Den som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, har i mange tilfeller rett til bistandsadvokat betalt av det offentlige fra saken anmeldes.

Jusstorget gir deg en oversikt over de viktigste reglene.

Reglene om bistandsadvokatordningen fremgår av straffeprosessloven kap. 9a.

I hva slags saker har fornærmede rett til bistandsadvokat?
Fornærmede har rett til bistandsadvokat ved seksualforbrytelser som voldtektssaker, ved utuktig adferd mot mindreårige (under 16 år), ved utuktig omgang med noen som er bevisstløse eller på annen måte ute av stand til å motsette seg handlingen, og utuktig omgang ved såkalt underfundig adferd eller misbruk av avhengighetsforhold.

Retten til bistandsadvokat gjelder også ved forsøk på slike handlinger.

Gjerningene er nærmere beskrevet i straffeloven kap 19 (§§ 192-196, 199, 200 tredje ledd, § 222 annet ledd og § 342 første ledd bokstav c.)
I andre saker kan retten på begjæring oppnevne bistandsadvokat hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred og det anses å være behov for advokat.

Hvem har rett til bistandsadvokat?
Det er den som er ”fornærmet” som de heter i straffeprosessen. I denne type saker er fornærmede bare den som er direkte utsatt for det seksuelle overgrepet, ikke offerets foreldre, f.eks.

Når oppstår retten?
Retten oppstår som hovedregel fra forholdet blir anmeldt. Politiet har plikt til å orientere om bistandsadvokatordningen ved anmeldelsen. Det er også laget en egen informasjonsbrosjyre om ordningen.

Krisesentre, legevakt og rettshjelpstiltak vil nok også gi slik orientering.

Bistandsadvokaten oppnevnes formelt av forhørsretten etter begjæring fra advokaten eller politiet.

Bistanden varer i utgangspunktet til straffesaken er avsluttet ved dom eller på annen måte.

Hva gjør bistandsadvokaten?
Bistandsadvokaten skal i henhold til straffeprosesslovens § 107 c ”ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforskning og hovedforhandling i saken.”

Fornærmedes interesser vil normalt være å få gjerningsmannen dømt og straffet, å få erstatning, og å få redusert den psykiske påkjenningen i forbindelse med saken mest mulig.

Etterforskningsfasen:
For at advokaten skal kunne ivareta interessene har han/ hun rett til å være til stede under alle avhør og andre etterforskningsskritt i forhold til fornærmede hos politiet og i retten. Advokaten har både rett og plikt til å protestere mot usaklige spørsmål som ikke er i fornærmedes interesse, og fornærmede har rett til å konferere med bistandsadvokaten før det svares på spørsmål i politiavhør.

Hovedforhandlingen
Under selve rettsaken (hovedforhandlingen) har bistandsadvokaten rett til å være tilstede. Bistandsadvokaten har rett til å stille fornærmede supplerende spørsmål etter at forsvarer og aktor har avhørt fornærmede.

Bistandsadvokaten har i utgangspunktet ikke rett til å stille spørsmål til tiltalte eller vitner, men kan gjøre dette etter tillatelse fra retten.

Bistandsadvokaten kan protestere mot spørsmål som ikke vedkommer saken eller stilles på en utilbørlig måte. I saker om seksuelle overgrep stilles det ofte spørsmål om fornærmedes seksuelle adferd, og det er retten som i den konkrete sak avgjør om slike spørsmål vedkommer saken eller er utilbørlige.

Borgelig rettskrav
Bistandsadvokaten skal også der det er aktuelt, fremme erstatningskrav og andre såkalte borgelig rettskrav fra fornærmede. Et borgelig rettskrav er et krav mot tiltalte som springer ut av den straffbare handlingen, men som ikke er straff. Rettskravet avgjøres i forbindelse med straffesaken.

Hovedregelen er at slike krav fremmes av påtalemyndigheten, men bistandsadvokaten har rett til å uttale seg om kravet.

Kravet kan også fremmes av fornærmede selv. Vilkåret er at påtalemyndigheten ikke har fremmet det fordi den mener det er åpenbart grunnløst eller behandlingen av kravet vil være til ulempe for saken.

Retten kan nekte kravet fremmet dersom behandlingen er til ulempe for saken.

Annen bistand
Bistandsadvokaten gir informasjon om sakens gang, og vil i størst mulig grad forberede fornærmede på møtet med rettsapparatet.
Han/ hun skal også hjelpe til med å skaffe for eksempel lege- og psykologhjelp, og informere om støtteorganisasjoner som Krisesentre og Støttesenteret mot incest osv.

Utgiftene til bistandsadvokat
Bistandsadvokaten bekostes av det offentlige uten behovsprøving i forhold til fornærmedes økonomi.

Merutgifter (reise, kost, logi etc.) ved at fornærmede velger bistandsadvokat utenfor den aktuelle rettskretsen, dekkes også av det offentlige dersom valget er gjort med rimelig grunn.

Ønsker fornærmede kvinnelig advokat, og det ikke finnes aktuelle kvinnelige advokater i fornærmedes rettskretts, blir dette å anse som rimelig grunn til å velge en annen advokat. Tilsvarende dersom det ønskes advokat med erfaring med bistandsordningen.

Bistandsadvokatene få samme godtgjøring fra staten som offentlig oppnevnte forsvarere.

Krisesentre
Ved å klikke her kommer du til krisesentersekretariatet, som er en felles organisasjon for alle krisesentrene i Norge. Her finnes kontaktadressene til alle landets krisesentre, samt informasjon om vold mot kvinner.

Oppdatert 4.05.05.