Jusstorget

Når du har forsikring, har du som regel også rettshjelpdekning ved tvister som gjelder de forsikrede objektene.
Her får du en oversikt over rettshjelpen du kan regne med fra forsikringen din.

En rekke forsikringer har egen rettshjelpdekning. Dette gjelder bl.a.:

• Fritidsboligforsikring
• Huseierforsikring
• Innboforsikring
• Motorvognforsikring
• Fritidsbåtforsikring
• Landbruksforsikring

Vilkårene for rettshjelp under disse ordninger kan variere fra forsikringsselskap til forsikringsselskap, men en stor del er standarder som er inntatt i alle selskapers poliser.

Sjekk forsikringspolisen for å forsikre deg om at den inneholder rettshjelpdekning, og hvilke regler som gjelder for dette.

Det må være en tvist
Dette betyr at et krav som er fremsatt må være avslått av motparten.
En alminnelig forhandlingssituasjon vil ikke nødvendigvis bli ansett som en tvist. På den annen side kan det være tvist, selv om saken ikke er fremmet for retten.

En forvaltningssak (en sak i forhold til det offentlige) vil ikke være en tvist før alle klagemuligheter er fullt utnyttet. Neste trinn vil da være å bringe saken inn for retten.

Tvister som omfattes av rettshjelpdekningen
Tvisten må gjelde et objekt som omfattes av forsikringen. I en innboforsikring kan dette være mange objekter, for eksempel møbler, hvitevarer og sykler.

Rettshjelp under motorvognforsikringen gjelder bare når forsikringstakeren er i tvist i egenskap av eier, rettsmessig bruker eller fører av den forsikrede motorvogn.

For fast eiendom, er det et vilkår at polisen gjelder for eiendommen, eller at den tidligere har omfattet denne, for eksempel tvist i forbindelse med salget av eiendommen.

Tvister som ikke omfattes av rettshjelpen
Forsikringspolisene inneholder mange begrensninger, slik at ulike typer tvister faller utenfor. Det gjelder bl.a.

• tvist som har sammenheng med yrke eller erverv
• tvist som gjelder separasjon, skilsmisse, barnefordeling, samværsrett, farskap, arv, osv. (Her vil en i noen tilfeller ha rett til fri rettshjelp fra det offentlige)
• tvist som gjelder offentlig forvaltningsvedtak. Dog vil utgifter med rettssak etter at alle klagemuligheter er utnyttet kunne være dekket f.eks. ekspropriasjonssaker.
• tvist som gjelder inkasso, konkurs, eller tvister for namsretten
• straffesak, ærekrenkelsessak, erstatningsplikt når forsikringstaker (sikrede) er mistenkt, siktet eller saksøkt, etc. (Her vil en i noen tifeller ha rett til forsvarer på det offentliges bekostning.)
• Det er også en begrensning i dekningen når tvisten i realiteten oppsto før polisen var tegnet, hvis den det gjelder var kjent med omstendighetene og muligheten for tvist.

Oppregningen er ikke uttømmende.

Hvilke utgifter dekkes ?
Rettshjelpforsikringen dekker nødvendige utgifter til egen advokat eller rettshjelper, gebyr til retten, honorar til sakkyndige oppnevnt av retten og møtegodtgjørelse for vitner.

Hvis du som forsikringstaker (sikrede) vil engasjere egne sakkyndige, dekkes utgiftene bare når dette er godkjent på forhånd.

Saksomkostninger man blir dømt til å betale til motparten dekkes ikke av rettshjelpdelen. Det samme gjelder rettsgebyret ved anke og/eller kjæremål.

Tilkjente saksomkostninger går til fradrag i rettshjelpdekningen.

Dersom forlik blir inngått som i det vesentlige gir sikrede medhold, må sikrede på forhånd ha godkjennelse fra selskapet dersom forlik blir inngått uten at saksomkostninger er del av forliket.

Forsikringsbeløp og egenandel
Samlet erstatning under rettshjelpforsikringen er begrenset til et beløp i den enkelte polise. Den samlede erstatning er vanligvis kr. 80.000,-. Det gjelder også om det er flere parter i saken.

Den forsikrede må betale en egenandel. Egenandelen er vanligvis kr. 2.000 – 4.000, med tillegg av 20 % av de overskytende omkostningene.

Melding til selskapet
For å få rettshjelpdekning etter avtalen må en gi melding til selskapet.

Melding må gis snarest mulig, og senest ett år etter at advokat eller rettshjelper er engasjert. Oversittes fristen, kan en miste retten til rettshjelpdekning.

Publisert 18.10.00.
Oppdatert pr. 21.09.2006.

Straffeprosessloven har regler om at alle som er siktet eller tiltalt i en straffesak har rett til bistand fra en forsvarer. Jusstorget gir deg en oversikt over reglene.

De viktigste reglene om forsvarere og forsvarervalg fremgår av Straffeprosesslovens kap. 9.

• Den siktede eller tiltalte i en straffesak har rett til å la seg bistå av en forsvarer på ethvert trinn av saken.
  Som forsvarer er det som hovedregel bare advokater som brukes, men domstolen kan godkjenne andre personer den anser som skikket til å gjøre tjeneste.
• Siktede/ tiltalte kan selv velge hvilken advokat som skal oppnevnes. ( Dette kalles prinsippet om det frie forsvarervalg og er grunnleggende i norsk straffeprosess.)
• Har siktede/ tiltalte selv ikke valgt forsvarer og han skal ha forsvarer på det offentliges regning, oppnevnes denne av retten blant de faste forsvarere for den aktuelle domstol.
• Siktede/ tiltalte kan bytte ut oppnevnt forsvarer, og også skifte forsvarer ellers, dersom dette skjer på en slik måte at forsinkelser av saksbehandlingen unngås.
• Etter at en rettsavgjørelse i en straffesak er falt, skal forsvareren gi råd om det skal brukes rettsmidler (anke, kjæremål) mot avgjørelsen. Han skal også bistå i anke eller kjæremålssaken.
• Forsvareren har som hovedregel plikt til å fullføre oppdraget dersom klienten ønsker det.
• Forsvareren bekostes som hovedregel av det offentlige.
  Unntak fra dette er promillesaker, ikke vedtatte forelegg, inndragningssaker og under visse betingelser øvrige saker hvor straffen det er aktuelt å idømme er på under 6 måneder ubetinget fengsel. Se straffeprosessloven §§ 96 og 99.
• Advokaten kan ikke motta betaling fra både klienten og det offentlige. Har man fått oppnevnt forsvarer på det offentliges bekostning, er advokaten bundet av disse satsene, og kan ikke kreve ytterligere betaling fra klienten.
  Tar advokaten imidlertid ikke imot salær fra det offentlige, men forbeholder seg å få disse dekket fra sin klient, er han advokaten ikke bundet av de offentlige satsene.
  En forsvarer som er oppnevnt til fast forsvarer ved en domstol, kan ikke gi avkall på salær fra det offentlige.

Mer informasjon
På Justisdepartementes nettsider får du en orientering om dine rettigheter som mistenkt eller siktet for en straffbar handling. Her er det også en oversikt over alle advokater i Norge som tar forsvareroppdrag.

Andre nyttige lenker:
Advokatforeningens side Advokatenhjelperdeg.