1. Kort om begrepene:
En arbeidsgiver er enhver som har noen i sin tjeneste. Arbeidstaker er definert som enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste. Det kan være en ansatt eller enkeltstående oppdrag. Grensen trekkes mot selvstendige oppdrag.

Den erstatningsbetingede handling.
En arbeidsgiver er ansvarlig for arbeidstakerens handlinger under utførelse av arbeid for ham. Dette omfatter også en erstatningsbetingende handling.

En erstatningsbetingende handling er vanligvis forårsaking av materielle skader (En knust rute, en feilmontert vaskemaskin som gir vannskade etc.), men kan også omfatte skader på person.

2. Arbeidsgivers erstatningsansvar
Arbeidsgiver plikter å erstatte det tap eventuelle tredjepart har lidt, forutsatt at skaden er voldt forsettlig eller uaktsomt. Dette følger av skadeerstatningsloven § 2-1, 1.ledd.

For at arbeidsgiver skal bli ansvarlig forutsettes altså en viss grad av skyld. Det gir da rom for arbeidstakers unnskyldende handling og/eller manglende kunnskap. I vurderingen av om en handling er unnskyldelig og som derfor ikke omfattes av bestemmelsen vil nok omfanget av den skade tredjemann er påført, virke inn.

Det kan reises spørsmål om dette ansvaret er absolutt, eller om det går en grense. Loven inntar selv en begrensing i at ansvaret ikke omfatter skade som skyldes at «arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomhet eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.»

Ved tvil om arbeid er utført i eller utenfor tjeneste, vil det være avgjørende om handlingene har rimelig og naturlig sammenheng med tjenesten/arbeidet.

3. Arbeidstakers ansvar – konsekvenser av den skadegjørende handling
Det fremgår av skadeerstatningsloven § 2-3 at en skadelidt vil kunne kreve skadevolder (arbeidstakeren) direkte. Arbeidstakeren kan da som utgangpunkt kreve at arbeidsgiveren dekker skaden. Som vi skal se nedenfor har imidlertid arbeidsgiver anledning til å kreve regress(tilbakesøking) hos arbeidstakeren. Dertil kan en slik skadegjørende handling få andre arbeidsrettslige konsekvenser for arbeidstakeren.
Det er i rettspraksis mange eksempler på oppsigelser og også avskjed på grunnlag av skadegjørende handlinger.

Arbeidstakeren har plikt til å utføre arbeidet i samsvar med påbud og instrukser, jf. medvirkningsplikten i arbeidsmiljølovens (aml) § 2-3. Gjør han ikke det, er det forhold som kan gi grunnlag for avskjed eller oppsigelse alt avhengig av alvorligheten av «pliktbruddet». (Dertil kommer alle andre argumenter inn som er relevante i forhold til en eventuell oppsigelse. For eksempel om det er gitt nødvendig instruksjon, om det tidligere har vært gitt advarsler m.v. )

3. Regress – (tilbaksøkingsrett) hos arbeidstaker
Etter skadeerstatningsloven § 2-3 nr.1 kan arbeidsgiver kreve dekning av arbeidstakeren dersom det er rimelig.
Tilbakesøkingsretten er etter loven avhengig av en helt konkret rimelighetsvurdering, hvor de momenter som er viktige er omfanget av skaden, den utviste skyld (om noen) hos arbeidstaker, økonomisk evne og eventuelle andre forhold. Inn under «andre forhold» kommer også skadelidtes eget forhold inn.

Vil ansvaret for arbeidstakeren synes urimelig tyngende, må man kunne forutsette at han slipper å erstatte arbeidsgivers tap. Regelen er også først og fremst myntet på de tilfelle der arbeidstakeren har gjort skaden forsettlig, eller grovt uaktsomt.

Dersom det er arbeidsgiveren selv som har blitt påført skade gjelder regelen tilsvarende, jf. skadeerstatningslovens § 2-3 nr. 3. Skaden må være gjort i arbeidsgivers «tjeneste», og det er antatt at dette må tolkes noe mer utvidende enn begrepet » under…utføring av arbeid» etter lovens § 2-1 nr. 1.

Reglene om arbeidsgiver og arbeidstakers erstatningsansvar og ikke minst reglene for tilbakesøking hos arbeidstaker, er så vage og skjønnspregede at man ved en tvist bør søke juridisk bistand dersom eventuelle erstatningskrav er av en viss størrelse.

Publisert 21.11.01.
Oppdatert pr. 01.01.2006.