Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Angrerett ved kjøp via Internett, messe, telefon osv.

Mange handler over Internett, på postordre, via telefon, messer osv. Jusstorget gir deg en oversikt over dine rettigheter dersom du angrer på et slikt kjøp eller vil bytte en gave du har fått. Angrerettloven gjelder både varer og tjenester, og gir forbrukerne god beskyttelse.

1. Når gjelder angrerettloven?
Lov om angrerett kommer i flg. §1 til anvendelse ved «salg av varer og tjenester til forbrukere, når selgeren eller tjenesteyteren opptrer i næringsvirksomhet og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted».

Loven gjelder ikke denne type salg mellom næringsdrivende.

Med «fjernsalg» mener loven salg via fjernkommunikasjon som telefon, TV, postordre, Internett osv., uten at partene er tilstede på samme sted, samtidig. Ved telefonsalg, hvor forbrukeren selv ikke har oppsøkt selger, har kjøper særlig beskyttelse.

Med «utenfor fast utsalgssted» menes avtale som inngås ved både kjøpers og selgers nærvær, men hvor salget skjer utenfor selgers fast utsalgssted. Typisk salg ved messer, homeparties og markedsdager.
Ved slikt salg må prisen på varen eller tjenesten inkl. frakt og eventuelt andre gebyrer være fra 300 kr. og oppover for at loven skal komme til anvendelse. Denne beløpsgrensen gjelder ikke ved fjernsalg.
Skjer salget utenfor det faste utsalgsstedet fordi selgeren oppsøker kjøper fordi denne uttrykkelige har anmodet selger om å komme, og avtalen angår en vare eller tjeneste som omfattes av kjøperens henvendelse, har kjøper likevel ikke angrerett.

Ved tradisjonelt butikksalg er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Dersom et kjøp anses gjennomført, har kjøperen (forbrukeren) ingen lovbestemt angrefrist. Det er i tilfelle selger som frivillig lar kjøperen få levere varen tilbake. Dette er som kjent kutyme i mange bransjer/ butikker.
Ved at kunden besøker en butikk, er det kjøper selv som tar initiativet til handelen, og får anledning til å se på og kanskje prøve varen før kjøpebeslutningen tas.
Er det en mangel ved varen kan kjøper utøve såkalte mangelsbeføyelser overfor selger, f.eks. hevning, prisavslag og omlevering. Her gjelder de samme regler ved butikksalg som ved fjernsalg m.m., men dette er ikke tema i denne artikkelen. (Angrefristen må ikke blandes sammen med reklamasjonsfrist. Ved reklamasjon er det en mangel ved varen. Reklamasjons-fristen er iflg. loven 2 år, men lenger frist kan avtales.)

Angrerettloven er ufravikelig, slik at selger ikke kan gjøre gjeldende eller avtale med kjøperen vilkår som er dårlige for selgeren enn bestemmelsene i loven.

2. Varer kjøpt fra utlandet
Når en vare kjøpes for eksempel via Internett fra utlandet, gjelder angrerettloven i utgangspunktet ikke. Men er varen kjøpt i EØS – området vil EUs fjernsalgdirektiv gjelde. Angrerettloven er tilpasset fjernsalgdirektivet, slik at forbrukeren har tilnærmet samme rettigheter som angrerettloven ved kjøp innenfor EØS.
Forbrukertvistutvalget har ved to vedtak fattet i november 2004 fastslått at også utenlandske virksomheter kan innklages for forbrukertvistutvalget i Norge, og at Norske lover gjelder når selgers virksomhet holder til i et EU/ EØS land. Om disse prinsippene er gjeldende rett er foreløpig uklart, idet i allefall ett av vedtakene er bragt inn for tingretten.

EU og EØS landene har dannet ForbrukerEuropa/EEC. Dette er et samarbeid som skal gi europeiske forbrukere tilgang til tvisteløsning utenom domstolene på tvers av landegrensene i Europa. Alle landene som er med i ordningen har opprettet et nasjonalt kontaktpunkt – European Consumer Centre Network – ECC Norge – som har oversikt over klagemuligheter som finnes i EU og EØS.

Ved kjøp utenfor EØS derimot, finnes det ikke noe klart svar på hvilke regler som gjelder. I den internasjonale privatretten reguleres lovvalget av hvert enkelt lands egne regler. Med få unntak er det det land hvor avtaleforholdet har den nærmeste tilknytning som skal regulere forholdet. Det arbeides i EU og OECD om felles regler også utenfor EØS.

3. Angrefrist 14 dager (§11)
Kjøper har en ubetinget angrerett på 14 dager.
Kjøper behøver ikke begrunne hvorfor han ikke ønsker å kjøpe varen likevel.

Dersom selger har unnlatt å informere kjøper om angreretten i det hele tatt, utvides angreretten til ett år.
Dersom selger ikke har gitt alle opplysningene som kreves, eller har glemt å legge ved et angreskjema, utvides angrefristen til 3 måneder.

Fristen løper fra den dag kjøper mottar varen, og kjøper må gi melding til selgeren innen utløpet av den dagen fristen løper ut. Ender fristen på en lørdag, helligdag eller høytidsdag, forlenges den likevel slik at den løper ut den nærmeste virkedagen som følger etter.

Fristen anses overholdt dersom meldingen er avsendt innen fristens utløp og på en måte som er forsvarlig etter forholdene. Dette gjelder selv om meldingen blir forsinket eller på annen måte ikke kommer riktig fram.

4. Opplysningspliktens innhold (§§ 7 og 10)
Selgeren plikter før kjøpet å opplyse om produktet, og minstekravene er listet opp i § 7, pkt. a-h.
Kjøper skal på en klar og forståelig måte informeres om varens eller tjenestens viktigste egenskaper, totale kostnader, angrerett, vesentlige avtalevilkår, samt selgers navn og adresse.
Ved kjøpet plikter selger å gi de samme generelle opplysningene, og i tillegg opplyse om fremgangsmåte og vilkår for angreretten, om garanti- og servicevilkår, om vilkår for eventuell oppsigelse, samt å gi en bekreftelse på bestillingen.

Opplysningene skal gis skriftlig på papir eller «annet varig medium som kjøperen rår over», f.eks. ved utsendelse av e- post. Sendes opplysningene som vedlegg til en e-post, må dette gjøres slik at forbrukeren ikke trenger å foreta noen operasjoner for å konvertere vedlegget til en form som er lesbar.
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å henvise til at avtalevilkårene og de andre opplysningene som forbrukeren har krav på, finnes på selgers hjemmeside. Tilsvarende er det ikke nok for postordre firmaet og henvise til opplysningene i postordrekatalogen.

Er markedsføringen rettet mot norske forbrukere, må denne informasjon gis på norsk.

Barne- og familiedepartementet har laget et standard angreskjema som selger skal benytte. Skjemaet kan lastes ned gratis her.
Angreskjemaet skal være ferdig utfylt av selger, og benyttes av kjøper for å gi melding til selger om at han ønsker å benytte angreretten. Kjøper er ikke forpliktet til å benytte dette skjemaet, men dette vil for begge parter være det enkleste.

5. Hvordan utøves angreretten i praksis ? (§§ 14 – 15)
Kjøperen må gi selger beskjed om at angreretten skal benyttes innen angrefristens utløp. Varen skal sendes tilbake til selger på hensiktsmessig måte.

Ved telefonsalg eller salg utenfor fast utsalgssted, er det selger som skal dekke returomkostningene. Kjøperen kan da holde varen tilbake inntil tilbakebetaling av kjøpesummen og utgifter til returkostnader er mottatt.

Ved annet fjernsalg, hvor varen er kjøpt via postordre, TV – shop eller internett, er det kjøper som må dekke returkostnadene.

Er varen sendt via selvstendig fraktfører, f.eks. posten, skal den normalt returneres på samme måte.
Partene kan også avtale andre måter å returnere varen på, f.eks. varer som er kjøpt på en messe. Betingelsen er imidlertid at returen ikke skal medføre urimelig ulempe for kjøper.

Er varen levert direkte hjemme til kjøper, skal selger også hente varen hos kjøper. Da har kjøper gjort sitt ved å gi beskjed til selger om at varen stilles til dennes disposisjon. Er ikke varen hentet inne 3 måneder etter at kjøper har gitt beskjed om at angreretten benyttes, tilfaller varen kjøper vederlagsfritt.

6. Unntak og begrensninger i angreretten (§§ 2 og 12 )
Varen må kunne returneres i tilnærmet samme stand som da den ble levert. Hva dette innebærer er ikke alltid lett å fastlå, og kan danne grunnlag for diskusjoner mellom kjøper og selger.
Men forbrukeren må kunne danne seg et bilde av produktet han/ hun har kjøpt. Se mer om dette på DinSide i artikkelen «Har du rett til å åpne pakken?»
Angreretten gjelder ikke der selve leveringen har medført at de ikke kan leveres tilbake og varer som raskt forringes fysisk. Dette vil være varer som f.eks. avskårne blomster.

Ved annet fjernsalg enn telefonsalg kan angreretten ikke gjøres gjeldende for lyd- eller bildeopptak eller datamaskinprogram der kjøperen har brutt forseglingen. Opplysning om at angreretten bortfaller skal framgå klart og tydelig på selve forseglingen. Dette unntaket gjelder bl.a. for å unngå piratkopiering.

Angreretten gjelder heller ikke for salg fra automater, salg av fast eiendom og tidsparter i fritidsboliger etter tidspartiloven .

Vanlig auksjonssalg er også unntatt. Men loven gjelder likevel dersom auksjonen utelukkende baseres på fjernkommunikasjon og gjelder annet enn brukte varer og særskilt tilvirkede gjenstander. Når auksjonssalg skjer som ledd i en salgsutflukt arrangert av selgeren eller tjenesteyteren, gjelder loven likevel uansett

7. Virkningen av Kredittavtaler når angreretten brukes (§ 17)
Har partene inngått avtaler om kreditt som helt eller delvis dekker kjøpesummen, faller avtalen bort samtidig med at kjøper benytter angreretten. Dette gjelder selv om kreditten er ytt av noen andre enn selger når dette har skjedd på bakgrunn av avtale mellom kredittyteren og selger.
Dersom en del av kredittkostnadene allerede er betalt, skal disse tilbakeføres til kjøper.

8. Angrerett for finansielle tjenester, (kap. 5A)
Loven gjelder nå også for finansielle tjenester. Med finansiell tjeneste menes iflg. § 6 f ”enhver tjeneste som har karakter av bank-, kreditt-, forsikrings-, individuell pensjons-, investerings- eller betalingstjeneste.”
Avtaler om investeringstjenester «der prisen avhenger av svingninger på finansmarkedet som tjenesteyteren ikke har innflytelse på og som kan forekomme i angreperioden» , f.eks. salg av aksjer og aksjefond, er imidlertid unntatt. Det ville selvsagt vært en fordel for kjøperen om han kunne angre aksjekjøpet, dersom selskapet dagen etter gikk konkurs, men slik er det altså ikke!
Forsikringsavtaler med kortere varighet enn en måned er også unntatt fra loven. Se disse og enkelte andre unntak i § 22b.

Angreretten for finansielle tjenester kjøpt via fjernsalg eller utenfor fast utsalgssted er temmelig lik den som gjelder for andre tjenester, men det er visse særregler/unntak. Her nevnes hovedpunktene:

  • Ved fjernsalg er angrefristen for livsforsikring og individuelle pensjonsavtaler 30 dager, mot normalt 14 dager. Ved salg utenfor fast utsalgssted er fristen merkelig nok 14 dager for alle typer finansielle tjenester.
  • For at angrefristen skal løpe må selger oppfylle en omfattende opplysningsplikt etter § 9a og 7a. Dette gjelder bla. opplysninger om angreretten og de økonomiske konsekvensene ved avtalen og alle avgifter, kostnader og gebyrer kjøper skal betale. I motsetning til ved salg av varer og andre typer tjenester er det ingen endelig angrefrist på ett år for kjøper dersom selger unnlater og oppfylle sin opplysningsplikt.
  • Angrefristen løper som hovedregel fra avtaleinngåelses- tidspunktet. Her er det ingen fysisk vare som leveres kjøper.

9. Tvist mellom forbruker og selger
Dersom du som forbruker ikke få medhold av selger, finnes det flere tvisteløsningsorganer du kan henvende deg til. For mer informasjon, se artikkelen «Forbrukerdomstoler – utenrettslige tvisteløsningsorganer for forbrukerklager.»

Sist oppdatert: 06.10.2005.
Publisert 18.05.01.

Relaterte lenker:
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Oversikt over reglene for angrefrist for forbruker ved kjøp via Internett, postordre, telefon, messer osv. Dine rettigheter dersom du angrer på et slikt kjøp eller vil bytte en gave du har fått.

by

Erstatning- og trygdeytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer

Erstatning- og trygdeytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer

Er du så uheldig å bli utsatt for en arbeidsulykke i arbeidet eller bli påført en yrkesrelatert lidelse, er det greit å vite at alle arbeidsgivere er pålagt å tegne en egen yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Også arbeidstakere som er ansatt hos arbeidsgivere som ikke har fulgt forsikringspåbudet, er sikret erstatning gjennom en sammenslutning hvor alle norske forsikringsselskaper er med.
Her gir advokatene Anne Lotte Gulbrandsen og Helge Rivrud en oversikt over reglene som gjelder og hva du må passe på, for å få erstatning.

1. Økonomiske rettigheter overfor forsikringsselskap og trygdekontor
Ytelser etter yrkesskadeforsikringen kommer i tillegg til ytelser i fra trygdekontoret dersom du mottar uførepensjon med yrkesskadefordeler eller får i mènerstatning. Men både under yrkesskadeforsikringen og i folketrygdloven er minstekravet for å få mènerstatning at du er påført en varig medisinsk invaliditet på minst 15%.
Beregningen av erstatningen fremgår av lov om yrkesskadetrygd og forskrifter til denne. Som et resultat av bruk av datamessige erstatningsprogrammer, oppgjørspraksis i selskapene og praksis i domstolene, har det dannet seg en egen metode for utmåling av erstatning. Det er derfor viktig at du kontakter for eksempel eget fagforbund eller advokat som er spesialisert på erstatningsrett når du får et konkret tilbud i fra et forsikringsselskap. Dessuten vil trygdekontoret og forsikringsselskapet erstatte forskjellige deler av tapet. Hvis du etter en skade må over på rehabiliteringspenger, attføring eller uførepensjon, vil du gå betraktelig ned i inntekt. Men gjennom yrkesskadeforsikringen er hensikten at arbeidstakeren ikke skal lide noe økonomisk tap, slik at man skal stilles i samme situasjon som før skaden.

2. Yrkesskade
For at en legemsskade skal godkjennes som en yrkesskade må det ha skjedd en ulykke. Videre må ulykken skje i forbindelse med utførelsen av arbeidet, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. I fra disse vilkårene forekommer det enkelte unntak, som det blir for omfattende å gå inn på i denne artikkelen. Utgangspunktet er imidlertid at man ikke er forsikret for skader som oppstår på vei til og fra jobb. Ved en arbeidsulykke må Arbeidstilsynet informeres og det må sendes skademelding til trygdekontoret. Arbeidsgiver skal følge opp dette, men du bør også undersøke at skaden er registrert. Det må også sendes yrkesskademelding til arbeidsgivers forsikringsselskap. Arbeidsgiver er pliktig til å opplyse hvor bedriften har tegnet sin yrkesskadeforsikring.

En ulykke på arbeidsplassen vil normalt være en yrkesskade, men ofte kan også vanlige ulykkesforsikringer få betydning. Man kan for eksempel være omfattet av en kollektiv ulykkesforsikring. Arbeidsgiver kan også ha knyttet en ulykkesforsikring opp mot en hovedforsikring. Forsikringer som man har tegnet som privatperson må undersøkes siden disse dekker erstatning ved varig skade av medisinsk invaliditet iht. invaliditetstabellen. Husk at skademelding må sendes til hvert enkelt av disse forsikringsselskapene.

3. Yrkessykdom
Hvis du over tid har vært utsatt for skadelig påvirkning på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet og hvis du av den grunn har blitt syk, kan du ha blitt påført en yrkessykdom (diagnose). Hvis sykdommen er en såkalt «listesykdom» må forsikringsselskapet legge dette til grunn, hvis ikke forsikringsselskapet kan påvise at sykdommen skyldes andre påvirkninger utenom arbeidsplassen. Listesykdommene er et begrep som trygdemyndighetene benytter i sin saksbehandling ved avgjørelsen om en lidelse skal godkjennes som en yrkessykdom. Sykdommen må omfattes av den såkalte listen for at den kan godkjennes som yrkessykdom. (Husk at listen ikke er uttømmende).

I tillegg stilles følgende krav:

  • Sykdomsbildet være karakteristisk og i samsvar med hva den aktuelle påvirkningen kan fremkalle
  • Man må i tid og konsentrasjon ha vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet
  • Symptomene må ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og det må ikke være mer sannsynelig at annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene

Selv om den skadelige påvirkningen skjedde hos en tidligere arbeidsgiver, kan du ha krav på erstatning. Det er imidlertid et krav at sykdommen er konstatert etter 1.1.1990. (Dette betyr at legekonsultasjoner som berører aktuelle helseplager bør ha funnet sted etter denne dato). Noen arbeidstakere kan også ha vært forsikret før dette tidspunkt.
Når det gjelder yrkessykdommer, må man være klar over at mange yrkessykdommer har svært lang latenstid. Det vil si at det kan gå veldig mange år i fra den skadelige påvirkningen skjedde og til symptomene eller lidelsen debuterer. For eksempel kan lungekreft pga. asbestpåvirkning opptre 20 – 30 år etter at den skadelige påvirkningen skjedde. Hvis man har mistanke om at man kan ha vært utsatt for skadelig påvirkning, og at påvirkningen er årsaken til at man har helseproblemer, bør man be fastlegen om henvisning til spesialist. Dette er nødvendig fordi det ved mange typer yrkessykdommer er nødvendig med spesialkompetanse. (Et eksempel i så måte kan være en arbeidsmedisiner eller lungelege).
I yrkessykdomsaker kan ofte også andre årsaksfaktorer ha spilt en rolle i sykdomsutviklingen. For eksempel kan egen røyking komplisere årsaksutviklingen ved både KOLS og ved lungekreft. Det blir derfor viktig i saksutredningen å skaffe til veie dokumentasjon for omfanget av den skadelige påvirkningen. Den skadelidte må også selv bidra ved å skaffe til veie opplysninger om påvirkningen.

Ved godkjent yrkessykdom vil du ha samme krav til erstatning som ved godkjent yrkesskade. Men ved yrkessykdommer er det viktig å merke seg at det også er forskjellige regler for godkjennelse av yrkessykdom overfor trygdekontoret og overfor forsikringsselskapet.

Du vil finne utfyllende stoff om både yrkesskader, yrkessykdommer m.v. på yrkesskade.info

4. Den skadelidte/sykes huskeliste ved yrkesskade/ yrkessykdom:

1. Rapporter hendelsen til den ansvarlige i bedriften.
Så snart som mulig etter at ulykken/hendelsen har inntruffet må den, eller de ansvarlige, få rapport om skaden. Evt. bør den skadelidte selv gi en skriftlig redegjørelse for hva som har skjedd, når det skjedde, hvem som var til stede og hvilke skader man mener å ha blitt påført. Den skadelidte bør sørge for å ta kopi av redegjørelsen. Send inn skademelding til forsikringsselskap og trygdekontor.

2. Kontakt lege og hold legen oppdatert
Kontakte lege så snart som mulig. Ved senere konsultasjoner er det viktig å orientere legen om hvordan skaden utvikler seg, selv om selve konsultasjonen gjelder et annet helseproblem. Hvis skaden i ettertid viser seg å være til hinder for videre yrkesaktivitet, er det svært viktig at det finnes legeopplysninger om forholdet. Mangler dette vil selskapet ofte legge til grunn at årsaken til problemene skyldes andre forhold.

3. Undersøk egne og arbeidsgivers forsikringer
Arbeidsgiver kan ha tegnet forsikringer i flere forsikringsselskaper, og i tillegg er det ofte uklart hvilket selskap som skal utbetale erstatning pga. reglene om «konstateringstidspunktet». Den som er skadet må også undersøke hva ens private forsikringer dekker, og eventuelt melde skaden til sitt eget forsikringsselskap.

4. Skaff bistand ved erstatningsoppgjøret
Hvis man har fått en varig skade som skyldes en konkret hendelse eller en yrkessykdom, har man krav på erstatning. Søk bistand fra eget fagforbund eller advokat med spesiell kompetanse.

Publisert 26.08.2005.

Relaterte lenker:
NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen)

by

Hunder og båndtvang

Hunder og båndtvang

Fra 1. april til 20. august er det båndtvang for alle hunder. Her gis en oversikt over reglene om båndtvang. Bla. hva man kan gjøre med løse hunder i båndtvangstiden, og med hundeeiere som overtrer båndtvangsbestemmelsene.

Reglene om hunder og båndtvang fremgår av hundelovens kap 2.

Hovedregelen er at hunder bare kan løpe løs når den følges på forsvarlig måte av eieren eller andre som disponerer hunden.
For at en hund skal følges på forsvarlig måte, må det kreves at den er under fullstendig kontroll av eier/ besitter. Dessverre er det de aller færreste som har slik kontroll over hunden sin.

I perioden 1. april – 20. august er det båndtvang for alle hunder.
I dette tidsrommet skal hunden holdes i bånd, forsvarlig inngjerdet eller innestengt, uavhengig av om eier/ besitter har kontroll over hunden eller ikke.
Dyrelivet er ekstra sårbart i denne tiden. Selv den mest uskyldig utseende skjødehund får vekket til live nedarvede jakt- og drapsinstinkter når den ser en ennå ikke flygedyktig fugleunge på bakken.
Båndtvangen gjelder i både inn- og utmark.

Det er gjort unntak fra båndtvangen for hunder som brukes i reindrift, gjeterhunder, og hunder som brukes i eller trenes opp til aktiv politi-, toll- og redningstjeneste.

Den enkelte kommune kan etter hundeloven § 6 vedta forskrifter som bestemmer at hunder skal holdes i bånd utover båndtvangstiden i tilknytning til boligområder, handleområder, i parker, beiteoråder, rekreasjonsområder mv.
Båndtvangstiden kan også utvides under ekstraordinære forhold for å beskytte viltet i et område, f.eks. når det er mye snø. Er du i tvil, så sjekk med kommunen du oppholder deg i.

Dressurområde, førerhunder mm.
Den enkelte kommune kan med tillatelse fra grunneier legge ut bestemte områder som såkalte «dressurområder». Her kan hundene fritt gå løs, uavhengig av båndtvangreglene dersom hundene ellers følges på forsvarlig måte. Et eksempel på dette er Hundejordet i Frognerparken i Oslo, som også er omhandlet i TV-serien «Hundehjørnet» som gikk for en stund siden.
Den enkelte kommune kan gi dispensasjoner fra båndtvangen for avgrensede formål og områder. F.eks. for dressurkurs og jaktprøver.
Kommunene kan videre gi dispensasjon fra båndtvangen for særlige bruksformål. Dette gjelder f.eks. førerhunder og hjelpehunder for funksjonshemmede.

Hva kan skje dersom hunder påtreffes løse?
Løse hunder i båndtvangstiden kan fanges inn av hvem som helst.

Utenfor båndtvangstiden kan løshunder (hunder som ikke føres på forsvarlig måte) fanges inn av politi, grunneier, jakt- eller fangstberettigete, eller representanter for disse. F.eks. oppsynsmenn.

Hunder som fanges inn skal stelles på forsvarlig måte og snarest leveres til politiet, som kontakter eier og tar vare på hunden på eiers regning til eieren henter den. Blir hunden ikke hentet, blir den i de fleste tilfeller forsøkt omplassert. I verste fall må hunden avlives.

Dersom en løs hund angriper mennesker eller dyr, er det egne regler som gjelder. Mer informasjon finner du i artikkelen «Hundehold – nøds- og faresituasjoner».

Straff
Hundeeiere som overtrer båndtvangsbestemmelsene kan straffes med bøter og fengsel inntil 1 måned, jfr. hundeloven § 28 . Offentlig påtale skjer bare når det finnes påkrevd av allmenne hensyn. Dette innebærer at det er politiet/ påtalemyndigheten som avgjør om det skal reises straffesak mot hundeeieren.

Du er kanskje også interessert i å lese følgende artikler:

Publisert 30.03.05.
Oppdatert 30.03.10.

Oversikt over båndtvangsreglene; tider, steder, unntak, hva som kan gjøres med løse hunder, og hva slags sanksjonsmuligheter som finnes overfor hundeeier ved brudd på båndtvangen.