Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Konkurranseklausuler m.m.: Kan en arbeidstaker drive virksomhet i konkurranse med nåværende eller tidligere arbeidsgiver?

Stadig leser eller hører man om arbeidstakere som ønsker å stifte egen konkurrerende virksomhet eller begynne hos en av arbeidsgiverens konkurrenter. For slike arbeidstakere og eventuelt deres nye arbeidsgivere er det av stor betydning å vite hvor fritt de står.

For den opprinnelige arbeidsgiveren vil det være av interesse å vite hvilke beføyelser som i slike tilfeller kan gjøres gjeldende mot arbeidstakerne og eventuelt den nye arbeidsgiveren. Kan det avtales karantenetid?

  1. Begrensninger utledet av den alminnelige lojalitetsplikten
    Av den alminnelige og ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder i ansettelsesforhold, følger det at en arbeidstaker ikke kan drive virksomhet i illojal konkurranse med sin arbeidsgiver. Hvorvidt det foreligger illojal konkurranse vil i det enkelte tilfelle avhenge av en helhetsvurdering der flere momenter vil være relevante.Dersom den konkurrerende virksomheten har negative økonomiske konsekvenser for arbeidsgiveren, vil arbeidsgiveren kunne protestere. Fra praksis nevnes en ansatt i en videoforretning som ble avskjediget fordi han hadde tilbudt kundene egne filmer til en lavere pris enn forretningens.Arbeidstakerens stilling hos arbeidsgiveren vil ha stor betydning når det skal vurderes om det foreligger illojal konkurranse. Ansatte i ledende stillinger har en mer omfattende lojalitetsplikt enn øvrige arbeidstakere. Dermed vil også adgangen til å drive konkurrerende virksomhet være snevrere. Et annet moment av betydning vil være om arbeidstakeren bevisst setter egne interesser foran arbeidsgiverens eller om arbeidstakeren har handlet i god tro.At en arbeidstaker vurderer å starte konkurrerende virksomhet eller begynne hos en konkurrent, vil ikke i seg selv innebære noe brudd på lojalitetsplikten. Det er imidlertid ikke adgang til å opptre i strid med arbeidsgiverens interesser med henblikk på å fremme egne interesser, for eksempel ved å informere arbeidsgiverens kunder om den planlagte virksomheten eller ved å forsøke å få andre arbeidstakere med seg. For øvrig må det antas at arbeidstakere i ledende stillinger vil ha en særlig plikt til å informere om planlagt konkurrerende virksomhet.

    Opptreden i strid med lojalitetsplikten vil etter omstendighetene kunne medføre advarsel, omplassering, suspensjon, oppsigelse, avskjed og erstatningsansvar.

  2. Avtaler om konkurrerende virksomhet
    Det er klart at adgangen til å drive konkurrerende virksomhet kan reguleres i avtale. Slike avtaler begrenser ofte arbeidstakerens adgang til å drive visse former for virksomhet i en viss periode etter ansettelsesforholdets opphør.Den sentrale lovbestemmelsen på dette området er avtaleloven § 38.
    Av bestemmelsens første ledd følger det at en konkurranseklausul er ugyldig i den utstrekning den enten urimelig innskrenker adgangen til annet erverv eller må anses for å strekke seg lenger enn påkrevet for å verne mot konkurranse. Selv om et av disse vilkårene er oppfylt, vil klausulen etter en konkret vurdering kunne opprettholdes delvis, for eksempel for en kortere periode.Hvorvidt det foreligger en avtale som urimelig innskrenker adgangen til erverv, må avgjøres ut fra en helhetsvurdering. Momenter av betydning vil være i hvilken utstrekning avtalen hindrer arbeidstakeren i å skaffe seg annet tilfredsstillende arbeid, hvor lenge klausulen skal gjelde, hvilket geografisk virkeområde den har, hvorvidt arbeidstakeren gis et vederlag, og arbeidsgiverens interesse i at konkurranseklausulen opprettholdes.Når det skal avgjøres om en avtale går lenger i å beskytte tidligere arbeidsgiver mot konkurranse enn nødvendig, vil momenter av betydning være om den tidligere arbeidsgiverens virksomhet skal fortsette, konkurranseklausulens utstrekning i tid, og om arbeidstaker har fått innblikk i kundekrets og forretningshemmeligheter.

    Overtredelse av en konkurranseklausul vil kunne medføre erstatningsansvar og vil dessuten kunne gi grunnlag for en midlertidig forføyning mot den tidligere arbeidstakeren.

  3. Begrensninger utledet av markedsføringsloven kapittel 1 Hovedbestemmelsen i markedsføringsloven kapittel 1, § 1 første ledd, setter forbud mot handlinger som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Bestemmelsen stiller særlige krav til næringsdrivende som driver i konkurranse med en tidligere arbeidsgiver. Bestemmelsen vil også kunne få betydning for en eventuell ny arbeidsgiver.Ved fastleggingen av hva som skal regnes som god forretningsskikk må utgangspunktet være vanlig oppfatning av forretningsskikk i vedkommende bransje eller område og at vilkåret skal bidra til å sikre sunn konkurranse innen næringslivet.Verving av tidligere kolleger vil normalt ikke være i strid med god forretningsskikk, med mindre det for eksempel tas sikte på å tømme den tidligere arbeidsgiveren for kvalifisert personell med tanke på å utnytte bedriftshemmeligheter som disse kjenner til. Det er videre klart at det i utgangspunktet er adgang til å utnytte sine ansattes alminnelige kvalifikasjoner. Tidligere ansatte må imidlertid trå forsiktigere enn andre når de utnytter sin tidligere arbeidsgivers know how og ikke bare allmenn teknisk viten, særlig i den første tiden etter fratredelsen.Forbudet mot handlinger i strid med god forretningsskikk gjelder ikke ved håndhevelse av kontrakter mellom næringsdrivende, herunder konkurranseklausuler avtalt med tidligere arbeidsgiver. Er det avtalt en konkurranseklausul som hindrer ansettelse hos en konkurrerende virksomhet, vil imidlertid en konkurrerende virksomhet opptre i strid med markedsføringsloven § 1 ved å ansette en arbeidstaker på tross av konkurranseklausulen. Er konkurranseklausulen ugyldig etter avtaleloven § 38 vil det imidlertid ikke være i strid med god forretningsskikk å se bort fra avtalen.

    Hovedbestemmelsen i markedsføringsloven § 1 suppleres av særbestemmelsene i lovens §§ 7, 8 og 8 a om utnyttelse av bedriftshemmeligheter og tekniske hjelpemidler som tegninger, beskrivelser, oppskrifter og modeller, og etterlikning av annens produkt.

    Overtredelse av markedsføringsloven vil kunne medføre erstatningsansvar og vil dessuten kunne gi grunnlag for en midlertidig forføyning, også mot en tidligere arbeidstakers nye arbeidsgiver. Dessuten vil overtredelse av §§ 7, 8 og 8 a kunne medføre bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Publisert: 28.06.00

Red anm. 30.11.2010:
Regjeringen har foreslått vederlag som gyldighetsbetingelse for å inngå avtaler om konkurranseklausuler. Inngås en konkurranseklausul for 6 måneder eller lenger er klausulen ikke gyldig med mindre arbeidstaker kompenseres med full lønn, uansett hvor snevert konkurranseforbudet gjøres.
Les NHOs kommentarer til forslaget her.

Arbeidstaker starter konkurrerende virksomhet. Om de regler som gjelder. Kan det avtales karantenetid?

by

Naboloven – en del hovedpunkter

Naboloven – en del hovedpunkter

Du irriterer deg kanskje over naboen som stadig har fester med høy musikk eller har en hage hvor alt vokser vilt og trærne kaster lange skygger over soleplassen din?

Omvendt: Du bor i et borettslag hvor det i følge husordensreglene skal være stilt etter kl. 22, kan jeg likevel ha fest?

Her kan du få vite mer om hvilke rettigheter du har.

Naboretten er de regler og normer som legger bånd på eier og bruker av en fast eiendom av hensyn til naboene. Det finnes en masse lover og regler rundt om i lovverket som handler om naboforhold. Den mest sentrale er naboloven fra 1961.
Offisiell tittel er ”lov om rettshøve mellom grannar”.

Det som bl.a. kjennetegner naboretten er at det er vanskelig å trekke klare grenser mellom hva som er ulovlig og hva som er lovlig. I det fleste tilfeller beror det på konkret skjønn hvor grensen mellom det ulovlige og lovlige går. Hvor er grensen for det som er rimelig å tåle fra naboen?

Nabolovens § 2
Den viktigste bestemmelsen er nabolovens § 2. Det er her grensene for lovlig adferd trekkes. I og med at loven skal dekke de fleste tilfeller av konflikter mellom naboer, er lovteksten generell. Den overlater til domstolene å sette grensene i den enkelte konkrete sak. Loven har også noen særregler, bl.a. når det gjelder trær, se egen artikkel.

§ 2 fastslår at ”ingen må ha, gjera, eller setja iverk noko som urimeleg eller uturvande (unødvendig) er til skade eller ulempe på granneeigedom”.

Påbudet gjelder den som eier, leier eller fester en eiendom, men antas også å gjelde andre som har langvarig tilknytning til eiendommen. For enkelthets skyld kalles i det følgende den som ”har, gjør eller setter i verk” noe for ”tiltakshaver”.

Det er langvarige og mer eller mindre permanente tilstander som rammes, ikke enkeltstående eller svært kortvarige hendelser, f.eks. naboens hagefest.

Det ulovlige, ”å ha, gjera, eller setja iverk noko”, er en så omfattende beskrivelse at nesten alt som kan volde skade eller ulempe går inn under bestemmelsen. F.eks. å drive diskotek, å la trær vokse eller råtne, lukt fra grisefarm, skytebane, ombygging av hus osv. osv.

Nabo
Med nabo menes ikke bare eiendommer som direkte grenser mot tiltakshavers eiendom. Alle eiendommer som blir berørt av den ulovlige virksomheten omfattes av nabobegrepet.

NB! Naboloven gjelder ikke mellom ulike andelseiere i samme borettslag. Dette reguleres av husleiekontrakt/ husordensregler og borettslagsloven.

Skade og ulempe
Men for at forholdene skal rammes av loven må følgen være at det voldes skade eller ulempe for naboene.

Med skade menes en fysisk skade på naboeiendommen, f.eks. at byggeaktivitet fører til sprekker i naboens grunnmur.

Med ulempe siktes det til f.eks. støy fra diskotek, flyplass eller motorveg, og til luktplager ved minkoppdrett. Men også at bygninger er stygge eller tar alt lys er ulemper.

Det er imidlertid ikke nok at de ovennevnte vilkårene i loven er oppfylt. For å være ulovlig må skaden eller ulempen være unødvendig (”uturvande”) eller urimelig. Det er tilstrekkelig at ett av kravene er oppfylt (”eller”).

Unødvendig
Skaden eller ulempen er klart unødvendig når den blir påført i sjikanehensikt eller ved tankeløshet. F.eks. ved at vinduet på diskoteket som vender mot naboens eiendom hele tiden blir holdt åpent.

Loven går imidlertid lenger enn dette. Unødvendighet foreligger uten tvil når tiltakshaver uten særlige problemer eller økonomiske belastninger kunne hindret skade eller ulempe, f.eks. ved at støyen kunne vært unngått ved å sette opp en enkel støyskjerm.

Men ett sted går en grense for hvor mye som kan kreves av tiltakshaver for å unngå skade eller ulempe for naboen. Hvor denne grensen går må avgjøres i det enkelte tilfelle og det skal legges vekt på hva som er forsvarlig og teknisk mulig å gjøre fra tiltakshavers side.

Urimelig
I de fleste tilfeller vil det sentrale spørsmålet være om skaden eller ulempen er urimelig. Hva som er urimelig utdypes nærmere § 2 andre, tredje og fjerde ledd.

En må se på om tiltakshaver har gjort det som kan forlanges teknisk og økonomisk for å hindre eller redusere skade eller ulempe.

Videre skal det legges vekt på om skaden og ulempen er ”venteleg etter tilhøva på staden”. Er disse ikke verre enn som følger av vanlige bruks og driftsmåter på stedet, er det ikke urimelig.

En må m.a.o. avgjøre hva en nabo må regne med av skader eller ulemper i strøket.
– I et villastrøk med småhusbebyggelse kan det forventes at det kommer et nytt bolighus på den andre siden av vegen, men antakelig ikke et kjøpesenter eller go-cart bane.

Men ligger villastrøket i utkanten av en voksende by, kan det kanskje likevelforventes at det kommer et kjøpesenter over vegen. Annen form for bebyggelse f.eks. boligblokker, kan endre strøkets karakter. Naboloven kan ikke hindre at utviklingen går fremover.

Et eksempel fra høyesterettspraksis som illustrerer denne tankegangen er ”Fanadommen” i Rt. 1969 side 643. Her ble det bygd en motorveg gjennom særlig fredelige boligstrøk i Fana utenfor Bergen. Høyesterett sa at områdene ”ligger nær Bergen, og en utvikling som innebærer anlegg av en moderne veg var noe man måtte regne med. Motorvegens naboer har ikke krav på erstatning for at omgivelsene ikke blir like rolige og fredelige som før.”

Nabovarsel og naboskjønn (nabol. §§ 6 og 7)
Hva kan tiltakshaver gjøre for å unngå brudd på naboloven?

Tiltakshaver må naturligvis gjøre det han kan for å unngå å overtre nabolovens § 2. Men likevel kan det oppstå situasjoner hvor det likevel kan være tvil om tiltaket er lovlig i forhold til naboen.

I slike tilfeller bør tiltakshaver sende nabovarsel tidligst mulig for å få reaksjoner fra disse. Da kan man modifisere planene eller avblåse tiltaket dersom innvendingene fra naboene er tungtveiende nok.

Både tiltakshaver og naboer kan etter slik varsel begjære naboskjønn. Tiltaket kan i såfall ikke iverksettes før naboskjønnet er avsluttet. Resultatet av naboskjønnet kan enten bli forbud eller at tiltaket tillates med eller uten vilkår. Tiltaket kan bare forbys dersom dette åpenbart er i strid med nabolovens regler.

Vilkårene som kan settes er f.eks. at virksomheten bare skal foregå på dagtid, eller at det settes opp støyskjerming. I tillegg kan skjønnet fastsette at naboene skal ha erstatning. Se nedenfor.

Selv om tilltakshaver har fått tillatelse etter naboskjønn, er naboene ikke avskåret fra å påberope seg nabolovens § 2 på et senere tidspunkt. Men tiltakshaver risikerer ikke at tiltaket senere må nedlegges.

Hva kan gjøres med forhold i strid med nabolovens § 2?
Når det er fastslått at forholdet urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboen kan forholdet stanses, rettes opp, eller han kan få erstatning fra tiltakshaver.

Retting
Nabolovens § 10 sier at tilstand eller forhold som strider mot § 2 skal rettes. Dette betyr at det ulovlige skal opphøre, f.eks at diskoteket nedlegges, søppelfyllingen dekkes til, eller uthuset flyttes.

Men også her gjelder det unntak. Dersom rettingen vil volde tiltakshaver store utlegg eller tap som klart vil stå i misforhold til fordelen for naboen, skal han likevel kunne fortsette virksomheten. Et tilleggskrav er at tiltakshaver ikke kan lastes i særlig grad. Her må det foretas en interesseavveining mellom nabo og tiltakshaver, hvor det skal være en klar interesseovervekt i tiltakshavers favør.

Blir forholdet ikke rettet, har naboen krav på erstatning.

Erstatning (nabol. §9)
For at en nabo skal få erstatning må han bli påført et økonomisk tap som følge av den nabostridige adferd. Tapet kan være direkte målbart, f.eks. ved at sprekker i grunnmuren må repareres etter graving hos tiltakshaver, eller tapet er mer indirekte, f.eks. ved at salgsverdien på en eiendom er redusert p.g.a. tiltakshavers virksomhet. Naboen skal stilles økonomisk som om det nabostridige ikke var inntruffet.

Vanligvis må skadevolder ha handlet uaktsomt for at en skadelidt skal få erstatning.

I naboretten er det et såkalt objektivt ansvar. Dette betyr at tiltakshaver skal erstatte naboens økonomiske tap uavhengig av skyld. Det er nok å fastlå at det er årsakssammenheng mellom tiltakshavers handling og skaden eller ulempen hos naboen for at det skal foreligge erstatningsansvar.

Publisert 01.03.2000.

Om reglene som gjelder naboer i mellom. Naboloven. Hvem er nabo? Hva kan gjøres ved konflikt, hva må tåles? Muligheter for retting og erstatning.

by

Naboloven – en del hovedpunkter

Naboloven – en del hovedpunkter

Du irriterer deg kanskje over naboen som stadig har fester med høy musikk eller har en hage hvor alt vokser vilt og trærne kaster lange skygger over soleplassen din?

Omvendt: Du bor i et borettslag hvor det i følge husordensreglene skal være stilt etter kl. 22, kan jeg likevel ha fest?

Her kan du få vite mer om hvilke rettigheter du har.

Naboretten er de regler og normer som legger bånd på eier og bruker av en fast eiendom av hensyn til naboene. Det finnes en masse lover og regler rundt om i lovverket som handler om naboforhold. Den mest sentrale er naboloven fra 1961.
Offisiell tittel er ”lov om rettshøve mellom grannar”.

Det som bl.a. kjennetegner naboretten er at det er vanskelig å trekke klare grenser mellom hva som er ulovlig og hva som er lovlig. I det fleste tilfeller beror det på konkret skjønn hvor grensen mellom det ulovlige og lovlige går. Hvor er grensen for det som er rimelig å tåle fra naboen?

Nabolovens § 2
Den viktigste bestemmelsen er nabolovens § 2. Det er her grensene for lovlig adferd trekkes. I og med at loven skal dekke de fleste tilfeller av konflikter mellom naboer, er lovteksten generell. Den overlater til domstolene å sette grensene i den enkelte konkrete sak. Loven har også noen særregler, bl.a. når det gjelder trær, se egen artikkel.

§ 2 fastslår at ”ingen må ha, gjera, eller setja iverk noko som urimeleg eller uturvande (unødvendig) er til skade eller ulempe på granneeigedom”.

Påbudet gjelder den som eier, leier eller fester en eiendom, men antas også å gjelde andre som har langvarig tilknytning til eiendommen. For enkelthets skyld kalles i det følgende den som ”har, gjør eller setter i verk” noe for ”tiltakshaver”.

Det er langvarige og mer eller mindre permanente tilstander som rammes, ikke enkeltstående eller svært kortvarige hendelser, f.eks. naboens hagefest.

Det ulovlige, ”å ha, gjera, eller setja iverk noko”, er en så omfattende beskrivelse at nesten alt som kan volde skade eller ulempe går inn under bestemmelsen. F.eks. å drive diskotek, å la trær vokse eller råtne, lukt fra grisefarm, skytebane, ombygging av hus osv. osv.

Nabo
Med nabo menes ikke bare eiendommer som direkte grenser mot tiltakshavers eiendom. Alle eiendommer som blir berørt av den ulovlige virksomheten omfattes av nabobegrepet.

NB! Naboloven gjelder ikke mellom ulike andelseiere i samme borettslag. Dette reguleres av husleiekontrakt/ husordensregler og borettslagsloven.

Skade og ulempe
Men for at forholdene skal rammes av loven må følgen være at det voldes skade eller ulempe for naboene.

Med skade menes en fysisk skade på naboeiendommen, f.eks. at byggeaktivitet fører til sprekker i naboens grunnmur.

Med ulempe siktes det til f.eks. støy fra diskotek, flyplass eller motorveg, og til luktplager ved minkoppdrett. Men også at bygninger er stygge eller tar alt lys er ulemper.

Det er imidlertid ikke nok at de ovennevnte vilkårene i loven er oppfylt. For å være ulovlig må skaden eller ulempen være unødvendig (”uturvande”) eller urimelig. Det er tilstrekkelig at ett av kravene er oppfylt (”eller”).

Unødvendig
Skaden eller ulempen er klart unødvendig når den blir påført i sjikanehensikt eller ved tankeløshet. F.eks. ved at vinduet på diskoteket som vender mot naboens eiendom hele tiden blir holdt åpent.

Loven går imidlertid lenger enn dette. Unødvendighet foreligger uten tvil når tiltakshaver uten særlige problemer eller økonomiske belastninger kunne hindret skade eller ulempe, f.eks. ved at støyen kunne vært unngått ved å sette opp en enkel støyskjerm.

Men ett sted går en grense for hvor mye som kan kreves av tiltakshaver for å unngå skade eller ulempe for naboen. Hvor denne grensen går må avgjøres i det enkelte tilfelle og det skal legges vekt på hva som er forsvarlig og teknisk mulig å gjøre fra tiltakshavers side.

Urimelig
I de fleste tilfeller vil det sentrale spørsmålet være om skaden eller ulempen er urimelig. Hva som er urimelig utdypes nærmere § 2 andre, tredje og fjerde ledd.

En må se på om tiltakshaver har gjort det som kan forlanges teknisk og økonomisk for å hindre eller redusere skade eller ulempe.

Videre skal det legges vekt på om skaden og ulempen er ”venteleg etter tilhøva på staden”. Er disse ikke verre enn som følger av vanlige bruks og driftsmåter på stedet, er det ikke urimelig.

En må m.a.o. avgjøre hva en nabo må regne med av skader eller ulemper i strøket.
– I et villastrøk med småhusbebyggelse kan det forventes at det kommer et nytt bolighus på den andre siden av vegen, men antakelig ikke et kjøpesenter eller go-cart bane.

Men ligger villastrøket i utkanten av en voksende by, kan det kanskje likevelforventes at det kommer et kjøpesenter over vegen. Annen form for bebyggelse f.eks. boligblokker, kan endre strøkets karakter. Naboloven kan ikke hindre at utviklingen går fremover.

Et eksempel fra høyesterettspraksis som illustrerer denne tankegangen er ”Fanadommen” i Rt. 1969 side 643. Her ble det bygd en motorveg gjennom særlig fredelige boligstrøk i Fana utenfor Bergen. Høyesterett sa at områdene ”ligger nær Bergen, og en utvikling som innebærer anlegg av en moderne veg var noe man måtte regne med. Motorvegens naboer har ikke krav på erstatning for at omgivelsene ikke blir like rolige og fredelige som før.”

Nabovarsel og naboskjønn (nabol. §§ 6 og 7)
Hva kan tiltakshaver gjøre for å unngå brudd på naboloven?

Tiltakshaver må naturligvis gjøre det han kan for å unngå å overtre nabolovens § 2. Men likevel kan det oppstå situasjoner hvor det likevel kan være tvil om tiltaket er lovlig i forhold til naboen.

I slike tilfeller bør tiltakshaver sende nabovarsel tidligst mulig for å få reaksjoner fra disse. Da kan man modifisere planene eller avblåse tiltaket dersom innvendingene fra naboene er tungtveiende nok.

Både tiltakshaver og naboer kan etter slik varsel begjære naboskjønn. Tiltaket kan i såfall ikke iverksettes før naboskjønnet er avsluttet. Resultatet av naboskjønnet kan enten bli forbud eller at tiltaket tillates med eller uten vilkår. Tiltaket kan bare forbys dersom dette åpenbart er i strid med nabolovens regler.

Vilkårene som kan settes er f.eks. at virksomheten bare skal foregå på dagtid, eller at det settes opp støyskjerming. I tillegg kan skjønnet fastsette at naboene skal ha erstatning. Se nedenfor.

Selv om tilltakshaver har fått tillatelse etter naboskjønn, er naboene ikke avskåret fra å påberope seg nabolovens § 2 på et senere tidspunkt. Men tiltakshaver risikerer ikke at tiltaket senere må nedlegges.

Hva kan gjøres med forhold i strid med nabolovens § 2?
Når det er fastslått at forholdet urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboen kan forholdet stanses, rettes opp, eller han kan få erstatning fra tiltakshaver.

Retting
Nabolovens § 10 sier at tilstand eller forhold som strider mot § 2 skal rettes. Dette betyr at det ulovlige skal opphøre, f.eks at diskoteket nedlegges, søppelfyllingen dekkes til, eller uthuset flyttes.

Men også her gjelder det unntak. Dersom rettingen vil volde tiltakshaver store utlegg eller tap som klart vil stå i misforhold til fordelen for naboen, skal han likevel kunne fortsette virksomheten. Et tilleggskrav er at tiltakshaver ikke kan lastes i særlig grad. Her må det foretas en interesseavveining mellom nabo og tiltakshaver, hvor det skal være en klar interesseovervekt i tiltakshavers favør.

Blir forholdet ikke rettet, har naboen krav på erstatning.

Erstatning (nabol. §9)
For at en nabo skal få erstatning må han bli påført et økonomisk tap som følge av den nabostridige adferd. Tapet kan være direkte målbart, f.eks. ved at sprekker i grunnmuren må repareres etter graving hos tiltakshaver, eller tapet er mer indirekte, f.eks. ved at salgsverdien på en eiendom er redusert p.g.a. tiltakshavers virksomhet. Naboen skal stilles økonomisk som om det nabostridige ikke var inntruffet.

Vanligvis må skadevolder ha handlet uaktsomt for at en skadelidt skal få erstatning.

I naboretten er det et såkalt objektivt ansvar. Dette betyr at tiltakshaver skal erstatte naboens økonomiske tap uavhengig av skyld. Det er nok å fastlå at det er årsakssammenheng mellom tiltakshavers handling og skaden eller ulempen hos naboen for at det skal foreligge erstatningsansvar.

Du er kanskje interessert i å lese følgende artikkel:

Publisert 01.03.2000.

Om reglene som gjelder naboer i mellom. Naboloven. Hvem er nabo? Hva kan gjøres ved konflikt, hva må tåles? Muligheter for retting og erstatning.