Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by og

Gransking av misligheter i virksomheter

I den senere tids medieomtale har såkalte granskinger vært viet stor oppmerksomhet. Noen av de mest omtalte granskningene har vært Undervisningsbygg i Oslo Kommune, Nedre Romerike Vannverk, Redningsselskapet, og nå LO, som skal granske «Valla – Yssen saken».
Her gir advokatene Leif Villars-Dahl og Eirik Riddervold en enkel oversikt over hvordan en slik gransking kan tilrettelegges og gjennomføres.

Denne artikkelen er fra 2007. Les Nicolay Skarnings artikkel om granskningens farer fra 2016 her.

1. Hva innebærer det egentlig, når man gransker en virksomhet? Gransking kan kort fortalt sies å være en gjennomgang av disposisjoner i virksomheten som gjerne iverksettes i forbindelse med mistanker om økonomisk kriminalitet eller misligheter begått av personer i, eller med tilknytning til virksomheten. Mislighetene kan bestå i underslag, bedrageri, korrupsjon, hvitvasking, regnskapsmanipulering eller andre kritikkverdige disposisjoner. Også brudd på kvalitets- og sikkerhetsrutiner kan bli gjenstand for en granskingsprosess.

Et spesielt tilfelle, som er regulert i aksjeloven § 5-25, er at gransking kan kreves av aksjonærer i et aksjeselskap hvor det er mistanke om at det er skjedd disposisjoner som kan ha gitt visse ”aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning”. Aksjelovens særlige regler om granskning blir ikke behandlet i denne artikkel. Mange av de praktiske problemstillingene ved gjennomføringen vil imidlertid være felles med øvrige granskninger.

2. Granskingsprosessen
2.1. Før granskning startes
Det vil som oftest være styret eller ledelsen i en virksomhet som må ta stilling om det skal igangsettes en gransking. Bakgrunnen for at man ønsker å iverksette en gransking er gjerne at styret, ledelsen eller en aksjonær får en mistanke om kritikkverdige forhold i virksomheten, ofte foranlediget av et tips. Dersom mistanken er oppstått på bakgrunn av et tips, vil det være naturlig først å ha et møte med tipseren for å få klarlagt nærmere hva som angivelig har foregått og hvilke holdepunkter tipseren har for sin påstand. Det vil også være naturlig å få klarlagt hva som er tipserens motivasjon for å komme med opplysningene.

Ved igangsettelsen av en gransking er det viktig å få utarbeide en overordnet plan for gjennomføringen så tidlig som mulig. Det må tas stilling til hva som skal gjøres, på hvilken måte det skal gjøres, i hvilken rekkefølge det skal gjøres og hvem som skal gjøre det. Dersom det er grunn til å tro at garnskingen vil få et større omgang, kan det være hensiktsmessig å oppnevne et granskingsutvalg som får ansvaret for den videre planlegging og oppfølging. Det er viktig at mandatet for granskningen og oppnevningen av de personer som skal gjennomføre granskningen blir formelt forankret i vedtak av styre, bedriftsforsamling eller annet egnet organ.

2.2 Hvem som skal gjennomføre granskningen
For styret i virksomheten vil det ofte være vanskelig å benytte seg av ressurser i virksomheten ved gjennomføring av granskingen, da det gjerne er disposisjoner foretatt av medarbeidere i virksomheten som skal granskes.

Dersom styret velger å foreta granskingen i egen regi, er det meget viktig at styret gjør seg kjent med de rammer som gjelder for hva man kan foreta seg i en slik granskingsprosess. Det kan være hensiktsmessig å benytte en eller flere eksterne rådgivere som er godt kjent med rammene for hva som er tillatt og ikke. Eksterne rådgivere har heller ingen personlig tilknytning til menneskene i virksomheten, noe som ellers ofte kan gjøre en gransking i egen regi problematisk.

Alternativet vil være å oppnevne et eksternt og uavhengig granskningsutvalg. Fordelen er at et slikt utvalg vil ha større tyngde og være uavhengige. Ulempen er at det er mer kostbart, tar lenger tid og man har dårligere kontroll med om de riktige forhold blir gransket. Vi vil i det følgende konsentrere oss om prosessen ved intern granskning.

2.3 Kommunikasjon
Man bør på et tidlig tidspunkt ta stilling til når man vil gjøre prosessen kjent for de involverte personer. I den grad det er mulig, er det hensiktsmessig å få samlet inn informasjon om de aktuelle disposisjoner og personer, før man gjør mistanken kjent for de involverte. Dersom de involverte for kjennskap til prosessen vil det alltid være en risiko for at bevis går tapt. Gjennomgang av opplysningene vil også kunne styrke eller svekke mistanken mot de involverte, og være førende for om og hvordan man vil fortsette prosessen videre.

Det kan også være behov for en kommunikasjonsplan for informasjonsoppfølgingen internt, og eventuelt for kommunikasjon mot omverdenen i den grad det er sannsynlig at granskingen vil bli fanget opp av medier og oververdenen for øvrig. Knytter mistanken seg til alvorlig økonomisk kriminalitet, må man også vurdere behovet for kontakt med politiet i den innledende fasen.

2.4. Innhentning av opplysninger, data, bevis m.v.
Informasjon om de aktuelle disposisjoner kan foreligge i form av regnskaper, dokumenter eller elektronisk informasjon lagret på servere, pc-er og annet elektronisk utstyr. Bakgrunnsopplysninger om de involverte personer og selskap kan også være av interesse. Ofte vil sikring av elektronisk informasjon kreve bistand fra personer med IT-ekspertise.

Det er viktig at informasjonsinnsamlingen og bevissikringen skjer innenfor rammen av det som er tillatt. I den senere tid har det vært særlig fokus på hva som er tillatt i forhold til innsyn i ansattes e-post. Datatilsynet har på dette området satt klare grenser for hva man har innsyn i, og hvordan innsyn skal skje. Det kan hende at bevis ikke lovlig kan sikres uten hjelp av politimyndighet, og det kan i noen tilfelle derfor være behov for å koble inn politi allerede på et tidlig stadium.

2.5 Intervju
Etter informasjonen er samlet og vurdert, vil neste skritt gjerne være å ha innkalle de involverte personer til en samtale. Man må på forhånd ha tenkt gjennom hvem det er behov for å intervjue, i hvilken rekkefølge involverte skal intervjues, når de skal varsles, hvilke spørsmål som skal stilles, og hvilke opplysninger de skal konfronteres med. Da slike samtaler kan oppleves som svært vanskelige for de involverte, er det viktig at man opptrer på en ryddig måte og er godt forberedt. Ved intervju av ansatte er det ikke minst viktig at de arbeidsrettslige regler følges. Opptak av samtalene kan ofte være hensiktsmessig, men dette må ikke gjøres skjult. Man bør uansett legge opp til en fremgangsmåte som tar høyde for at den eller de man mistenker har foretatt ulovlige disposisjoner faktisk kan være uskyldig(e) eller har hatt en annen rolle enn det man tror. Også i denne fase kan det være hensiktsmessig å benytte seg av eksterne rådgivere som har kjennskap til hvordan slike samtaler bør gjennomføres.

2.6 Rapport – oppfølging
Det er hensiktsmessig å oppsummere alle opplysninger og undersøkelser i en granskingsrapport, som vil gi styret/oppdragsgiver et godt grunnlag for videre oppfølging. Det man avdekker under granskingen, kan foranledige ytterligere tiltak som oppsigelse, avskjed og anmeldelse og erstatningssøksmål. En ryddig, strukturert og godt dokumentert gransking og tilhørende rapport vil gi et trygt grunnlag for slike beslutninger. Har man på den annen side benyttet en ulovlig fremgangsmåte under granskingsprosessen, vil dette i seg selv kunne utløse erstatnings- og straffeansvar. Ulovlige ervervede bevis vil som regel heller ikke kunne fremlegges som bevis i en senere rettssak.

Publisert 25.01.2007.
Også publisert i «Eurojuris Informerer»

 

by

Jordskifte – ikke lenger bare for jordbruksarealer

Jordskifte – ikke lenger bare for jordbruksarealer
Her gir Eurojurisadvokat Hege Mortensen en kort presentasjon av noen av de nye reglene i jordskifteloven som kom 1. januar 2007. Reglene omtales gjerne som ”urbant jordskifte”.

Utfyll skjema og motta tre tilbud, fra tre forskjellige advokater

Jordskifteloven har regler som gir jordskifteretten kompetanse til å omfordele fast eiendom slik at landets eiendommer kan utnyttes på en best mulig måte etter ”tida og tilhøve”.

Les mer om jordskifte på Jusstorget ved å klikke her.

Loven har tradisjonelt vært brukt på landbruksarealer, men har i de senere år også vært brukt i tettbygde strøk. Fra og med 1.7.2006 fikk jordskifteloven en ny bestemmelse som fastslår at loven kan brukes på alle landets eiendommer.

Formålet med lovendringene
Med virkning fra 1.1.2007 gis jordskiftelovens § 2 anvendelse på to nye sakstyper. Den ene sakstypen skal fordele arealverdier og kostnader til fellestiltak innenfor en regulerings- eller bebyggelsesplan. I den andre sakstypen er jordskifterettens oppgave å avbøte ulemper som oppstår ved gjennomføringen av regulerings eller bebyggelsesplaner i nye eller eksisterende byggeområder.

De nye reglene er ment å være et alternativ og supplement til oregningslovas regler om ekspropriasjon. De nye reglene er gitt som en følge av at mange kommuner har vegret seg mot å bruke reglene om ekspropriasjon ved utbygging. Den kommunale vegringen mot ekspropriasjon har i mange sammenhenger gitt reguleringsplaner som har tatt hensyn til og har blitt begrenset av den enkelte forslagsstillers eiendomsgrenser, i stedet for at naturgitte forhold og samfunnets behov har blitt avgjørende for planprosessene.

Reglene skiller seg imidlertid fra de ekspropriasjonsrettslige reglene ved at de krever stor grad av enighet mellom grunneierne innenfor planområdet for at saker av denne typen skal kunne bringes inn for jordskifteretten. Det er videre et vilkår at jordskiftesaken skaper netto nyttegevinst, og at hver grunneier får sin forholdsmessige andel av denne gevinsten.

De nye bestemmelsene er gitt i jordskiftelovens § 2 h og i:

Jordskiftelovens § 2 h
Jordskiftelovens § 2 h kommer til anvendelse hvor man ber jordskifteretten fordele arealverdiene og kostnadene til fellestiltak som oppstår som en følge av reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner. Med hjemmel i plan og bygningsloven kan kommunen eller den private forslagsstiller sette som vilkår i planverket at kostnadene forbundet med utbyggingen og verdien av de arealene som inngår i planen skal fordeles ved jordskifte. I så fall skal jordskifteretten fordele kostnadene med ”sams tiltak” dvs. infrastruktur tiltak, samt fordele arealverdiene mellom grunneierne. Noe av intensjonen bak regelen er at de av grunneierne som stiller areal til disposisjon for veier, renseanlegg, friområder etc. skal gis en kompensasjon i form av utbyggingsrettigheter andre steder innenfor reguleringsplanen. En slik omfordeling av arealer innenfor reguleringsplanens område vil gjøre det enklere å planlegge uavhengig av eksisterende eiendomsgrenser. I tillegg vil en slik omfordeling sette en verdi også på de områdene som tradisjonelt ikke har gitt noen avkastning i forbindelse med utbygging.

Dersom det stilles krav om jordskifte i reguleringsplanen, kan saken tas opp til jordskifte dersom minst 2/3 av grunneierne som til sammen eier minst 2/3 av arealet krever jordskifte. Dersom det ikke stilles krav om jordskifte i reguleringsplanen må alle grunneierne være enige om at arealverdiene og kostnadene til fellestiltak skal fordeles ved jordskifte.

Jordskiftelovens § 2 i
Det andre typetilfellet er hvor en ny reguleringsplan skaper utjenelige eiendomsforhold innenfor eksiterende eller nye byggeområder. I slike tilfeller kan jordskifteretten gå inn og avbøte ulempene ved gjennomføringen av planen ved å lage nye og mer hensiktsmessige eiendomsgrenser og rettigheter. Innenfor eksisterende byggeområder er det et vilkår om at alle eierne stiller seg bak kravet om jordskifte for at jordskifteretten skal kunne ta saken opp til behandling. I nye byggeområder er det et krav om at 2/3 av grunneierne som til sammen eier minst 2/3 av arealet stiller seg bak kravet om jordskifte.

Hva som er å anse som nytt og hva som regnes som eksiterende byggeområde er ennå ikke fastlagt. I forarbeidene er det slått fast at enkelte eksiterende bygninger innenfor et planområdet ikke er til hinder for at området regnes som et nytt område. Det innebærer at de nye reglene kan få ekspropriasjonslignende virkning for den eller de grunneierne som ikke ønsker å medvirke til de endringene planen legger opp til.

Kort om de nye reglenes betydning
Prinsippene i de to nye sakstypene som nå introduseres i jordskifteloven har i praksis vært brukt på en rekke store hytteutbygginger i fjell-norge med stort hell. Inntil nå har imidlertid en fordeling av kostnader og arealverdier i forbindelse med slike store utbygginger krevd full enighet mellom grunneierne som blir berørt av planen. Etter 1.1.2007 kan grunneiere, dersom det settes som vilkår i planprosessen, kreve jordskifte til fordeling av kostnader og utbyggingsrettigheter selv om noen av grunneierne innenfor planområdet motsetter seg jordskifte. Formålet med endringene i jordskifteloven har vært at dette skal gi så vel private eiendomsutviklere som kommunestyrene større frihet i planprosessen slik at de planene som utarbeides gir best mulig ressursutnytting for så vel grunneierne som samfunnet, uten at enkelte særinteresser skal kunne ødelegge for en ellers samfunnstjenelig og god reguleringsplan.

Publisert 18.01.2007.
Også publisert i «Eurojuris Informerer»

Relaterte lenker:
Jordskifteretten

by

Hur man minimerar risken att förlora pengar i affärer med svenska företag

Sverige er vår største handelspartner, og i denne artikkelen gir den svenske Eurojurisadvokaten Ulf Yxklinten råd til norske næringsdrivende om hva de skal gjøre for å unngå tap når de skal handle med svensker.

Enkel kontroll av ett företags betalningshistorik
Att göra en första kontroll själv är egentligen ganska enkelt. Man ringer till Kronofogdemyndigheten (mer information se www.kronofogden.se)
tlf. + 46 771 73 73 00 och ber dem kontrollera om företaget X AB har några skulder som är restförda. Det finns ett centralt register som omfattar både privata krav och det offentligas krav på skatter och avgifter.

Leverans av vara – äganderättsförbehåll
Äganderättsförbehåll vid kreditköp eller återtagandeförbehåll som det också kallas innebär att säljare och köpare avtalat att den levererade varan skall vara säljarens egendom tills full betalning skett. För att ett sådant äganderättsförbehåll skall vara gällande krävs:
1. att det avtalats i samband med köpet

2. och att det inte avser vara som;
– köparen får förbruka,
– köparen får vidareförsälja,
– är avsett att infogas i något annat

Ett äganderättsförbehåll ger säljaren rätt att återta varan vid bristande betalning och om det behövs kan Kronofogden anlitas för att via sk handräckning återta varan. Ett äganderättsförbehåll gäller också i köparens konkurs och ger säljaren separationsrätt dvs rätt att återta varan om inte full betalning erlagts/erläggs.

Betydelsen av äganderättsövergång
I avtalsrelationer mellan näringsidkare gäller den sk traditionsprincipen i Sverige. Den innebär att så länge köparen inte fått varan i sin besittning riskerar han att säljarens borgenärer kommer före och vid en konkurs kan köparen inte få varan utlevererad ens om han redan erlagt betalning i förskott.

Vad gör man om svensken inte betalar ?
Har leverans skett med ett giltigt äganderättsförbehåll kan varan återtas. Det finns egentligen tre olika vägar att gå för att försöka få betalt.

1. Om man tror att det är så att köparen inte har ekonomisk förmåga och fordran är klar och förfallen kan en betalningsanmaning enligt Konkurslagen 2 kap 9 § sändas till köparen. Betalar inte köparen eller framställer inte köparen en befogad invändning inom en vecka kan säljaren ge in en konkursansökan inom en tre veckorsperiod därefter med stöd av betalningsanmaningen presumeras köparen vara på obestånd. Här bör man söka advokatbiträde.

2. Krav på betalning kan framställas via sk betalningsföreläggande genom ansökan hos Kronofogden. En ansökan om betalningsföreläggande kan man själv upprätta och mallar finns på Kronofogdens hemsida.

3. Om man kan visa att köparen är på väg att avveckla sin verksamhet och skingra egendomen kan man via ansökan till domstol få ett kvarstadsbeslut som täcker fordran. Kvarstad är ett komplicerat förfarande som bla fordrar att sökanden ställer säkerhet. Här bör man söka advokatbiträde.

Kort om hur man bevakar sin fordran i en svensk konkurs
Som huvudregel har alltid en säljare som inte fått betalt inte någon förmånsrätt i köparens konkurs utan säljarens fordran är oprioriterad, dvs betalning sker först sedan alla borgenärer med förmånsrätt fått betalt.

För det fall konkursförvaltaren (bobestyrer) tror att det kommer att bli tillräckligt med pengar i boet att betala också de borgenärer (creditor) som har oprioriterade fordringar skall han meddela rätten att inleda sk bevakningsförfarande. Att bevakningsförfarande inletts annonseras i lokaltidningen och rätten sänder ut ett informationsbrev till varje oprioriterad borgenär (kreditor) som finns med i konkursbouppteckningen med adress.

Det är alltså viktigt att se till att konkursförvaltaren (bobestyrer) tar med kravet liksom rätt adressuppgifter i bouppteckningen. Det är också viktigt att försöka hålla koll på om ett bevakningsförfarande inleds så att fordran bevakas. Sker inte bevakning får borgenären (creditor) inte någon utdelning. Sedan några år tillbaka har reglerna om borgenärernas (creditors) inbördes rätt till betalning ändrats så att bevakningsförfaranden idag är väsentligt mer vanligt förekommande än tidigare. För att vara på den säkra sidan att bevakningen sker på rätt sätt bör advokatbiträde sökas.

Publisert 12.01.2007.