Lønnsforhandlinger og streik er sikre vårtegn. Arbeidskamp er fellesbetegnelsen på de virkemidlene partene i arbeidslivet har for å sette makt bak sine krav. Jusstorget gir deg oversikten over virkemidlene og vilkårene for å benytte disse.

Den vanligste form for arbeidskamp er streik, d.v.s. arbeidsnedleggelse fra arbeidstagernes side. Arbeidsgiverne kan stenge arbeidstakerne ute ved lockout, men andre typer arbeidskamp er også mulig, f.eks. gå sakte – aksjoner eller overtidsnekt.

Når kan partene gå til lovlig streik/ lockout?
Tariffavtalene og arbeidstvistloven  og tjenestetvistloven (for de statsansatte), inneholder bestemmelser om såkalt fredsplikt. Fredsplikten innebærer at partene ikke kan gå til arbeidskamp om lønns- eller arbeidsvilkår ( interessetvister ) så lenge tariffavtalene løper. Videre skal tvister vedrørende gyldigheten og forståelsen av en tariffavtale (rettstvister) løses av arbeidsretten, ikke ved streik eller lockout.

For at en streik eller lockout skal vær lovlig, må for det første gjeldende tariffavtale være sagt opp innenfor de oppsiglesesfrister og i samsvar med de regler som gjelder. (Tariffavtalene gjelder vanligvis i 2 år). Deretter må partene ha gjennomført forhandlinger. Blir ikke partene enige, og en av dem tar skritt for å iverksette arbeidskamp, må det gis melding til Riksmekleren.
Etter at det er gitt melding til Riksmekleren gjelder et forbud mot arbeidskamp i fire virkedager. Riksmekleren bestemmer deretter om det skal innkalles til mekling, og nedlegger i såfall ytterligere forbud mot arbeidskamp til meklingen er over.

Riksmekleren kan ikke tvinge partene til enighet, og hun har begrenset tid til rådighet. Dersom partene ikke er kommet til enighet innen 10 dager etter innkalling til mekling (14 dager i offentlig sektor) kan hver av partene kreve brudd i meklingen. Etter et slikt brudd har partene og mekleren bare 4 døgn på å komme til enighet.
I denne perioden er det ofte hektisk aktivitet med mekling døgnet rundt og trøtte ansikter på tv- nyhetene.
Blir man ikke enige, innen fristens utløp, kan begge partene gå til lovlig arbeidskamp ved streik, lockout eller begge deler. Dersom begge partene godtar det, kan meklingen fortsette utover 4 døgn (7 døgn i offentlig sektor) og inntil man blir enige eller en av partene bryter meklingen. Dette kalles mekling på overtid.

De som forhandler oversender ofte Riksmeklerens forslag med anbefaling til avstemning blant sine medlemmer, som avgjør om det skal forkastes eller godtas.

Hvem som skal tas ut i streik eller lockout er avhengig av de varsler partene på forhånd har gitt hverandere ved såkalte plassoppsigelser. Arbeidsgiverne skal f.eks. på forhånd varsles om hvilke bedrifter som tas ut i streik og hvor mange på hver bedrift som tas ut.

Gjenopptakelse av mekling
Under en arbeidskamp kan partene, dersom de er enige, når som helst gjenoppta meklingen. Riksmekleren kan også inkalle partene til mekling. Men dette gjør hun bare dersom det er håp om at partene kan komme til enighet. Er det gått en måned etter at meglingen ble avsluttet, skal mekleren gjenoppta kontakt med partene med henblikk på å få avsluttet konflikten.

Voldgift/ tvungen lønnsnemd
Etter brutt mekling må konflikten løses ved voldgift for å hindre arbeidskamp. Voldgiftssaken avgjøres av Rikslønnsnemnda, som er et eget organ, med representanter fra partene i arbeidslivet.
Partene kan ved enighet selv bringe saken inn for nemnda, ved frivillig lønnsnemd.

Men staten kan også påby lønnsnemd, såkalt tvungen lønnsnemd. Dette skjer ofte dersom arbeidskampen medfører fare for liv og helse eller viktige samfunnsinteresser. En tvungen lønnsnemd må vedtas ved lov av Stortinget eller ved provisorisk anordning av Regjeringen, dersom Stortinget ikke er samlet.
En avgjørelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Streikebryteri
Det har gjennom praksis utviklet seg normer for hva som anses som streikebryteri.
Det er klart at arbeidstakere som ikke er omfattet av streiken kan gjøre sitt vanlige arbeid uten at dette anses som streikebryteri. Disse har både rett og plikt til å utføre arbeidet sitt, men skal ikke utføre arbeidsoppgavene til kolleger dersom dette er en utvidelse av arbeidsområdet.
De kan heller ikke arbeide overtid for å få unna arbeid som har hopet seg opp p.g.a. streiken.
Arbeidsgiver kan ikke redusere virkningen av streiken ved å ansette folk for å utføre de streikendes oppgaver.

Arbeidstakere i ledende stillinger kan gjøre jobben til underordnede som er i streik, dersom jobben til de underordnede har en klar tilknytning til lederens normale funksjon. En lagersjef kan f.eks. ekspedere varer, men kan ikke føre regnskaper eller jobbe i resepsjonen.

Arbeidsgiver selv kan utføre hvilket som helst arbeid under konflikten, uten at dette er å anse som streikebryteri.

Se forøvrig egen artikkel om streikebryteri her på Jusstorget.

Sympatiaksjoner og politiske aksjoner
Fredsplikten begrenser ikke adgangen til å aksjonere mot forhold som ligger utenfor tariffavtalenes områder. Man kan gå til sympatiaksjoner til støtte for en annen part i en lovlig arbeidskamp. Det samme gjelder politiske demonstrasjonsstreiker. En politisk demonstrasjonsstreik må være tidsbegrenset (1 til 2 timer) og ikke relatere seg direkte til egne lønns eller arbeidsforhold.

Relaterte artikler:
Sykdom og ferie ved streik

Streik i barnehagen og skolen – hva slags rettigheter har foreldrene?

Publisert 28.10.00.
Sist oppdatert 13.05.12.

Relaterte lenker:
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Virke (tidligere HSH)
Oversikt over de regler som gjelder ved mekling, streik og andre arbeidskonflikter, som gjerne kalles arbeidskamp.