Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Gjenopptakelse av erstatningssaker

Det er ikke så lenge mellom hver gang jeg får spørsmål om hvorvidt det er mulig å gjenoppta en erstatningssak. Problemet er gjerne at det har skjedd et oppgjør av saken og en utbetaling for noe år siden, i ettertid har det så skjedd en forverring av medisinsk eller ervervsmessig situasjon. Mitt svar er at nåløyet for gjenopptakelse er lite, men at det i enkelte tilfeller er mulig.

En dom i Borgarting lagmannsrett av 19. juni 2000, gir svar på enkelte av de spørsmål som reiser seg i forbindelse med gjenopptakelse av erstatning for fremtidig inntektstap.

1. Faktum i saken
Skadelidte, jeg kaller ham Ola, ble skadet i en trafikkulykke i februar 1990. Etter forhandlinger betalte If Skadeforsikring erstatning til Ola. På oppgjørstidspunktet i 1995 ble det langt til grunn at Ola i fremtiden ville kunne arbeide til tross for skaden, og at han kun var påført en begrensning når det gjaldt valg av yrke (yrkesvalgshemning). Etter en tid mente Ola imidlertid at grunnlaget for erstatningsutmålingen var endret fordi han hadde falt helt ut av arbeidslivet og var tilkjent 100% uførepensjon. Han krevet derfor gjenopptakelse av saken og ytterligere erstatning for fremtidig inntektstap.

2. Skadelidtes anførsler for retten
Ola anførte til lagmannsretten at avtalen av 1995 ble inngått under den forutsetning at han ville komme ut i et vanlig arbeid, kun med en begrensning i forhold til valg av yrke. Og at når det ikke holdt stikk så hadde han krav på mer i erstatning. Han forklarte at han i 1995 gikk på yrkesmessig attføring, var ung, og at han slett ikke anså seg som varig arbeidsufør. Han hadde også da god tro på bedring av den medisinske situasjon.

Ola bygget sine anførsler i det vesentligste på at avtalen med If Skadeforsikring ga grunnlag for å ta opp saken igjen. Han hevdet imidlertid også at avtaleloven § 36 (om revisjon av urimelige avtaler) vil gi grunnlag for gjenopptakelse fordi det i ettertid var tydelig at det var en vesentlig ubalanse i avtalen fra 1995.

3. If Skadeforsikrings anførsler
Selskapet mente at det var foretatt en endelig erstatningsutbetaling, og at det ikke forelå noe grunnlag for å ta saken opp igjen.

If skadeforsikring viste til at beløpet, ca kr 350 000, var høyt i forhold til yrkesvalgshemning, og at utbetalingen inkluderte en risiko for forverring. Selskapet anførte videre at Ola i 1995 skjønte, eller i det minste burde ha skjønt, at han ikke ville komme tilbake til arbeidslivet.

Det ble også fra If Skadeforsikring pekt på at selskapet har en meget restriktiv praksis for gjenopptakelse av erstatningsoppgjør, og at det vil bli meget vanskelig for forsikringsselskapene om gjenopptakelse i tilfelle som dette tillates.

4. Lagmannsrettens bemerkninger
Lagmannsretten kom til at oppgjøres skulle gjenopptas. Retten mente at det fremkom klart av forhandlingene i 1995 at det oppgjøret som skjedde bygget på at Ola senere ville komme i vanlig arbeid. Når så Ola til tross for det falt ut av arbeidslivet forelå grunnlag for gjenopptakelse.

Lagmannsretten mente også at avtaleloven § 36 ville gitt et selvstendig grunnlag for gjenopptakelse av Olas sak. Retten fant det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på § 36 som følge av at avtalen av 1995 ga tilstrekkelig grunnlag.

Når det gjelder avtalen fra 1995 vil jeg vise til et brev fra Olas advokat til If Skadeforsikring som hadde stor betydning. Av brevet fremgikk bla at Ola: «…må dessuten ta forbehold om å komme tilbake til saken dersom det skulle vise seg at han faller helt eller delvis ut av arbeidslivet etter endt rehabilitering/attføring».

5. Vurdering av dommen
Etter mitt syn er dommen utvilsom riktig. Et annet resultat ville vært meget urimelig. Jeg vil videre tro at dommen fører til at det blir enklere å få gjennomslag for krav om gjenopptakelse knyttet til oppgjør av fremtidig inntektstap.

Det vises også av dommen hvor viktig det er å ta tilstrekkelige forbehold når en sak gjøres opp før den ervervsmessige situasjon er helt klarlagt.

Videre ser jeg det som vesentlig at lagmannsretten «uansett (ville ansett) betingelsene for anvendelse av avtaleloven § 36 som oppfylt i denne saken».
Dette betyr at retten ville kommet til det samme resultatet også om Olas advokat ikke hadde tatt et så klart forbehold.

Av dommen kan sluttes at det vil foreligge grunnlag for gjenopptakelse av krav om inntektstap dersom det er for stor avstand mellom de forutsetninger som ble lagt til grunn for oppgjøret og den faktiske situasjon skadelidte i ettertid
kommer i.

Publisert 23.01.02. 

Relaterte lenker:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

by

Forsikringsklagekontoret

Forsikringsklagekontoret

Det hender det at du som forsikringstaker mener du ikke har fått de ytelser du har krav på fra ditt forsikringsselskap. Selskapet avslår f.eks. kravet som «ikke dekningsmessig», avkorter kravet ditt fordi det hevder at du har opptrådt grovt uaktsomt eller brutt en sikkerhetsforskrift, eller du synes du ikke får fullt oppgjør. I slike tilfeller er forsikrings-klagekontoret (FKK) et sted å henvende seg for å få undersøkt og vurdert saken din.
I denne artikkelen får du vite mer FKK’s kompetanse og saksbehandling.

Gratis
En av fordelene ved bruk av FKK er at det er gratis, og samtidig henvender du deg til noen som kan mye forsikringsrett. FKK behandler alle typer forsikringsklager for både forbrukere og næringsdrivende. FKK ble opprettet i 1971 ved avtale mellom Forbrukerrådet og Norges Forsikrings-forbund. En av ulempene med FKK er at i saker hvor man er uenig om hva som rent faktisk har skjedd, eller i saker som gjelder rene verdivurderinger, kan det være vanskelig for FKK å bistå. Om du ikke når frem via FKK, eller saken er av svært stort omfang eller stor betydning, vil det ofte være nødvendig med bistand fra advokat.

Ingen avgjørelsesmyndighet
FKK har ingen avgjørelsesmyndighet, men kan anmode selskapene om å omgjøre sine avgjørelser. Fører ikke dette frem, gir FKK råd om hvordan saken eventuelt kan forfølges videre. Hvis du får et svar fra selskapet som du ikke forstår eller aksepterer, er det kontorets oppgave å undersøke saken nærmere. Du kan få hjelp til å få forklart saken bedre overfor selskapet, eller FKK kan ta den opp med selskapet for å få til en løsning.

Forsikringsskadenemnda og Avkortningsnemnda
Hvis FKK’s hjelp ikke løser tvisten, kan saken legges frem for Forsikringsskadenemnda, som behandler saker som gjelder forståelsen av forsikringsvilkår eller lov. Alternativt kan saken legges frem for Avkortningsnemnda, som blandt annet behandler saker hvor selskapet vil avslå eller redusere erstatningen.

I disse to nemndene sitter formenn som er høyt kvalifiserte jurister, forbrukerrepresentanter og representanter for selskapene. Formennene vil ha avgjørende stemme dersom nemndene ellers deler seg I sine syn. Nemnduttalelsene er heller ikke mer enn rådgivende for selskapene, men blir sikkert ofte fulgt. Noe av den senere tids problem synes å være en stadig større uvilje fra selskapenes side til å akseptere nemnduttalelsene. Skulle en nemnduttalelse gå deg imot, kan den uansett bringes inn for domstolene for overprøving.

En av nemndenes viktige oppgaver er å avgi uttalelser som kan legges til grunn for selskapenes videre praksis i lignende saker. Uttalelsene offentliggjøres i anonymisert form.

Mekling
Noen saker er for kompliserte eller omfangsrike til at de egner seg for den skriftlige behandlingen som ellers kjennetegner arbeidet ved FKK og i nemndene. Før slike saker avvises fra behandling ved kontoret, vil FKK vurdere om de kan løses ved mekling.

Forutsetningen for dette er at begge parter er mer interessert i å løse konflikten enn i å få en prinsipiell dom til bruk i lignende saker for ettertiden. FKK’s oppgave er her å legge forholdene til rette for mekling under ledelse av en kompetent mekler.

Kontaktopplysninger
FKK har et eget nettsted, www.forsikringsklagekontoret.no. Her får du nærmere informasjon om hva slags opplysninger de ønsker for å behandle en sak så raskt og effektivt som mulig, samt kontaktopplysninger. Du kan også bestille brosjyremateriell som kort og presist omhandler tilbudene FKK kan by på.

Publisert 01.11.02.

by

Privat pågripelse av naskere

Privat pågripelse av naskere

Selv om naskeren ble tatt på fersk gjerning, var det tidligere sterke begrensninger for når naskeren kunne pågripes. Men nå etter en lovendring den 1. oktober 2002, kan butikkmedarbeideren, vekteren, men også kunden, pågripe naskere som blir tatt på fersken. Jusstorget gir deg de nye reglene.

Når noen fysisk holder igjen en person mot vedkommendes vilje, har man foretatt en pågripelse.
I utgangspunktet er det bare politiet som har rett til å foreta pågripelse etter beslutning fra en domstol. Grunnen til pågripelsen må være et lovbrudd som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, jfr. straffeprosessloven (strprl.) § 171. Straffelovens naskeri- bestemmelse i § 391 a har etter siste lovendring en strafferamme på bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller «begge deler», slik at naskerne nå kan pågripes
etter strprl. § 171.

(Tidligere var straffen for nasking enten bot eller fengsel, slik at pågripelse som hovedregel ikke kunne foretas etter denne bestemmelsen, men kun med hjemmel i strprl. § 173. Etter § 173 kan pågripelse skje uavhengig av straffens størrelse dersom personen tas på fersk gjerning og han/ hun «ikke avstår fra den straffbare virksomhet». Problemet var at personer som ble tatt for nasking og leverte tilbake det de hadde stjålet, i lovens forstand avsto fra den straffbare handling, slik at det ikke forelå grunnlag for å pågripe.)

Er det «fare for opphold» og naskeren blir tatt på fersk gjerning eller ferske spor, har imidlertid îkke bare politiet, men også privatpersoner adgang til å pågripe. Dette følger av strprl. § 176. Disse kravene vil være oppfylt når innehaveren, medarbeideren, vekteren eller andre oppdager noen som stjeler varer f.eks. i en butikk.
En pågripelse skal foretas så skånsomt som forholdene tillater. Ting som den pågrepne kan bruke til vold eller til å unnvike, skal tas fra ham. I dette øyemed kan naskeren ransakes, jfr. strprl. § 178.

Den pågrepne skal straks det er mulig overgis til politiet, som avgjør om pågripelsen skal opprettholdes.

Du finner en egen artikkel om naskeri og anmeldelse av naskeri i artikkelarkivet oppe til høyre på siden.

Publisert 01.10.02