Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Bistandsadvokat i straffesaker

Bistandsadvokat i straffesaker

Den som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, har i mange tilfeller rett til bistandsadvokat betalt av det offentlige fra saken anmeldes.

Jusstorget gir deg en oversikt over de viktigste reglene.

Reglene om bistandsadvokatordningen fremgår av straffeprosessloven kap. 9a.

I hva slags saker har fornærmede rett til bistandsadvokat?
Fornærmede har rett til bistandsadvokat ved seksualforbrytelser som voldtektssaker, ved utuktig adferd mot mindreårige (under 16 år), ved utuktig omgang med noen som er bevisstløse eller på annen måte ute av stand til å motsette seg handlingen, og utuktig omgang ved såkalt underfundig adferd eller misbruk av avhengighetsforhold.

Retten til bistandsadvokat gjelder også ved forsøk på slike handlinger.

Gjerningene er nærmere beskrevet i straffeloven kap 19 (§§ 192-196, 199, 200 tredje ledd, § 222 annet ledd og § 342 første ledd bokstav c.)
I andre saker kan retten på begjæring oppnevne bistandsadvokat hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred og det anses å være behov for advokat.

Hvem har rett til bistandsadvokat?
Det er den som er ”fornærmet” som de heter i straffeprosessen. I denne type saker er fornærmede bare den som er direkte utsatt for det seksuelle overgrepet, ikke offerets foreldre, f.eks.

Når oppstår retten?
Retten oppstår som hovedregel fra forholdet blir anmeldt. Politiet har plikt til å orientere om bistandsadvokatordningen ved anmeldelsen. Det er også laget en egen informasjonsbrosjyre om ordningen.

Krisesentre, legevakt og rettshjelpstiltak vil nok også gi slik orientering.

Bistandsadvokaten oppnevnes formelt av forhørsretten etter begjæring fra advokaten eller politiet.

Bistanden varer i utgangspunktet til straffesaken er avsluttet ved dom eller på annen måte.

Hva gjør bistandsadvokaten?
Bistandsadvokaten skal i henhold til straffeprosesslovens § 107 c ”ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforskning og hovedforhandling i saken.”

Fornærmedes interesser vil normalt være å få gjerningsmannen dømt og straffet, å få erstatning, og å få redusert den psykiske påkjenningen i forbindelse med saken mest mulig.

Etterforskningsfasen:
For at advokaten skal kunne ivareta interessene har han/ hun rett til å være til stede under alle avhør og andre etterforskningsskritt i forhold til fornærmede hos politiet og i retten. Advokaten har både rett og plikt til å protestere mot usaklige spørsmål som ikke er i fornærmedes interesse, og fornærmede har rett til å konferere med bistandsadvokaten før det svares på spørsmål i politiavhør.

Hovedforhandlingen
Under selve rettsaken (hovedforhandlingen) har bistandsadvokaten rett til å være tilstede. Bistandsadvokaten har rett til å stille fornærmede supplerende spørsmål etter at forsvarer og aktor har avhørt fornærmede.

Bistandsadvokaten har i utgangspunktet ikke rett til å stille spørsmål til tiltalte eller vitner, men kan gjøre dette etter tillatelse fra retten.

Bistandsadvokaten kan protestere mot spørsmål som ikke vedkommer saken eller stilles på en utilbørlig måte. I saker om seksuelle overgrep stilles det ofte spørsmål om fornærmedes seksuelle adferd, og det er retten som i den konkrete sak avgjør om slike spørsmål vedkommer saken eller er utilbørlige.

Borgelig rettskrav
Bistandsadvokaten skal også der det er aktuelt, fremme erstatningskrav og andre såkalte borgelig rettskrav fra fornærmede. Et borgelig rettskrav er et krav mot tiltalte som springer ut av den straffbare handlingen, men som ikke er straff. Rettskravet avgjøres i forbindelse med straffesaken.

Hovedregelen er at slike krav fremmes av påtalemyndigheten, men bistandsadvokaten har rett til å uttale seg om kravet.

Kravet kan også fremmes av fornærmede selv. Vilkåret er at påtalemyndigheten ikke har fremmet det fordi den mener det er åpenbart grunnløst eller behandlingen av kravet vil være til ulempe for saken.

Retten kan nekte kravet fremmet dersom behandlingen er til ulempe for saken.

Annen bistand
Bistandsadvokaten gir informasjon om sakens gang, og vil i størst mulig grad forberede fornærmede på møtet med rettsapparatet.
Han/ hun skal også hjelpe til med å skaffe for eksempel lege- og psykologhjelp, og informere om støtteorganisasjoner som Krisesentre og Støttesenteret mot incest osv.

Utgiftene til bistandsadvokat
Bistandsadvokaten bekostes av det offentlige uten behovsprøving i forhold til fornærmedes økonomi.

Merutgifter (reise, kost, logi etc.) ved at fornærmede velger bistandsadvokat utenfor den aktuelle rettskretsen, dekkes også av det offentlige dersom valget er gjort med rimelig grunn.

Ønsker fornærmede kvinnelig advokat, og det ikke finnes aktuelle kvinnelige advokater i fornærmedes rettskretts, blir dette å anse som rimelig grunn til å velge en annen advokat. Tilsvarende dersom det ønskes advokat med erfaring med bistandsordningen.

Bistandsadvokatene få samme godtgjøring fra staten som offentlig oppnevnte forsvarere.

Krisesentre
Ved å klikke her kommer du til krisesentersekretariatet, som er en felles organisasjon for alle krisesentrene i Norge. Her finnes kontaktadressene til alle landets krisesentre, samt informasjon om vold mot kvinner.

Oppdatert 4.05.05.

 

by

Kommuniser elektronisk med det offentlige

Kommuniser elektronisk med det offentlige

Nå kan du sende inn søknader, klager og andre henvendelser til det offentlige, rett fra PC’en eller som tekstmelding fra mobiltelefonen. Det skal legges til rette for at enhver på en enkel måte kan utøve sine rettigheter og oppfylle sine plikter i forhold til det offentlige ved elektronisk kommunikasjon.

1. juli 2004 trådte eForvaltningsforskriften, eller ”forskrift om elektronisk kommunikasjon med forvaltningen”, som er dens fulle navn, i kraft.
Nå kan alle som henvender seg til et forvaltningsorgan gjøre dette elektronisk dersom dette gjøres i samsvar med den form og fremgangsmåte forvaltningsorganet har anvist for den aktuelle henvendelse. Med elektronisk kommunikasjon menes bruk av for eksempel Internett, eller liknende kommunikasjonssystem, og bruk av talestyrte eller andre automatiske telefontjenester, men ikke bruk av taletelefon eller annen muntlig kommunikasjon.
Dersom det ikke foreligger noen anvisning på en særskilt Internett- SMS- eller e-post adresse for henvendelsen, har man rett til bruke forvaltningsorganets generelle e-post adresse.
Forvaltningsorganet plikter som hovedregel straks å gi bekreftelse tilbake pr. e-post om at henvendelsen er mottatt.

Mange henvendelser til og fra et forvaltningsorgan vil inneholde taushetsbelagte opplysninger eller personopplysninger som ikke skal komme utenforstående i hende, for eksempel et vedtak i en skattesak. Når et forvaltningsorgan selv har lagt til rette for at kommunikasjon som inneholder personopplysninger skal skje elektronisk, plikter forvaltningsorganet også å ha systemer som ivaretar sikkerheten på til fredsstillende måte.
Du bør derfor være forsiktig med å sende sensitiv informasjon til et forvaltningsorgan som ikke har systemer for sikker kommunikasjon, men for eksempel bare har en generell e-postadresse som [email protected]

Dersom du sender en henvendelse til et forvaltningsorgan, men bruker feil adresse for den aktuelle henvendelsen, skal forvaltningsorganet uansett gi tilbakemelding, og gi veiledning om hva som er riktig elektronisk adresse for henvendelsen. Dette følger ikke bare av forskriften, men også av forvaltningsloven og forvaltningens generelle veiledningsplikt.

Publisert 18.10.2004.

by

Idrettsutøveren; idrettsutøver, arbeidstaker – eller begge deler?

For ikke mange årene siden var idrett noe man drev med på fritiden. Uten betaling, selvsagt. I dag er bildet annerledes. Fra å være amatører som dyrket sin hobby, er idrettsutøvere i dag ofte å anse som arbeidstakere. Svært mange idrettsforeninger har derfor – kanskje uten å være klar over det selv – etter hvert fått status som arbeidsgivere. Denne endringen har en rettslig side, som det gjøres rede for i denne artikkelen.

Mange idrettsutøvere og idrettstrenere er beskyttet av det lovverket som gjelder for andre arbeidstakere. De viktigste lovene er arbeidsmiljøloven, ferieloven, folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven.

Når er en idrettsutøver arbeidstaker?
Det skal ikke så veldig mye til for at en idrettsutøver må anses som ”arbeidstaker” i lovens forstand”. Det er ikke nødvendig at man er ”proff”.
En kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg fra 1992 viser dette ganske godt. Saken gjaldt en håndballspiller som hadde inngått en kombinert spiller- og trenerkontrakt. Som spiller fikk hun en godtgjørelse på kr 30 000,-. For treneroppdraget fikk hun kr 90 000,- pr år, som skulle dekke husleie, utgifter til mat og daghjem for sønnen. I tillegg hadde hun en bilordning.
Kjæremålsutvalget, som så spiller og trenerkontrakten under ett, fastslo at alle de momenter som er karakteristiske for et arbeidsforhold var oppfylt, og at arbeidsmiljøloven derfor kom til anvendelse.

Feriepenger m.v.
I de tilfellene det alminnelige lovverket i arbeidsforhold gjelder for idrettsutøvere, innebærer det en rekke plikter for klubbene.
Blant annet har klubbene plikt til å sette av feriepenger. Idrettsutøverne har også krav på feriefritid i samsvar med ferielovens bestemmelser. Utøverne har videre krav på fri med lønn ved sykdom, fødselspermisjon m.v.

Arbeidsmiljøet
Lovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder på vanlig måte, hvilket blant annet innebærer at klubbene, som andre bedrifter, plikt til å innføre og opprettholde internkontrollsystemer. Det er også krav om innføring av vernetjeneste og plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg, osv.

Oppsigelsesvern
En skal også være klar over at blant annet idrettstrenere i prinsippet har det samme vern mot oppsigelse og avskjed som andre arbeidstakere.
En viktig forskjell er at idrettsutøvere og trenere kan ansettes på midlertidige kontrakter.

Arbeidsgiveravgift m.v.
Klubbene har også plikter i forhold til det offentlige. De har eksempelvis plikt til å betale arbeidsgiveravgift, og plikt til å trekke forskuddsskatt. Det skal også tegnes en egen yrkesskadeforsikring.

Lovgivningen er ikke tilpasset idrettens arbeidsfrohold
Den arbeidsrettslige lovgivningen er utformet med sikte på ”vanlige” arbeidsforhold, og er ikke spesielt godt tilpasset idretten. Lovreglene må derfor anvendes slik at de gir mening og ikke leder til urimelige resultater.
En utøver innen lagidrett kan for eksempel ikke kreve å komme på laget under henvisning til regler om arbeidstakerens rett til å møte på jobb. Det faller inn under arbeidsgiverens (klubbens) såkalte styringsrett å ta ut laget. Vanligvis overlates dette til treneren. En annen sak er at det er adgang til å avtale fast plass på laget i arbeidskontrakten.
Ferielovens bestemmelser er heller ikke spesielt godt tilpasset idretten. Blant annet bestemmer ferieloven at en arbeidstaker har krav på sammenhengende ferie i 18 dager i tidsrommet 1. juni til 30. september. Men det ville nok ha blitt kaos dersom trenere og spillere plutselig begynte å kreve å avvikle ferien midt i fotballsesongen.
Nå er det mulig å inngå avtale om ferieavviklingen. Fotball-, håndball- og ishockeyoverenskomsten mellom NHO og LO/NISO fastsetter at ferielovens regler om hovedferieperiode ikke skal gjelde. Denne overenskomsten gjelder bare for spillere og fortballklubber i Tippeligaen. Andre klubber må derfor inngå individuelle avtaler med sine spillere hvis de vil unngå uønskede virkninger av ferielovens bestemmelser.

NISO’s (Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon) hjemmeside finnner du her.

Publisert 25.07.04