Når norske selskaper etablerer virksomhet utenfor Norge, er det enkelte særregler som det kan være nyttig å være oppmerksom på. I denne artikkelen behandler advokat Jens I. Kobro, fra advokatfirma Ræder, kort reglene som kan gi norske selskaper refusjon for skatt betalt i utlandet og skattereglene som gjelder norskkontrollerte selskaper i lavskatteland.

Advokatfirma Ræder er tilknyttet Eurojuris Norge. Eurojuris er Europas største nettverk av advokater.

I. Innledning og avgrensning
I denne artikkelen er det to regelsett som vil bli omtalt. Det første er muligheten for refusjon i Norge for skatt som selskapet eller selskapets utenlandske datterselskaper har betalt i utlandet, og det andre er de særlige regler som gjelder når norske skattytere etablerer virksomheter i såkalte lavskatteland. Innenfor artikkelens begrensede omfang er det ikke mulig å gå detaljert inn på reglene.

Etablering i utlandet kan skje på ulike måter. Det kan være gjennom bruk av kommisjonærer, agenter eller distributører. Videre kan det opprettes eget representasjonskontor, og det kan etableres fast driftssted. Et slikt fast driftssted kan enten være en filial av den norske virksomheten eller etablert som et eget selskap.

Artikkelen avgrenser mot de særlige regler som gjelder for beskatning av rederier og for beskatning av petroleumsvirksomhet. I tillegg påpekes det at skatteavtaler mellom Norge og andre land kan ha betydning for hvilke regelsett som anvendes. Skatteavtalen for det aktuelle land hvor etablering skjer, må derfor undersøkes konkret i hvert enkelt tilfelle.

II. Refusjon for skatt betalt i utlandet
Et norsk aksjeselskap (som i denne sammenheng omfatter både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper) kan etter særlige regler i skatteloven §§ 16–20 flg., med tilhørende forskrifter gitt av Finansdepartementet, få fradrag i norsk skatt som det norske selskapet har betalt i utlandet. Dette gjelder både for skatt av inntekt og skatt av formue. Det er et vilkår at skatten er endelig fastsatt og betalt. Dog skal det nevnes at det er visse begrensninger i fradragsretten.

Det norske aksjeselskapet må fremsette krav om fradrag i skatt før utløpet av selvangivelsesfristen for det aktuelle inntektsår. I den utstrekning man ikke får benyttet fradraget, er det regler om fremføringsrett til senere år.

Et norsk aksjeselskap vil også kunne få fradrag i norsk skatt for skatt som er betalt av et datterselskap i utlandet, jfr. skatteloven § 16–30 flg, med tilhørende forskrifter gitt av Skattedirektoratet. Fradragsretten gjelder for norske aksjeselskaper som har datterselskaper i form av aksjeselskap i utlandet.

Det er et vilkår at det norske aksjeselskapet har minst 10% eier- og stemmeandel ved utgangen av det året morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet. I et slikt tilfelle vil det norske aksjeselskapet kunne få fradrag i norsk skatt for
kildeskatt på utbytte når:

• en forholdsmessig andel av datterselskapets skatt og
• en forholdsmessig andel av datterdatterselskapets skatt når
  – datterdatter ligger i samme land som datter og
  – morselskapet eier minst 25% av datterdatterselskapet.

I Norge må morselskapet inntektsføre et beløp tilsvarende det beløp som fradras i skatt for datterselskapets skatt. Reglene her er ganske teknisk kompliserte. Det fradrag man kan oppnå i norsk skatt er begrenset til den skatten som faller på utbyttet og det inntektsførte beløp. Et eventuelt ubenyttet fradrag kan her fremføres i inntil 10 år.

Norske selskap må fremsette krav om fradrag snarest mulig, og senest 6 måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet. Skattedirektoratet har fastsatt forskrifter med strenge dokumentasjonskrav for å få slik fradragsrett. Det er viktig å være nøye med å følge de formelle dokumentasjonskravene.

Man kan bare få fradrag etter ett av alternativene, enten for skatten som morselskapet har betalt eller for forholdsmessig andel av skatten datterselskapene i utlandet har betalt.

Reglene om refusjon for skatt betalt i utlandet er parallell til reglene som i praksis gjør utbytte fra norske aksjeselskaper skattefritt for mottakere i Norge.

III. Beskatning av norskkontrollerte selskaper i lavskatteland
I den utstrekning selskaper i såkalte lavskatteland er kontrollert fra Norge, undergis disse særlige regler ved beskatningen i Norge. Forholdet er nærmere regulert i skatteloven §§ 10–60 flg. i de såkalte NOKUS-reglene (Norsk Kontrollert Utenlandsk Selskap).

For at NOKUS-reglene skal komme til anvendelse må følgende vilkår være oppfylt:

• Selskapet må ligge i et lavskatteland. Som lavskatteland regnes land hvor skattesatsen på alminnelig inntekt er mindre enn 2/3 av den norske skattesatsen. Med en skattesats på 28%, slik vi for tiden har i Norge, tilsier det en skattesats mindre enn 18,7%
• Kontroll over de utenlandske selskap har man når minimum 50% av kapitalen kontrolleres både ved inngangen og utgangen av inntektsåret eller når 60% av kapitalen kontrolleres ved inntektsårets utgang
• Reglene gjelder ikke for land Norge har skatteavtale med, med mindre inntekten i utlandet er av hovedsakelig passiv karakter, eksempelvis avkastning av bankinnskudd og aksjer

Når NOKUS-reglene kommer til anvendelse, skattlegges det norske selskapet for sin andel av det utenlandske selskaps resultat som om det utenlandske selskap var et norsk selskap.

I den utstrekning det utenlandske selskap har underskudd, vil man kun få fradrag i Norge om det avgis en erklæring om at det skal gis fullstendige opplysninger om selskapet. Underskuddet er også undergitt en fradragsramme, slik at man ikke får fradrag i Norge for mer enn den kapital man risikerer å tape i utlandet.

Når det eventuelt utdeles overskudd/utbytte fra det utenlandske selskap, blir dette bare skattlagt i den utstrekning det overstiger det overskudd som allerede er skattlagt.

I Norge har man spesielle regler for regulering av inngangsverdien på aksjer i norske aksjeselskaper, tilsvarer aksjens forholdsmessige andel av den skattlagte kapital som er holdt tilbake i selskapet, den såkalte RISK-regulering. Det kan bidra til en redusert skattepliktig gevinst ved senere salg av aksjen. Disse reglene gjelder ikke for aksjer i utenlandske selskaper, men gjelder også for skjer i NOKUS-selskaper.

Publisert: 16.05.03.

Relaterte lenker:
Skatteetaten