Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Generasjonsskifte i aksjeselskaper

Generasjonsskifte i aksjeselskaper

Her behandler Eurojurisadvokatene Enge og Falsnes noen utvalgte problemstillinger knyttet til generasjonsskifte i aksjeselskaper. Det legges særlig vekt på de skatte- og avgiftsmessige konsekvenser generasjonsskiftet har, og hva man må tenke på for å få minst mulig problemer.

1. Innledning
Alle bedriftseiere kommer til det punkt at man må bestemme hva som skal skje med formuen, og den virksomheten man eier og driver etter at man selv er borte. Erfaring tilsier at et generasjonsskifte er en kritisk fase i bedriftens liv, og sikkert også i den aktuelle eierfamilies liv. Konflikter kan lett oppstå.

Et generasjonsskifte er mer enn juss og økonomi. Men skal man få til et vellykket generasjonsskifte, er forholdene mellom eierne, innen eierfamilien og i forhold til ledelse i den aktuelle bedrift viktige momenter som helt klart må tas hensyn til.
Et generasjonsskifte fordrer at man legger an en bred horisont, og selve gjennomføringen vil derfor ganske sikkert ta mer tid enn man hadde forestilt seg.

I denne artikkelen går vi inn på noen utvalgte problemstillinger knyttet til generasjonsskifte, begrenset til aksjeselskaper. Vi ser for oss et generasjonsskifte som skjer innen en familieeid bedrift, hvor mor før skiftet eier alle aksjene. Dersom hennes virksomhet er drevet i en annen selskapsform, legger vi til grunn at hun har overført virksomheten i et AS. Det er i alminnelighet hensiktsmessig bl.a. for å kunne nyte godt av gunstige bestemmelser om verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer, se mer nedenfor.
Ved en slik løsning unngås også risikoen for uttaksbeskatning for giver fra en personlig eid virksomhet. Aksjene skal overføres til eldste datter, og det er flere yngre brødre som blir stående uten eierposter.
Utgangspunktet reiser en rekke problemstillinger, og vi rekker i denne artikkelen knapt mer enn å peke på de viktigste, og behandle noen punkt mer inngående. Hensikten med artikkelen er å vekke leserens bevissthet rundt problemstillingene, slik at man stiller de rette spørsmålene og tar høyde for de viktige problemstillingene når man en gang måtte komme borti like eller liknende problemstillinger.

2. Oversikt over vesentlige problemstillinger ved generasjonsskifte
Som vi allerede har nevnt, er problemstillingene mange i forbindelse med forberedelse til og gjennomføring av et generasjonsskifte. Mange tenker nok kanskje at vi i forbindelse med generasjonsskifte i aksjeselskaper har med skatt og avgift å gjøre, og stort sett det. Dette er etter vårt skjønn å innta et altfor snevert perspektiv.
Her er eksempler på forhold og problemstillinger man må ha i tankene når et generasjonsskifte skal gjennomføres:

– ønsker og forventninger hos involverte parter

– eiers alder og helse

– barnas sivilstand, alder og helse, eventuelt det samme for barnebarn

– forholdet til svigerbarn

– forholdet til særkullsbarn

– valg av leder for virksomheten

– eierfordeling i virksomheten

– tidspunkt for overføring av andre eiendeler enn næringsvirksomheten

– eierfordeling i annen fast eiendom

– sikring av den eldre generasjons fremtidige levestandard

– vurdering av om salg av virksomheten er et alternativ

– valget mellom generasjonsskifte i live eller ved død

– familie-, arve- og skifterettslige forhold

– valg av selskapsform og selskapsstruktur

– skatte- og avgiftsmessige konsekvenser

– finansiering (av arveavgift, utløsningssummer og annet)

Vi kan selvsagt ikke gå inn på alle disse områdene i en artikkel som dette, men oversikten er
tatt med for å vise at det er behov for bredt sammensatt kompetanse for å finne de beste løsningene. Rammen for denne artikkelen er gitt i punkt 1. ovenfor.

3. Skatte- og avgiftsspørsmål
Når et generasjonsskifte planlegges, er det ikke nok å fokusere på arveavgiften. Et skifte vil kunne ha betydelige skattemessige konsekvenser, og disse må tas i betraktning.
Vi vil i dette avsnittet gjøre rede for de sentrale skattemessige utgangspunkt for overføring av unoterte aksjer i forbindelse med generasjonsskifte. Avgiftsreglene nevnes kort da disse behandles mer inngående i en egen artikkel her på Jusstorget-

3.1.Skattemessige konsekvenser for giver/arvelater
Eier kan foreta gaveoverføring av aksjer uten at dette utløser gevinstbeskatning. Bakgrunnen for dette er at en gaveoverføring ikke anses som skattemessig realisasjon, og at uttaksreglene ikke kommer til anvendelse. Avgiftsmessig kan det være gunstig at det betales noe for aksjene, slik at overføring skjer til en viss pris, men ikke full pris, såkalt gavesalg. Prisen er altså lavere enn markedsverdi, men den må ikke være symbolsk. Ved avgiftsberegningen kommer vederlaget til fradrag.
I skattemessig sammenheng er imidlertid gavesalg som nevnt å anse som en realisasjon. En eventuell gevinst for avgiver blir dermed skattepliktig på vanlig måte. Ved gevinstberegningen legges dog det mottatte vederlaget til grunn, ikke markedsverdien. Differansen mellom vederlag og markedsverdi blir avgiftsberegnet.

Det kan tenkes at de aksjene som skal overføres, eies gjennom et holdingselskap – og at aksjene ønskes overført fra dette. Her må det utvises forsiktighet. Dersom aksjeoverføringen skjer fra holdingselskapet, medfører dette at avgiftsplikt ikke unngås. Transaksjonen kan utløse en betydelig skattebelastning. En ting er at holdingselskapet kan bli skattepliktig for latent gevinst på aksjene (effektiv skattesats på 0,84 %). Et annet forhold er at selve verdioverføringen fra holdingselskapet kan bli ansett som utbytte til eier av holdingselskapet (som her forutsettes å være giver). Man risikerer i ytterste fall å bli beskattet med 28 %, og man risikerer å miste retten til skjermingsfradrag fordi det aktuelle ”utbyttet” blir ansett som ulovlig utdelt i forhold til aksjelovens bestemmelser om dette.

Dersom eier er død, utløses ikke gevinstbeskatning av aksjer som nevnt, verken som realisasjon eller uttak. Et skifte vil kunne ha betydelige skattemessige konsekvenser, og disse må tas i betraktning.

3.2. Skattemessige konsekvenser for mottaker
Det gjelder et skattemessig kontinuitetsprinsipp for aksjer som overføres ved arv eller gave mellom personlige skattytere. Prinsippet er hjemlet i skatteloven § 10-33 og innebærer at mottaker trer inn i giver/arvelaters inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skatteposisjoner som knytter seg til de overførte aksjene. Det samme prinsipp gjelder ved gavesalg, slik dette ble beskrevet foran. Ved gavesalg vil det imidlertid kunne skje en justering av inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, slik at dette justeres i forhold til den gevinst (eller det tap) som oppstår på avgivers hånd ved gavesalget.

4. Modeller ved overføring av aksjer i generasjonsskifte
Det er flere måter å strukturere et generasjonsskifte i aksjeselskaper på. Vi vil tro at forretningsmessige og familiære hensyn vil være styrende for hvilken modell man velger. I praksis vil nok også skatte- og avgiftsmessige hensyn være av betydning for hvilken modell som velges. Vi kan ikke innenfor rammen av denne artikkelen gjennomgå alle tenkelige modeller, men skal fremheve noen som etter vår oppfatning er mye brukt, og vise hvordan disse virker, spesielt skatte- og avgiftsmessig.

4.1. Overføring av aksjer med rådighetsbegrensninger – trinnvis generasjonsskifte
Det er nok ikke uvanlig at generasjonsskifte i aksjeselskaper gjennomføres i flere omganger. Avgiver ønsker kanskje å holde på kontrollen lengst mulig, og overfører derfor i første omgang B-aksjer med ingen eller begrenset stemmerett, mens hun beholder sin ene (eller flere) A-aksje(r) med stemmerett. Denne fordelingen beholdes så inntil det ”endelige” generasjonsskiftet foretas.

Dersom man i tillegg tilfører utbyttebegrensninger på B-aksjene, kan avgiver beholde for seg selv nok verdi til å sikre sine økonomiske interesser, og en komfortabel alderdom. Her skal man imidlertid trå noe varsomt, for dersom de økonomiske begrensningene for B-aksjene blir for vidtgående, kan dette medføre at overføringen ikke anses som reell og underkjennes avgiftsmessig.
Grunnen til at en løsning som den som her er nevnt benyttes ganske ofte, er trolig at fremgangsmåten sikrer at den nye generasjon kan fases inn i virksomheten, samt at avgiftsoppgjøret kan framskyndes. Dette er jo spesielt interessant dersom man forventer at selskapsverdien vil stige i framtiden, noe man jo må kunne legge til grunn vil skje.

Når overføring som nevnt skjer, må det tas hensyn til FIFU-prinsippet (innebærer kort fortalt at de aksjer man har ervervet først, regnes som de man avhender først, og altså da slik at disse kommer til beskatning først), slik at avgiver nok anses for å overføre de eldste aksjene hun innehar først. Dersom det er ulike skatteposisjoner knyttet til aksjene, kan man planlegge og ta høyde for dette når man skal planlegge antallet aksjer, som skal overføres innenfor hvert trinn av overføringen. Som det er vist til under punkt 3 foran, vil skatteposisjonene knyttet til de enkelte aksjer ha betydning for størrelsen på et eventuelt vederlag, og om overføring bør skje til ny eier personlig eller til et eierselskap (AS).

En overføring av aksjer kan som nevnt skje uten arveavgift, dersom den overføres som et gavesalg som svarer til aksjenes arveavgiftsverdi. Gavesalg kan også gi avgiver fradragsrett ved et eventuelt tap. Er det derimot latent gevinst på aksjene, vil det nok allikevel være gunstig å unngå et vederlag som overstiger avgivers inngangsverdi, selv om dette da utløser arveavgiftsplikt. Bakgrunnen er åpenbar: Avgivers skattesats på 28 % er høyere enn arveavgiftssatsene.

Dersom giver eier sine aksjer som særeie, kan det vurderes om særeiet bør omdannes til felleseie for å spare arveavgift. Ved felleseie vil et arveforskudd / en gave bli ansett å komme med en halvpart fra hver av ektefellene, og mottaker(ne) vil få utnyttet fribeløpet (kr 470.000) og det lave avgiftstrinnet (kr 470 000-800 000) to ganger.

4.2. Bør man overføre til holdingselskap eller til (arving) personlig?
Svaret på dette spørsmålet beror på flere forhold. Dersom aksjene som overføres, representerer en høy innbetalt kapital eller andre gunstige skatteposisjoner, trekker dette i retning av at aksjene bør overføres til mottaker personlig. Dette sikrer at den eller de aktuelle skatteposisjoner blir utnyttet der de har størst verdi. (Høyere skatt for personlig aksjonær enn selskapsaksjonær). I tillegg kommer at en overføring til mottaker personlig gir rett til skattefradrag ved arveavgiftsberegningen, da forutsatt at mottaker får en inngangsverdi som er lavere enn 100 % av aksjenes formuesverdi.

En overføring til holdingselskap har den fordel at fremtidig inntekt på aksjene kan mottas og reinvesteres ”skattefritt”, innenfor fritaksmodellen. Dersom det er opprettet et holdingselskap som mottaker, kan dessuten arveavgiften eller aksjevederlaget betales av midler som ikke er blitt utbyttebeskattet etter aksjonærmodellen, se punkt3. ovenfor.

Dersom man altså kombinerer en trinnvis overføring og overføring til mottaker personlig og til selskap, for å oppnå en best mulig løsning, kan mottaker etter endt generasjonsskifte sitte med både personlig eide aksjer, og aksjer som eies indirekte gjennom et holdingselskap.
Gjennomføres generasjonsskiftet på denne måten, bør man allerede ved planleggingen ta høyde for hvordan man i fremtiden kan ”rydde opp” i strukturene ved fisjon/fusjon eller på annen måte. Gjennomført på rett måte vil man kunne ivareta videreføringen av de gunstige skatteposisjonene som den valgte metode legger til grunn. Det har lite for seg å gjennomføre et (komplisert) generasjonsskifte nå, dersom de fordeler man oppnå i neste runde, forsvinner fordi man ikke har forutsatt virkningen av fremtidige selskapstilpasninger.

4.3. Andre overføringsmåter
Som nevnt kan man tenke seg en rekke måter å gjennomføre et generasjonsskifte på. En metode som ikke sjelden benyttes, er at man splitter opp familieselskapet via fisjon, slik at giver beholder bestemte aktiva i eget selskap, og at mottaker får et ”nytt” selskap. Dette kan gjennomføres ved en fisjon hvor giver overfører aksjer i et eller flere fisjonerte selskap. Modellen kan i enkelte tilfeller både ha en gunstig virkning på givers fremtidige kontroll og fortsatte mulighet til å hente økonomisk utbytte fra selskapene, og den vil kunne gi en fordelaktig avgiftsberegning. Vi går ikke nærmere inn på modellen i denne artikkelen, men den er nevnt.

5. Om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer
Fra 2009 er det vedtatt skjerpelser av reglene for arveavgiftsmessig verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer. Ved verdsettelsen tar en utgangspunkt i aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Det har vært foreslått at aksjer skal verdsettes til virkelig verdi ved et enerasjonsskifte, men dette forslaget er ikke vedtatt. Skattemessig formuesverdi vil normalt være lavere enn virkelig verdi, spesielt for selskaper som har mye egenutviklet goodwill. Slike verdier gjenspeiles ikke i den skattemessige formuesverdien. Det innrømmes en ”rabatt” ved verdifastsettelsen for arveavgift, tilsvarende 40 %, slik at aksjene verdsettes til 60 % av skattemessig formuesverdi. Denne ”rabatten” var tidligere 70 %. Det er fortsatt anledning til å velge verdsettelse til 100 %. Det skal nevnes at reglene om formuesbeskatning av næringseiendom gjør at verdsettelsen av eiendomsselskaper blir vesentlig høyere enn det som var tilfellet fram til 2009.
Disse reglene faller utenfor temaet i denne artikkelen.

Det er også innført et tak på den formuesmessige ”rabatten”. Dette innebærer at ”rabatten” bare kan benyttes for ikke-børsnoterte aksjer og andeler med en samlet skattemessig formuesverdi på kr 10 mill, og bare en gang per person. Begrensningen i antall ganger ”rabatten” kan benyttes per person, gjelder uavhengig om denne mottar eierandeler i flere selskaper eller fra flere givere. All verdi over kr 10 mill medregnes i avgiftsgrunnlaget med 100 %.
Det skal nevnes at SMB-noterte aksjer anses som børsnoterte i denne sammenheng. Aksjer som står på listen for unoterte aksjer, anses som ikke-børsnoterte.

6. Finansiering
Et generasjonsskifte kan selvsagt representere en stor økonomisk belastning. Vi skal kort nevne noen av de muligheter som finnes for å finansiere et generasjonsskifte. Privat finansiering i bank eller andre steder kommer selvsagt i tillegg.

a. Det finnes en gunstig avdragsordning for betaling av arveavgift som myndighetene på visse vilkår kan innrømme.

b. En ikke ukjent metode er å benytte livsforsikring på eiers liv som betaling. Utbetaling på forsikringen kan gi kontanter til å betale arveavgift, og eventuelt til å betale ut søsken/medarvinger.

c. Bedriften kan selv gi et lån. Det eksisterer et alminnelig forbud mot å låne fra et aksjeselskap til erverv av aksjer i samme bedrift, men departementet kan etter søknad dispensere fra forbudet. Finansiering av generasjonsskifte er et låneformål som ikke sjelden fører til at en slik søknad innvilges.

d. Man kan vurdere en kapitalnedsettelse i selskapet.

7. Valg av fremtidig selskapsform
Innledningsvis har vi lagt til grunn at givers virksomhet lå i aksjeselskap. Vi har berørt spørsmålet om hvorvidt overføringen bør skje til holding – selskap eller i personlig eie for mottaker. I enkelte tilfeller vil sistnevnte kunne vært skattemessig mest gunstig. Men som oftest vil vi anbefale overføring til aksjeselskap eiet av arvingen(e).

Skattereformen gjorde at den skattemessige forskjellen mellom de ulike modeller ble mindre enn tidligere. Skjer overføringen til personlig eie, kan det skape utfordringer for mottaker hva gjelder forholdet til virksomhetens gjeld. Mottaker vil for tilfellet hefte med all sin formue for virksomhetens gjeld.

Dersom det ved generasjonsskiftet skjer overføring av virksomheten til flere mottakere, vil valg av selskapsmodell for mottakerne være viktig også av hensyn til nødvendige og viktige beslutninger. Er det to mottakere, vil selskapsbeslutninger kreve enstemmighet. Eventuell uenighet vil derfor kunne skape store problemer.
I alminnelighet vil derfor aksjeselskap best ivareta hensynet til en effektiv eierstyring. Så langt overføringen skjer vederlagsfritt, kan giver særeieklausulere overføringen. Med den statistikk for samlivsbrudd vi har i dag, kan en slik bestemmelse sikre at familiebedriften også i neste generasjon forblir i familien. Vi nevner også at dersom aksjer skal overføres til en umyndig mottaker, kan det gyldig bestemmes i gavebrev at overformynderiet ikke skal forvalte aksjene.

8. Avslutning/ oppsummering
Vi har i det foranstående kun berørt enkelte forhold knyttet til generasjonsskifte. Vurderingene kan være svært ulike fra sak til sak. Det er derfor ikke mulig å sette opp en ”fasit”. Vårt grunnleggende råd er å søke bistand i en tidlig fase. Hastverk under et generasjonsskifte gir sjelden de beste resultater. Videre er det av største viktighet at det er åpenhet mellom alle i familien i tilknytning til prosessen. Det er vel ikke ukjent at arveoppgjør kan skape uopprettelig splid i en familie. Gjennom åpenhet og god planlegging sikres oftest de beste resultater.

Første gang publisert i «Eurojuris Informerer
Publisert 26.03.2013.

by

Generasjonsskifte i aksjeselskaper

Generasjonsskifte i aksjeselskaper

Her behandler Eurojurisadvokatene Enge og Falsnes noen utvalgte problemstillinger knyttet til generasjonsskifte i aksjeselskaper. Det legges særlig vekt på de skatte- og avgiftsmessige konsekvenser generasjonsskiftet har, og hva man må tenke på for å få minst mulig problemer.

1. Innledning
Alle bedriftseiere kommer til det punkt at man må bestemme hva som skal skje med formuen, og den virksomheten man eier og driver etter at man selv er borte. Erfaring tilsier at et generasjonsskifte er en kritisk fase i bedriftens liv, og sikkert også i den aktuelle eierfamilies liv. Konflikter kan lett oppstå.

Et generasjonsskifte er mer enn juss og økonomi. Men skal man få til et vellykket generasjonsskifte, er forholdene mellom eierne, innen eierfamilien og i forhold til ledelse i den aktuelle bedrift viktige momenter som helt klart må tas hensyn til.
Et generasjonsskifte fordrer at man legger an en bred horisont, og selve gjennomføringen vil derfor ganske sikkert ta mer tid enn man hadde forestilt seg.

I denne artikkelen går vi inn på noen utvalgte problemstillinger knyttet til generasjonsskifte, begrenset til aksjeselskaper. Vi ser for oss et generasjonsskifte som skjer innen en familieeid bedrift, hvor mor før skiftet eier alle aksjene. Dersom hennes virksomhet er drevet i en annen selskapsform, legger vi til grunn at hun har overført virksomheten i et AS. Det er i alminnelighet hensiktsmessig bl.a. for å kunne nyte godt av gunstige bestemmelser om verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer, se mer nedenfor.
Ved en slik løsning unngås også risikoen for uttaksbeskatning for giver fra en personlig eid virksomhet. Aksjene skal overføres til eldste datter, og det er flere yngre brødre som blir stående uten eierposter.
Utgangspunktet reiser en rekke problemstillinger, og vi rekker i denne artikkelen knapt mer enn å peke på de viktigste, og behandle noen punkt mer inngående. Hensikten med artikkelen er å vekke leserens bevissthet rundt problemstillingene, slik at man stiller de rette spørsmålene og tar høyde for de viktige problemstillingene når man en gang måtte komme borti like eller liknende problemstillinger.

2. Oversikt over vesentlige problemstillinger ved generasjonsskifte
Som vi allerede har nevnt, er problemstillingene mange i forbindelse med forberedelse til og gjennomføring av et generasjonsskifte. Mange tenker nok kanskje at vi i forbindelse med generasjonsskifte i aksjeselskaper har med skatt og avgift å gjøre, og stort sett det. Dette er etter vårt skjønn å innta et altfor snevert perspektiv.
Her er eksempler på forhold og problemstillinger man må ha i tankene når et generasjonsskifte skal gjennomføres:

– ønsker og forventninger hos involverte parter

– eiers alder og helse

– barnas sivilstand, alder og helse, eventuelt det samme for barnebarn

– forholdet til svigerbarn

– forholdet til særkullsbarn

– valg av leder for virksomheten

– eierfordeling i virksomheten

– tidspunkt for overføring av andre eiendeler enn næringsvirksomheten

– eierfordeling i annen fast eiendom

– sikring av den eldre generasjons fremtidige levestandard

– vurdering av om salg av virksomheten er et alternativ

– valget mellom generasjonsskifte i live eller ved død

– familie-, arve- og skifterettslige forhold

– valg av selskapsform og selskapsstruktur

– skatte- og avgiftsmessige konsekvenser

– finansiering (av arveavgift, utløsningssummer og annet)

Vi kan selvsagt ikke gå inn på alle disse områdene i en artikkel som dette, men oversikten er
tatt med for å vise at det er behov for bredt sammensatt kompetanse for å finne de beste løsningene. Rammen for denne artikkelen er gitt i punkt 1. ovenfor.

3. Skatte- og avgiftsspørsmål
Når et generasjonsskifte planlegges, er det ikke nok å fokusere på arveavgiften. Et skifte vil kunne ha betydelige skattemessige konsekvenser, og disse må tas i betraktning.
Vi vil i dette avsnittet gjøre rede for de sentrale skattemessige utgangspunkt for overføring av unoterte aksjer i forbindelse med generasjonsskifte. Avgiftsreglene nevnes kort da disse behandles mer inngående i en egen artikkel her på Jusstorget-

3.1.Skattemessige konsekvenser for giver/arvelater
Eier kan foreta gaveoverføring av aksjer uten at dette utløser gevinstbeskatning. Bakgrunnen for dette er at en gaveoverføring ikke anses som skattemessig realisasjon, og at uttaksreglene ikke kommer til anvendelse. Avgiftsmessig kan det være gunstig at det betales noe for aksjene, slik at overføring skjer til en viss pris, men ikke full pris, såkalt gavesalg. Prisen er altså lavere enn markedsverdi, men den må ikke være symbolsk. Ved avgiftsberegningen kommer vederlaget til fradrag.
I skattemessig sammenheng er imidlertid gavesalg som nevnt å anse som en realisasjon. En eventuell gevinst for avgiver blir dermed skattepliktig på vanlig måte. Ved gevinstberegningen legges dog det mottatte vederlaget til grunn, ikke markedsverdien. Differansen mellom vederlag og markedsverdi blir avgiftsberegnet.

Det kan tenkes at de aksjene som skal overføres, eies gjennom et holdingselskap – og at aksjene ønskes overført fra dette. Her må det utvises forsiktighet. Dersom aksjeoverføringen skjer fra holdingselskapet, medfører dette at avgiftsplikt ikke unngås. Transaksjonen kan utløse en betydelig skattebelastning. En ting er at holdingselskapet kan bli skattepliktig for latent gevinst på aksjene (effektiv skattesats på 0,84 %). Et annet forhold er at selve verdioverføringen fra holdingselskapet kan bli ansett som utbytte til eier av holdingselskapet (som her forutsettes å være giver). Man risikerer i ytterste fall å bli beskattet med 28 %, og man risikerer å miste retten til skjermingsfradrag fordi det aktuelle ”utbyttet” blir ansett som ulovlig utdelt i forhold til aksjelovens bestemmelser om dette.

Dersom eier er død, utløses ikke gevinstbeskatning av aksjer som nevnt, verken som realisasjon eller uttak. Et skifte vil kunne ha betydelige skattemessige konsekvenser, og disse må tas i betraktning.

3.2. Skattemessige konsekvenser for mottaker
Det gjelder et skattemessig kontinuitetsprinsipp for aksjer som overføres ved arv eller gave mellom personlige skattytere. Prinsippet er hjemlet i skatteloven § 10-33 og innebærer at mottaker trer inn i giver/arvelaters inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skatteposisjoner som knytter seg til de overførte aksjene. Det samme prinsipp gjelder ved gavesalg, slik dette ble beskrevet foran. Ved gavesalg vil det imidlertid kunne skje en justering av inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, slik at dette justeres i forhold til den gevinst (eller det tap) som oppstår på avgivers hånd ved gavesalget.

4. Modeller ved overføring av aksjer i generasjonsskifte
Det er flere måter å strukturere et generasjonsskifte i aksjeselskaper på. Vi vil tro at forretningsmessige og familiære hensyn vil være styrende for hvilken modell man velger. I praksis vil nok også skatte- og avgiftsmessige hensyn være av betydning for hvilken modell som velges. Vi kan ikke innenfor rammen av denne artikkelen gjennomgå alle tenkelige modeller, men skal fremheve noen som etter vår oppfatning er mye brukt, og vise hvordan disse virker, spesielt skatte- og avgiftsmessig.

4.1. Overføring av aksjer med rådighetsbegrensninger – trinnvis generasjonsskifte
Det er nok ikke uvanlig at generasjonsskifte i aksjeselskaper gjennomføres i flere omganger. Avgiver ønsker kanskje å holde på kontrollen lengst mulig, og overfører derfor i første omgang B-aksjer med ingen eller begrenset stemmerett, mens hun beholder sin ene (eller flere) A-aksje(r) med stemmerett. Denne fordelingen beholdes så inntil det ”endelige” generasjonsskiftet foretas.

Dersom man i tillegg tilfører utbyttebegrensninger på B-aksjene, kan avgiver beholde for seg selv nok verdi til å sikre sine økonomiske interesser, og en komfortabel alderdom. Her skal man imidlertid trå noe varsomt, for dersom de økonomiske begrensningene for B-aksjene blir for vidtgående, kan dette medføre at overføringen ikke anses som reell og underkjennes avgiftsmessig.
Grunnen til at en løsning som den som her er nevnt benyttes ganske ofte, er trolig at fremgangsmåten sikrer at den nye generasjon kan fases inn i virksomheten, samt at avgiftsoppgjøret kan framskyndes. Dette er jo spesielt interessant dersom man forventer at selskapsverdien vil stige i framtiden, noe man jo må kunne legge til grunn vil skje.

Når overføring som nevnt skjer, må det tas hensyn til FIFU-prinsippet (innebærer kort fortalt at de aksjer man har ervervet først, regnes som de man avhender først, og altså da slik at disse kommer til beskatning først), slik at avgiver nok anses for å overføre de eldste aksjene hun innehar først. Dersom det er ulike skatteposisjoner knyttet til aksjene, kan man planlegge og ta høyde for dette når man skal planlegge antallet aksjer, som skal overføres innenfor hvert trinn av overføringen. Som det er vist til under punkt 3 foran, vil skatteposisjonene knyttet til de enkelte aksjer ha betydning for størrelsen på et eventuelt vederlag, og om overføring bør skje til ny eier personlig eller til et eierselskap (AS).

En overføring av aksjer kan som nevnt skje uten arveavgift, dersom den overføres som et gavesalg som svarer til aksjenes arveavgiftsverdi. Gavesalg kan også gi avgiver fradragsrett ved et eventuelt tap. Er det derimot latent gevinst på aksjene, vil det nok allikevel være gunstig å unngå et vederlag som overstiger avgivers inngangsverdi, selv om dette da utløser arveavgiftsplikt. Bakgrunnen er åpenbar: Avgivers skattesats på 28 % er høyere enn arveavgiftssatsene.

Dersom giver eier sine aksjer som særeie, kan det vurderes om særeiet bør omdannes til felleseie for å spare arveavgift. Ved felleseie vil et arveforskudd / en gave bli ansett å komme med en halvpart fra hver av ektefellene, og mottaker(ne) vil få utnyttet fribeløpet (kr 470.000) og det lave avgiftstrinnet (kr 470 000-800 000) to ganger.

4.2. Bør man overføre til holdingselskap eller til (arving) personlig?
Svaret på dette spørsmålet beror på flere forhold. Dersom aksjene som overføres, representerer en høy innbetalt kapital eller andre gunstige skatteposisjoner, trekker dette i retning av at aksjene bør overføres til mottaker personlig. Dette sikrer at den eller de aktuelle skatteposisjoner blir utnyttet der de har størst verdi. (Høyere skatt for personlig aksjonær enn selskapsaksjonær). I tillegg kommer at en overføring til mottaker personlig gir rett til skattefradrag ved arveavgiftsberegningen, da forutsatt at mottaker får en inngangsverdi som er lavere enn 100 % av aksjenes formuesverdi.

En overføring til holdingselskap har den fordel at fremtidig inntekt på aksjene kan mottas og reinvesteres ”skattefritt”, innenfor fritaksmodellen. Dersom det er opprettet et holdingselskap som mottaker, kan dessuten arveavgiften eller aksjevederlaget betales av midler som ikke er blitt utbyttebeskattet etter aksjonærmodellen, se punkt3. ovenfor.

Dersom man altså kombinerer en trinnvis overføring og overføring til mottaker personlig og til selskap, for å oppnå en best mulig løsning, kan mottaker etter endt generasjonsskifte sitte med både personlig eide aksjer, og aksjer som eies indirekte gjennom et holdingselskap.
Gjennomføres generasjonsskiftet på denne måten, bør man allerede ved planleggingen ta høyde for hvordan man i fremtiden kan ”rydde opp” i strukturene ved fisjon/fusjon eller på annen måte. Gjennomført på rett måte vil man kunne ivareta videreføringen av de gunstige skatteposisjonene som den valgte metode legger til grunn. Det har lite for seg å gjennomføre et (komplisert) generasjonsskifte nå, dersom de fordeler man oppnå i neste runde, forsvinner fordi man ikke har forutsatt virkningen av fremtidige selskapstilpasninger.

4.3. Andre overføringsmåter
Som nevnt kan man tenke seg en rekke måter å gjennomføre et generasjonsskifte på. En metode som ikke sjelden benyttes, er at man splitter opp familieselskapet via fisjon, slik at giver beholder bestemte aktiva i eget selskap, og at mottaker får et ”nytt” selskap. Dette kan gjennomføres ved en fisjon hvor giver overfører aksjer i et eller flere fisjonerte selskap. Modellen kan i enkelte tilfeller både ha en gunstig virkning på givers fremtidige kontroll og fortsatte mulighet til å hente økonomisk utbytte fra selskapene, og den vil kunne gi en fordelaktig avgiftsberegning. Vi går ikke nærmere inn på modellen i denne artikkelen, men den er nevnt.

5. Om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer
Fra 2009 er det vedtatt skjerpelser av reglene for arveavgiftsmessig verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer. Ved verdsettelsen tar en utgangspunkt i aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Det har vært foreslått at aksjer skal verdsettes til virkelig verdi ved et enerasjonsskifte, men dette forslaget er ikke vedtatt. Skattemessig formuesverdi vil normalt være lavere enn virkelig verdi, spesielt for selskaper som har mye egenutviklet goodwill. Slike verdier gjenspeiles ikke i den skattemessige formuesverdien. Det innrømmes en ”rabatt” ved verdifastsettelsen for arveavgift, tilsvarende 40 %, slik at aksjene verdsettes til 60 % av skattemessig formuesverdi. Denne ”rabatten” var tidligere 70 %. Det er fortsatt anledning til å velge verdsettelse til 100 %. Det skal nevnes at reglene om formuesbeskatning av næringseiendom gjør at verdsettelsen av eiendomsselskaper blir vesentlig høyere enn det som var tilfellet fram til 2009.
Disse reglene faller utenfor temaet i denne artikkelen.

Det er også innført et tak på den formuesmessige ”rabatten”. Dette innebærer at ”rabatten” bare kan benyttes for ikke-børsnoterte aksjer og andeler med en samlet skattemessig formuesverdi på kr 10 mill, og bare en gang per person. Begrensningen i antall ganger ”rabatten” kan benyttes per person, gjelder uavhengig om denne mottar eierandeler i flere selskaper eller fra flere givere. All verdi over kr 10 mill medregnes i avgiftsgrunnlaget med 100 %.
Det skal nevnes at SMB-noterte aksjer anses som børsnoterte i denne sammenheng. Aksjer som står på listen for unoterte aksjer, anses som ikke-børsnoterte.

6. Finansiering
Et generasjonsskifte kan selvsagt representere en stor økonomisk belastning. Vi skal kort nevne noen av de muligheter som finnes for å finansiere et generasjonsskifte. Privat finansiering i bank eller andre steder kommer selvsagt i tillegg.

a. Det finnes en gunstig avdragsordning for betaling av arveavgift som myndighetene på visse vilkår kan innrømme.

b. En ikke ukjent metode er å benytte livsforsikring på eiers liv som betaling. Utbetaling på forsikringen kan gi kontanter til å betale arveavgift, og eventuelt til å betale ut søsken/medarvinger.

c. Bedriften kan selv gi et lån. Det eksisterer et alminnelig forbud mot å låne fra et aksjeselskap til erverv av aksjer i samme bedrift, men departementet kan etter søknad dispensere fra forbudet. Finansiering av generasjonsskifte er et låneformål som ikke sjelden fører til at en slik søknad innvilges.

d. Man kan vurdere en kapitalnedsettelse i selskapet.

7. Valg av fremtidig selskapsform
Innledningsvis har vi lagt til grunn at givers virksomhet lå i aksjeselskap. Vi har berørt spørsmålet om hvorvidt overføringen bør skje til holding – selskap eller i personlig eie for mottaker. I enkelte tilfeller vil sistnevnte kunne vært skattemessig mest gunstig. Men som oftest vil vi anbefale overføring til aksjeselskap eiet av arvingen(e).

Skattereformen gjorde at den skattemessige forskjellen mellom de ulike modeller ble mindre enn tidligere. Skjer overføringen til personlig eie, kan det skape utfordringer for mottaker hva gjelder forholdet til virksomhetens gjeld. Mottaker vil for tilfellet hefte med all sin formue for virksomhetens gjeld.

Dersom det ved generasjonsskiftet skjer overføring av virksomheten til flere mottakere, vil valg av selskapsmodell for mottakerne være viktig også av hensyn til nødvendige og viktige beslutninger. Er det to mottakere, vil selskapsbeslutninger kreve enstemmighet. Eventuell uenighet vil derfor kunne skape store problemer.
I alminnelighet vil derfor aksjeselskap best ivareta hensynet til en effektiv eierstyring. Så langt overføringen skjer vederlagsfritt, kan giver særeieklausulere overføringen. Med den statistikk for samlivsbrudd vi har i dag, kan en slik bestemmelse sikre at familiebedriften også i neste generasjon forblir i familien. Vi nevner også at dersom aksjer skal overføres til en umyndig mottaker, kan det gyldig bestemmes i gavebrev at overformynderiet ikke skal forvalte aksjene.

8. Avslutning/ oppsummering
Vi har i det foranstående kun berørt enkelte forhold knyttet til generasjonsskifte. Vurderingene kan være svært ulike fra sak til sak. Det er derfor ikke mulig å sette opp en ”fasit”. Vårt grunnleggende råd er å søke bistand i en tidlig fase. Hastverk under et generasjonsskifte gir sjelden de beste resultater. Videre er det av største viktighet at det er åpenhet mellom alle i familien i tilknytning til prosessen. Det er vel ikke ukjent at arveoppgjør kan skape uopprettelig splid i en familie. Gjennom åpenhet og god planlegging sikres oftest de beste resultater.

Første gang publisert i «Eurojuris Informerer
Publisert 26.03.2013.

by

Europeisk samarbeidsutvalg – samarbeide mellom ledelse og tillitsvalgte over landegrensene

Europeisk samarbeidsutvalg – samarbeide mellom ledelse og tillitsvalgte over landegrensene

Med økt internasjonalisering og betydningen av det indre markedet i EU/EØS, vil også betydningen av samarbeidet mellom ledelsen og de tillitsvalgte over landegrensene bli viktigere. Det er derfor opprettet et Europeisk Samarbeidsutvalg (ESU).

Advokat Nicolay Skarning (H) og advokatfullmektig Lise Berntsen fra advokatfirma Kvale forklarer hva ESU er, og reglene rundt dette.

1. Hva er et Europeisk Samarbeidsutvalg?
Europeisk Samarbeidsutvalg forkortes gjerne med ESU eller EWC (European Works’ Council), og er et organ for de ansatte til dialog med ledelsen i selskaper som er representert i flere europeiske land. Det er således et utvalg som består av representanter for de ansatte innenfor et konsern eller et selskap av en viss størrelse (minst 1000 ansatte), som har sin virksomhet i to eller flere EØS-land (EU + EFTA minus Sveits).

I Norge bygger ESU på tariffavtale mellom LO og NHO, som i lov og forskrift er gjort bindende for alle virksomheter. Norske regler er på sin side bl.a. basert på implementering av EU-direktiv 38/2009, som i innledningen (10 og 13) sier:

”(10) Det indre markeds funktion vil nødvendigvis indebære en proces med virksomhedssammenslutninger, grænseoverskridende fusioner, overtagelser og andre former for sammenslutninger, og der vil dermed opstå virksomheder og koncerner, som omfatter bedrifter og virksomheder i flere medlemsstater. For at sikre en harmonisk udvikling på det økonomiske område skal virksomheder og koncerner, som opererer i to eller flere medlemsstater, informere og høre repræsentanter for de arbejdstagere, som berøres af deres afgørelser…”

”(13) For at sikre, at arbejdstagere i virksomheder eller koncerner, som opererer i to eller flere medlemsstater, informeres og høres på behørig vis, skal der nedsættes et europæisk samarbejdsudvalg eller indføres andre passende procedurer med henblik på information og høring af arbejdstagerne på tværs af grænserne.”

ESU holder årlige møter med ledelsen i konsernet/selskapet for å bli informert og konsultert om saker som er grenseoverskridende. Dette omfatter saker som angår hele eller deler av konsernet/selskapet, eller minst to av virksomhetene/bedriftene innenfor EØS-land. ESU og dets aktivitet reguleres gjennom en avtale om ESU. Avtalen inngås mellom den sentrale ledelsen og representanter for de ansatte.

Formålet med ESU og reglene om ESU er, som nevnt fra direktivets innledning, å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i selskap og konserner som har virksomhet innenfor flere land i EØS-området. Reglene sikrer at informasjon og konsultasjon tilrettelegges på en slik måte at de virker effektivt, og at de gjør det mulig for selskap og konserner å treffe beslutninger på en effektiv måte. Dette gjøres enten gjennom å opprette et ESU eller andre samarbeidsordninger slik de er definert i regelverket.

Denne artikkelen tar for seg ESU som samarbeidsordning, tar utgangspunkt i de norske regler slik de er implementert fra EU-retten, således for selskaper/konsern som har hovedkontor i Norge i henhold til reglene. Den norske ESU-avtalen gjengir formålet slik i § 1:

”Formålet med denne avtale er å bedre de ansattes konsultasjons- og informasjonsrettigheter i foretak og konserner med virksomhet innenfor EØS-området, og derved videreføre til disse foretak de gode samarbeidsrelasjoner som er utviklet i avtaleverk og praksis i norsk arbeidsliv.”

Bedriftsdemokratinemnda er for øvrig tvisteløsningsorganet i forbindelse med ESU, som kan behandle klarer vedrørende opprettelse av ESU’er, valgene, grunnlaget eller rekkevidden av de avtaler som inngås, spørsmål om taushetsplikt og ledelsens informasjonsplikt.

2. Reglene om Europeisk Samarbeidsutvalg
Det var i første omgang EUs direktiv fra 1994, direktiv 94/45/EF, som dannet utgangspunktet for reglene om ESU. Dette direktivet ble implementert i norsk rett i 1996 ved at LO og NHO, som en tilleggsavtale til Hovedavtalen, inngikk en avtale om europeisk samarbeidsutvalg, den såkalte ESU-avtalen.

Denne tilleggsavtalen ble gjort allment gjeldende i norsk rett, dvs. bindende for alle innenfor sitt virkeområde, gjennom lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg av 23. august 1996 nr. 63. I medhold av denne loven ble det også vedtatt en forskrift om europeiske samarbeidsutvalg mv den 28. juli 2000 nr. 797, som utfyller loven.

EU vedtok og gjennomførte flere endringer i direktivet fra 1994, og i 2009 vedtok EU et nytt direktiv om ESU, Direktiv 2009/38, vedtatt implementert i EØS i 2010 ved vedtak 54/2010 i EØS-komiteen. LO og NHO gjorde deretter de nødvendige endringene i ESU-avtalen, som igjen ble allmenngjort og forskriften endret i 2011. Direktivet fra 2009 er således også implementert i norsk rett gjennom ESU-avtalen mellom LO og NHO med endringer.

3. Når skal det opprettes et Europeisk Samarbeidsutvalg?
I selskap og konserner som har flere enn 1000 ansatte innenfor EØS, og som har minst 150 ansatte i minst to forskjellige EØS-land, kan det anmodes om at det opprettes et ESU. Dette er en naturlig konsekvens av at utvalget kun skal behandle saker som strekker seg over landegrensene.

Både ledelsen og de ansatte kan fremsette en skriftlig anmodning til selskapet/konsernets sentrale ledelse om at det innledes forhandlinger om opprettelsen av et ESU. Dersom anmodningen kommer fra de ansatte, må den komme fra minst 100 ansatte/representanter i minst to virksomheter i minst to forskjellige EØS-land.

I utgangspunktet skal ansatte fra samtlige land innenfor EØS delta i forhandlingene, også land som har færre enn 150 ansatte. Forutsetningen er at dette ikke er i strid med et annet lands nasjonale lover eller avtaler. Forhandlingene skal lede til at det opprettes et ESU eller en annen ordning som ivaretar informasjons- og konsultasjon om saker som er grenseoverskridende.

4. Hvordan opprette et europeisk samarbeidsutvalg
Dersom det fremsettes en anmodning om opprettelse av et ESU, skal det innledes forhandlinger om dette. Slik anmodning kommer regulært fra de tillitsvalgte, eventuelt i anmodning fra 100 ansatte, men kan også komme fra ledelsen. Reglene om ESU krever at det opprettes et særskilt forhandlingsutvalg (SFU), som skal bestå av representanter for de ansatte og velges da blant de ansatte etter reglene i ESU-avtalen. Oppgaven til SFU er å fremforhandle en avtale med bedriftens ledelse om hvordan bedriftens ESU skal innrettes. Reglene om ESU gir nærmere og detaljerte regler blant annet om hvor mange representanter hvert land skal ha, hvordan disse velges, hvordan møtene skal gjennomføres osv.

SFU har plikt til å informere den sentrale ledelsen om sin sammensetning, og den sentrale ledelsen skal deretter innkalle til forhandlinger innen 3 måneder. Forhandlingene gjennomføres ved møter mellom SFU og den sentrale ledelsen. Før og etter disse møtene har SFU også rett til å holde egne møter uten representanter fra ledelsen tilstede. SFU kan videre få bistand fra sakkyndige, samt få råd og veiledning fra sine organisasjoner dersom slike finnes. Ifølge de norske reglene om ESU er den sentrale ledelsen forpliktet til å dekke kostnadene ved én sakkyndig, men det kan avtales at de også skal dekke kostnadene for flere sakkyndige.

SFU kan ved et flertall av utvalgets medlemmer beslutte å inngå avtale om ESU/andre samarbeidsordninger som omfattes av reglene om ESU. SFU kan også beslutte å ikke innlede forhandlinger eller å avbryte forhandlinger som allerede er påbegynt. I slike tilfeller kreves minst to tredeler av utvalgets medlemmer.

Dersom forhandlinger ikke innledes, eller dersom de avbrytes, kan ny anmodning om å innkalle SFU tidligst fremsettes to år etter beslutningen, med mindre partene i selskapet/konsernet blir enige om en kortere frist.

Dersom forhandlingene pågår i to år uten at partene er blitt enige om en avtale, skal de avsluttes. Partene kan også bli enige om å avslutte forhandlingene på et tidligere tidspunkt. I slike tilfelle bringes saken inn for Bedriftsdemokratinemnda, og det gjør den også dersom den sentrale ledelsen avviser å innlede forhandlinger innen en frist på seks måneder fra de ansatte fremsetter anmodning om dette. Bedriftsdemokratinemnda pålegger ledelsen å opprette et ESU med en frist på 6 måneder, og fastlegger også utvalgets struktur og oppgaver.

Medlemmer til ESU velges som hovedregel i skriftlig og hemmelig valg etter bestemmelsen i Hovedavtalen § 12-3 eller representasjonsforskriften
kapittel II (representasjon iht. aksjeloven). Funksjonstiden for medlemmene fremgår av avtalen, se nedenfor.

5. Hva bør avtalen om et europeisk samarbeidsutvalg inneholde?
Utgangspunktet er at avtalen om opprettelse av et ESU skal ivareta de ansattes behov for relevant og regelmessig informasjon, og for en direkte dialog med ledelsen, i saker som er av grenseoverskridende natur. Samtidig bør man passe på å ikke gjøre ESU for stort, byråkratisk og kostnadskrevende.

ESU-avtalen § 5 angir minimumskrav til avtalen om ESU, jfr. § 5(b). Dette omfatter blant annet angivelse av hvilke land og selskapsenheter som omfattes, fastsetting av ESUs sammensetning, kompetanse og funksjonstid, hyppigheten og varighet for ESUs møter, budsjett for ESU, avtalen ikrafttredelse og varighet osv. Det er også hensiktsmessig å ha bestemmelser om taushetsplikt. Det vil kunne fremkomme taushetsbelagte, kanskje konkurransesensitive opplysninger i utvalgets arbeid, og disse opplysningene må sikres. ESU-avtalen sier dette i § 8:

”Taushetsplikt
Medlemmene av SFU og ESU samt eventuelle eksperter som bistår disse organer, plikter å bevare taushet om opplysninger gitt av ledelsen når dette blir uttrykkelig forlangt.
Tilsvarende plikt påhviler deltakere i andre samarbeidsordninger som opprettes i medhold av denne avtale.”

ESU-avtalen må også inneholde en såkalt reforhandlingsklausul som gjør det mulig for partene å gjøre endringer/tilpasninger i avtalen om ESU når avtalen utløper eller dersom virksomhetens struktur eller antall ansatte endres vesentlig. Partene unngår da at det må velges et nytt SFU som skal fremforhandle en helt en ny avtale om opprettelse av ESU med den sentrale ledelsen. Endringene kan altså i stedet gjøres direkte i den gjeldende avtalen om ESU slik at denne tilpasses den nye strukturen/antallet ansatte.

Dersom ESU er av en viss størrelse, kan det i avtalen om ESU opprettes et arbeidsutvalg på opptil 5 medlemmer. I praksis vil et slikt arbeidsutvalg fungere som et viktig kontaktledd mellom ESU og ledelsen i løpende (grenseoverskridende) saker fordi arbeidsutvalget har en håndterlig størrelse.

6. Arbeidet til det Europeiske Samarbeidsutvalget
Hovedformålet med et ESU er at de ansatte gjennom ESU skal kunne få innvirkning på selskapets/konsernets beslutninger som får konsekvenser over landegrensene. Dette ivaretas gjennom informasjon og konsultasjon. Reglene om ESU stiller blant annet krav til tidspunktet for informasjon og konsultasjon, kvaliteten av informasjonen som gis og at informasjon og konsultasjon skal skje på et relevant ledelsesnivå ut fra hvilke emner som behandles. ESU medlemmene kan som nevnt pålegges taushetsplikt.

Begrepene informasjon og konsultasjon er definert i ESU-avtalen, og § 2(10) definerer begrepet «informasjon» som

«de opplysninger arbeidsgiver gir arbeidstakernes representanter for at de kan sette seg inn i saken og undersøke den. Informasjonen skal gis på et slikt tidspunkt, på en slik måte og med et slikt innhold som gjør det mulig for arbeidstakernes representanter å foreta en grundig vurdering av de mulige virkningene, og ved behov forberede konsultasjon med det relevante organ i et foretak som omfatter virksomhet i flere EØS-land.»

ESU-avtalen § 2(11) definerer begrepet «konsultasjon» som «utveksling av synspunkter mellom representanter for arbeidstakerne og ledelsen på et slikt tidspunkt, på en slik måte og med et slikt innhold som gjør det mulig for arbeidstakernes representanter å uttale seg om det foreslåtte tiltaket innen rimelig tid, basert på den informasjon de har mottatt.»

Av ESU-avtalen fremgår at ESU har krav på å møte den sentrale ledelsen minst en gang i året for å bli informert og konsultert om selskapets/konsernets utvikling og fremtidsperspektiver på grunnlag av en rapport som ledelsen må utarbeide. Utover dette er det partene som bestemmer området for ESUs virksomhet og de saker som skal behandles i avtalen om opprettelsen av ESU.

Det årlige møtet gjennomføres normalt over en periode på to dager. Normalt legges ESUs møte med ledelsen litt over en halv dag, ESUs formøte til ca. en halv dag og evt. etterfølgende møte for ESUs medlemmer til under en halv dag. I tillegg arrangeres gjerne mer uformelle middagsavtaler mv, hvor partene blir bedre kjent.

Utenom det årlige møtet krever ESU-avtalen at ledelsen holder møter med ESU (evt. ESUs arbeidsutvalg dersom dette er opprettet) dersom det oppstår spesielle situasjoner hvor de ansattes interesser i vesentlig grad blir berørt, særlig ved flytting eller nedleggelse av virksomheter eller masseoppsigelser. Slike møter skal avholdes mellom ESU, evt. ESUs arbeidsutvalg, og konsernets ledelse eller annet passende ledelsesnivå som har selvstendig myndighet til å avgjøre saken.

Dersom partene ikke har angitt området for ESUs virksomhet i avtalen, reguleres dette av ESU-avtalen § 6(6) som angir at ESU skal behandle

  • selskapets/konsernets struktur
  • den økonomiske og finansielle situasjon
  • forventet utvikling når det gjelder aktiviteter, produksjon og salgssysselsettingssituasjonen og dens antatte utvikling
  • investeringer
  • vesentlige endringer i konsernets organisasjon
  • innføring av nye arbeidsmetoder eller produksjonsprosesser
  • planer om produksjonsoverføringer, fusjon, fisjon, reduksjoner, hel eller delvis nedlegging av virksomheter
  • masseoppsigelser

7. Avslutning
Med utviklingen av det indre markedet i EU/EØS og Norges del av dette, antas at reglene om ESU blir viktigere for både norske selskaper og arbeidstakere. Vi har her først og fremst sett på de norske reglene, men EU-direktivet om ESU vil også ha betydning for norske arbeidstakere som arbeider i selskaper eid og drevet fra andre EU/EØS-land. Deres medinnflytelse over landegrensene skal sikres gjennom direktivet.

Det er viktig at avtalen om ESU utformes godt og med tanke på selskapets/konsernet dynamiske utvikling, slik at den tar høyde for de endringer som kan komme. Avtalen må også oppfattes som demokratisk, relevant og effektiv for både arbeidstakernes representanter og ledelsen, slik at medinnflytelse sikres i samsvar med begge parters interesser og konsernets verdiskaping.

 Publisert 27.02.2013.

Advokatfirma Kvales arbeidslivsavdeling har bistått ved opprettelsen av Europeisk Samarbeidsutvalg over landegrensene, og vi har på denne bakgrunn skrevet denne artikkelen.

Relaterte lenker:
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)