Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Ytelser til etterutdanning ved opphør av ansettelsesforhold

Det er blitt ganske vanlig at arbeidsgivere i forbindelse med opphør av et ansettelsesforhold, tilbyr arbeidstakeren tilskudd til etterutdannelse. Dette for at arbeidstakeren enklere kan får seg ny jobb et annet sted. Denne artikkelen omhandler hvilke skattemessige konsekvenser en slik utbetaling medfører.

1. Hovedregel – skatteplikt
Hovedregelen er at alle ytelser som betales av arbeidsgiver til arbeidstaker i utgangspunktet er skattepliktig inntekt. Dette fremgår av skattelovens § 5-1(1) – enhver fordel vunnet ved arbeid regnes som skattepliktig inntekt.

2. Unntak – Ytelser til etterutdanning

2.1. Innledning
I skatteloven § 5-15 er det gitt hjemmel for at departementet kan fastsette forskrift om skattefritak i forbindelse med utdanning i arbeidsforhold.
Slike regler er gitt i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, § 5-15 B. Særlig om fri utdanning.

2.2. Når kan arbeidsgiver utbetale skattefri utdanningsstøtte i forbindelse med opphør av ansettelseskontrakt?
Det følger av forskriften § 5 -15-11 bokstav b at skattefri ytelse til utdanning kan dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og som gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver.

2.3. Hvilke kostnader kan dekkes?
Utgiftene som kan dekkes er kostnader til undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen, reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem.

2.4. Hvilken dokumentasjon kreves?
Formålet med disse reglene er å stimulere til ordninger der arbeidstakeren gis en kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos en annen arbeidsgiver, følgelig er det et vilkår for skattefrihet at utbetalingene rent faktisk benyttes til ovennevnte kostnader. Den enkleste måten å legitimere dette på er å betale kostnaden etter at den er pådratt med fremvisning av kvittering.

Ved opphør av ansettelsesforholdet kan imidlertid dette være noe upraktisk fordi arbeidsgiver og arbeidstaker ikke skal ha særlig kontakt lenger. Hvor arbeidsgiver utbetaler beløpet på forskudd kreves det at arbeidstaker utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstaker snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver.

2.5. Beløps- og tidsbegrensninger
Videre gjelder det en begrensing både med hensyn til det totale beløpet som arbeidsgiver kan dekke skattefritt og en begrensning i hvor lang tid arbeidstaker kan bruke på den utdannelsen som arbeidsgiver dekker kostnadene til.

Skattefritak etter første ledd b beregnes til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette utgjør per tiden kr 88.167. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader utover dette, blir disse skattepliktige på arbeidstakers hånd.

Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er utdanningen beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanningen som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, uavhengige kurs mv., anses som skattefri selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre, eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som uavhengige.

2.6. Krav til ansettelsestid
Dersom utdanningen normalt varer over to måneder må i tillegg arbeidstakere som mottar ytelsen ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av
utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig.

3. Forhandlinger
Ved opphør av et ansettelsesforhold kan arbeidsgiver og arbeidstaker være svært uenige når det gjelder avslutningen av ansettelsesforholdet er saklig eller ikke. Partene kommer ofte sammen og forsøker å løse en slik konflikt i minnelighet. I et slikt perspektiv opplever vi ikke sjeldent at reglene omkring skattefrie utbetalinger kan være med på å få partene enige om en løsning som begge parter kan se nytten av.

Publisert 07.10.2004.

by

Ytelser til etterutdanning ved opphør av ansettelsesforhold

Det er blitt ganske vanlig at arbeidsgivere i forbindelse med opphør av et ansettelsesforhold, tilbyr arbeidstakeren tilskudd til etterutdannelse. Dette for at arbeidstakeren enklere kan får seg ny jobb et annet sted. Denne artikkelen omhandler hvilke skattemessige konsekvenser en slik utbetaling medfører.

1. Hovedregel – skatteplikt
Hovedregelen er at alle ytelser som betales av arbeidsgiver til arbeidstaker i utgangspunktet er skattepliktig inntekt. Dette fremgår av skattelovens § 5-1(1) – enhver fordel vunnet ved arbeid regnes som skattepliktig inntekt.

2. Unntak – Ytelser til etterutdanning

2.1. Innledning
I skatteloven § 5-15 er det gitt hjemmel for at departementet kan fastsette forskrift om skattefritak i forbindelse med utdanning i arbeidsforhold.
Slike regler er gitt i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, § 5-15 B. Særlig om fri utdanning.

2.2. Når kan arbeidsgiver utbetale skattefri utdanningsstøtte i forbindelse med opphør av ansettelseskontrakt?
Det følger av forskriften § 5 -15-11 bokstav b at skattefri ytelse til utdanning kan dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og som gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver.

2.3. Hvilke kostnader kan dekkes?
Utgiftene som kan dekkes er kostnader til undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen, reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem.

2.4. Hvilken dokumentasjon kreves?
Formålet med disse reglene er å stimulere til ordninger der arbeidstakeren gis en kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos en annen arbeidsgiver, følgelig er det et vilkår for skattefrihet at utbetalingene rent faktisk benyttes til ovennevnte kostnader. Den enkleste måten å legitimere dette på er å betale kostnaden etter at den er pådratt med fremvisning av kvittering.

Ved opphør av ansettelsesforholdet kan imidlertid dette være noe upraktisk fordi arbeidsgiver og arbeidstaker ikke skal ha særlig kontakt lenger. Hvor arbeidsgiver utbetaler beløpet på forskudd kreves det at arbeidstaker utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstaker snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver.

2.5. Beløps- og tidsbegrensninger
Videre gjelder det en begrensing både med hensyn til det totale beløpet som arbeidsgiver kan dekke skattefritt og en begrensning i hvor lang tid arbeidstaker kan bruke på den utdannelsen som arbeidsgiver dekker kostnadene til.

Skattefritak etter første ledd b beregnes til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette utgjør per tiden kr 88.167. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader utover dette, blir disse skattepliktige på arbeidstakers hånd.

Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er utdanningen beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanningen som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, uavhengige kurs mv., anses som skattefri selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre, eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som uavhengige.

2.6. Krav til ansettelsestid
Dersom utdanningen normalt varer over to måneder må i tillegg arbeidstakere som mottar ytelsen ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av
utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig.

3. Forhandlinger
Ved opphør av et ansettelsesforhold kan arbeidsgiver og arbeidstaker være svært uenige når det gjelder avslutningen av ansettelsesforholdet er saklig eller ikke. Partene kommer ofte sammen og forsøker å løse en slik konflikt i minnelighet. I et slikt perspektiv opplever vi ikke sjeldent at reglene omkring skattefrie utbetalinger kan være med på å få partene enige om en løsning som begge parter kan se nytten av.

Publisert 07.10.2004.

by

Skatteplikt og opphold i Norge

Skatteplikt og opphold i Norge

Her gir advokat Hellebostad fra Advokatfirma Ræder en oversikt over reglene som gjelder for skatteplikt ved flytting til og fra Norge og opphold i utlandet, etter lovendringen pr. 1. januar 2004.

1. Innledning
Skattelovens regler om skatteplikt ved inn- og utflytting til/fra Norge har blitt endret med virkning fra 1. januar 2004. Etter de nye reglene reguleres inn- og utflytting hver for seg. Reglene tar nå utgangspunkt i hvor man er bosatt, og bosted avgjøres etter antall dager man oppholder seg i Norge. Reglene gir ikke rom for skjønn slik de tidligere reglene gjorde. I tillegg er regelen om bortfall av skatteplikt til Norge ved midlertidig opphold i utlandet opphevet.

Skatteloven § 2-1 første ledd om at enhver person som er bosatt i riket plikter å svare skatt, er ikke endret etter årsskiftet. De tidligere reglene i de påfølgende ledd om når man skulle anses som bosatt, ga imidlertid rom for skjønnsmessige vurderinger. Det er disse reglene som er endret ved lovendringen.

Artikkelen drøfter ikke problemstillinger som oppstår på bakgrunn av skatteavtaler. Artikkelen drøfter heller ikke de særskilte regler som gjelder for sjøfolk eller bosatte på Svalbard.

2. Reglene frem til 1. januar 2004:

Innflytting
I henhold til de tidligere reglene, ble en person som hadde tatt opphold i Norge, og hadde til hensikt å bli her ikke bare midlertidig, ansett som bosatt i Norge. Man måtte således ta stilling til personenes subjektive hensikt med oppholdet i Norge.

I tillegg til regelen om at en person som hadde tatt fast opphold i Norge ble ansett skattepliktig hit, ble også en person som hadde tatt midlertidig opphold i Norge ansett som bosatt i Norge, dersom personen hadde et 6 måneders sammenhengende opphold i Norge. Denne 6 måneders regelen var i praksis den faktiske hovedregelen om etablering av skattemessig bosted i Norge.

Utflytting
Skatteloven hadde tidligere ingen bestemmelser om opphør av skattemessig bosted i forbindelse med utflytting, men regelen ble i praksis formulert som det motsatte av innflytting; en persons skattemessige bosted i Norge opphører når vedkommende tar fast opphold i utlandet og har til hensikt å bli der ikke bare midlertidig. Hensikten om varig opphold i utlandet, ble ansett å være foreligge når vedkommende hadde brutt sin faste tilknytning til Norge. Igjen måtte det altså en skjønnsmessig vurdering til for å avgjøre om en person kunne anses emigrert.
Skatteplikten til Norge kunne også opphøre ved midlertidig opphold i utlandet. Dersom en person oppholdt seg sammenhengende i mer enn 4 år i utlandet, opphørte skatteplikten til Norge. Denne regelen er opphevet fra og med 1. januar 2004. Personer som pr 1. januar 2004 var fritatt for skatteplikt til Norge på grunn av midlertidig opphold i utlandet, kan imidlertid fortsatt benytte seg av denne regelen.

3. Reglene for inn- og utflytting etter 1. januar 2004
Når det gjelder de nye reglene, vil reglene om utflytting bli behandlet først, etter som det er her de største endringene er gjort.
Reglene fremgår av skatteloven § 2-1, 2 ledd flg.

3.1 Utflytting (emigrasjon)
I motsetning til tidligere, inneholder skatteloven nå bestemmelser om når en person skal anses utflyttet fra Norge og således ikke lenger være skattepliktig hit. Skatteloven skiller mellom de som har vært bosatt i Norge i minst ti år før utflyttingen og de som har vært bosatt i Norge i en kortere periode før utflyttingen.

Skatteloven § 2-1 (3) pkt a,:
For person som tar fast opphold i utlandet, opphører bostedet i riket for det inntektsår det godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket. Bostedet opphører uansett ikke før det tidspunkt personen eller dennes nærstående ikke lenger disponerer bolig i riket.

pkt b gjelder de som har vært bosatt i minst 10 år:
For person som har vært bosatt i riket i minst ti år før det inntektsår vedkommende tar fast opphold i utlandet, opphører bosted i riket etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tar sikte på slikt fast opphold i utlandet, men bare hvis det for hvert av de tre inntektsårene godtgjøres at personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i riket.

Videre vil en person som har vært bosatt i Norge i minst ti år før han tar fast opphold i utlandet først anses emigrert 4 år etter utflyttingsåret. Denne personen vil anses bosatt i Norge i utflyttingsåret, samt de tre etterfølgende inntektsårene. Først dersom det kan godtgjøres at denne personen ikke har oppholdt seg i Norge mer enn 61 dager i hvert enkelt inntektsår i disse årene, vil man ikke lenger anses som bosatt i Norge.
Tiårsfristen løper fra dato til dato, men det er ikke noe krav om at personen må ha vært sammenhengende bosatt i Norge i ti år. For en person som ikke har vært sammenhengende bosatt i Norge, skal det telles hvor mange hele måneder han har vært bosatt her.

Ettersom en person anses som skattemessig bosatt i Norge i utflyttingsåret og de tre etterfølgende årene, vil han ha plikt til å levere selvangivelse i Norge i disse årene.

Generelle regler om utflytting
Opphold:
For å anses emigrert fra Norge kan en person ikke oppholde seg i landet i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret. Ved beregningen av antall dager, skal alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge medregnes. Dette betyr at dersom man har vært på besøk i Norge en helg med ankomst fredag ettermiddag og avreise mandag morgen, vil man ha vært 4 dager i Norge.
I henhold til reglene har årsaken til oppholdet i Norge ingen betydning. Dersom man kommer til Norge pga nær families sykdom, eller man blir forhindret fra å reise fra Norge pga egen sykdom under et ferieopphold i Norge, vil også disse dagene medregnes de 61 dager man maksimalt kan oppholde seg i Norge i løpet av inntektsåret for å anses emigrert.
Dersom man ønsker å emigrere fra Norge vil det, for å unngå skatteplikt til Norge, være hensiktsmessig å gjøre dette så tidlig som mulig på året for å unngå å bli fanget opp av 61 dagers regelen. Dersom man ikke emigrerer i et skuddår må man flytte senest 2. mars for ikke å bli fanget opp av 61 dagers regelen. I et slikt tilfelle er det imidlertid viktig å huske på at senere besøk i Norge samme inntektsår vil medføre at man likevel ikke anses emigrert.

Disponere bolig:
For å anses emigrert kan ikke vedkommende selv eller dennes nærstående disponere bolig i Norge.
Når det gjelder begrepet «nærstående», er dette definert som en persons ektefelle, samboer eller mindreårige barn i skatteloven § 2-1 (4). Registrert partner regnes som ektefelle i henhold til lov om registrert partnerskap.

Begrepet «disponere bolig» er definert som å direkte eller indirekte eie, leie eller på annen måte ha rett til å bruke bolig i skatteloven § 2-1 femte ledd. Med dette omfattes altså all eierskap til bolig, uavhengig av om man eier boligen alene eller sammen med andre, eller om man eier den direkte eller indirekte, f.eks. gjennom et aksjeselskap. Dersom man eier boenheten sammen med andre eller indirekte, forutsettes det imidlertid at eierskapet gir vedkommende rett til å bruke enheten til boligformål. Dersom vedkommende selv eier boenheten, vil det ikke ha noen betydning om han disponerer den. Disponering av boenhet vil normalt skje på bakgrunn av en leiekontrakt eller en bruksrett. Faktisk disposisjon vil også kunne få betydning, f.eks. i et tilfelle der vedkommendes tidligere bolig er overdratt til voksne barn, og vedkommende bruker den som sin egen bolig når han er i Norge.

Begrepet «bolig» er definert i skatteloven § 2-1 (6):
Med bolig menes:
a) boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan, kommuneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttingstidspunktet ikke kan benyttes som bolig, og
b) enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig.

Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående.

Det gjøres særskilt oppmerksom på at det er tidspunkt for utflytting som er relevant i forhold til reguleringsplaner osv. Evt. omreguleringer etter at en person har flyttet vil altså ikke få betydning.
Det gjøres videre oppmerksom på at boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsåret man tar opphold i utlandet, men som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående, ikke anses som bolig. Dette betyr at dersom man har eid en hytte i mer enn fem år, eller en leilighet som man har leid ut, vil dette ikke medføre at man ikke kan anses emigrert.
Dersom en person i påvente av utflytting selger sin bolig, og velger å bo på hytta frem til utflytting, kan situasjonen bli en annen, i det hytta da har vært brukt som fast bolig.

3.2. Innflytting
Man kan bli fanget opp som skattepliktig til Norge på to måter, begge tar utgangspunkt i opphold i Norge.

I henhold til skatteloven § 2-1 (2), vil en person som i en eller flere perioder oppholder seg i mer enn 183 dager i Norge i løpet av enhver tolvmånedersperiode, eller en person som oppholder seg i Norge i en eller flere perioder i mer enn 270 dager i løpet av enhver 36-månedersperiode anses som bosatt i Norge. Man vil først anses bosatt i det inntektsår oppholdet i riket overstiger disse grensene.

Ved beregningen av antall dager, skal som ved utflytting alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge regnes med. Tolv- og 36-månedersperioden regnes fra dato til dato. Dette betyr at det vil få betydning når på året man oppholder seg i Norge, og dette bør man ta med i vurderingen dersom man besøker Norge uten å være bosatt her.

Noen praktiske konsekvenser av de nye innflyttingsreglene, vil være at dagpendlere, f.eks. fra Sverige, vil gå fra å være begrenset skattepliktige til Norge til å være skattepliktige som bosatt, selv uten en eneste overnatting. Videre vil personer som med de gamle reglene ikke ble ansett bosatte i Norge, f.eks. pensjonister, lettere fanges opp, jf 270-dagers regelen.

4. Ny ettårsregel for nedsatt skatt
I henhold til skatteloven § 2-1 (10), kan en person bosatt i Norge som har et sammenhengende arbeidsopphold utenfor riket av minst 12 måneders varighet kreve skatten nedsatt. Skatten kan kreves nedsatt med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekten opptjent i utlandet under arbeidsoppholdet.
Kortvarige opphold i Norge anses ikke å avbryte det sammenhengende oppholdet. Disse oppholdene må ikke overstige seks dager i gjennomsnitt hver hele måned. Upåregnelige forhold kan medføre at et gjennomsnittlig opphold i Norge på ni dager pr måned aksepteres.

5. Forholdet til skatteavtaler
De internrettslige reglene om inn- og utflytting vil være av mindre betydning når en person enten flytter til eller fra et land som Norge har skatteavtale med. I slike tilfeller vil skatteavtalens regler om bosted være avgjørende for hvor en person skal anses skattemessig bosatt. På dette området er det ingen endringer som følge av endringen i skatteloven fra 1. januar 2004.
En oversikt over Norges skatteavtaler finner du på «Odin» ved å klikke her.

Publisert 23.08.2004
Også publisert i Eurojuris Informerer

Relaterte lenker:
Nordisk eTax