Forbrukerkjøpsloven har samlet alle reglene om forbrukerkjøp i en egen lov. Tidligere har disse reglene vært en del av kjøpsloven. Den nye loven gjelder for alle avtaler om forbrukerkjøp som inngås etter at loven trådte i kraft 1. juli 2002. For eldre avtaler gjelder den gamle kjøpsloven.
Her gir advokatfullmektig Rune Nordengen fra Advokatfirmaet Bull & Co. en oversikt over den nye loven, hovedsakelig med vekt på det som er nytt i forhold til den gamle kjøpsloven.

1. Innledning
Det er enkelte bestemmelser det er spesiell grunn til å merke seg i den nye forbrukerkjøpsloven. Disse vil kort bli nevnt nedenfor. Det er imidlertid viktig å være klar over at denne fremstillingen er ment som en kort introduksjon. Den gir derfor ikke noen fullstendig oversikt over forbrukerkjøpsloven.

Den nye loven innføres som en følge av et EU direktiv, som Norge er bundet av ihht. EØS avtalen. Forbrukerkjøpsloven går lenger enn minimumskravene som stilles i direktivet, og den har et større anvendelsesområde.

EU – direktivet stiller også krav til garantierklæringer som selgere ofte benytter seg av. Forskjellen mellom garantier og reklamasjoner gjøres tydeligere. Det er blant annet forbudt å reklamere med garantier dersom forbrukerne ikke gis rettigheter i tillegg til det de ellers har etter loven. Reglene om dette er tatt inn som ny § 9c og § 9d i markedsføringsloven.

Forbrukerkjøpsloven regulerer kjøp der selger er næringsdrivende og selger til en kjøper som ikke er næringsdrivende. Dersom en privatperson selger en vare til en annen privatperson, er det ikke forbrukerkjøp. Dermed faller dette tilfellet utenfor virkeområdet for den nye forbrukerkjøpsloven.

Loven gjelder ikke for kjøp av fast eiendom. Slike kjøp reguleres av egne lover, f.eks. avhendingslova. Forbrukerkjøpsloven gjelder heller ikke avtaler som først og fremst gjelder tjenester.

Reglene i forbrukerkjøpsloven er preseptoriske. At loven er preseptorisk innebærer at selger ikke har anledning til å innskrenke forbrukers rettigheter etter loven.

Forbrukerkjøper har for øvrig også en rett til å rette krav direkte mot distributør. Dette kan være særlig aktuelt dersom man f.eks. oppdager at butikken hvor man kjøpte varen er gått konkurs.

Av praktiske hensyn vil denne fremstillingen begrenses til å omtale kjøp av varer. Loven begrenser seg imidlertid ikke til slike kjøp. F.eks. sies det uttrykkelig at loven gjelder ved kjøp av vann.

2. Avbestilling (fkjl. kap. 8)
Forbrukerkjøpsloven gir forbrukerkjøper rett til å avbestille en vare før kjøpet er gjennomført. Kjøper plikter imidlertid å dekke et eventuelt økonomiske tap som selger får på grunn av avbestillingen.

Reglene om avbestilling innebærer at dersom en kjøper A bestiller parkett kuttet til spesielle mål, vil A kunne avbestille inntill han får parketten levert. Dersom han avbestiller, risikerer imidlertid A å måtte betale parketten dersom selger ikke klarer å stoppe produksjonen i tide, eller ikke får solgt parketten til en annen kjøper. Ofte vil nok en selger klare å selge avbestilte varer. Spesialbestilte varer vil imidlertid ofte måtte selges til redusert pris. A vil da måtte dekke differansen mellom ordinær og redusert pris.

3. Bytterett
For ordens skyld understrekes at den nye loven ikke gir kjøper noen bytterett for feilfrie varer.

4. Mangel (fkjl. kap. 4)
For at en forbruker skal ha krav mot selger er det et vilkår at varen er levert for sent eller at det er en mangel ved varen. Av størst praktisk interesse er det tilfelle at det er en feil ved det kjøpte. I lovens terminologi blir dette spørsmål om det foreligger en mangel ved det kjøpte. Det er hovedsakelig mangelsreglene som er forandret ved den nye forbrukerkjøpsloven. Nedenfor omtales derfor reglene om kjøpers rettigheter ved mangler.

At en vare har en mangel, kan kort forklares som at varen ikke er som den skal være etter avtalen. Det er imidlertid svært sjelden at det inngås spesielle avtaler i kjøp med forbruker. Spørsmålet blir da om varen passer for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til, eller om varen svarer til det som kjøperen har grunn til å forvente ved kjøp av slike ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper.

Vurderingen av om det foreligger mangel knyttes til tidspunktet for risikoens overgang. Som regel vil risikoen gå over til kjøper når varen leveres til kjøper. Det er imidlertid uten betydning at mangelen først kommer til syne ved et senere tidspunkt. Loven oppstiller en presumpsjon for at feil som oppdages de første seks månedene etter kjøpet innebærer en mangel som forelå ved risikoens overgang.

Den nye forbrukerkjøpsloven vil neppe innebære noen realitetsendring i forhold til tidligere når det gjelder vurderingen av hva som utgjør en mangel.

Dersom det foreligger en mangel ved varen kan kjøper i den grad han ikke har betalt, holde kjøpesummen tilbake. For øvrig kan han velge mellom retting og omlevering eller alternativt kreve prisavslag eller heving. I tilegg kan kjøper kreve sitt økonomiske tap erstattet.

5. Reklamasjon (fkjl. § 27)
For at forbrukerkjøper skal kunne gjøre gjeldende krav etter loven, må han innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde oppdaget mangelen, reklamere overfor kjøper. Det vil si at kjøper må erklære overfor selger at det er noe galt med varen. Perioden for hva som anses som rimelig tid for reklamasjon skal ikke være kortere enn to måneder.
 Selv om ikke selger burde oppdaget mangelen tidligere, er det en absolutt frist at kjøper reklamerer innen to år etter kjøpet. For varer som er ment å vare vesentlig lenger enn to år, er fristen fem år. Dersom kjøper ikke reklamerer innen disse fristene vil kjøper normalt ikke kunne gjøre gjeldende at det er feil ved varen.

6. Prisavslag (fkjl. § 31)
Dersom det er en mangel ved det kjøpte, vil kjøper kunne kreve et avslag i pris fra selger. Prisavslaget skal normalt være lik verditapet av varen som følge av mangelen.

7. Omlevering/reparasjon (fkjl. § 29)
Dersom det er en mangel ved produktet, gir loven kjøper anledning til å kreve at selger leverer en ny vare. I den tidligere kjøpsloven hadde selger i de fleste tilfeller en rett til kreve å få reparere mangel. Selger har fortsatt mulighet til å tilby å reparere mangelen etter forbrukerkjøpslovens bestemmelser. En kjøper kan imidlertid, dersom det ikke er urimelig kostbart for selger, i stedet velge å få levert en ny vare.

Dersom selger skal rette mangelen, kan han ikke foreta mer enn to reparasjons- (avhjelps) forsøk. Videre kan kjøper kreve å få en erstatningsgjenstand dersom han blir avskåret fra å bruke produktet i mer enn en uke.

8. Heving av kjøp (fkjl. § 32)
I den nye forbrukerkjøpsloven utvides også forbrukekjøpers adgang til å heve kjøpet. Heving innebærer at avtalen oppheves. I den grad det er mulig, leverer kjøper varen tilbake. Selger på sin side må returnere kjøpesum eller vederlag til kjøper.

Vilkåret for at en forbrukerkjøper skal ha rett til å heve et kjøp, er at det foreligger en mangel og at denne mangelen ikke er uvesentlig. Det er foreløpig noe usikkert akkurat hvordan dette vil bli tolket i praksis. Det er imidlertid antatt at terskelen for heving nå er lavere enn de krav som kjøpsloven stiller for at kjøper skal kunne heve.

9. Erstatning (fkjl. § 33)
Dersom det foreligger mangel, kan kjøper i tillegg til øvrige mangelsbeføyelser, kreve at selger dekker det økonomiske tap han har hatt på grunn av at varen er mangelfull. Hvorvidt selger kan klandres for at kjøper ikke fikk en mangelfri vare, er uten betydning. Erstatningsreglene er betydelig forenklet i forhold til den tidligere kjøpslov.

Dersom det er spørsmål til den nye forbrukerkjøpsloven, kontakt : [email protected]

Du er kanskje interessert i følgende artikler:

• Reklamasjons- og foreldelsesreglene etter at selger har forsøkt utbedring

Publisert: 31.10.02.

Dersom en vare har en mangel og du ønsker å klage, finner du standardbrev med veiledning hos frobrukerrådet ved å klikke her.

Kjøpsloven som gjelder kjøp og salg næringsdrivende i mellom, finner du ved å klikke her.