Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Styreansvaret i et aksjeselskap

Styreansvaret i et aksjeselskap

Styremedlemmene kan pådra seg både erstatnings- og strafferetslig ansvar. Her får du informasjon om hvilke regler som gjelder, og hva du bør gjøre for å unngå slikt ansvar.

Erstatningsansvaret
Erstatningsansvaret fremgår av aksjelovens kap 17 .
Alle medlemmer av et selskaps styre eller bedriftsforsamling, også ansatterepresentantene, kan bli erstatningsansvarlige for sine handlinger eller unnlatelser som tillitsvalgte.
Erstatningsansvar kan oppstå for tap påført selskapet, selskapets aksjonærer og utenforstående. For å bli ansvarlig må man ha utvist forsett (”med vitende og vilje”) eller uaktsomhet (”burde ha skjønt”).

Aktsomhetskravet er spesielt strengt på de områder hvor aksjeloven presiserer styrets plikter og ansvar.

Dette gjelder f.eks. §§ 3-4 og 3-5 om at styret må sørge for at virksomheten må være tilpasset kapitalgrunnlaget, § 8-1(4) om at utdeling av aksjeutbytte må være forenlig med god forretningsskikk, § 6-12 om forsvarlig organisering av virksomheten, fastsettelse av planer og budsjetter og at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er under betryggende kontroll.

I § 6-13 presiseres det at styret også plikter å føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig.

Straffeansvaret
Straffeansvaret fremgår av aksjelovens kap. 19 .
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av aksjelovens bestemmelser kan også medføre straffeansvar. Vanligvis ilegges bøter, men under skjerpende omstendigheter kan man dømmes til fengsel i inntil 1 år.

I tillegg er det en mer generell straffebestemmelse som rammer grov uforstand i tjenesten. Denne anvendes dersom det ikke er noen konkret bestemmelse i aksjeloven som er overtrådt.

Hva skal styremedlemmer gjøre for å unngå erstatnings eller straffeansvar?
Det skal en del til for å bli erstatningsansvarlig, og mer til for å pådra seg straffeansvar. Bruker man sunn fornuft, følger god forretningsskikk, og engasjerer seg i styrearbeidet, har man kommet langt. Det tilbys også en rekke kurs i styrearbeid, som det kan være lurt å ta.Man kan også tegne styreansvarsforsikring.

Et styre skal først og fremst jobbe med strategier og planer, men kontrolloppgavene som er skissert foran må ikke glemmes. Derfor kan det være lurt å lage en styreplan hvor styrets kontrolloppgaver settes på agendaen med jevne mellomrom, slik at man ikke glemmer disse punktene.

Skal man være fri ansvaret er det ikke nok å si i ettertid at man egentlig var uenig i den/ de beslutninger som ble tatt/ ikke tatt. Det må fremgå av styreprotokollen at man var uenig. Alle styremedlemmer kan forlange protokolltilførsel.

Det enkelte styremedlem kan kreve at daglig leder skal redegjøre for bestemte saker. Han/ hun kan også kreve at det iverksettes de undersøkelser som er nødvendig for at styret skal kunne oppfylle sine oppgaver.

Det er imidlertid ofte slik at det ikke bare er én enkelt disposisjon fra styret som medfører ansvar, men mange disposisjoner i sammenheng. Mener man at kursen styret velger bærer galt av sted, bør man trekke seg fra styret. En slik beslutning tar styremedlemmet selv, og gjelder fra varsel er gitt til styret. Det er viktig å sørge for at fratredenen blir varslet til Foretaksregisteret. Dette kan gjøres via Internett .

Det nytter ikke for et styremedlem å dekke seg bak selskapets revisor. Selv om revisor har godkjent en transaksjon eller et årsregnskap, har det enkelte styremedlem et selvstendig ansvar. Revisors ansvar vurderes ikke etter aksjelovens regler, men etter reglene i revisorloven om god revisjonsskikk.

Man bør derfor tenke seg grundig om før man sier ja til å være styrerepresentant. Men det er lærerikt og stimulerende å sitte i styret for den som liker utfordringer.

Uansett om man sitter som representant for de ansatte eller eierne i et styre,- det er selskapets interesser styret skal ivareta, ikke den enkelte interessegruppe.

Opprettet 02.10.2000.
Sist oppdatert 28.03.2011.

Om vilkårene for erstatnings og straffeansvar som styremedlem i aksjeselskap.

by

Beskyttelse av varemerke

Beskyttelse av varemerke
De fleste bedrifter har et navn på produktet sitt, et firmanavn (foretaksnavn) og en egen unik design på produktnavnet eller firmanavnet (logo). Varemerkene er såkalte imaterielle rettigheter som kan representere store verdier.
Retten til eksklusiv bruk av merkene kan gå tapt dersom en konkurrent tar disse i bruk og du ikke har sørget for å beskytte dine rettigheter. Jusstorget forteller deg hvorfor og hvordan du får slik beskyttelse.

Hva er et varemerke?
Et varemerke er et kjennetegn som du som næringsdrivende bruker for å skille dine varer og tjenester fra andre varer og tjenester.

Et varemerke kan være et felles samlende symbol for alle bedriftens varer og tjenester, eller hvert enkelt produkt kan ha sitt eget merke.

Varemerket kan være et ordmerke. Dette er et merke som består av ett eller flere ord. Eksempel på dette er Jusstorget eller Dun & Bradstreet. Også slagord kan registreres som varemerke, f.eks, REMA 1000 – slagordet ”bare lave priser”.

Den andre hovedtypen er figurmerket. Dette kan bestå av en eller flere figurer, alene eller i kombinasjon med ord. Et eksempel på et figurmerke er omrisset av hodet til Mikke Mus med de karakteristiske ørene.

Et varemerke kan også være et fellesmerke. Dette er merker som en forening av næringsdrivende eller det offentlige har for å vise at de tifredstiller en fastsatt norm, utøver kontroll eller lignende. Eksempler er ”mester merker” eller «Godt Norsk» på matvarer.

Foretaksnavn
Et foretaksnavn har rettsbeskyttelse når det er innarbeidet eller fra registrering i foretaksregisteret. Dette følger av foretaksnavneloven § 3-1 . Retten innebærer en enerett til å benytte navnet i næringsvirksomhet. Men retten er geografisk begrenset til å gjelde det området ”firmaet tas i bruk eller ventes tatt i bruk”. For å få beskyttelse i hele Norge, anbefales derfor registrering av firmanavnet som varemerke i varemerkeregisteret. Mener du at retten til foretaksnavnet ditt er krenket, kan saken bringes inn for Patentstyret til avgjørelse. Tidligere måtte man den tunge veg til domstolene med saken. Dersom du vinner frem, skal foretaksnavnet som strider mot eneretten slettes fra foretaksregisteret. Den tapende part kan på sin side gå til retten med saken innen to måneder etter Patentstyrets avgjørelse. Se foretaksnavneloven kap. 3.

Hvordan beskytter du ditt varemerke?
Varemerkeloven (vl.) av 3 mars 1961 nr. 4 med forskrifter regulerer det meste når det gjelder varemerker.Varemeket kan enten beskyttes ved varemerkeregistrering eller ved innarbeidelse.

For å få beskyttelse ved innarbeidelse må varemerket «være godt kjent som særlig kjennetegn for noens vare». Dette må være i vedkommendes «omsetningskrets» (vl. §2). I praksis betyr dette en fast og langvarig bruk som kjennetegn, og at beskyttelsen bare gjelder i det området varen er kjent. Det er skjønnsmessige vurderinger, slik at det å hevde sin rett på bakgrunn av innarbeidelse er en usikker affære.

Du anbefales derfor å registrere varemerket ditt. Da kan du få beskyttelse allerede før varemerket lanseres, og du får et dokument som håndfast bevis på at du har rett til varemerket. Du får også beskyttelse i hele Norge.

Registrering av varemerke
Alle som driver en eller annen form for næringsvirksomhet kan registrere et varemerke. Det stilles ikke store krav til omfanget av næringsvirksomheten, slik at næringsdriften ikke behøver å være hovedbeskjeftigelse.

Navn og utforming
Varemerket trenger hverken å være nytt eller originalt, men det må være distinkt. Det vil at det må ha et særpreg som er egnet til å skille dine varer og tjenester fra andres, og ikke kunne forveksles med andre varemerker.
Det kan heller ikke bare være et beskrivende ord som f.eks. «lækkert» og «sjokolade». Slike ord peker ikke ut en bestemt næringsdrivendes varer eller tjenester, og det ville i tillegg være urimelig at noen skulle få enerett på slike ord.

(Patentstyret har for eksempel avslått søknad om å få registrere Jusstorget.no med den begrunnelse at navnet kun vil oppfattes som et sted man kan gå for å få juridiske tjenester og vil være beskrivende for de tjenester merket søkes registrert for. I følge Patentstyret mangler det nødvendige varemerkerettslige særpreg. Patentstyrets praksis/ regelverket er etter jusstorgets mening ikke tilpasset Internett.)

Merket må heller ikke være villedende. Merket må være sant, men kan også være usant, dersom usannheten er så åpenbar for alle at ingen vil være villedet. Ingen vil f.eks. tro at drikken «Battery» virkelig er laget av batterisyre.

Hva slags beskyttelse får du?
Du får en enerett til å benytte varemerket som kjennetegn i Norge. For å få enerett i andre land, må du få merket registrert i det enkelte land.

Ønsker du å søke beskyttelse i et større antall land, kan det være enklere og billigere å levere inn en internasjonal registreringssøknad ved bruk av Madrid-protokollen.
Søknad om internasjonal registrering skal også leveres inn til Patentstyret.

Eneretten gjelder bare for varer og tjenester av samme eller lignende slag som du har registrert varen eller tjenesten for.

Eneretten gjelder fra søknad om registrering er innlevert Patentstyret.

Retten må fornyes hvert 10. år, men forutsatt at dette blir gjort, er det ingen tidsbegrensning.

Eneretten kan benyttes offensivt ved markedsføring, og du kan gi andre rett til å bruke varemerket mot betaling av lisens. Men retten kan også brukes defensivt, ved å nekte andre å bruke varemerket eller lignende merker som kjennetegn for sine varer eller tjenester. Det kan i såfall bli nødvendig å gå til domstolene, og et registreringsbevis fra patentstyret vil naturligvis være temmelig avgjørende for utfallet av saken.

En krenkelse kan medføre inndragning av ulovlig merkede varer, pålegg om endring eller fjerning av merker, og erstatning for økonomisk tap.

Misbruker av varemerket risikerer også fengsel eller bøtestraff, men slike saker påtales kun av det offentlige etter begjæring fra fornærmede.

Registreringen
Du får registrert varemerket ved å sende en skriftlig søknad til patentstyret.
Søknaden fremmes på et eget søknadsskjema via AltInn.
Du får også en grei brukerveiledning som forteller hvordan skjemaet skal fylles ut.

Ved registrering må varemerket kategoriseres innenfor en klasse av varer eller tjenester. Det er 42 ulike klasser, men det fremgår av veiledningen hvilken klasse ditt varemerke skal klassifiseres under.

Avgiftssatsene for registrering finner du hos Patenstyret ved å klikke her.

®- Symbolet
Etter registrering har du rett til å bruke ® sammen med varemerket ditt.

Man bør ikke benytte symbolet sammen med merker som ikke er registrert eller hvor søknad om registrering ikke er ferdigbehandlet.
Ved å bruke symboler signaliserer man til omverdenen at merket er beskyttet. Dette bør kunne bidra til at andre ikke benytter samme eller lignende merker.
Symbolet ™ betyr TradeMark, (varemerke). Det symbolet brukes vanligvis sammen med merker som ikke er registrert. Dette kan være fordi søknad om registrering er under behandling, det ikke er søkt om registrering, eller registrering ikke er oppnådd.

Publisert 01.09.2000.
Oppdatert pr. 1.12.2005.

Relaterte lenker:
Patentstyret
Hvordan varemerke beskyttes og hva slags beskyttelse varemerker har. Logo, firmanavn, imaterielle rettigheter.

by

Konkurranseklausuler m.m.: Kan en arbeidstaker drive virksomhet i konkurranse med nåværende eller tidligere arbeidsgiver?

Stadig leser eller hører man om arbeidstakere som ønsker å stifte egen konkurrerende virksomhet eller begynne hos en av arbeidsgiverens konkurrenter. For slike arbeidstakere og eventuelt deres nye arbeidsgivere er det av stor betydning å vite hvor fritt de står.

For den opprinnelige arbeidsgiveren vil det være av interesse å vite hvilke beføyelser som i slike tilfeller kan gjøres gjeldende mot arbeidstakerne og eventuelt den nye arbeidsgiveren. Kan det avtales karantenetid?

  1. Begrensninger utledet av den alminnelige lojalitetsplikten
    Av den alminnelige og ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder i ansettelsesforhold, følger det at en arbeidstaker ikke kan drive virksomhet i illojal konkurranse med sin arbeidsgiver. Hvorvidt det foreligger illojal konkurranse vil i det enkelte tilfelle avhenge av en helhetsvurdering der flere momenter vil være relevante.Dersom den konkurrerende virksomheten har negative økonomiske konsekvenser for arbeidsgiveren, vil arbeidsgiveren kunne protestere. Fra praksis nevnes en ansatt i en videoforretning som ble avskjediget fordi han hadde tilbudt kundene egne filmer til en lavere pris enn forretningens.Arbeidstakerens stilling hos arbeidsgiveren vil ha stor betydning når det skal vurderes om det foreligger illojal konkurranse. Ansatte i ledende stillinger har en mer omfattende lojalitetsplikt enn øvrige arbeidstakere. Dermed vil også adgangen til å drive konkurrerende virksomhet være snevrere. Et annet moment av betydning vil være om arbeidstakeren bevisst setter egne interesser foran arbeidsgiverens eller om arbeidstakeren har handlet i god tro.At en arbeidstaker vurderer å starte konkurrerende virksomhet eller begynne hos en konkurrent, vil ikke i seg selv innebære noe brudd på lojalitetsplikten. Det er imidlertid ikke adgang til å opptre i strid med arbeidsgiverens interesser med henblikk på å fremme egne interesser, for eksempel ved å informere arbeidsgiverens kunder om den planlagte virksomheten eller ved å forsøke å få andre arbeidstakere med seg. For øvrig må det antas at arbeidstakere i ledende stillinger vil ha en særlig plikt til å informere om planlagt konkurrerende virksomhet.

    Opptreden i strid med lojalitetsplikten vil etter omstendighetene kunne medføre advarsel, omplassering, suspensjon, oppsigelse, avskjed og erstatningsansvar.

  2. Avtaler om konkurrerende virksomhet
    Det er klart at adgangen til å drive konkurrerende virksomhet kan reguleres i avtale. Slike avtaler begrenser ofte arbeidstakerens adgang til å drive visse former for virksomhet i en viss periode etter ansettelsesforholdets opphør.Den sentrale lovbestemmelsen på dette området er avtaleloven § 38.
    Av bestemmelsens første ledd følger det at en konkurranseklausul er ugyldig i den utstrekning den enten urimelig innskrenker adgangen til annet erverv eller må anses for å strekke seg lenger enn påkrevet for å verne mot konkurranse. Selv om et av disse vilkårene er oppfylt, vil klausulen etter en konkret vurdering kunne opprettholdes delvis, for eksempel for en kortere periode.Hvorvidt det foreligger en avtale som urimelig innskrenker adgangen til erverv, må avgjøres ut fra en helhetsvurdering. Momenter av betydning vil være i hvilken utstrekning avtalen hindrer arbeidstakeren i å skaffe seg annet tilfredsstillende arbeid, hvor lenge klausulen skal gjelde, hvilket geografisk virkeområde den har, hvorvidt arbeidstakeren gis et vederlag, og arbeidsgiverens interesse i at konkurranseklausulen opprettholdes.Når det skal avgjøres om en avtale går lenger i å beskytte tidligere arbeidsgiver mot konkurranse enn nødvendig, vil momenter av betydning være om den tidligere arbeidsgiverens virksomhet skal fortsette, konkurranseklausulens utstrekning i tid, og om arbeidstaker har fått innblikk i kundekrets og forretningshemmeligheter.

    Overtredelse av en konkurranseklausul vil kunne medføre erstatningsansvar og vil dessuten kunne gi grunnlag for en midlertidig forføyning mot den tidligere arbeidstakeren.

  3. Begrensninger utledet av markedsføringsloven kapittel 1 Hovedbestemmelsen i markedsføringsloven kapittel 1, § 1 første ledd, setter forbud mot handlinger som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Bestemmelsen stiller særlige krav til næringsdrivende som driver i konkurranse med en tidligere arbeidsgiver. Bestemmelsen vil også kunne få betydning for en eventuell ny arbeidsgiver.Ved fastleggingen av hva som skal regnes som god forretningsskikk må utgangspunktet være vanlig oppfatning av forretningsskikk i vedkommende bransje eller område og at vilkåret skal bidra til å sikre sunn konkurranse innen næringslivet.Verving av tidligere kolleger vil normalt ikke være i strid med god forretningsskikk, med mindre det for eksempel tas sikte på å tømme den tidligere arbeidsgiveren for kvalifisert personell med tanke på å utnytte bedriftshemmeligheter som disse kjenner til. Det er videre klart at det i utgangspunktet er adgang til å utnytte sine ansattes alminnelige kvalifikasjoner. Tidligere ansatte må imidlertid trå forsiktigere enn andre når de utnytter sin tidligere arbeidsgivers know how og ikke bare allmenn teknisk viten, særlig i den første tiden etter fratredelsen.Forbudet mot handlinger i strid med god forretningsskikk gjelder ikke ved håndhevelse av kontrakter mellom næringsdrivende, herunder konkurranseklausuler avtalt med tidligere arbeidsgiver. Er det avtalt en konkurranseklausul som hindrer ansettelse hos en konkurrerende virksomhet, vil imidlertid en konkurrerende virksomhet opptre i strid med markedsføringsloven § 1 ved å ansette en arbeidstaker på tross av konkurranseklausulen. Er konkurranseklausulen ugyldig etter avtaleloven § 38 vil det imidlertid ikke være i strid med god forretningsskikk å se bort fra avtalen.

    Hovedbestemmelsen i markedsføringsloven § 1 suppleres av særbestemmelsene i lovens §§ 7, 8 og 8 a om utnyttelse av bedriftshemmeligheter og tekniske hjelpemidler som tegninger, beskrivelser, oppskrifter og modeller, og etterlikning av annens produkt.

    Overtredelse av markedsføringsloven vil kunne medføre erstatningsansvar og vil dessuten kunne gi grunnlag for en midlertidig forføyning, også mot en tidligere arbeidstakers nye arbeidsgiver. Dessuten vil overtredelse av §§ 7, 8 og 8 a kunne medføre bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Publisert: 28.06.00

Red anm. 30.11.2010:
Regjeringen har foreslått vederlag som gyldighetsbetingelse for å inngå avtaler om konkurranseklausuler. Inngås en konkurranseklausul for 6 måneder eller lenger er klausulen ikke gyldig med mindre arbeidstaker kompenseres med full lønn, uansett hvor snevert konkurranseforbudet gjøres.
Les NHOs kommentarer til forslaget her.

Arbeidstaker starter konkurrerende virksomhet. Om de regler som gjelder. Kan det avtales karantenetid?