Du har selvfølgelig tegnet hjemforsikring som skal omfatte verdien av dine eiendeler. Skulle det brenne skal du kunne gjenanskaffe det som er gått tapt, slik at også mindre verdifullt innbo og løsøre skal medtas i oppgaven du sender forsikrings-selskapet. Blir du utsatt for et innbruddstyveri enten i leiligheten/huset eller i boder i kjeller og på loft, skal du vel som utgangspunkt ha erstattet det som blir borte her også? Det er jo nettopp derfor du tegner forsikring!
Utgangspunktet er kanskje klart nok, men i praksis er det kanskje ikke like enkelt?

Dokumenter dine verdier
Det aller viktigste er at du selv har god oversikt over hva du eier, slik at dette best mulig kan dokumenteres overfor selskapet dersom det inntreffer et forsikringstilfelle. Utgangspunktet er naturlig nok at det er du som må sannsynliggjøre dine tap, siden forsikringsselskapet ikke vil vite noe om hva du eier dersom du ikke har oversendt det en skriftlig fortegnelse, eventuelt sammen med fotografier av det som er mest verdifullt. Enkeltgjenstander av betydelig verdi må du opplyse selskapet om for at det skal være forsikret – eventuelt mot en tilleggspremie.

Dersom du har verdifulle gjenstander hjemme, så som malerier, frimerkesamling, sølvtøy, verdifulle glass, tepper eller smykker, bør du både fotografere disse og eventuelt få gjenstandene taksert. Det kan være en billig «egenforsikring» å gjøre dette og sende forsikringsselskapet en kopi av både skriftlig fortegnelse, fotografier og eventuelle takster, og så passe på å opplyse selskapet om eventuelle forandringer.

Etter som årene går og du kanskje har arvet en del gjenstander og ellers anskaffet litt av hvert som har verdi, kan det bli vanskelig å rekonstruere et tap i ettertid. Det kan til og med være vanskelig å få med alt som er stjålet eller blitt ødelagt i en brann. Selskapet blir lettere å ha med å gjøre jo mer du selv har gjort for å forenkle saksbehandlingen. Hvis du opplyser selskapet underveis om hva du eier som er av en viss verdi, kan du jo kanskje få et tilleggskrav på premie, men det vil i så fall også være en billig ekstraforsikring dersom uhellet skulle være ute.

Gjenstander som oppbevares i kjeller og loft
Hva så med det som oppbevares i kjeller og på loft? Du må være klar over at din forsikringspolise nok inneholder en klar verdigrense for hva du kan få utbetalt hvis noe stjeles derfra, og det vil normalt også være en forskjell på hva som da er forsikret i det hele tatt, avhengig av om gjenstandene oppbevares I fellesrom eller i låste boder. I og med at bodtyverier skjer i stort omfang, og verdiene ofte er dårlig sikret (ulåste eller dårlige låste boder), vil du, ved å lese gjennom de (mange ) dokumentene forsikringsselskapet sender deg hvert år, finne ut at tyveri og hærverk fra fellesrom og fellesgarasje vil falle utenfor forsikringen ( det gjelder i hvert fall min polise ). Videre er tyveri fra låst bod i felles kjeller være begrenset oppad p.t. til kr. 25.000,-.

Nå er kanskje ikke boder utenfor leiligheten stedet man oppbevarer spesielt verdifulle gjenstander, men dette kan nok også variere. Gamle stoler og bord som ikke passer inne, er kanskje stuet bort i boder, selv om du egentlig vet at disse kanskje faktisk kunne omsettes til gode priser f.eks. på auksjon.

Kjeller og loftsboder er kanskje ikke det du har den beste oversikten over heller – det er kanskje på tide å tenke litt over hva du har der og eventuelt oppbevare gjenstander av en viss økonomisk verdi eller affeksjonsverdi på et tryggere sted. Uansett bør du vurdere å fotografere ting som oppbevares slik også.

Tyveri
Hvis du blir utsatt for et forsikringstilfelle som tyveri, må du varsle selskapet og straks anmelde forholdet til politiet. Politianmeldelse vil normalt være et vilkår for å få igangsatt behandlingen av forsikringssaken din, og når du er på politistasjonen skal du i forbindelse med anmeldelsen så godt du kan spesifisere hva som er savnet. ( Det sier seg selv at det kanskje er særlig vanskelig å få med alt der du står på politistasjonen i en opprørt sinnetilstand ). Også overfor politiet, og til hjelp for dem under etterforskningen, vil det være til uvurderlig hjelp med en mest mulig detaljert oppstilling over de verdiene du er blitt frastjålet, og eventuelle fotografier vil naturligvis kunne gjøre det svært mye lettere for politiet å komme på sporet av den enkelte gjenstand.

Mistenkeliggjøring ved fremsettelse av forsikringskrav
Polisen din skal beskytte deg mot tap så langt den rekker. Det er som sagt opp til deg å sannsynliggjøre både hva som er blitt borte og hvilke verdier du krever erstattet. Vi vil jo, de fleste av oss, prøve å fremsette krav som er mest mulig riktige. Men det kan være en beklemmende følelse å sitt der og prøve med en usikker rekonstruksjon av tapte ting og sette en anslagsvis verdi på dem. Det er dine ting som er blitt borte, det er ditt krav på økonomisk kompensasjon, og selskapet vil som utgangspunkt være objektivt og ha en plikt til å medvirke til at kravet blir best mulig utredet.
Det er imidlertid et faktum at noen faktisk konstruerer hele tyveriet selv, mens andre kan være mer eller mindre skjønnsomme når de lager en liste over tapte ting og setter verdi på disse. Selskapene har naturlig nok en egen klausul i polisene om at «den som gjør seg skyldig i svik mot selskapet, mister ethvert erstatningskrav mot selskapet».

For å unngå den beklemmende følelsen du kan sitte er med, er det lettere å drive litt forebyggende arbeid, slik jeg har beskrevet ovenfor. Lag en oversikt, opplys om verdifulle gjenstander, ta billeder og få eventuelt avholdt takst. Send gjerne en kopi til selskapet ditt, og oppbevar uansett en kopi på et trygt sted utenfor hjemmet!

Rettshjelpforsikring
Kommer du opp i en tvist med selskapet ditt, har du rettshjelpforsikring tilknyttet polisen. Den vil dekke mesteparten av advokatutgiftene dine hvis du trenger hjelp -dog begrenset til taket for rettshjelpforsikringen.
Mer informasjon om rettshjelpforsikring finner du i artikkelen «Rettshjelp med grunnlag i forsikringsavtale.»

Publisert 30.10.02.

 

Et forsikringsselskap selger og leverer såkalte trygghetsprodukter på de fleste områder. Vi som kjøper forsikringsprodukter, gjør det i visshet om at vi da slipper å «stå risikoen» alene dersom det oppstår en skade eller noe blir stjålet. Premien vi må betale for å delta i en slik risikofordelingsordning, skal dekke de uhellene alle vi deltakere måtte oppleve, samtidig som eierne av forsikringsselskapet også skal ha en avkastning – ellers er det ikke interessant å være aksjonær.

Det var kanskje enklere å være forsikringskunde hvis vi går en del år tilbake i tid. Idag har vi visstnok i Norge mer enn 10 millioner skadeforsikringsavtaler og mer enn 3 millioner livsforsikringsavtaler. I tillegg eksisterer det gruppelivsordninger som omfatter mer enn 2 millioner personer. Mer enn 10.000 personer arbeider i forsikringsnæringen og skal yte service til nær sagt hele befolkningen.

Som forbrukere og forsikringstakere leser vi ikke sjelden i avisene om saker som media mener har offentlig interesse, og det er saker der forsikringstakerne mottar avslag etter skader som blir presentert. Da presenteres ofte et rent «fiendebillede» – og dårlige tilbud eller avslag på dekning f.eks. til de nakkeslengskadete er jo blitt en gjenganger. Det er svært få bilførere eller passasjerer som blir påført denne type varige skader, men for dem som rammes blir konsekvensene særdeles store, og det står om betydelige beløp til dekning av særlig tap i fremtidig inntekt. Personskadesakene skal jeg la ligge, men det synes ikke alltid urimelig at selskapene blir kritisert for sin håndtering av disse.

Samarbeid og tillit mellom kunde og selskap
Når det inntreffer en tingskade, bør du ha i bakhodet at forsikringsselskapet egentlig skal være din samarbeidspartner, og siktemålet er at du skal ha oppgjør i samsvar med forsikringsvilkårene. Oppgjøret skal være basert på et samarbeids- og tillitsforhold mellom den forsikrede og selskapet. Er du i tvil om hvordan skadeskjemaet du må sende inn skal fylles ut – ta kontakt med saksbehandleren! Føler du behov for det, så be om et møte for at skjemaet kan fylles ut på selskapets kontor! Ofte har det vært en skadekonsulent på skadestedet som har snakket med deg, vurdert skadens omfang, og tatt billeder. Vedkommende vil lage en intern rapport, men denne får du ikke automatisk tilsendt, og det er kanskje en helt annen person som er din skadebehandler. Din oppgave må være å skape tillit og gjerne be om hjelp. Samtidig bør du kunne kreve at selskapet møter deg tillitsfullt og med åpenhet. Duger det ikke kommunikasjonsmessig, får du i verste fall si ifra om dette og kreve skifte av saksbehandler.

Svik
Forsikringsselskapene har også ansatt en rekke personer som «utredere» – ofte personer med erfaring fra politiet og etterforskning. I og med at selskapene blir utsatt for en rekke tilfeller av forsøk på svindel og forsikringsbedrageri hvert år, har de sikkert sin misjon. Hvordan dette virker «generelt» ved skadebehandling vet jeg ikke nok om, men jeg har vært involvert i flere saker der sviksanklager har vært dårlig underbygget, og det har nok mange andre advokater også!
Sviksparagrafene i forsikringsavtaleloven kapittel 4, stiller store krav til selskapenes plikt til å sannsynliggjøre svik dersom de påberoper seg dette når de avslår et forsikringskrav, og mener du deg da urettferdig behandlet bør du kontakte en advokat med kompetanse på området. Veien til domstolene er i slike tilfeller svært kort hvis du har en god sak. Det blir ofte den eneste løsningen, fordi de klageordningene som er innført sjelden egner seg for behandling av denne type tvister.

Selskapet har informasjonsplikt
Det viktigste for deg som kjøper et «trygghetsprodukt», er imidlertid å vite hva du har kjøpt. Selskapene er i Forsikringsavtaleloven kap. 2 pålagt en rekke informasjonsplikter som omfatter:
– informasjon før tegning av forsikringen
– informasjon umiddelbart etter at avtalen er inngått
– informasjon knyttet til de årlige fornyelsene av forsikringen.

Før tegning går selskapets informasjonsplikt hovedsakelig ut på å informere om hvilke relevante produkter det selger, etter at forsikringstakeren har presentert sitt behov. Skal du tegne en villaforsikring, en innboforsikring, en bilforsikring, en ansvarsforsikring osv., er det på det rene at selskapene forutsettes å tilby individuell rådgivning på tegningsstadiet. Når du først har kjøpt produktet, vil du få tilsendt både et Forsikringsbevis og Vilkårene som viser hva som er dekket.

Det viktigste du kan gjøre når du tegner en forsikring ( eller når den skal fornyes ) er å få oversikt over om det er vesentlige begrensninger i dekningen, om det finnes alternative dekningsformer og hvilke tilleggsdekninger selskapet markedsfører. Samtidig bør du alltid innhente tilbud fra minst to selskaper – slik kan du sammenligne priser og vilkår forøvrig. Samler du flere forsikringer i et selskap, vil du gjerne få rabatter i årlig premie, redusert eller 0 i egenandel ved skade dersom du ikke har hatt skader
de siste årene, samt en rekke andre «fordeler» av større eller mindre betydning – det kan jo variere.

Forsikringsvilkårene
Forsikringsvilkårene er rene dokumentsamlingen, og det er vel kanskje slik at de fleste forbrukere ikke ser så nøye på disse. Men når skaden har skjedd, er det her du vil finne svaret på om denne er dekket eller ikke under dine forsikringsvilkår. Vi vil kanskje ikke tenke oss noen konkrete skader, eller kommer ikke på noen når vi inngår forsikringsavtalen, men det er ikke så dumt å prøve, og så spørre selskapet om en slik situasjon er dekket. Dette kan du også gjøre hvert år i forbindelse med fornyelsen av avtalen.

Tenk deg en vannskade. Det kan være flere årsaker til at det lekker, både hos deg og hos naboene.
Det springer et vannrør i din leilighet, og det oppstår skade både hos deg og dessverre også nedover i etasjene. Naboer får ødelagt badevegger eller kjøkkengulvet. Hos deg blir det store utbedringer med tilhørende regninger fra rørlegger, snekker, murer og flisleggere – hos naboene også.

Hva dekker din polise når det gjelder dine «egne» skader? Og har du noen ansvarsforsikringsdekning som tar vare på naboenes tap? Er du ansvarlig hele veien nedover i etasjene? Og hvis de skadene du opplever ikke er din «skyld», men kommer fra naboens bad ovenpå? Hva er dekket under din forsikring da? Har naboen noen forsikring som dekker hans ansvar? Men hva hvis vannlekkasjen kommer utenfra – tenk deg at loftet over deg bygges ut og det blir anlagt takterasser for de heldiggrisene som kjøper de nye loftsleilighetene. Sommeren etterpå er du bortreist, og etter noen døgn med store nedbørsmengder (ingen naturkatastrofe som det gjelder andre regler for), kommer du hjem fra ferie og oppdager at gjestesoverommet «står under vann».

Ditt «verdifulle» persiske teppe, som du hadde kjøpt dyrt og plassert på gjesterommet for å hindre slitasje har ligget under vann i flere uker. Hvis det var fargeekte lar det seg kanskje redde – hvis ikke -er det noen polise som dekker de skadene du opplever? (Forhåpentligvis dekker innboforsikringen din i hvert fall teppet). Men resten da? Gulvet må skiftes, og, redsel og gru, plutselig dukker naboen under opp også – hun kom hjem fra ferie og fikk sjokk over hvordan det så ut i stuen hennes – takterrasse-innsiget hadde påført også hennes leilighet store skader – hennes stue ligger under ditt soverom.

Er eieren av loftsleiligheten ansvarlig for en skade som er kommet «utenfra»? Dekker sameiets gårdsforsikring slike skader? Er leiligheten så ny at naboen over kan rette krav mot entreprenøren som bygget ut? Hva hvis denne er gått konkurs? Hvis ikke – har han tegnet en ansvarsforsikring som dekker hans ansvar slik at du kan forholde deg til hans forsikringsselskap – eller blir du henvist til å bringe ham inn for Forliksrådet og domstolene? Er han i så fall søkegod?

Slik kan vi holde på: Forhåpentligvis vil ditt eget selskap hjelpe deg med å finne ut av det som her er av «muligheter» hvis skader skjer.

Forsikringsbevis – sikkerhetsforskrifter
Sammen med forsikringsvilkårene vil du motta et Forsikringsbevis, og dette bør du lese nøye. For eksempel skal dette inneholde informasjon om hvilke sikkerhetsforskrifter selskapet har fastsatt for din avtale. Forsikringsselskapet vil legge til grunn at du følger disse, og gjør du ikke det kan du oppleve at en forsikringsutbetaling kan avkortes i din disfavør og i mer ekstreme tilfeller at skaden ikke er dekket overhodet. Du må ha en brannalarm som virker – mange gårdselskaper deler ut nye batterier på hvert års generalforsamling, ( en glimrende ide bare du husker på å bytte…) – og ellers det brannslukkingsutstyr som forsikringsbeviset og vilkårene gir anvisning på. Videre forutsettes du å kjenne til og følge sentrale offentlige forskrifter om peis, pipe og elektriske anlegg. Dette siste kan skape problemer for deg hvis du eller bekjente opptrer som «hobbyelektriker» og det oppstår skade på grunn av feil med anlegget som skyldes slik hobbyaktivitet.

Klagebehandling
Hvis det oppstår en skade må du forøvrig huske på at selv forsikringsselskapet kan gjøre feil. Det foretas ca. en million skadeoppgjør årlig……
Hvis du føler deg dårlig behandlet har du flere muligheter til å få hjelp – en av dem er å kontakte Forsikringsklagekontoret. Her er det imidlertid lang saksbehandlingstid.
Så har vi Forsikringsskadenemnda og Avkortningnemnda, som har sine oppgaver å ivareta. Dessverre har disse organenes avgjørelser ikke så stor tyngde og gjennomslagskraft som vi burde kunne forvente, i og med at forsikringsselskapene ofte desavuerer avgjørelsene og overlater deg til å saksøke selskapet selv om du egentlig har fått «medhold». Det er ikke bare bare å gå rettens vei med slike krav, men som nevnt i en tidligere artikkel, har du i hvert fall dekning for dine egne advokatutgifter så langt rettshjelpforsikringen knyttet til polisen din rekker.

Publisert 29.10.02.