Stadig leser eller hører man om arbeidstakere som ønsker å stifte egen konkurrerende virksomhet eller begynne hos en av arbeidsgiverens konkurrenter. For slike arbeidstakere og eventuelt deres nye arbeidsgivere er det av stor betydning å vite hvor fritt de står.

For den opprinnelige arbeidsgiveren vil det være av interesse å vite hvilke beføyelser som i slike tilfeller kan gjøres gjeldende mot arbeidstakerne og eventuelt den nye arbeidsgiveren. Kan det avtales karantenetid?

1. Begrensninger utledet av den alminnelige lojalitetsplikten
   Av den alminnelige og ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder i ansettelsesforhold, følger det at en arbeidstaker ikke kan drive virksomhet i illojal konkurranse med sin arbeidsgiver. Hvorvidt det foreligger illojal konkurranse vil i det enkelte tilfelle avhenge av en helhetsvurdering der flere momenter vil være relevante.Dersom den konkurrerende virksomheten har negative økonomiske konsekvenser for arbeidsgiveren, vil arbeidsgiveren kunne protestere. Fra praksis nevnes en ansatt i en videoforretning som ble avskjediget fordi han hadde tilbudt kundene egne filmer til en lavere pris enn forretningens.Arbeidstakerens stilling hos arbeidsgiveren vil ha stor betydning når det skal vurderes om det foreligger illojal konkurranse. Ansatte i ledende stillinger har en mer omfattende lojalitetsplikt enn øvrige arbeidstakere. Dermed vil også adgangen til å drive konkurrerende virksomhet være snevrere. Et annet moment av betydning vil være om arbeidstakeren bevisst setter egne interesser foran arbeidsgiverens eller om arbeidstakeren har handlet i god tro.At en arbeidstaker vurderer å starte konkurrerende virksomhet eller begynne hos en konkurrent, vil ikke i seg selv innebære noe brudd på lojalitetsplikten. Det er imidlertid ikke adgang til å opptre i strid med arbeidsgiverens interesser med henblikk på å fremme egne interesser, for eksempel ved å informere arbeidsgiverens kunder om den planlagte virksomheten eller ved å forsøke å få andre arbeidstakere med seg. For øvrig må det antas at arbeidstakere i ledende stillinger vil ha en særlig plikt til å informere om planlagt konkurrerende virksomhet.

   Opptreden i strid med lojalitetsplikten vil etter omstendighetene kunne medføre advarsel, omplassering, suspensjon, oppsigelse, avskjed og erstatningsansvar.

2. Avtaler om konkurrerende virksomhet
   Det er klart at adgangen til å drive konkurrerende virksomhet kan reguleres i avtale. Slike avtaler begrenser ofte arbeidstakerens adgang til å drive visse former for virksomhet i en viss periode etter ansettelsesforholdets opphør.Den sentrale lovbestemmelsen på dette området er avtaleloven § 38.
   Av bestemmelsens første ledd følger det at en konkurranseklausul er ugyldig i den utstrekning den enten urimelig innskrenker adgangen til annet erverv eller må anses for å strekke seg lenger enn påkrevet for å verne mot konkurranse. Selv om et av disse vilkårene er oppfylt, vil klausulen etter en konkret vurdering kunne opprettholdes delvis, for eksempel for en kortere periode.Hvorvidt det foreligger en avtale som urimelig innskrenker adgangen til erverv, må avgjøres ut fra en helhetsvurdering. Momenter av betydning vil være i hvilken utstrekning avtalen hindrer arbeidstakeren i å skaffe seg annet tilfredsstillende arbeid, hvor lenge klausulen skal gjelde, hvilket geografisk virkeområde den har, hvorvidt arbeidstakeren gis et vederlag, og arbeidsgiverens interesse i at konkurranseklausulen opprettholdes.Når det skal avgjøres om en avtale går lenger i å beskytte tidligere arbeidsgiver mot konkurranse enn nødvendig, vil momenter av betydning være om den tidligere arbeidsgiverens virksomhet skal fortsette, konkurranseklausulens utstrekning i tid, og om arbeidstaker har fått innblikk i kundekrets og forretningshemmeligheter.

   Overtredelse av en konkurranseklausul vil kunne medføre erstatningsansvar og vil dessuten kunne gi grunnlag for en midlertidig forføyning mot den tidligere arbeidstakeren.

3. Begrensninger utledet av markedsføringsloven kapittel 1 Hovedbestemmelsen i markedsføringsloven kapittel 1, § 1 første ledd, setter forbud mot handlinger som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Bestemmelsen stiller særlige krav til næringsdrivende som driver i konkurranse med en tidligere arbeidsgiver. Bestemmelsen vil også kunne få betydning for en eventuell ny arbeidsgiver.Ved fastleggingen av hva som skal regnes som god forretningsskikk må utgangspunktet være vanlig oppfatning av forretningsskikk i vedkommende bransje eller område og at vilkåret skal bidra til å sikre sunn konkurranse innen næringslivet.Verving av tidligere kolleger vil normalt ikke være i strid med god forretningsskikk, med mindre det for eksempel tas sikte på å tømme den tidligere arbeidsgiveren for kvalifisert personell med tanke på å utnytte bedriftshemmeligheter som disse kjenner til. Det er videre klart at det i utgangspunktet er adgang til å utnytte sine ansattes alminnelige kvalifikasjoner. Tidligere ansatte må imidlertid trå forsiktigere enn andre når de utnytter sin tidligere arbeidsgivers know how og ikke bare allmenn teknisk viten, særlig i den første tiden etter fratredelsen.Forbudet mot handlinger i strid med god forretningsskikk gjelder ikke ved håndhevelse av kontrakter mellom næringsdrivende, herunder konkurranseklausuler avtalt med tidligere arbeidsgiver. Er det avtalt en konkurranseklausul som hindrer ansettelse hos en konkurrerende virksomhet, vil imidlertid en konkurrerende virksomhet opptre i strid med markedsføringsloven § 1 ved å ansette en arbeidstaker på tross av konkurranseklausulen. Er konkurranseklausulen ugyldig etter avtaleloven § 38 vil det imidlertid ikke være i strid med god forretningsskikk å se bort fra avtalen.

   Hovedbestemmelsen i markedsføringsloven § 1 suppleres av særbestemmelsene i lovens §§ 7, 8 og 8 a om utnyttelse av bedriftshemmeligheter og tekniske hjelpemidler som tegninger, beskrivelser, oppskrifter og modeller, og etterlikning av annens produkt.

   Overtredelse av markedsføringsloven vil kunne medføre erstatningsansvar og vil dessuten kunne gi grunnlag for en midlertidig forføyning, også mot en tidligere arbeidstakers nye arbeidsgiver. Dessuten vil overtredelse av §§ 7, 8 og 8 a kunne medføre bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Publisert: 28.06.00

Red anm. 30.11.2010:
Regjeringen har foreslått vederlag som gyldighetsbetingelse for å inngå avtaler om konkurranseklausuler. Inngås en konkurranseklausul for 6 måneder eller lenger er klausulen ikke gyldig med mindre arbeidstaker kompenseres med full lønn, uansett hvor snevert konkurranseforbudet gjøres.
Les NHOs kommentarer til forslaget her.

Arbeidstaker starter konkurrerende virksomhet. Om de regler som gjelder. Kan det avtales karantenetid?