Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Arbeidsgivers ansvar for erstatnings- utløsende handlinger av arbeidstaker

Her får du en oversikt over reglene som gjelder dersom en ansatt påfører sin arbeidsgiver erstatningsplikt.
– Kan arbeidsgiveren kreve tilbakebetaling dersom den ansatte er skyld i skaden?
– Kan erstatningsutløsende handlinger få konsekvenser for arbeidsforholdet?

1. Kort om begrepene:
En arbeidsgiver er enhver som har noen i sin tjeneste. Arbeidstaker er definert som enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste. Det kan være en ansatt eller enkeltstående oppdrag. Grensen trekkes mot selvstendige oppdrag.

Den erstatningsbetingede handling.
En arbeidsgiver er ansvarlig for arbeidstakerens handlinger under utførelse av arbeid for ham. Dette omfatter også en erstatningsbetingende handling.

En erstatningsbetingende handling er vanligvis forårsaking av materielle skader (En knust rute, en feilmontert vaskemaskin som gir vannskade etc.), men kan også omfatte skader på person.

2. Arbeidsgivers erstatningsansvar
Arbeidsgiver plikter å erstatte det tap eventuelle tredjepart har lidt, forutsatt at skaden er voldt forsettlig eller uaktsomt. Dette følger av skadeerstatningsloven § 2-1, 1.ledd.

For at arbeidsgiver skal bli ansvarlig forutsettes altså en viss grad av skyld. Det gir da rom for arbeidstakers unnskyldende handling og/eller manglende kunnskap. I vurderingen av om en handling er unnskyldelig og som derfor ikke omfattes av bestemmelsen vil nok omfanget av den skade tredjemann er påført, virke inn.

Det kan reises spørsmål om dette ansvaret er absolutt, eller om det går en grense. Loven inntar selv en begrensing i at ansvaret ikke omfatter skade som skyldes at «arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomhet eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.»

Ved tvil om arbeid er utført i eller utenfor tjeneste, vil det være avgjørende om handlingene har rimelig og naturlig sammenheng med tjenesten/arbeidet.

3. Arbeidstakers ansvar – konsekvenser av den skadegjørende handling
Det fremgår av skadeerstatningsloven § 2-3 at en skadelidt vil kunne kreve skadevolder (arbeidstakeren) direkte. Arbeidstakeren kan da som utgangpunkt kreve at arbeidsgiveren dekker skaden. Som vi skal se nedenfor har imidlertid arbeidsgiver anledning til å kreve regress(tilbakesøking) hos arbeidstakeren. Dertil kan en slik skadegjørende handling få andre arbeidsrettslige konsekvenser for arbeidstakeren.
Det er i rettspraksis mange eksempler på oppsigelser og også avskjed på grunnlag av skadegjørende handlinger.

Arbeidstakeren har plikt til å utføre arbeidet i samsvar med påbud og instrukser, jf. medvirkningsplikten i arbeidsmiljølovens (aml) § 2-3. Gjør han ikke det, er det forhold som kan gi grunnlag for avskjed eller oppsigelse alt avhengig av alvorligheten av «pliktbruddet». (Dertil kommer alle andre argumenter inn som er relevante i forhold til en eventuell oppsigelse. For eksempel om det er gitt nødvendig instruksjon, om det tidligere har vært gitt advarsler m.v. )

3. Regress – (tilbaksøkingsrett) hos arbeidstaker
Etter skadeerstatningsloven § 2-3 nr.1 kan arbeidsgiver kreve dekning av arbeidstakeren dersom det er rimelig.
Tilbakesøkingsretten er etter loven avhengig av en helt konkret rimelighetsvurdering, hvor de momenter som er viktige er omfanget av skaden, den utviste skyld (om noen) hos arbeidstaker, økonomisk evne og eventuelle andre forhold. Inn under «andre forhold» kommer også skadelidtes eget forhold inn.

Vil ansvaret for arbeidstakeren synes urimelig tyngende, må man kunne forutsette at han slipper å erstatte arbeidsgivers tap. Regelen er også først og fremst myntet på de tilfelle der arbeidstakeren har gjort skaden forsettlig, eller grovt uaktsomt.

Dersom det er arbeidsgiveren selv som har blitt påført skade gjelder regelen tilsvarende, jf. skadeerstatningslovens § 2-3 nr. 3. Skaden må være gjort i arbeidsgivers «tjeneste», og det er antatt at dette må tolkes noe mer utvidende enn begrepet » under…utføring av arbeid» etter lovens § 2-1 nr. 1.

Reglene om arbeidsgiver og arbeidstakers erstatningsansvar og ikke minst reglene for tilbakesøking hos arbeidstaker, er så vage og skjønnspregede at man ved en tvist bør søke juridisk bistand dersom eventuelle erstatningskrav er av en viss størrelse.

Publisert 21.11.01.
Oppdatert pr. 01.01.2006.

 

by og

Virksomhetsetablering i Spania – forholdsregler i Norge

Virksomhetsetablering i et fremmed land innebærer at man må forholde seg til rettsreglene i dette land. Utenlandsetablering har også tilknytning til norske rettsforhold.

Her får du gode råd fra advokater som har lang erfaring med spansk rett og virksomhetsetablering i Spania.

1. Forut for etableringen
Ved enhver virksomhetsetablering i Spania som i andre land utenfor Norge, er det helt sentralt først å klarlegge formålet med etableringen. I forbindelse med dette bør det utarbeides en forretningsplan som ivaretar en del sentrale elementer. Av juridisk betydning i Norge nevnes bl.a. sikring av immaterielle rettigheter, valg av organisasjonsform samt bemanningsspørsmål.

2. Juridiske forholdsregler
Etablering i Spania forutsetter klarlegging av en del forhold i landet. Vi vil imidlertid påpeke at det også i Norge er forhold som bør hensyntas. Dette gjelder bl.a. sikring av de immaterielle rettigheter som varemerkerettigheter, patent, design m.v.

For varemerker er det anledning til å beskytte disse internasjonalt gjennom den såkalte Madrid-protokollen ved en sentral søknad i Norge. Dette er en langt enklere og billigere måte å oppnå beskyttelse enn å søke individuelt i hvert land. Mer informasjon om dette finner du hos Patentstyret.

For patenter er det en tilsvarende ordning gjennom en konvensjon om patentsamarbeid. Her gjelder også spesielle regler om prioritet fra tidligere innlevert nasjonalsøknad. Mer informasjon om dette finner du hos Patentstyret.

For design/mønster er derimot forholdet at søknad om registrering av dette, må fremmes i hvert enkelt land dette ønskes beskyttet i.

Det kan også være hensiktsmessig å inngå en lisensavtale mellom rettighetshaver i Norge og lisenstaker (datterselskap e.l. i Spania) som bl.a. fastslår at lisensen ikke kan overdras eller utnyttes av andre. Derved kan man beskytte seg mot at retten ufrivillig går over til andre.

Normalt vil en etablering i Spania eller et annet land måtte finansieres via morselskap i Norge. Dette innebærer at før etablering foretas og forpliktelser pådras, bør eventuelle finansieringsavtaler være på plass.

Etablering av et datterselskap eller virksomhet i Spania vil normalt være en disposisjon som krever en styrebeslutning i Norge samt dekning av stiftelsesomkostningene herfra. I samsvar med vanlige regler skal styrebeslutningen protokolleres.

Dersom virksomheten ute skal bemannes med ansatte fra Norge, bør ansettelsesavtaler gjennomgås med hensyn til vilkår, herunder ferie, pensjonsrettigheter, dekning av reise- og oppholdsutgifter, medbringelse av øvrige familie, gjeninntredelse i stilling i Norge ved avsluttet opphold, skatteforhold m.v.

I denne sammenheng må også trygdemessige spørsmål avklares, herunder hvilket trygdesystem den ansatte skal være tilknyttet under oppholdet i Spania.

Det stilles krav til dokumentasjon av transaksjoner mellom tilknyttede selskaper i Norge og Spania. Det anbefales at man forut for etableringen også drøfter slike og skattemessige forhold med sakkyndig bistand.

Valg av virksomhetsform i Spania kan også få betydning for det ansvar man kan pådra seg i Norge for virksomhetens handlinger i Spania. Dette gjelder både etter rene erstatningsregler som for ansvar i kontraktsforhold. Rent eksempelvis vil det norske selskap stå fullt ansvarlig for virksomheten i Spania dersom denne etableres som filial, i motsetning til hva som vil være tilfellet dersom denne etableres gjennom et datter-/aksjeselskap.

3. Anbefalinger
Det anbefales at man forut for etablering i Spania i tillegg til å vurdere de forretningsmessige sider, også foretar en juridisk gjennomgang av konsekvenser ved etableringen også i Norge. Derved kan man unngå hva som kan vise seg å være en kostbar utenlandsetablering dersom man trår feil.

Publisert 08.11.01.

by

Bindende forhåndsuttalelser fra skattemyndighetene i skatte- og avgiftssaker

Nå kan du få en bindende forhåndsuttalelse fra likningskontoret eller Skattedirektoratet om hvordan skattemyndigheten vil håndtere konkrete saker skattemessig.
Slik kan man få avklart økonomiske disposisjoner på forhånd, og man slipper risikoen for en skattesmell i etterkant.
Ordningen gir langt bedre forutberegnelighet enn tidligere i slike saker. Fra 1. august 2005 er ordningen utvidet fra bare å gjelde Skattedirektoratet, til også å gjelde alle landets likningskontorer.

Ordningen er fastsatt ved forskrift i medhold av likningsforvaltnings- og mva- loven. Tidligere var det slik at skattemyndighetene ikke ville gi bindende uttalelser, og man kunne oppleve at myndighetene endret likningen i ettertid, i strid med forventet praksis.

Hvem kan anmode om forhåndsuttalelse?
Ordningen gjelder for «enhver skatte- og avgiftspliktig». M.a.o. privatpersoner, næringsdrivende/ selskaper og foreninger. En anmodning kan også fremsettes for å få avklart om en type virksomhet i det hele tatt er skatte- eller avgiftspliktig.

I hvilke type saker?
Forhåndsuttalelse gis i alle typer skattesaker: Inntekt, formue, folketrygd- og arbeidsgiveravgift gis av likningskontoret, mva.- og investeringsavgift gis av Skattedirektoratet. For mva. spørsmål i forbindelse med innførsel av varer fra utlandet, gis det ikke forhåndsuttalelse.

Hvor henvender man seg?
Anmodninger til ligningskontoret sendes dit den skattbare bare inntekten / formuen skal fastsettes. Likningskontoret finner du ved å klikke her. Andre typer saker, og anmodninger som gjelder flere skattytere som lignes ved forskjellige ligningskontor, sendes Skattedirektoratet.

Anmodningens innhold
Anmodningen skal fremsettes skriftlig til likningskontoret eller Skattedirektoratet. Den skal inneholde navn, adresse og fødselsnummer / organisasjonsnummer for den eller de som saken gjelder.

Det er bare spørsmål om konkrete planlagte disposisjoner før disse er iverksatt som besvares. Det skal redegjøres for spørsmålets betydning for den som vil kunne påberope seg forhåndsuttalelsen som bindende. Spørsmål om bevisvurdering, verdsetting eller andre skjønnsmessige vurderinger utenom selve rettsanvendelsen, kan ikke tas opp. Disposisjon skal skisseres, med angivelse av sannsynlig tidspunkt for gjennomføring. Det skal gjøres nøyaktig og tilstrekkelig rede for både det foreliggende og det forutsatt fremtidige faktum som kan ha betydning for forhåndsuttalelsen. Det bør videre redegjøres for de rettsspørsmål anmodningen reiser, herunder hvilken konklusjon skatteyteren anser som riktig.

En forhåndsuttalelse koster penger
Det koster penger å innhente forhåndstilsagn, men i de fleste tilfeller vil det være en god investering. Det er dessuten relativt billig for «vanlige» mennesker.

Det koster et halvt rettsgebyr for anmodning som gjelder lønnstakere, pensjonister og deres bo.

To ganger rettsgebyret for anmodning som gjelder selvstendig næringsdrivende.

For såkalte små foretak ihht. regnskapsloven , er prisen 8 x rettsgebyret .

For store foretak ihht. regnskapsloven er prisen 15 x rettsgebyret. (Pr. sept. 2005 er ett rettsgebyr kr. 845,-)

Saksbehandlingen
Normalt skal saksbehandlingstiden være maks. 4 uker. Forventes saksbehandlingstiden å være lengre enne dette, skal det gis tilbakemelding etter 2 uker. Du skal også få beskjed om eventuelle feil eller tilleggsopplysninger som kreves i anmodningen og når du kan forvente et svar.

Avvisning av anmodningen
Skattemyndighetene kan avvise anmodningen dersom den ikke oppfyller kravene til innhold og utforming eller gebyret ikke er betalt. Videre kan den avvises dersom den rettslige avklaring som en slik uttalelse kunne gi, antas verken å være vesentlig for den som har fremsatt anmodningen, eller å ha allmenn interesse.
Avvisning kan skje dersom den planlagte og skisserte disposisjon antas å ha liten egenverdi i forhold til de skatte- eller avgiftsspørsmål som anmodningen involverer. Avvisning kan også skje dersom Skattemyndighetenes behandling av saken antas å ville bli uforholdsmessig ressurskrevende i forhold til den eventuelle uttalelsens betydning for den som har fremsatt anmodningen.
Avvisningsvedtaket kan ikke påklages til overordnet myndighet.

Forhåndsuttalelsen kan publiseres av Skattedirektoratet når de er av allmenn interesse. Dette skal skje i anonymisert form. Dette vil være en god kilde for å skatteyterne for å finne ut av praksis på ulike områder.

Rettsvirkningene av forhåndsuttalelsene
En avgitt forhåndsuttalelse har bindende virkning for skatte- og avgiftsmyndighetene. Det er skatteyter som må påberope seg at forhåndsuttalelsens innhold skal legges til grunn. Dette må gjøres skriftlig, og senest samtidig med innlevering av selvangivelse, selskapsoppgave eller omsetningsoppgave som omfatter den aktuelle disposisjon.
Forhåndsuttalelsen er naturligvis bare bindende ift. disposisjoner som samsvarer med beskrivelsen i anmodningen.

Når førsteinstansen er bundet av forhåndsuttalelsen, vil også de senere instansene i skatte- og avgiftsforvaltningen være bundet. Men skatteyter kan overfor senere instanser erklære at forhåndsuttalelsen ikke skal legges til grunn. En slik erklæring kan ikke trekkes tilbake.

Oversikt over bindende forhåndsuttalelser på Internett
Ved å klikke her finner du de fleste bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet. De som ikke blir publisert skyldes likhet med allerede publiserte saker, eller fordi de ikke kan anonymiseres godt nok.

Publisert 29.10.2001.
Oppdatert 5.09.2005.