- lettlest juss og juridisk hjelp
Trær og vekster kan for noen være dekorative og gi ly og hindre innsyn, men for naboen tar de kanskje sola og utsikten og gjør hagen ufruktbar fordi lyset ikke slipper til. Naboer kan følgelig ha svært ulike interesser når det gjelder plassering og høyde på trær og busker.
Naboloven har derfor en del spesielle regler som gjelder trær og andre vekster.
Styremedlemmene kan pådra seg både erstatnings- og strafferetslig ansvar. Her får du informasjon om hvilke regler som gjelder, og hva du bør gjøre for å unngå slikt ansvar.
Erstatningsansvaret
Erstatningsansvaret fremgår av aksjelovens kap 17 .
Alle medlemmer av et selskaps styre eller bedriftsforsamling, også ansatterepresentantene, kan bli erstatningsansvarlige for sine handlinger eller unnlatelser som tillitsvalgte.
Erstatningsansvar kan oppstå for tap påført selskapet, selskapets aksjonærer og utenforstående. For å bli ansvarlig må man ha utvist forsett (”med vitende og vilje”) eller uaktsomhet (”burde ha skjønt”).
Aktsomhetskravet er spesielt strengt på de områder hvor aksjeloven presiserer styrets plikter og ansvar.
Dette gjelder f.eks. §§ 3-4 og 3-5 om at styret må sørge for at virksomheten må være tilpasset kapitalgrunnlaget, § 8-1(4) om at utdeling av aksjeutbytte må være forenlig med god forretningsskikk, § 6-12 om forsvarlig organisering av virksomheten, fastsettelse av planer og budsjetter og at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er under betryggende kontroll.
I § 6-13 presiseres det at styret også plikter å føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig.
Straffeansvaret
Straffeansvaret fremgår av aksjelovens kap. 19 .
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av aksjelovens bestemmelser kan også medføre straffeansvar. Vanligvis ilegges bøter, men under skjerpende omstendigheter kan man dømmes til fengsel i inntil 1 år.
I tillegg er det en mer generell straffebestemmelse som rammer grov uforstand i tjenesten. Denne anvendes dersom det ikke er noen konkret bestemmelse i aksjeloven som er overtrådt.
Hva skal styremedlemmer gjøre for å unngå erstatnings eller straffeansvar?
Det skal en del til for å bli erstatningsansvarlig, og mer til for å pådra seg straffeansvar. Bruker man sunn fornuft, følger god forretningsskikk, og engasjerer seg i styrearbeidet, har man kommet langt. Det tilbys også en rekke kurs i styrearbeid, som det kan være lurt å ta.Man kan også tegne styreansvarsforsikring.
Et styre skal først og fremst jobbe med strategier og planer, men kontrolloppgavene som er skissert foran må ikke glemmes. Derfor kan det være lurt å lage en styreplan hvor styrets kontrolloppgaver settes på agendaen med jevne mellomrom, slik at man ikke glemmer disse punktene.
Skal man være fri ansvaret er det ikke nok å si i ettertid at man egentlig var uenig i den/ de beslutninger som ble tatt/ ikke tatt. Det må fremgå av styreprotokollen at man var uenig. Alle styremedlemmer kan forlange protokolltilførsel.
Det enkelte styremedlem kan kreve at daglig leder skal redegjøre for bestemte saker. Han/ hun kan også kreve at det iverksettes de undersøkelser som er nødvendig for at styret skal kunne oppfylle sine oppgaver.
Det er imidlertid ofte slik at det ikke bare er én enkelt disposisjon fra styret som medfører ansvar, men mange disposisjoner i sammenheng. Mener man at kursen styret velger bærer galt av sted, bør man trekke seg fra styret. En slik beslutning tar styremedlemmet selv, og gjelder fra varsel er gitt til styret. Det er viktig å sørge for at fratredenen blir varslet til Foretaksregisteret. Dette kan gjøres via Internett .
Det nytter ikke for et styremedlem å dekke seg bak selskapets revisor. Selv om revisor har godkjent en transaksjon eller et årsregnskap, har det enkelte styremedlem et selvstendig ansvar. Revisors ansvar vurderes ikke etter aksjelovens regler, men etter reglene i revisorloven om god revisjonsskikk.
Man bør derfor tenke seg grundig om før man sier ja til å være styrerepresentant. Men det er lærerikt og stimulerende å sitte i styret for den som liker utfordringer.
Uansett om man sitter som representant for de ansatte eller eierne i et styre,- det er selskapets interesser styret skal ivareta, ikke den enkelte interessegruppe.
Opprettet 02.10.2000.
Sist oppdatert 28.03.2011.
Om vilkårene for erstatnings og straffeansvar som styremedlem i aksjeselskap.
Hva er et varemerke?
Et varemerke er et kjennetegn som du som næringsdrivende bruker for å skille dine varer og tjenester fra andre varer og tjenester.
Et varemerke kan være et felles samlende symbol for alle bedriftens varer og tjenester, eller hvert enkelt produkt kan ha sitt eget merke.
Varemerket kan være et ordmerke. Dette er et merke som består av ett eller flere ord. Eksempel på dette er Jusstorget eller Dun & Bradstreet. Også slagord kan registreres som varemerke, f.eks, REMA 1000 – slagordet ”bare lave priser”.
Den andre hovedtypen er figurmerket. Dette kan bestå av en eller flere figurer, alene eller i kombinasjon med ord. Et eksempel på et figurmerke er omrisset av hodet til Mikke Mus med de karakteristiske ørene.
Et varemerke kan også være et fellesmerke. Dette er merker som en forening av næringsdrivende eller det offentlige har for å vise at de tifredstiller en fastsatt norm, utøver kontroll eller lignende. Eksempler er ”mester merker” eller «Godt Norsk» på matvarer.
Foretaksnavn
Et foretaksnavn har rettsbeskyttelse når det er innarbeidet eller fra registrering i foretaksregisteret. Dette følger av foretaksnavneloven § 3-1 . Retten innebærer en enerett til å benytte navnet i næringsvirksomhet. Men retten er geografisk begrenset til å gjelde det området ”firmaet tas i bruk eller ventes tatt i bruk”. For å få beskyttelse i hele Norge, anbefales derfor registrering av firmanavnet som varemerke i varemerkeregisteret. Mener du at retten til foretaksnavnet ditt er krenket, kan saken bringes inn for Patentstyret til avgjørelse. Tidligere måtte man den tunge veg til domstolene med saken. Dersom du vinner frem, skal foretaksnavnet som strider mot eneretten slettes fra foretaksregisteret. Den tapende part kan på sin side gå til retten med saken innen to måneder etter Patentstyrets avgjørelse. Se foretaksnavneloven kap. 3.
Hvordan beskytter du ditt varemerke?
Varemerkeloven (vl.) av 3 mars 1961 nr. 4 med forskrifter regulerer det meste når det gjelder varemerker.Varemeket kan enten beskyttes ved varemerkeregistrering eller ved innarbeidelse.
For å få beskyttelse ved innarbeidelse må varemerket «være godt kjent som særlig kjennetegn for noens vare». Dette må være i vedkommendes «omsetningskrets» (vl. §2). I praksis betyr dette en fast og langvarig bruk som kjennetegn, og at beskyttelsen bare gjelder i det området varen er kjent. Det er skjønnsmessige vurderinger, slik at det å hevde sin rett på bakgrunn av innarbeidelse er en usikker affære.
Du anbefales derfor å registrere varemerket ditt. Da kan du få beskyttelse allerede før varemerket lanseres, og du får et dokument som håndfast bevis på at du har rett til varemerket. Du får også beskyttelse i hele Norge.
Registrering av varemerke
Alle som driver en eller annen form for næringsvirksomhet kan registrere et varemerke. Det stilles ikke store krav til omfanget av næringsvirksomheten, slik at næringsdriften ikke behøver å være hovedbeskjeftigelse.
Navn og utforming
Varemerket trenger hverken å være nytt eller originalt, men det må være distinkt. Det vil at det må ha et særpreg som er egnet til å skille dine varer og tjenester fra andres, og ikke kunne forveksles med andre varemerker.
Det kan heller ikke bare være et beskrivende ord som f.eks. «lækkert» og «sjokolade». Slike ord peker ikke ut en bestemt næringsdrivendes varer eller tjenester, og det ville i tillegg være urimelig at noen skulle få enerett på slike ord.
(Patentstyret har for eksempel avslått søknad om å få registrere Jusstorget.no med den begrunnelse at navnet kun vil oppfattes som et sted man kan gå for å få juridiske tjenester og vil være beskrivende for de tjenester merket søkes registrert for. I følge Patentstyret mangler det nødvendige varemerkerettslige særpreg. Patentstyrets praksis/ regelverket er etter jusstorgets mening ikke tilpasset Internett.)
Merket må heller ikke være villedende. Merket må være sant, men kan også være usant, dersom usannheten er så åpenbar for alle at ingen vil være villedet. Ingen vil f.eks. tro at drikken «Battery» virkelig er laget av batterisyre.
Hva slags beskyttelse får du?
Du får en enerett til å benytte varemerket som kjennetegn i Norge. For å få enerett i andre land, må du få merket registrert i det enkelte land.
Ønsker du å søke beskyttelse i et større antall land, kan det være enklere og billigere å levere inn en internasjonal registreringssøknad ved bruk av Madrid-protokollen.
Søknad om internasjonal registrering skal også leveres inn til Patentstyret.
Eneretten gjelder bare for varer og tjenester av samme eller lignende slag som du har registrert varen eller tjenesten for.
Eneretten gjelder fra søknad om registrering er innlevert Patentstyret.
Retten må fornyes hvert 10. år, men forutsatt at dette blir gjort, er det ingen tidsbegrensning.
Eneretten kan benyttes offensivt ved markedsføring, og du kan gi andre rett til å bruke varemerket mot betaling av lisens. Men retten kan også brukes defensivt, ved å nekte andre å bruke varemerket eller lignende merker som kjennetegn for sine varer eller tjenester. Det kan i såfall bli nødvendig å gå til domstolene, og et registreringsbevis fra patentstyret vil naturligvis være temmelig avgjørende for utfallet av saken.
En krenkelse kan medføre inndragning av ulovlig merkede varer, pålegg om endring eller fjerning av merker, og erstatning for økonomisk tap.
Misbruker av varemerket risikerer også fengsel eller bøtestraff, men slike saker påtales kun av det offentlige etter begjæring fra fornærmede.
Registreringen
Du får registrert varemerket ved å sende en skriftlig søknad til patentstyret.
Søknaden fremmes på et eget søknadsskjema via AltInn.
Du får også en grei brukerveiledning som forteller hvordan skjemaet skal fylles ut.
Ved registrering må varemerket kategoriseres innenfor en klasse av varer eller tjenester. Det er 42 ulike klasser, men det fremgår av veiledningen hvilken klasse ditt varemerke skal klassifiseres under.
Avgiftssatsene for registrering finner du hos Patenstyret ved å klikke her.
®- Symbolet
Etter registrering har du rett til å bruke ® sammen med varemerket ditt.
Man bør ikke benytte symbolet sammen med merker som ikke er registrert eller hvor søknad om registrering ikke er ferdigbehandlet.
Ved å bruke symboler signaliserer man til omverdenen at merket er beskyttet. Dette bør kunne bidra til at andre ikke benytter samme eller lignende merker.
Symbolet ™ betyr TradeMark, (varemerke). Det symbolet brukes vanligvis sammen med merker som ikke er registrert. Dette kan være fordi søknad om registrering er under behandling, det ikke er søkt om registrering, eller registrering ikke er oppnådd.
Publisert 01.09.2000.
Oppdatert pr. 1.12.2005.
Relaterte lenker:
Patentstyret
Hvordan varemerke beskyttes og hva slags beskyttelse varemerker har. Logo, firmanavn, imaterielle rettigheter.