Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Ferie og fritidsjobbing – i hvilken grad kan mindreårige ta lønnet arbeid?

Mange mindreårige (personer under 18 år) ønsker å spe på økonomien ved å tjene penger i ferier eller på fritiden. Her får du en oversikt over de viktigste reglene som gjelder for at slikt arbeid skal være lovlig.

Reglene som regulerer barn og ungdoms adgang til å ta lønnet arbeid fremgår av arbeidsmiljøloven kap. 11

Aldersbegrensninger (aml § 11-1)
Barn under 13 år kan aldri ta lønnet arbeid, men den som har fylt 13 år kan nyttes til lett arbeid som ikke kan være til skade for deres helse, utvikling eller skolegang.
Jobber som raking av løv, klipping av gress og å gå med avisen, er å anse som lett arbeid som ungdom fra 13 år og oppover kan utføre.

Personer som har fylt 14 år eller fortsatt er skolepliktige, kan ta lettere arbeid, men også ta arbeid som er noe tyngre når arbeidet er et ledd i barnets skolegang eller i praktisk yrkesorientering og opplegget er godkjent av skolemyndighetene. Arbeidet skal ikke være skadelig for barnets helse eller utvikling.

Ungdom mellom 15 og 18 år kan arbeide uten andre begrensninger og pålegg for type arbeid og arbeidsmiljø enn de som gjelder for arbeidstakere over 18 år.

Begrensninger i arbeidstiden (aml. §§ 11-2 og 11-3).
For mindreårige er det imidlertid begrensninger i arbeidstiden i forhold til voksne arbeidere. De kan bl.a. ikke ta nattarbeid eller arbeide overtid og det er minimumsgrenser for hvilepauser og fritid.

Mer om ungdom, arbeid og skatt finner du hos Skatteetaten.

Publisert 01.02.01.
Oppdatert 13.01.06.

by

Forenklede skatte og avgiftsregler for arbeid i hjemmet

Mange har hjelp til rengjøring og annet husarbeid hjemme, men de fleste betaler svart. Dette er som kjent ulovlig, og gjør at hjelperen hverken får opptjent pensjonspoeng i folketrygden eller får rett til sykepenger for dette arbeidet.

Det finnes egne forenklede skatteregler for slikt arbeid. For ”arbeid i heimen” der lønnsutbetalingene ikke overstiger 60.000 kr, slipper oppdragsgiver å betale arbeidsgiveravgift og alt papirarbeidet som følger med det å være arbeidsgiver. Lønnsmottaker må betale skatt av inntekten. Jusstorget gir deg en oversikt over reglene.

Arbeid i heimen
Med arbeid i heimen menes at oppdraget må gjelde privat arbeid på eller i tilknytning til bosted, f.eks. hagearbeid, fritidseiendom eller i hjemmet, typisk rengjøring.

I de tilfellene det er mest praktisk at arbeidet utføres hos oppdragstaker, kan arbeidet likevel gjøres hos denne. F.eks. skal gressklipperen repareres og oppdragstaker har spesialverktøy som gjør jobben lettere.

Lønnsgrense på 60.000 kroner
Den samlede lønnsutbetaling kan ikke overstige 60.000 kr. Ved overskridelse må det betales arbeidsgiveravgift på hele beløpet, ikke bare det overskytende.

Dette beløpet gjelder hele husstanden, ikke den enkelte person. I hver husstand er det for hvert kalender år bare én og samme person som kan stå som arbeidsgiver.

I beregningsgrunnlaget må en også ta med feriepenger på 10,2 %, dersom en plikter å betale dette. Se mer om dette nedenfor.

Har du gitt kost og losji, må også verdien av dette tas med. Det er egne satser for verdien av disse ytelsene.

Lønnsutbetalinger for barnepass skal ikke tas med i med i beregningsgrunnlaget. Disse faller helt utenom.

Avtale mellom private
Både oppdragsgiver og oppdragstaker avtaler oppdraget som privatpersoner. Oppdragstaker tar jobben som arbeidstaker. Vedkommende kan ikke samtidig drive næringsvirksomhet innenfor det fagfelt jobben gjelder. Det er oppdragsgivers ansvar å kontrollere om oppdragstakeren ikke er selvstendig næringsdrivende eller driver eget firma. Dette gjøres ved å kontakte fylkesskattekontoret som gir opplysninger om vedkommende er registrert i merverdimanntalet.

Feriepenger og sykepenger
For at oppdragsgiver skal ha plikt til å betale syke- og feriepenger, må det foreligge et tjenesteforhold mellom partene. Det er et tjenesteforhold når arbeidet har fast og varig karakter. En rengjøringshjelp som kommer på faste dager har et tjenesteforhold.

Feriepenger beregnes til 10,2 % av arbeidsinntekten.
Arbeidsgiver skal betale sykepenger i arbeidsgiverperioden som pt. er 16 dager. Eventuelle sykepenger utbetales kun for dager hvor lønn skulle vært utbetalt.

Dreier det seg om tilfeldige og enkeltstående oppdrag foreligger intet tjenesteforhold, og følgelig heller ingen plikt til å betale syke- og feriepenger.

Lønn under 2000 kr. er skattefri hos mottaker
Lønn under 2000 kr. er skattefri på mottakers hånd, men går inn i beregningsgrunnlaget for 60.000 kr grensen. Husk imidlertid unntaket for barnepass.

Oppdragstaker kan ta imot slik lønn fra flere oppdragsgivere uten å betale skatt, men blir det mange nok, kan dette bli å betrakte som næringsvirksomhet som er skattbar.

Hvordan skal lønnsutbetalingene oppgis?
Skattemyndighetene har laget en forenklet oppgjørsblankett som skal brukes for å rapportere arbeidet til skattemyndighetene. Blanketten får du hos kommunekassereren i din kommune.
På handlehvitt.no kan du lese mer om hvordan du går fram.

Regler for utførelsen av arbeid i hjemmet
Det er nylig vedtatt forskrifter som gjelder arbeid som utføres for andre i private hjem. Forskriften erstatter den meget foreldede og lite kjente hushjelploven og skal først og fremst sikre sentrale rettigheter for privat ansatte praktikanter og personlige assistenter på en enkel og forpliktende måte uten at det skal føres statlig tilsyn hjemme hos folk.

Det viktigste kravet i forskriften er at det skal inngås en ryddig og forpliktende skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det stilles også nærmere krav om hva avtalen som et minimum skal inneholde av grunnleggende arbeidsvilkår. Forskriften regulerer arbeidsforhold på mer enn en måned eller der ukentlig arbeidstid overstiger 8 timer.

Hele forskriften finner du ved å klikke her.

Publisert: 01.02.2001
Oppdatert: pr. 01.09.2008

Relaterte lenker:
Skatteetaten

by

Ansattes representasjonsrett i styre- og bedriftsforsamling

Ansattes representasjonsrett i styre- og bedriftsforsamling
Her gis en kort oversikt over de hovedregler som gjelder ansattes representasjonsrett i et aksjeselskaps styrende organer.

Utfyll skjema og motta tre tilbud, fra tre forskjellige advokater

Reglene om representasjonsretten fremgår av aksjeloven (asl.) kap. 6, med tilhørende forskrifter.

1. Styret (asl. §§ 6-4 og 6-5)
I bedrifter med under 30 arbeidstakere har de ansatte ikke krav på styrerepresentasjon. I bedrifter med 30 –200 arbeidstakere har de ansatte krav på styrerepresentasjon dersom flertallet av de ansatte krever det. (Fra 30 – 50 ansatte kreves 2/3 flertall, over 50 er det nok med simpelt flertall, dvs. over halvparten av stemmene.)

Det er max 1/3 av styrets medlemmer som kan velges av de ansatte. De øvrige velges av generalforsamlingen.
Som ansatt regnes både heltids- og deltidsansatte (under 50% stilling.), men de deltidsansattes stemme teller bare med en halvpart ved valg og ved beregningen av antall arbeidstakere i bedriften.

Dersom annet ikke er bestemt i vedtektene eller av generalforsamlingen, velger styret hvem som skal være styreleder. Styrervedtak fattes med simpelt flertall, men ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Mer enn halvparten av styrets medlemmer må være tilstede for at styret skal være vedtaksført.

Styret skal påse at selskapets regnskap og formuesforvaltning er under betryggende kontroll. Videre skal det gi overordnede retningslinjer for den daglige driften. Den daglige drift er det administrerende direktør som har ansvaret for, men styret skal likevel behandle saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

2. Bedriftsforsamlingen (asl. § 6-35)
Bedrifter med over 200 ansatte skal som hovedregel ha bedriftsforsamling. Bedriftsforsamlingen skal være på minst 12 medlemmer, hvor 2/3 velges av generalforsamlingen og 1/3 av de ansatte. Bedriftsforsamlingen velger styre og styreleder, og har avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder større investeringer, rasjonaliseringer og omlegginger av driften som medfører reduksjoner/ omdisponering av arbeidsstyrken. For øvrig er bedriftsforsamlingen et organ som skal føre tilsyn med administrerende direktør og styrets forvaltning av selskapets midler.

  1. Avtale om å ikke ha bedriftsforsamling
    Aksjeloven gir en bedrift med over 200 arbeidstakere adgang til å avtale med sine ansatte at bedriften ikke skal ha bedriftsforsamling. Til gjengjeld får de ansatte rett til å ha en ekstra styrerepresentant eller to styreobservatører i forhold til det antall styrerepresentanter de har rett til dersom bedriften har bedriftsforsamling. Observatørene har møte-, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. De teller heller ikke med i relasjon til kravene til styrets vedtaksførhet.4. Representasjonsrett i konsernforhold
    Mange selskaper er bygd opp slik at de er en del av et konsern med et morselskap på toppen med så få ansatte at disse ikke har krav på å sitte i styret. Samtidig er det i morselskapets styre (konsernstyret) de viktigste beslutningene tas.
    I slike tilfeller kan konsernet selv eller en fagforening eventuelt fagforeninger som til sammen representerer minst 2/3 av de ansatte i konsernet, sende søknad til Bedriftsdemokratinemnda at de ønsker representasjon i konsernstyret. Dersom minst 2/3 av de ansatte i konsernet er enig om det kan disse også sende søknad uavhengig av fagforeningene.
    Bedriftsdemokratinemnda er en partssammensattnemnd (LO og NHO), bestående av syv medlemmer. Nemndas leder og to medlemmer med varamedlemmer skal være nøytrale.Nemnda sier selv vedrørende sin praksis: ”Hvor et morselskap fatter vedtak av vesentlig betydning for hele konsernets virksomhet har nemndas utgangspunkt vært at de ansatte bør være representert i morselskapets styre.

    Dersom et morselskap først og fremst skal koordinere eiergruppens interesser knyttet til selve eierskapet og treffe vedtak som gjelder eierfunksjonen, sånn som beslutninger om eiernes representanter i de styrende organer, aksjeutbytte, tilføring av ny aksjekapital o l, har nemnda lagt til grunn at en søknad fra de lokale fagforeninger eller et flertall av de ansatte ikke vil etterkommes mht representasjon for de ansatte i morselskapets styre.”

Publisert 01.02.01.
Sist endret 28.09.10.

Oversikt over de hovedregler som gjelder ansattes representasjonsrett i et aksjeselskaps AS styrende organer.