt til Norge på grunn av midlertidig opphold i utlandet, kan imidlertid fortsatt benytte seg av denne regelen.

3. Reglene for inn- og utflytting etter 1. januar 2004
Når det gjelder de nye reglene, vil reglene om utflytting bli behandlet først, etter som det er her de største endringene er gjort.
Reglene fremgår av skatteloven § 2-1, 2 ledd flg.

3.1 Utflytting (emigrasjon)
I motsetning til tidligere, inneholder skatteloven nå bestemmelser om når en person skal anses utflyttet fra Norge og således ikke lenger være skattepliktig hit. Skatteloven skiller mellom de som har vært bosatt i Norge i minst ti år før utflyttingen og de som har vært bosatt i Norge i en kortere periode før utflyttingen.

Skatteloven § 2-1 (3) pkt a,:
For person som tar fast opphold i utlandet, opphører bostedet i riket for det inntektsår det godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket. Bostedet opphører uansett ikke før det tidspunkt personen eller dennes nærstående ikke lenger disponerer bolig i riket.

pkt b gjelder de som har vært bosatt i minst 10 år:
For person som har vært bosatt i riket i minst ti år før det inntektsår vedkommende tar fast opphold i utlandet, opphører bosted i riket etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tar sikte på slikt fast opphold i utlandet, men bare hvis det for hvert av de tre inntektsårene godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket.

Videre vil en person som har vært bosatt i Norge i minst ti år før han tar fast opphold i utlandet først anses emigrert 4 år etter utflyttingsåret. Denne personen vil anses bosatt i Norge i utflyttingsåret, samt de tre etterfølgende inntektsårene. Først dersom det kan godtgjøres at denne personen ikke har oppholdt seg i Norge mer enn 61 dager i hvert enkelt inntektsår i disse årene, vil man ikke lenger anses som bosatt i Norge.
Tiårsfristen løper fra dato til dato, men det er ikke noe krav om at personen må ha vært sammenhengende bosatt i Norge i ti år. For en person som ikke har vært sammenhengende bosatt i Norge, skal det telles hvor mange hele måneder han har vært bosatt her.

Ettersom en person anses som skattemessig bosatt i Norge i utflyttingsåret og de tre etterfølgende årene, vil han ha plikt til å levere selvangivelse i Norge i disse årene.

Generelle regler om utflytting
Opphold:
For å anses emigrert fra Norge kan en person ikke oppholde seg i landet i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret. Ved beregningen av antall dager, skal alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge medregnes. Dette betyr at dersom man har vært på besøk i Norge en helg med ankomst fredag ettermiddag og avreise mandag morgen, vil man ha vært 4 dager i Norge.
I henhold til reglene har årsaken til oppholdet i Norge ingen betydning. Dersom man kommer til Norge pga nær families sykdom, eller man blir forhindret fra å reise fra Norge pga egen sykdom under et ferieopphold i Norge, vil også disse dagene medregnes de 61 dager man maksimalt kan oppholde seg i Norge i løpet av inntektsåret for å anses emigrert.
Dersom man ønsker å emigrere fra Norge vil det, for å unngå skatteplikt til Norge, være hensiktsmessig å gjøre dette så tidlig som mulig på året for å unngå å bli fanget opp av 61 dagers regelen. Dersom man ikke emigrerer i et skuddår må man flytte senest 2. mars for ikke å bli fanget opp av 61 dagers regelen. I et slikt tilfelle er det imidlertid viktig å huske på at senere besøk i Norge samme inntektsår vil medføre at man likevel ikke anses emigrert.

Disponere bolig:
For å anses emigrert kan ikke vedkommende selv eller dennes nærstående disponere bolig i Norge.
Når det gjelder begrepet «nærstående», er dette definert som en persons ektefelle, samboer eller mindreårige barn i skatteloven § 2-1 (4). Registrert partner regnes som ektefelle i henhold til lov om registrert partnerskap.

Begrepet «disponere bolig» er definert som å direkte eller indirekte eie, leie eller på annen måte ha rett til å bruke bolig i skatteloven § 2-1 femte ledd. Med dette omfattes altså all eierskap til bolig, uavhengig av om man eier boligen alene eller sammen med andre, eller om man eier den direkte eller indirekte, f.eks. gjennom et aksjeselskap. Dersom man eier boenheten sammen med andre eller indirekte, forutsettes det imidlertid at eierskapet gir vedkommende rett til å bruke enheten til boligformål. Dersom vedkommende selv eier boenheten, vil det ikke ha noen betydning om han disponerer den. Disponering av boenhet vil normalt skje på bakgrunn av en leiekontrakt eller en bruksrett. Faktisk disposisjon vil også kunne få betydning, f.eks. i et tilfelle der vedkommendes tidligere bolig er overdratt til voksne barn, og vedkommende bruker den som sin egen bolig når han er i Norge.

Begrepet «bolig» er definert i skatteloven § 2-1 (6):
Med bolig menes:
a) boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan, kommuneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttingstidspunktet ikke kan benyttes som bolig, og
b) enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig.

Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående.

Det gjøres særskilt oppmerksom på at det er tidspunkt for utflytting som er relevant i forhold til reguleringsplaner osv. Evt. omreguleringer etter at en person har flyttet vil altså ikke få betydning.
Det gjøres videre oppmerksom på at boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsåret man tar opphold i utlandet, men som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående, ikke anses som bolig. Dette betyr at dersom man har eid en hytte i mer enn fem år, eller en leilighet som man har leid ut, vil dette ikke medføre at man ikke kan anses emigrert.
Dersom en person i påvente av utflytting selger sin bolig, og velger å bo på hytta frem til utflytting, kan situasjonen bli en annen, i det hytta da har vært brukt som fast bolig.

3.2. Innflytting
Man kan bli fanget opp som skattepliktig til Norge på to måter, begge tar utgangspunkt i opphold i Norge.

I henhold til skatteloven § 2-1 (2), vil en person som i en eller flere perioder oppholder seg i mer enn 183 dager i Norge i løpet av enhver tolvmånedersperiode, eller en person som oppholder seg i Norge i en eller flere perioder i mer enn 270 dager i løpet av enhver 36-månedersperiode anses som bosatt i Norge. Man vil først anses bosatt i det inntektsår oppholdet i riket overstiger disse grensene.

Ved beregningen av antall dager, skal som ved utflytting alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge regnes med. Tolv- og 36-månedersperioden regnes fra dato til dato. Dette betyr at det vil få betydning når på året man oppholder seg i Norge, og dette bør man ta med i vurderingen dersom man besøker Norge uten å være bosatt her.

Noen praktiske konsekvenser av de nye innflyttingsreglene, vil være at dagpendlere, f.eks. fra Sverige, vil gå fra å være begrenset skattepliktige til Norge til å være skattepliktige som bosatt, selv uten en eneste overnatting. Videre vil personer som med de gamle reglene ikke ble ansett bosatte i Norge, f.eks. pensjonister, lettere fanges opp, jf 270-dagers regelen.

4. Ny ettårsregel for nedsatt skatt
I henhold til skatteloven § 2-1 (10), kan en person bosatt i Norge som har et sammenhengende arbeidsopphold utenfor riket av minst 12 måneders varighet kreve skatten nedsatt. Skatten kan kreves nedsatt med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekten opptjent i utlandet under arbeidsoppholdet.
Kortvarige opphold i Norge anses ikke å avbryte det sammenhengende oppholdet. Disse oppholdene må ikke overstige seks dager i gjennomsnitt hver hele måned. Upåregnelige forhold kan medføre at et gjennomsnittlig opphold i Norge på ni dager pr måned aksepteres.

5. Forholdet til skatteavtaler
De internrettslige reglene om inn- og utflytting vil være av mindre betydning når en person enten flytter til eller fra et land som Norge har skatteavtale med. I slike tilfeller vil skatteavtalens regler om bosted være avgjørende for hvor en person skal anses skattemessig bosatt. På dette området er det ingen endringer som følge av endringen i skatteloven fra 1. januar 2004.
En oversikt over Norges skatteavtaler finner du på «Odin» ved å klikke her.

Publisert 23.08.2004
Også publisert i Eurojuris Informerer

Relaterte lenker:
Nordisk eTax

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Skatt/avgift

16/05/2003 by advokat Jens I. Kobro

Norske selskapers etablering i utlandet – noen skatterettslige særregler

Når norske selskaper etablerer virksomhet utenfor Norge, er det enkelte særregler som det kan være nyttig å være oppmerksom på. I denne artikkelen behandler advokat Jens I. Kobro, fra advokatfirma Ræder, kort reglene som kan gi norske selskaper refusjon for skatt betalt i utlandet og skattereglene som gjelder norskkontrollerte selskaper i lavskatteland.

Advokatfirma Ræder er tilknyttet Eurojuris Norge. Eurojuris er Europas største nettverk av advokater.

I. Innledning og avgrensning
I denne artikkelen er det to regelsett som vil bli omtalt. Det første er muligheten for refusjon i Norge for skatt som selskapet eller selskapets utenlandske datterselskaper har betalt i utlandet, og det andre er de særlige regler som gjelder når norske skattytere etablerer virksomheter i såkalte lavskatteland. Innenfor artikkelens begrensede omfang er det ikke mulig å gå detaljert inn på reglene.

Etablering i utlandet kan skje på ulike måter. Det kan være gjennom bruk av kommisjonærer, agenter eller distributører. Videre kan det opprettes eget representasjonskontor, og det kan etableres fast driftssted. Et slikt fast driftssted kan enten være en filial av den norske virksomheten eller etablert som et eget selskap.

Artikkelen avgrenser mot de særlige regler som gjelder for beskatning av rederier og for beskatning av petroleumsvirksomhet. I tillegg påpekes det at skatteavtaler mellom Norge og andre land kan ha betydning for hvilke regelsett som anvendes. Skatteavtalen for det aktuelle land hvor etablering skjer, må derfor undersøkes konkret i hvert enkelt tilfelle.

II. Refusjon for skatt betalt i utlandet
Et norsk aksjeselskap (som i denne sammenheng omfatter både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper) kan etter særlige regler i skatteloven §§ 16–20 flg., med tilhørende forskrifter gitt av Finansdepartementet, få fradrag i norsk skatt som det norske selskapet har betalt i utlandet. Dette gjelder både for skatt av inntekt og skatt av formue. Det er et vilkår at skatten er endelig fastsatt og betalt. Dog skal det nevnes at det er visse begrensninger i fradragsretten.

Det norske aksjeselskapet må fremsette krav om fradrag i skatt før utløpet av selvangivelsesfristen for det aktuelle inntektsår. I den utstrekning man ikke får benyttet fradraget, er det regler om fremføringsrett til senere år.

Et norsk aksjeselskap vil også kunne få fradrag i norsk skatt for skatt som er betalt av et datterselskap i utlandet, jfr. skatteloven § 16–30 flg, med tilhørende forskrifter gitt av Skattedirektoratet. Fradragsretten gjelder for norske aksjeselskaper som har datterselskaper i form av aksjeselskap i utlandet.

Det er et vilkår at det norske aksjeselskapet har minst 10% eier- og stemmeandel ved utgangen av det året morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet. I et slikt tilfelle vil det norske aksjeselskapet kunne få fradrag i norsk skatt for
kildeskatt på utbytte når:

  • en forholdsmessig andel av datterselskapets skatt og
  • en forholdsmessig andel av datterdatterselskapets skatt når
    – datterdatter ligger i samme land som datter og
    – morselskapet eier minst 25% av datterdatterselskapet.

I Norge må morselskapet inntektsføre et beløp tilsvarende det beløp som fradras i skatt for datterselskapets skatt. Reglene her er ganske teknisk kompliserte. Det fradrag man kan oppnå i norsk skatt er begrenset til den skatten som faller på utbyttet og det inntektsførte beløp. Et eventuelt ubenyttet fradrag kan her fremføres i inntil 10 år.

Norske selskap må fremsette krav om fradrag snarest mulig, og senest 6 måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet. Skattedirektoratet har fastsatt forskrifter med strenge dokumentasjonskrav for å få slik fradragsrett. Det er viktig å være nøye med å følge de formelle dokumentasjonskravene.

Man kan bare få fradrag etter ett av alternativene, enten for skatten som morselskapet har betalt eller for forholdsmessig andel av skatten datterselskapene i utlandet har betalt.

Reglene om refusjon for skatt betalt i utlandet er parallell til reglene som i praksis gjør utbytte fra norske aksjeselskaper skattefritt for mottakere i Norge.

III. Beskatning av norskkontrollerte selskaper i lavskatteland
I den utstrekning selskaper i såkalte lavskatteland er kontrollert fra Norge, undergis disse særlige regler ved beskatningen i Norge. Forholdet er nærmere regulert i skatteloven §§ 10–60 flg. i de såkalte NOKUS-reglene (Norsk Kontrollert Utenlandsk Selskap).

For at NOKUS-reglene skal komme til anvendelse må følgende vilkår være oppfylt:

  • Selskapet må ligge i et lavskatteland. Som lavskatteland regnes land hvor skattesatsen på alminnelig inntekt er mindre enn 2/3 av den norske skattesatsen. Med en skattesats på 28%, slik vi for tiden har i Norge, tilsier det en skattesats mindre enn 18,7%
  • Kontroll over de utenlandske selskap har man når minimum 50% av kapitalen kontrolleres både ved inngangen og utgangen av inntektsåret eller når 60% av kapitalen kontrolleres ved inntektsårets utgang
  • Reglene gjelder ikke for land Norge har skatteavtale med, med mindre inntekten i utlandet er av hovedsakelig passiv karakter, eksempelvis avkastning av bankinnskudd og aksjer

Når NOKUS-reglene kommer til anvendelse, skattlegges det norske selskapet for sin andel av det utenlandske selskaps resultat som om det utenlandske selskap var et norsk selskap.

I den utstrekning det utenlandske selskap har underskudd, vil man kun få fradrag i Norge om det avgis en erklæring om at det skal gis fullstendige opplysninger om selskapet. Underskuddet er også undergitt en fradragsramme, slik at man ikke får fradrag i Norge for mer enn den kapital man risikerer å tape i utlandet.

Når det eventuelt utdeles overskudd/utbytte fra det utenlandske selskap, blir dette bare skattlagt i den utstrekning det overstiger det overskudd som allerede er skattlagt.

I Norge har man spesielle regler for regulering av inngangsverdien på aksjer i norske aksjeselskaper, tilsvarer aksjens forholdsmessige andel av den skattlagte kapital som er holdt tilbake i selskapet, den såkalte RISK-regulering. Det kan bidra til en redusert skattepliktig gevinst ved senere salg av aksjen. Disse reglene gjelder ikke for aksjer i utenlandske selskaper, men gjelder også for skjer i NOKUS-selskaper.

Publisert: 16.05.03.

Relaterte lenker:
Skatteetaten

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Skatt/avgift

10/11/2002 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Forhåndsregistrering i moms – MVA registeret

Forhåndsregistrering i moms – MVA registeret

Mange nyetablerte bedrifter har store investeringer i varer eller driftsmidler før de får inntekter som gir rett til momsfradrag.
Da har man mulighet til forhåndsregistrering i momsregisteret, eller å søke om tilbakegående avgiftsoppgjør.
Momsen på investeringene (inngående moms) kan trekkes fra momsen på omsetningen (utgående moms) som kommer på et senere tidspunkt. Selskapet får forbedret likviditet ved at momsen blir refundert med én gang.

For registrering i momsregisteret (avgiftsmanntallet) må omsetningen som hovedregel i løpet av en 12-månedersperiode overstiger 50.000 kr. Mange nyetablerte bedrifter har store investeringer i varer eller driftsmidler før de får inntekter av en slik størrelse.

Betingelsene for forhåndsregistrering er at investeringene er betydelig større i etableringsfasen enn de vil være ved normal drift, og at omsetningen klart vil overskride 50.000 kroners – grensen når virksomheten normaliseres.
Forhåndsregistreringen/ tilbakegående avgiftsoppgjør gis normalt bare for 1 år. Derfor kan det for nystartede bedrifter som i første fase ikke vil ha store momsbelagte investeringer, lønne seg å vente med å registerere seg / søke til de store investeringene kommer.

Tillatelsen gis av Fylkesskattekontoret. Registreringen gjøres enklest via en interaktiv vegviser hos AdvokatOnline.
Registreringen også gjøres i del 2 av samordnet registermelding som kan lastes ned hos Brønnøysundsregistrene. (se nederst på siden under relaterte lenker.)

Innlevering av mva- oppgaven kan gjøres via AltInn på Internett.
Grundig informasjon om moms får du ved å besøke skatteetatens web-sider ved å klikke her.

Relaterte lenker:
Brønnøysundregistrene
Skatteetaten
Om forhåndsregistrering i merverdi (MVA) – registeret. Hvorfor og hvordan.

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Skatt/avgift

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2026 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.