Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

10/10/2004 by advokat Jens Kristian Johansen

Ytelser til etterutdanning ved opphør av ansettelsesforhold

Det er blitt ganske vanlig at arbeidsgivere i forbindelse med opphør av et ansettelsesforhold, tilbyr arbeidstakeren tilskudd til etterutdannelse. Dette for at arbeidstakeren enklere kan får seg ny jobb et annet sted. Denne artikkelen omhandler hvilke skattemessige konsekvenser en slik utbetaling medfører.

1. Hovedregel – skatteplikt
Hovedregelen er at alle ytelser som betales av arbeidsgiver til arbeidstaker i utgangspunktet er skattepliktig inntekt. Dette fremgår av skattelovens § 5-1(1) – enhver fordel vunnet ved arbeid regnes som skattepliktig inntekt.

2. Unntak – Ytelser til etterutdanning

2.1. Innledning
I skatteloven § 5-15 er det gitt hjemmel for at departementet kan fastsette forskrift om skattefritak i forbindelse med utdanning i arbeidsforhold.
Slike regler er gitt i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, § 5-15 B. Særlig om fri utdanning.

2.2. Når kan arbeidsgiver utbetale skattefri utdanningsstøtte i forbindelse med opphør av ansettelseskontrakt?
Det følger av forskriften § 5 -15-11 bokstav b at skattefri ytelse til utdanning kan dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og som gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver.

2.3. Hvilke kostnader kan dekkes?
Utgiftene som kan dekkes er kostnader til undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen, reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem.

2.4. Hvilken dokumentasjon kreves?
Formålet med disse reglene er å stimulere til ordninger der arbeidstakeren gis en kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos en annen arbeidsgiver, følgelig er det et vilkår for skattefrihet at utbetalingene rent faktisk benyttes til ovennevnte kostnader. Den enkleste måten å legitimere dette på er å betale kostnaden etter at den er pådratt med fremvisning av kvittering.

Ved opphør av ansettelsesforholdet kan imidlertid dette være noe upraktisk fordi arbeidsgiver og arbeidstaker ikke skal ha særlig kontakt lenger. Hvor arbeidsgiver utbetaler beløpet på forskudd kreves det at arbeidstaker utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstaker snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver.

2.5. Beløps- og tidsbegrensninger
Videre gjelder det en begrensing både med hensyn til det totale beløpet som arbeidsgiver kan dekke skattefritt og en begrensning i hvor lang tid arbeidstaker kan bruke på den utdannelsen som arbeidsgiver dekker kostnadene til.

Skattefritak etter første ledd b beregnes til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette utgjør per tiden kr 88.167. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader utover dette, blir disse skattepliktige på arbeidstakers hånd.

Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er utdanningen beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanningen som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, uavhengige kurs mv., anses som skattefri selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre, eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som uavhengige.

2.6. Krav til ansettelsestid
Dersom utdanningen normalt varer over to måneder må i tillegg arbeidstakere som mottar ytelsen ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av
utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig.

3. Forhandlinger
Ved opphør av et ansettelsesforhold kan arbeidsgiver og arbeidstaker være svært uenige når det gjelder avslutningen av ansettelsesforholdet er saklig eller ikke. Partene kommer ofte sammen og forsøker å løse en slik konflikt i minnelighet. I et slikt perspektiv opplever vi ikke sjeldent at reglene omkring skattefrie utbetalinger kan være med på å få partene enige om en løsning som begge parter kan se nytten av.

Publisert 07.10.2004.

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Arbeidsrett, Skatt/avgift

07/10/2004 by advokat Jens Kristian Johansen

Ytelser til etterutdanning ved opphør av ansettelsesforhold

Det er blitt ganske vanlig at arbeidsgivere i forbindelse med opphør av et ansettelsesforhold, tilbyr arbeidstakeren tilskudd til etterutdannelse. Dette for at arbeidstakeren enklere kan får seg ny jobb et annet sted. Denne artikkelen omhandler hvilke skattemessige konsekvenser en slik utbetaling medfører.

1. Hovedregel – skatteplikt
Hovedregelen er at alle ytelser som betales av arbeidsgiver til arbeidstaker i utgangspunktet er skattepliktig inntekt. Dette fremgår av skattelovens § 5-1(1) – enhver fordel vunnet ved arbeid regnes som skattepliktig inntekt.

2. Unntak – Ytelser til etterutdanning

2.1. Innledning
I skatteloven § 5-15 er det gitt hjemmel for at departementet kan fastsette forskrift om skattefritak i forbindelse med utdanning i arbeidsforhold.
Slike regler er gitt i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, § 5-15 B. Særlig om fri utdanning.

2.2. Når kan arbeidsgiver utbetale skattefri utdanningsstøtte i forbindelse med opphør av ansettelseskontrakt?
Det følger av forskriften § 5 -15-11 bokstav b at skattefri ytelse til utdanning kan dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og som gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver.

2.3. Hvilke kostnader kan dekkes?
Utgiftene som kan dekkes er kostnader til undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen, reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem.

2.4. Hvilken dokumentasjon kreves?
Formålet med disse reglene er å stimulere til ordninger der arbeidstakeren gis en kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos en annen arbeidsgiver, følgelig er det et vilkår for skattefrihet at utbetalingene rent faktisk benyttes til ovennevnte kostnader. Den enkleste måten å legitimere dette på er å betale kostnaden etter at den er pådratt med fremvisning av kvittering.

Ved opphør av ansettelsesforholdet kan imidlertid dette være noe upraktisk fordi arbeidsgiver og arbeidstaker ikke skal ha særlig kontakt lenger. Hvor arbeidsgiver utbetaler beløpet på forskudd kreves det at arbeidstaker utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstaker snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver.

2.5. Beløps- og tidsbegrensninger
Videre gjelder det en begrensing både med hensyn til det totale beløpet som arbeidsgiver kan dekke skattefritt og en begrensning i hvor lang tid arbeidstaker kan bruke på den utdannelsen som arbeidsgiver dekker kostnadene til.

Skattefritak etter første ledd b beregnes til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette utgjør per tiden kr 88.167. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader utover dette, blir disse skattepliktige på arbeidstakers hånd.

Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er utdanningen beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanningen som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, uavhengige kurs mv., anses som skattefri selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre, eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som uavhengige.

2.6. Krav til ansettelsestid
Dersom utdanningen normalt varer over to måneder må i tillegg arbeidstakere som mottar ytelsen ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av
utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig.

3. Forhandlinger
Ved opphør av et ansettelsesforhold kan arbeidsgiver og arbeidstaker være svært uenige når det gjelder avslutningen av ansettelsesforholdet er saklig eller ikke. Partene kommer ofte sammen og forsøker å løse en slik konflikt i minnelighet. I et slikt perspektiv opplever vi ikke sjeldent at reglene omkring skattefrie utbetalinger kan være med på å få partene enige om en løsning som begge parter kan se nytten av.

Publisert 07.10.2004.

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Arbeidsrett

25/07/2004 by Redaksjonen

Idrettsutøveren; idrettsutøver, arbeidstaker – eller begge deler?

For ikke mange årene siden var idrett noe man drev med på fritiden. Uten betaling, selvsagt. I dag er bildet annerledes. Fra å være amatører som dyrket sin hobby, er idrettsutøvere i dag ofte å anse som arbeidstakere. Svært mange idrettsforeninger har derfor – kanskje uten å være klar over det selv – etter hvert fått status som arbeidsgivere. Denne endringen har en rettslig side, som det gjøres rede for i denne artikkelen.

Mange idrettsutøvere og idrettstrenere er beskyttet av det lovverket som gjelder for andre arbeidstakere. De viktigste lovene er arbeidsmiljøloven, ferieloven, folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven.

Når er en idrettsutøver arbeidstaker?
Det skal ikke så veldig mye til for at en idrettsutøver må anses som ”arbeidstaker” i lovens forstand”. Det er ikke nødvendig at man er ”proff”.
En kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg fra 1992 viser dette ganske godt. Saken gjaldt en håndballspiller som hadde inngått en kombinert spiller- og trenerkontrakt. Som spiller fikk hun en godtgjørelse på kr 30 000,-. For treneroppdraget fikk hun kr 90 000,- pr år, som skulle dekke husleie, utgifter til mat og daghjem for sønnen. I tillegg hadde hun en bilordning.
Kjæremålsutvalget, som så spiller og trenerkontrakten under ett, fastslo at alle de momenter som er karakteristiske for et arbeidsforhold var oppfylt, og at arbeidsmiljøloven derfor kom til anvendelse.

Feriepenger m.v.
I de tilfellene det alminnelige lovverket i arbeidsforhold gjelder for idrettsutøvere, innebærer det en rekke plikter for klubbene.
Blant annet har klubbene plikt til å sette av feriepenger. Idrettsutøverne har også krav på feriefritid i samsvar med ferielovens bestemmelser. Utøverne har videre krav på fri med lønn ved sykdom, fødselspermisjon m.v.

Arbeidsmiljøet
Lovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder på vanlig måte, hvilket blant annet innebærer at klubbene, som andre bedrifter, plikt til å innføre og opprettholde internkontrollsystemer. Det er også krav om innføring av vernetjeneste og plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg, osv.

Oppsigelsesvern
En skal også være klar over at blant annet idrettstrenere i prinsippet har det samme vern mot oppsigelse og avskjed som andre arbeidstakere.
En viktig forskjell er at idrettsutøvere og trenere kan ansettes på midlertidige kontrakter.

Arbeidsgiveravgift m.v.
Klubbene har også plikter i forhold til det offentlige. De har eksempelvis plikt til å betale arbeidsgiveravgift, og plikt til å trekke forskuddsskatt. Det skal også tegnes en egen yrkesskadeforsikring.

Lovgivningen er ikke tilpasset idrettens arbeidsfrohold
Den arbeidsrettslige lovgivningen er utformet med sikte på ”vanlige” arbeidsforhold, og er ikke spesielt godt tilpasset idretten. Lovreglene må derfor anvendes slik at de gir mening og ikke leder til urimelige resultater.
En utøver innen lagidrett kan for eksempel ikke kreve å komme på laget under henvisning til regler om arbeidstakerens rett til å møte på jobb. Det faller inn under arbeidsgiverens (klubbens) såkalte styringsrett å ta ut laget. Vanligvis overlates dette til treneren. En annen sak er at det er adgang til å avtale fast plass på laget i arbeidskontrakten.
Ferielovens bestemmelser er heller ikke spesielt godt tilpasset idretten. Blant annet bestemmer ferieloven at en arbeidstaker har krav på sammenhengende ferie i 18 dager i tidsrommet 1. juni til 30. september. Men det ville nok ha blitt kaos dersom trenere og spillere plutselig begynte å kreve å avvikle ferien midt i fotballsesongen.
Nå er det mulig å inngå avtale om ferieavviklingen. Fotball-, håndball- og ishockeyoverenskomsten mellom NHO og LO/NISO fastsetter at ferielovens regler om hovedferieperiode ikke skal gjelde. Denne overenskomsten gjelder bare for spillere og fortballklubber i Tippeligaen. Andre klubber må derfor inngå individuelle avtaler med sine spillere hvis de vil unngå uønskede virkninger av ferielovens bestemmelser.

NISO’s (Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon) hjemmeside finnner du her.

Publisert 25.07.04

Arkivert Under:Generell juss, Næringsjuss Merket Med:Arbeidsrett, Idrettsjuss

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 18
  • 19
  • 20
  • 21
  • 22
  • …
  • 25
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2026 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.