- lettlest juss og juridisk hjelp
I et arbeidsliv som stadig er i forandring, kan det av og til være behov for endringer av innholdet i en stilling. Denne artikkelen drøfter arbeidsgivers muligheter til å gjennomføre slike endringer i kraft av arbeidsgivers styringsrett og gjennom bruk av endringsoppsigelser.
I denne artikkelen gir advokatene Nicolay Skarning og Tonje Liavaag en oversikt over spørsmål knyttet til verneombudets rolle, arbeidstid og tidsbruk.
1. Innledning
Verneombudet er de ansattes representant i arbeidsmiljøspørsmål og er vanligvis valgt av og blant de ansatte for en funksjonstid på to år.
Denne artikkelen ser nærmere på verneombudets rolle, arbeidstid og tidsbruk opp mot arbeidsgiverens ansvar og styringsrett. Problemstillingen er bl.a. avgrensningen mot arbeidsgiverens ansvar og tillitsvalgtes rolle, samt hvor mye tid verneombudet kan bruke på sine oppgaver.
Første juli 2017 trådte det i kraft endringer i arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Etter arbeidsmiljøloven § 10-11 (1) er alt arbeid mellom 21.00 og 06.00 å anse som nattarbeid. Det er bare tillatt med nattarbeid der arbeidets art gjør det nødvendig. Det kan for eksempel være nattevakter på sykehus, omsorgsboliger m.m., døgnåpne bensinstasjoner, bakerier m.m.
Dagens arbeidsliv blir mer og mer fleksibelt. Det er stadig flere som jobber hjemmefra og også jobber på kvelden etter at dagens øvrige plikter er gjennomført. Slik arbeidsmiljøloven har vært, har arbeid etter kl. 21.00 vært i strid med arbeidsmiljølovens regler om nattarbeid. Dette skaper også problemer i forhold til arbeidsmiljølovens regler om daglig hviletid og hvileperioder.
Dette er bakgrunnen for den nye regelen i § 10-11.
I første ledd andre punktum heter det nå at
Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig fastsette et annet tidsrom på minst åtte timer som omfatter tiden mellom kl. 0000 og kl. 0600.
Og i tredje ledd er det åpnet for at arbeidstaker og arbeidsgiver kan inngå skriftlig avtale om arbeid mellom 21.00 og 23.00. Det er arbeidstaker som må ta initiativ til dette.
(3) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom kl. 2100 og kl. 2300.
Bestemmelsen ble kritisert under høringsrundene av fagforeningene blant annet fordi endringen kan føre til mer utflytende grense mellom privatliv og arbeid. Det ble også sett på som et gode for arbeidstaker ved at regelen skaper mer fleksibilitet. Samtidig er det en bekymring for at det blir en kultur for kveldsarbeid som i lengden ikke gagner arbeidstakeren. Arbeidsgiverorganisasjonene var positive til endringen.