Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

01/01/2002 by Advokatfirma ANS Bull & Co.

Bruktbil – gode råd for kjøpere

Bruktbil – gode råd for kjøpere

Her får du råd og vink fra det velrennomerte advokatfirmaet Bull & Co. om hva du bør gjøre for et trygt bruktbilkjøp.

1. Sjekk bilens heftelser i Brønnøysundregistrene. Dersom bilen du skal kjøpe har heftelser, må du sikre deg at disse slettes før kjøpesummen utbetales selger. Som advokater kan vi bistå med oppgjøret mellom partene i denne sammenheng, slik at begge parter har sikkerhet for at handelen gjennomføres som forutsatt. Kontakt oss.

2. Sjekk den aktuelle bilen grundig. Gjennomfør alltid en grundig besiktigelse og prøvekjør bilen, gjerne sammen med en person som har bilteknisk kompetanse.

3. Sjekk bilens servicehefte mht. om periodisk ettersyn er gjennomført. Husk at serviceheftet følger bilen ved handelen.

4. Dersom det ikke foreligger takst eller tilstandsrapport, kan det være en fordel å få dette gjennomført. Sjekk prisnivået i markedet på tilsvarende biler slik at du er godt forberedt i eventuelle prisdiskusjoner. Se veiledende listepriser på biler.

5. Sørg for at din finansiering av kjøpet er i orden før bindende kontrakt inngås. Ved å bruke denne lånekalkulatoren  hos DnB NOR, kan du sjekke kostnadene ved et billån. Samme sted kan du også søke om billån.

6. Sørg for at det opprettes skriftlig kjøpekontrakt. Her bør du få med de viktigste punktene, som fremgår av NAFs standardkontrakt, som kan lastes ned i .pdf format her.

7. Ved omregistrering av bilen må du henvende deg til Biltilsynet. Da må du ha tilgjengelig salgsmelding som kan lastes ned via Vegvesenet, forsikringsbevis (hvis dette ikke er sendt direkte til Biltilsynet av forsikringsselskapet), kvittering for betalt årsavgift og omregistreringsavgift, identitetsbevis samt bilens vognkort. Satser for omregistreringsavgifter finner du her.

Import av bruktbil fra utlandet
Skal du importere bruktbil selv, anbefales nettmagasinet DinSide, som har artikler om kjøpsprosessen og regler for inntolling til Norge.

Publisert 01.01.02.

Gode advokatråd om hva du må passe på for å gjøre et trygt bruktbilkjøp.

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Forbrukerrett

23/11/2001 by Advokatfirmaet Grenland DA

Rett til fri ferdsel på golfbanen?

Rett til fri ferdsel på golfbanen?
I Norge har vi en nesten unik rettstilstand på ett område sammenlignet med nesten alle andre land i verden; den såkalte allemannsretten. Denne retten innebærer i grove trekk rett til fri ferdsel i utmark, inkludert rett til rasting, teltslagning og bading. Allemannsretten gir også rett til ferdsel over innmark til fots eller på ski om vinteren.

På Bogstad golfbane går folk på ski om vinteren, uten antakelig å tenke nærmere over om dette har med allemannsretten å gjøre. Men hvordan er det så om sommeren, og særlig om høsten når golfspillerene er borte? Jeg har selv opplevet flere ganger å bli jaget bort fra golfbaner. Dette har fått meg til å stille spørsmålet om jeg kan spasere en kveldstur med hundene mine over banen i golfsesongen uten å gjøre meg skyldig i ulovligheter? Eller kan grunneier eller brukere vise meg bort under henvisning til at jeg befinner meg på innmark uten tillatelse?

Flere nye golfbaner er under planlegging i våre nærområder, så problemstillingen er i høyeste grad aktuell. Golf er uten tvil en meget arealkrevende aktivitet. Den fremste innvendingen mot sporten har vært at den legger beslag på produktiv matjord. Men dette er neppe noe stort problem i Norge i dag. Interessekonflikten står i første rekke mot friluftsfolket som ønsker å bruke arealene som turområde. Er det slik etter gjeldende rett at så store arealer som golfbaner eksklusivt er reservert for medlemmene i golfklubber?

Er golfbanen innmark eller utmark?
Friluftsloven § 2 sier at: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Det er derfor nødvendig å avklare om golfbanen er innmark eller utmark for å finne svar på om allmennheten har rett til å ferdes der.

Etter loven regnes innmark i hovedsak gårdsplass, hustomt, dyrket mark, plantefelt og lignende kultiverte områder hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig trengsel for eier eller bruker. Alt som ikke er innmark regnes etter loven som utmark. Det er ikke umiddelbart klart om en golfbane tilhører den ene eller den annen kategori. På den ene side er området kultivert i den forstand at det er plantet gress og tilrettelagt for golfspill. På den annen side er det ikke slik at man enkelt kan omdanne et areal fra utmark til innmark bare ved å kultivere det. Størrelsen på en golfbane taler for at det skal regnes som utmark. Det ville være et for stort inngrep i allemannsretten å reservere dette for bare et lite antall eksklusivt utvalgte mennesker.

Høyesteretts syn
En nærmere diskusjon om allemannsretten har igjen blitt satt på dagsordenen etter Høyesteretts dom av 1. Juli 1998. Problemstillingen i denne saken gjaldt spørsmålet om allmennhetens ferdselsrett over en privat strand i Sandefjord. Høyesterett konkluderte med at den aktuelle stranden var utmark med ferdselsrett for allmennheten. For den som har sett eiendommen i Sandefjord, er en tanke slående: Dersom denne private stranden med bare 65 meters avstand til bolighus er innmark, da må utvilsomt en golfbane være det samme.

På den grønne plen…
I beste fall kan man si at ferdselsproblematikken for golfbaner så langt er uavklaret. Det hadde kanskje vært naturlig at golfmiljøet selv tok initiativet for å få klarlagt spørsmålet. Nødvendige ressurser er sikkert tilstede. Det springende punktet er om ferdselen kan skje uten utilbørlig fortrengsel for golfspillerene. Og det mener jeg helt klart den kan. Inntil videre er det min klare mening at golfbanen på Bogstad er å betrakte som utmarksområde og at det etter gjeldende rett ikke er hjemmel for å bortvise ikke-golfspillende fra banen. Den klare forutsetningen for dette er selvfølgelig at ferdselen skjer med respekt og varsomhet, slik at man ikke er i veien eller ødelegger for golfspillet.

Publisert 23.11.01

 

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Friluftsliv

08/11/2001 by Advokatene Terje Hensrud og advokat (H) Hans Chr. Steenstrup

Virksomhetsetablering i Spania – forholdsregler i Norge

Virksomhetsetablering i et fremmed land innebærer at man må forholde seg til rettsreglene i dette land. Utenlandsetablering har også tilknytning til norske rettsforhold.

Her får du gode råd fra advokater som har lang erfaring med spansk rett og virksomhetsetablering i Spania.

1. Forut for etableringen
Ved enhver virksomhetsetablering i Spania som i andre land utenfor Norge, er det helt sentralt først å klarlegge formålet med etableringen. I forbindelse med dette bør det utarbeides en forretningsplan som ivaretar en del sentrale elementer. Av juridisk betydning i Norge nevnes bl.a. sikring av immaterielle rettigheter, valg av organisasjonsform samt bemanningsspørsmål.

2. Juridiske forholdsregler
Etablering i Spania forutsetter klarlegging av en del forhold i landet. Vi vil imidlertid påpeke at det også i Norge er forhold som bør hensyntas. Dette gjelder bl.a. sikring av de immaterielle rettigheter som varemerkerettigheter, patent, design m.v.

For varemerker er det anledning til å beskytte disse internasjonalt gjennom den såkalte Madrid-protokollen ved en sentral søknad i Norge. Dette er en langt enklere og billigere måte å oppnå beskyttelse enn å søke individuelt i hvert land. Mer informasjon om dette finner du hos Patentstyret.

For patenter er det en tilsvarende ordning gjennom en konvensjon om patentsamarbeid. Her gjelder også spesielle regler om prioritet fra tidligere innlevert nasjonalsøknad. Mer informasjon om dette finner du hos Patentstyret.

For design/mønster er derimot forholdet at søknad om registrering av dette, må fremmes i hvert enkelt land dette ønskes beskyttet i.

Det kan også være hensiktsmessig å inngå en lisensavtale mellom rettighetshaver i Norge og lisenstaker (datterselskap e.l. i Spania) som bl.a. fastslår at lisensen ikke kan overdras eller utnyttes av andre. Derved kan man beskytte seg mot at retten ufrivillig går over til andre.

Normalt vil en etablering i Spania eller et annet land måtte finansieres via morselskap i Norge. Dette innebærer at før etablering foretas og forpliktelser pådras, bør eventuelle finansieringsavtaler være på plass.

Etablering av et datterselskap eller virksomhet i Spania vil normalt være en disposisjon som krever en styrebeslutning i Norge samt dekning av stiftelsesomkostningene herfra. I samsvar med vanlige regler skal styrebeslutningen protokolleres.

Dersom virksomheten ute skal bemannes med ansatte fra Norge, bør ansettelsesavtaler gjennomgås med hensyn til vilkår, herunder ferie, pensjonsrettigheter, dekning av reise- og oppholdsutgifter, medbringelse av øvrige familie, gjeninntredelse i stilling i Norge ved avsluttet opphold, skatteforhold m.v.

I denne sammenheng må også trygdemessige spørsmål avklares, herunder hvilket trygdesystem den ansatte skal være tilknyttet under oppholdet i Spania.

Det stilles krav til dokumentasjon av transaksjoner mellom tilknyttede selskaper i Norge og Spania. Det anbefales at man forut for etableringen også drøfter slike og skattemessige forhold med sakkyndig bistand.

Valg av virksomhetsform i Spania kan også få betydning for det ansvar man kan pådra seg i Norge for virksomhetens handlinger i Spania. Dette gjelder både etter rene erstatningsregler som for ansvar i kontraktsforhold. Rent eksempelvis vil det norske selskap stå fullt ansvarlig for virksomheten i Spania dersom denne etableres som filial, i motsetning til hva som vil være tilfellet dersom denne etableres gjennom et datter-/aksjeselskap.

3. Anbefalinger
Det anbefales at man forut for etablering i Spania i tillegg til å vurdere de forretningsmessige sider, også foretar en juridisk gjennomgang av konsekvenser ved etableringen også i Norge. Derved kan man unngå hva som kan vise seg å være en kostbar utenlandsetablering dersom man trår feil.

Publisert 08.11.01.

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Spansk rett

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 39
  • 40
  • 41
  • 42
  • 43
  • …
  • 61
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2026 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.