Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Inndragning av jaktvåpen – hva kreves?

Inndragning av jaktvåpen – hva kreves?

Skjøt elg på rådyrjakt – ikke automatisk inndragning av våpen.
I en dom av 11. januar 2002 dømte Ytre Follo tingrett et av NJFF’s medlemmer til en bot på kr 6 000 for å ha skutt en elgkalv under rådyrjakt. Tingretten aksepterte imidlertid ikke aktors krav om inndragning av våpen og jaktradio.
Dommen viser klart at det ikke automatisk skal skje inndragning etter straffbare forhold i forbindelse med jakt.

1. De faktiske forhold
Under rådyrjakt i oktober 2000 skjøt jegeren ved et uhell en elgkalv. Jegeren hadde før han skjøt sett dyret gjennom et kratt. Han var overbevist om at det var et rådyr, og hadde bestemt seg for å skyte straks dyret kom ut på et åpent jorde som jegeren hadde nord for seg. Det fremgår av dommen: «Da dyret kom til syne i denne glippen reagerte siktede umiddelbart og avfyrte to skudd (begge løp i kombinertvåpen nesten samtidig). Siktede ble overrasket over hvor lett riflen gikk av, og at begge løpene gikk av nesten samtidig. Så snart siktede hadde skutt så han at han ikke hadde skutt et rådyr, men en elgkalv… Siktede hadde overhørt på sin jaktradio at det var et jaktlag i nærheten på jakt etter elg, og innså straks at han hadde felt dyret jaktlaget var ute etter.»

Jegeren var dypt ulykkelig og beklaget det som hadde skjedd. Han erkjente de faktiske forhold og aksepterte en bot på kr 6 000 for brudd på viltloven § 56, jf § 27. Boten omfattet også det forhold at jegeren ikke hadde konsesjon på sin jaktradio. Det forelå derfor et brudd på telekommunikasjonsloven
§ 10-4, 1 ledd, jf § 5-3, 1 ledd.

Jegeren aksepterte imidlertid ikke kravet om inndragning av jaktvåpen med kikkertsikte. Han aksepterte heller ikke inndragning av radioen.

Siden boten var akseptert, og jegeren erkjente straffeskyld, dreide saken seg for retten i realiteten kun om inndragning.

2. Tingrettens vurderinger
Inndragning kan gjøres med hjemmel i straffeloven § 35. Av bestemmelsen følger at ting som har «vært brukt…ved en straffbar handling…kan inndras såfremt det finnes påkrevd av hensyn til formålet med den bestemmelse som setter straff for handlingen».

Tingretten gir i dommen uttrykk for følgende lovforståelse og vurderingstema: «Dette forstås imidlertid ikke strengt, og iht. bestemmelsens forarbeider er det avgjørende om retten etter en avveining mellom hensynet til effektiv håndhevelse av lovbestemmelsen og rimeligheten av at inndragning blir foretatt finner at inndragning er påkrevet. Den samlede reaksjon (bot og inndragning) må stå i et rimelig forhold til lovovertredelsen.»

Avgjørende for om inndragning skal gjøres blir derfor en avveining av forhold ved jegeren og det han har gjort på den ene side og hensynet til en effektiv håndhevelse av den aktuelle straffebestemmelse på den annen.

I sin vurdering la tingretten vekt på en rekke konkrete momenter. Vedrørende jaktvåpenet la retten avgjørende vekt på at: «tiltalte kun har opptrådt uaktsomt. Selv om en inndragning vil kunne bidra til å heve aktsomhetsnivået, er det ikke slik at viltlovens bestemmelser undergraves dersom jaktvåpenet ikke inndras.»
Videre la retten vekt på våpenets totale verdi (ca kr 10 000) i forhold til jegerens inntekt, som var relativt lav. Til slutt la retten vekt på at inndregning «i tillegg til en bot på kr 6.000 vil fremstå som en betydelig økonomisk straff».

Vedrørende jaktradioen var tingretten i mer tvil. Retten la imidlertid vekt på jegerens forklaring om at han hadde kjøpt radioen av en venn som ikke hadde informert om at det forelå et krav om konsesjon. Retten uttaler: «De foreligger heller ingen andre forhold som tilsier at dette var en bevisst omgåelse av telekommunikasjonsloven. Videre er det som nevnt slik at det å skaffe en tillatelse normalt ville være en kurant sak».

Tingretten kom til at inndragning heller ikke skulle gjøres vedrørende jaktradioen, men stilte som betingelse for tilbakelevering at jegeren først innhentet nødvendig konsesjon.

3. Vurdering av dommen
Etter mitt syn er dommen god både i den forstand at den viser hvilke momenter som er relevante i forhold til spørsmålet om inndragning, og ved at de relevante momenter vurderes på en rimelig og fornuftig måte.

Min erfaring er at politi og påtalemyndighet i for stor grad automatisk inndrar jaktvåpen når jakten har medført en strafferettslig reaksjon uten at det foretas en reell avveining av de hensyn som skal vurderes.

Publisert 29.01.02.

by

Gjenopptakelse av erstatningssaker

Det er ikke så lenge mellom hver gang jeg får spørsmål om hvorvidt det er mulig å gjenoppta en erstatningssak. Problemet er gjerne at det har skjedd et oppgjør av saken og en utbetaling for noe år siden, i ettertid har det så skjedd en forverring av medisinsk eller ervervsmessig situasjon. Mitt svar er at nåløyet for gjenopptakelse er lite, men at det i enkelte tilfeller er mulig.

En dom i Borgarting lagmannsrett av 19. juni 2000, gir svar på enkelte av de spørsmål som reiser seg i forbindelse med gjenopptakelse av erstatning for fremtidig inntektstap.

1. Faktum i saken
Skadelidte, jeg kaller ham Ola, ble skadet i en trafikkulykke i februar 1990. Etter forhandlinger betalte If Skadeforsikring erstatning til Ola. På oppgjørstidspunktet i 1995 ble det langt til grunn at Ola i fremtiden ville kunne arbeide til tross for skaden, og at han kun var påført en begrensning når det gjaldt valg av yrke (yrkesvalgshemning). Etter en tid mente Ola imidlertid at grunnlaget for erstatningsutmålingen var endret fordi han hadde falt helt ut av arbeidslivet og var tilkjent 100% uførepensjon. Han krevet derfor gjenopptakelse av saken og ytterligere erstatning for fremtidig inntektstap.

2. Skadelidtes anførsler for retten
Ola anførte til lagmannsretten at avtalen av 1995 ble inngått under den forutsetning at han ville komme ut i et vanlig arbeid, kun med en begrensning i forhold til valg av yrke. Og at når det ikke holdt stikk så hadde han krav på mer i erstatning. Han forklarte at han i 1995 gikk på yrkesmessig attføring, var ung, og at han slett ikke anså seg som varig arbeidsufør. Han hadde også da god tro på bedring av den medisinske situasjon.

Ola bygget sine anførsler i det vesentligste på at avtalen med If Skadeforsikring ga grunnlag for å ta opp saken igjen. Han hevdet imidlertid også at avtaleloven § 36 (om revisjon av urimelige avtaler) vil gi grunnlag for gjenopptakelse fordi det i ettertid var tydelig at det var en vesentlig ubalanse i avtalen fra 1995.

3. If Skadeforsikrings anførsler
Selskapet mente at det var foretatt en endelig erstatningsutbetaling, og at det ikke forelå noe grunnlag for å ta saken opp igjen.

If skadeforsikring viste til at beløpet, ca kr 350 000, var høyt i forhold til yrkesvalgshemning, og at utbetalingen inkluderte en risiko for forverring. Selskapet anførte videre at Ola i 1995 skjønte, eller i det minste burde ha skjønt, at han ikke ville komme tilbake til arbeidslivet.

Det ble også fra If Skadeforsikring pekt på at selskapet har en meget restriktiv praksis for gjenopptakelse av erstatningsoppgjør, og at det vil bli meget vanskelig for forsikringsselskapene om gjenopptakelse i tilfelle som dette tillates.

4. Lagmannsrettens bemerkninger
Lagmannsretten kom til at oppgjøres skulle gjenopptas. Retten mente at det fremkom klart av forhandlingene i 1995 at det oppgjøret som skjedde bygget på at Ola senere ville komme i vanlig arbeid. Når så Ola til tross for det falt ut av arbeidslivet forelå grunnlag for gjenopptakelse.

Lagmannsretten mente også at avtaleloven § 36 ville gitt et selvstendig grunnlag for gjenopptakelse av Olas sak. Retten fant det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på § 36 som følge av at avtalen av 1995 ga tilstrekkelig grunnlag.

Når det gjelder avtalen fra 1995 vil jeg vise til et brev fra Olas advokat til If Skadeforsikring som hadde stor betydning. Av brevet fremgikk bla at Ola: «…må dessuten ta forbehold om å komme tilbake til saken dersom det skulle vise seg at han faller helt eller delvis ut av arbeidslivet etter endt rehabilitering/attføring».

5. Vurdering av dommen
Etter mitt syn er dommen utvilsom riktig. Et annet resultat ville vært meget urimelig. Jeg vil videre tro at dommen fører til at det blir enklere å få gjennomslag for krav om gjenopptakelse knyttet til oppgjør av fremtidig inntektstap.

Det vises også av dommen hvor viktig det er å ta tilstrekkelige forbehold når en sak gjøres opp før den ervervsmessige situasjon er helt klarlagt.

Videre ser jeg det som vesentlig at lagmannsretten «uansett (ville ansett) betingelsene for anvendelse av avtaleloven § 36 som oppfylt i denne saken».
Dette betyr at retten ville kommet til det samme resultatet også om Olas advokat ikke hadde tatt et så klart forbehold.

Av dommen kan sluttes at det vil foreligge grunnlag for gjenopptakelse av krav om inntektstap dersom det er for stor avstand mellom de forutsetninger som ble lagt til grunn for oppgjøret og den faktiske situasjon skadelidte i ettertid
kommer i.

Publisert 23.01.02. 

Relaterte lenker:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

by

Forsikringsklagekontoret

Forsikringsklagekontoret

Det hender det at du som forsikringstaker mener du ikke har fått de ytelser du har krav på fra ditt forsikringsselskap. Selskapet avslår f.eks. kravet som «ikke dekningsmessig», avkorter kravet ditt fordi det hevder at du har opptrådt grovt uaktsomt eller brutt en sikkerhetsforskrift, eller du synes du ikke får fullt oppgjør. I slike tilfeller er forsikrings-klagekontoret (FKK) et sted å henvende seg for å få undersøkt og vurdert saken din.
I denne artikkelen får du vite mer FKK’s kompetanse og saksbehandling.

Gratis
En av fordelene ved bruk av FKK er at det er gratis, og samtidig henvender du deg til noen som kan mye forsikringsrett. FKK behandler alle typer forsikringsklager for både forbrukere og næringsdrivende. FKK ble opprettet i 1971 ved avtale mellom Forbrukerrådet og Norges Forsikrings-forbund. En av ulempene med FKK er at i saker hvor man er uenig om hva som rent faktisk har skjedd, eller i saker som gjelder rene verdivurderinger, kan det være vanskelig for FKK å bistå. Om du ikke når frem via FKK, eller saken er av svært stort omfang eller stor betydning, vil det ofte være nødvendig med bistand fra advokat.

Ingen avgjørelsesmyndighet
FKK har ingen avgjørelsesmyndighet, men kan anmode selskapene om å omgjøre sine avgjørelser. Fører ikke dette frem, gir FKK råd om hvordan saken eventuelt kan forfølges videre. Hvis du får et svar fra selskapet som du ikke forstår eller aksepterer, er det kontorets oppgave å undersøke saken nærmere. Du kan få hjelp til å få forklart saken bedre overfor selskapet, eller FKK kan ta den opp med selskapet for å få til en løsning.

Forsikringsskadenemnda og Avkortningsnemnda
Hvis FKK’s hjelp ikke løser tvisten, kan saken legges frem for Forsikringsskadenemnda, som behandler saker som gjelder forståelsen av forsikringsvilkår eller lov. Alternativt kan saken legges frem for Avkortningsnemnda, som blandt annet behandler saker hvor selskapet vil avslå eller redusere erstatningen.

I disse to nemndene sitter formenn som er høyt kvalifiserte jurister, forbrukerrepresentanter og representanter for selskapene. Formennene vil ha avgjørende stemme dersom nemndene ellers deler seg I sine syn. Nemnduttalelsene er heller ikke mer enn rådgivende for selskapene, men blir sikkert ofte fulgt. Noe av den senere tids problem synes å være en stadig større uvilje fra selskapenes side til å akseptere nemnduttalelsene. Skulle en nemnduttalelse gå deg imot, kan den uansett bringes inn for domstolene for overprøving.

En av nemndenes viktige oppgaver er å avgi uttalelser som kan legges til grunn for selskapenes videre praksis i lignende saker. Uttalelsene offentliggjøres i anonymisert form.

Mekling
Noen saker er for kompliserte eller omfangsrike til at de egner seg for den skriftlige behandlingen som ellers kjennetegner arbeidet ved FKK og i nemndene. Før slike saker avvises fra behandling ved kontoret, vil FKK vurdere om de kan løses ved mekling.

Forutsetningen for dette er at begge parter er mer interessert i å løse konflikten enn i å få en prinsipiell dom til bruk i lignende saker for ettertiden. FKK’s oppgave er her å legge forholdene til rette for mekling under ledelse av en kompetent mekler.

Kontaktopplysninger
FKK har et eget nettsted, www.forsikringsklagekontoret.no. Her får du nærmere informasjon om hva slags opplysninger de ønsker for å behandle en sak så raskt og effektivt som mulig, samt kontaktopplysninger. Du kan også bestille brosjyremateriell som kort og presist omhandler tilbudene FKK kan by på.

Publisert 01.11.02.