Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

06/04/2001 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Snøscooterkjøring og annen motorferdsel i utmarka

Snøscooterkjøring og annen motorferdsel i utmarka

Snøskuter er et praktisk fremkomstmiddel, men den lager støy og forurenser til irritasjon for mange. Her får du en oversikt over reglene som gjelder for snøscootere og annen motorferdsel i utmark. F.eks når kan en hytteeier benytte snøskuter til hytta si?

OBS! Denne artikkelen er ikke oppdatert ift. nye regler som kom 1. juli 2015.

Reglene for motorferdsel på fjell og vidde fremgår av lov om motorferdsel i vassdrag og utmark (ferdselsloven). I innmark er det ingen ferdselsbegrensninger fra myndighetenes side. Motorferdselen er likevel underlagt en rekke andre begrensninger i f.eks. vegtrafikklov, veglov, restriksjoner fra grunneier osv.

Utmark og vassdrag
Hva som anses som utmark fremgår av friluftslovens § 1 a. Bestemmelsen beskriver hva som er innmark, mens andre arealer er utmark. Utmarksbegrepet er m.a.o. negativt avgrenset.
Litt unøyaktig kan det fastslås at skiterrenget i høyfjellet nesten alltid er utmark. (for nærmere beskrivelse av grensen innmark/ utmark, se artikkelen «allmennhetens rettigheter i innmark og utmark» i artikkelarkivet øverst t.h. på siden).

Som vassdrag regnes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.

Utgangspunktet: forbud mot motorferdsel i utmarka
Ferdselslovens formål, jfr. §1, er å regulere ferdselen med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivselen. Og hovedregelen er at motorferdsel krever hjemmel direkte i loven eller etter særlig vedtak med hjemmel i loven.

1. Direkte hjemmel (§4)
Motorferdsel i utmark er alltid tillatt i forbindelse med:

  • Utrykningskjøring og offentlig godkjente oppsyns- og tilsynstjenester av ulik art, samt post og teletjenester
  • Kjøring i regi av Forsvaret
  • Anlegg og drift av offentlige veger og anlegg
  • Rutetransport etter samferdselsloven
  • Nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse.
    Hva som anses som «nødvendig» persontransport kan imidlertid diskuteres.
    I en dom fra 2000 (Rt. 00/1846) har Høyesterett (dissens 3-2) tillatt oppsitterne på en vegløs gård å kjøre snøscooter helt frem til bygdesenteret i stedet for frem til nærmeste punkt med åpen veg. Etter rettens mening fikk ikke oppsitterne tilfredsstilt sitt alminnelige kommunikasjonsbehov for person- og godstransport dersom de kun fikk kjøre frem til nærmeste åpne vegpunkt.

Trafikk på offentlig veg over utmarksområder reguleres av vegloven, og er naturligvis tillatt. Det er også tillatt å parkere på offentlig veg i utmark dersom det ikke volder nevneverdig skade eller ulempe.

2. Motorferdsel etter vedtak med hjemmel i ferdselsloven § 5
Det enkelte kommunestyre kan ved generelle forskrifter gi adgang til bruk av luftfartøyer og motorbåt i utmark, men ikke ferdsel med snøscooter eller andre kjøretøyer.

Fylkesmennene i Troms og Finnmark har imidlertid en egen hjemmel for å tillate fri snøscooterkjøring i Finnmark og Nord-Troms langs særskilte løyper/ områder i utmark og på islagte vassdrag.
I disse tilfellene trengs m.a.o. ingen særskilt tillatelse hos den enkelte snøscooterkjører.

3. Etter særskilt tillatelse etter ferdselslovens § 6
Den enkelte kommune kan innenfor ferdselslovens og forskriftenes rammer gi særskilte tillatelser til snøscooterkjøring og annen motorferdsel. Adgangen til slik ferdsel er større på vinterføre med scooter enn på barmark, idet barmarkskjøring gjør større skader på naturen.

Kjøringen må ha et bestemt formål og det kan stilles krav om at kjøringen foregår til bestemte tider eller følger bestemte traseer. Det gis ikke tillatelse til fornøyelses og rekreasjonskjøring.

Formålet kan bl.a. være:

  • Transport som er nødvendig for drift av turistanlegg som ikke ligger til brøytet bilvei
  • Opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser
  • Transport av jaktutbytte ved elg og hjortejakt

Fastboende kan få tillatelse til i ervervsmessig øyemed å påta seg
– transport for hytteeiere mellom bilvei og hytte
– transport ifb. med tilsyn med privat hytte etter eiers oppdrag
– transport for massemedia på reportasjeoppdrag
– transport av funksjonshemmede

Også hytteeiere kan få tillatelse bruk av snøscooter for transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte. Hytta må i såfall ligge minst 2,5 km fra brøytet bilvei. Men slik tillatelse kan bare gis dersom det i området ikke er mulig få leietransport fra fastboende med snøscooter.

Tillatelse fra grunneier
Selv om man har tillatelse i orden, kreves også tillatelse til motorferdsel fra eventuell grunneier. Ferdsel til fots har grunneier imidlertid ikke anledning til å forby.

Hensynsfull kjøring
All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for miljø og mennesker.

Tillatelsen skal være skriftlig og skal medbringes under kjøringen. Det er kun politiet og oppsynsmyndigheter som har krav på å få se tillatelsen.

Straff
Den som overtrer ferdselsforbudet kan straffes med bøter.

For mer informasjon om motorferdsel i utmark anbefales Miljødepartementets rundskriv T/1-96

Nye regler?
Direktoratet for naturvernforvaltning foreslår nye og strengere regler for snøscooter og annen motorferdsel i utmarka. Les mer på direktoratets sider ved å klikke her.

Publisert 06.04.01.
Oppdatert pr. 01.02.13.

Oversikt over lover og regler for kjøring av snøskuter og annen motorferdsel i utmark. Dvs skog, fjell og mark. Når kan f.eks. snøscooter brukes på hytta?

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Friluftsliv

15/03/2001 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Erstatning

Erstatning

Erstatning ved personskader eller ellers oppstår på mange livsområder, i arbeid og i fritid. Skaden utløser ofte krav på erstatning mot en personlig skadevolder, skadevolders arbeidsgiver eller et ansvarlig forsikringsselskap (eget eller skadevolders).

Regelverket er komplisert og det er som oftest nødvendig med bistand fra advokat eller rettshjelper for å avklare både spørsmål om det foreligger ansvar og hva som er riktig erstatningsutmåling.
Husk at forsikringsselskapene selv bruker advokat!

Du kan ha krav på betydelige beløp og selv et tilsynelatende betydelig tilbud kan være alt for lite i forhold til det du i virkeligheten har krav på.

Utgiftene til juridisk bistand og andre saksomkostninger dekkes ofte gjennom skadelidtes egen hjemforsikring, av skadevolder eller ansvarlig forsikringsselskap, slik at du som skadelidt i tilfelle selv slipper å bekoste dette.

Her på Jusstorget kan du lese en rekke artikler som behandler ulike juridiske aspekter ved personskadeerstatning og annen erstatningsrett.
Se liste over artikler t.h. på denne siden.

Publisert 15.03.01.
Oppdadert 23.03.07.

Hvordan søke, vilkår, trafikkeskade, nakkesleng, pasientskade, trygd og erstatning, yrkesskade, voldsoffer mm.

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Erstatning

01/03/2001 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Husleietvistutvalget

Husleietvistutvalget

Husleietvistutvalget (HTU) er et organ som kan avgjøre alle husleietvister vedrørende bolig.

Her får du en kort oversikt over reglene.

Utvalgets sammensetning og kompetanse
Husleietvistutvalget består av tre personer, en fagdommer og en representant utpekt av Huseiernes Landsforbund, og en utpekt av Norges Leieboerforbund.

Utvalget skal der det er mulig søke å få i stand mekling og forlik mellom partene. Lykkes ikke dette, avgjør utvalget saken ved et skriftlig begrunnet flertallsvedtak.

Utvalget behandler kun boligtvister, ikke tvister som gjelder lokaler som brukes til andre formål. Partene må ta tvisten til husleietvistutvalget dersom det faller innenfor HTU, den kan ikke bringes inn for tingretten eller forliksrådet.

Innbringelse av saker for utvalget
Både utleier og leietaker kan bringe husleietvister inn for utvalget. Begjæring kan framsettes skriftlig eller muntlig.
Skriftlig begjæring skal inneholde partenes navn og adresse, en kort forklaring om hva saken gjelder og hvilken påstand som fremmes. Hver påstand skal begrunnes og være utformet som det resultat parten vil at utvalget skal komme fram til.
Muntlig begjæring skal settes opp på Husleietvistutvalgets kontor. Begjæringen skal være undertegnet.

Motparten får begjæringen forkynt og blir gitt en tilsvarsfrist. Tisvaret kan på samme måte som begjæringen fremmes skriftlig eller muntlig.

Partene kan bruke advokat eller annen fullmektig under behandlingen av saken, men må varsle fra om dette på forhånd.

Utvalget bestemmer selv om det er nødvendig å innkalle partene i muntlige forhandlinger, men i oppsigelsessaker skal partene alltid gis anledning til å forklare seg i felles møte.

Rettvirkningene av at en sak er fremmet for Husleietvistutvalget
Fristene for å gå til søksmål for de ordinære domstolene avbrytes.

Et forlik har samme rettsvirkning som andre forlik. Dette innebærer at avgjørelsen er endelig, og at den som hovedregel ikke kan gjøres om. Forliket er et såkalt tvangsgrunnlag, som bl.a. innebærer at en part kan gå til namsmyndighetene og få rettsforliket fullbyrdet ved tvang.

Et vedtak i Husleietvistutvalget kan bringes inn for de ordinære domstoller innen en måned. Etter dette tidspunkt har vedtaket virkning som en rettskraftig dom. Det betyr at vedtaket kan brukes som et tvangsgrunnlag.
Ved domstolsbehandling skal saken ikke innom forliksrådet.

Dersom en av partene unnlater å gi tilsvar eller møte for utvalget, fattes vedtak på grunnlag av de opplysningene som er fremkommet i saken.

Hvorfor Husleietvistutvalget ?
Husleietvister vil vanligvis gå for de ordinære domstoler eller forliksrådet.
Husleietvister gjelder normalt beskjedne beløp, men har ofte stor betydning for dem saken gjelder.
Å gjennomføre en prosess for de ordinære domstolene er som kjent ofte en dyr affære.
Forliksrådene består av lekfolk som ikke har de nødvendige kunnskaper om de relativt kompliserte reglene som gjelder i husleiesaker.
Husleietvistutvalget derimot, består av folk med spesialkompetanse på området.
Sammenlignet med prosess for de ordinære domstolene er utvalgsbehandling billig.
Å fremme en sak for Husleietvistutvalget koster 1 rettsgebyr, dvs. 860 kr pr. 01.01.10.
Dersom det blir forlik skal partene dele utgiftene til rettsgebyret.

Ønsker du å vite mer, kan du lese «Midlertidig forskrift om husleieutvalg» 

Publisert 01.03.01
Oppdatert 23.03.10

Relaterte lenker:
Husleietvistutvalget
Om husleietvistutvalget. Hvilke saker som skal behandles der og hvordan behandlingen i HTU foregår.

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Bolig/husleie

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 48
  • 49
  • 50
  • 51
  • 52
  • …
  • 61
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2026 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.