Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Streik og annen arbeidskamp

Lønnsforhandlinger og streik er sikre vårtegn. Arbeidskamp er fellesbetegnelsen på de virkemidlene partene i arbeidslivet har for å sette makt bak sine krav. Jusstorget gir deg oversikten over virkemidlene og vilkårene for å benytte disse.

Den vanligste form for arbeidskamp er streik, d.v.s. arbeidsnedleggelse fra arbeidstagernes side. Arbeidsgiverne kan stenge arbeidstakerne ute ved lockout, men andre typer arbeidskamp er også mulig, f.eks. gå sakte – aksjoner eller overtidsnekt.

Når kan partene gå til lovlig streik/ lockout?
Tariffavtalene og arbeidstvistloven  og tjenestetvistloven (for de statsansatte), inneholder bestemmelser om såkalt fredsplikt. Fredsplikten innebærer at partene ikke kan gå til arbeidskamp om lønns- eller arbeidsvilkår ( interessetvister ) så lenge tariffavtalene løper. Videre skal tvister vedrørende gyldigheten og forståelsen av en tariffavtale (rettstvister) løses av arbeidsretten, ikke ved streik eller lockout.

For at en streik eller lockout skal vær lovlig, må for det første gjeldende tariffavtale være sagt opp innenfor de oppsiglesesfrister og i samsvar med de regler som gjelder. (Tariffavtalene gjelder vanligvis i 2 år). Deretter må partene ha gjennomført forhandlinger. Blir ikke partene enige, og en av dem tar skritt for å iverksette arbeidskamp, må det gis melding til Riksmekleren.
Etter at det er gitt melding til Riksmekleren gjelder et forbud mot arbeidskamp i fire virkedager. Riksmekleren bestemmer deretter om det skal innkalles til mekling, og nedlegger i såfall ytterligere forbud mot arbeidskamp til meklingen er over.

Riksmekleren kan ikke tvinge partene til enighet, og hun har begrenset tid til rådighet. Dersom partene ikke er kommet til enighet innen 10 dager etter innkalling til mekling (14 dager i offentlig sektor) kan hver av partene kreve brudd i meklingen. Etter et slikt brudd har partene og mekleren bare 4 døgn på å komme til enighet.
I denne perioden er det ofte hektisk aktivitet med mekling døgnet rundt og trøtte ansikter på tv- nyhetene.
Blir man ikke enige, innen fristens utløp, kan begge partene gå til lovlig arbeidskamp ved streik, lockout eller begge deler. Dersom begge partene godtar det, kan meklingen fortsette utover 4 døgn (7 døgn i offentlig sektor) og inntil man blir enige eller en av partene bryter meklingen. Dette kalles mekling på overtid.

De som forhandler oversender ofte Riksmeklerens forslag med anbefaling til avstemning blant sine medlemmer, som avgjør om det skal forkastes eller godtas.

Hvem som skal tas ut i streik eller lockout er avhengig av de varsler partene på forhånd har gitt hverandere ved såkalte plassoppsigelser. Arbeidsgiverne skal f.eks. på forhånd varsles om hvilke bedrifter som tas ut i streik og hvor mange på hver bedrift som tas ut.

Gjenopptakelse av mekling
Under en arbeidskamp kan partene, dersom de er enige, når som helst gjenoppta meklingen. Riksmekleren kan også inkalle partene til mekling. Men dette gjør hun bare dersom det er håp om at partene kan komme til enighet. Er det gått en måned etter at meglingen ble avsluttet, skal mekleren gjenoppta kontakt med partene med henblikk på å få avsluttet konflikten.

Voldgift/ tvungen lønnsnemd
Etter brutt mekling må konflikten løses ved voldgift for å hindre arbeidskamp. Voldgiftssaken avgjøres av Rikslønnsnemnda, som er et eget organ, med representanter fra partene i arbeidslivet.
Partene kan ved enighet selv bringe saken inn for nemnda, ved frivillig lønnsnemd.

Men staten kan også påby lønnsnemd, såkalt tvungen lønnsnemd. Dette skjer ofte dersom arbeidskampen medfører fare for liv og helse eller viktige samfunnsinteresser. En tvungen lønnsnemd må vedtas ved lov av Stortinget eller ved provisorisk anordning av Regjeringen, dersom Stortinget ikke er samlet.
En avgjørelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Streikebryteri
Det har gjennom praksis utviklet seg normer for hva som anses som streikebryteri.
Det er klart at arbeidstakere som ikke er omfattet av streiken kan gjøre sitt vanlige arbeid uten at dette anses som streikebryteri. Disse har både rett og plikt til å utføre arbeidet sitt, men skal ikke utføre arbeidsoppgavene til kolleger dersom dette er en utvidelse av arbeidsområdet.
De kan heller ikke arbeide overtid for å få unna arbeid som har hopet seg opp p.g.a. streiken.
Arbeidsgiver kan ikke redusere virkningen av streiken ved å ansette folk for å utføre de streikendes oppgaver.

Arbeidstakere i ledende stillinger kan gjøre jobben til underordnede som er i streik, dersom jobben til de underordnede har en klar tilknytning til lederens normale funksjon. En lagersjef kan f.eks. ekspedere varer, men kan ikke føre regnskaper eller jobbe i resepsjonen.

Arbeidsgiver selv kan utføre hvilket som helst arbeid under konflikten, uten at dette er å anse som streikebryteri.

Se forøvrig egen artikkel om streikebryteri her på Jusstorget.

Sympatiaksjoner og politiske aksjoner
Fredsplikten begrenser ikke adgangen til å aksjonere mot forhold som ligger utenfor tariffavtalenes områder. Man kan gå til sympatiaksjoner til støtte for en annen part i en lovlig arbeidskamp. Det samme gjelder politiske demonstrasjonsstreiker. En politisk demonstrasjonsstreik må være tidsbegrenset (1 til 2 timer) og ikke relatere seg direkte til egne lønns eller arbeidsforhold.

Relaterte artikler:
Sykdom og ferie ved streik

Streik i barnehagen og skolen – hva slags rettigheter har foreldrene?

Publisert 28.10.00.
Sist oppdatert 13.05.12.

Relaterte lenker:
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Virke (tidligere HSH)
Oversikt over de regler som gjelder ved mekling, streik og andre arbeidskonflikter, som gjerne kalles arbeidskamp.

by

Styreansvaret i et aksjeselskap

Styreansvaret i et aksjeselskap

Styremedlemmene kan pådra seg både erstatnings- og strafferetslig ansvar. Her får du informasjon om hvilke regler som gjelder, og hva du bør gjøre for å unngå slikt ansvar.

Erstatningsansvaret
Erstatningsansvaret fremgår av aksjelovens kap 17 .
Alle medlemmer av et selskaps styre eller bedriftsforsamling, også ansatterepresentantene, kan bli erstatningsansvarlige for sine handlinger eller unnlatelser som tillitsvalgte.
Erstatningsansvar kan oppstå for tap påført selskapet, selskapets aksjonærer og utenforstående. For å bli ansvarlig må man ha utvist forsett (”med vitende og vilje”) eller uaktsomhet (”burde ha skjønt”).

Aktsomhetskravet er spesielt strengt på de områder hvor aksjeloven presiserer styrets plikter og ansvar.

Dette gjelder f.eks. §§ 3-4 og 3-5 om at styret må sørge for at virksomheten må være tilpasset kapitalgrunnlaget, § 8-1(4) om at utdeling av aksjeutbytte må være forenlig med god forretningsskikk, § 6-12 om forsvarlig organisering av virksomheten, fastsettelse av planer og budsjetter og at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er under betryggende kontroll.

I § 6-13 presiseres det at styret også plikter å føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig.

Straffeansvaret
Straffeansvaret fremgår av aksjelovens kap. 19 .
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av aksjelovens bestemmelser kan også medføre straffeansvar. Vanligvis ilegges bøter, men under skjerpende omstendigheter kan man dømmes til fengsel i inntil 1 år.

I tillegg er det en mer generell straffebestemmelse som rammer grov uforstand i tjenesten. Denne anvendes dersom det ikke er noen konkret bestemmelse i aksjeloven som er overtrådt.

Hva skal styremedlemmer gjøre for å unngå erstatnings eller straffeansvar?
Det skal en del til for å bli erstatningsansvarlig, og mer til for å pådra seg straffeansvar. Bruker man sunn fornuft, følger god forretningsskikk, og engasjerer seg i styrearbeidet, har man kommet langt. Det tilbys også en rekke kurs i styrearbeid, som det kan være lurt å ta.Man kan også tegne styreansvarsforsikring.

Et styre skal først og fremst jobbe med strategier og planer, men kontrolloppgavene som er skissert foran må ikke glemmes. Derfor kan det være lurt å lage en styreplan hvor styrets kontrolloppgaver settes på agendaen med jevne mellomrom, slik at man ikke glemmer disse punktene.

Skal man være fri ansvaret er det ikke nok å si i ettertid at man egentlig var uenig i den/ de beslutninger som ble tatt/ ikke tatt. Det må fremgå av styreprotokollen at man var uenig. Alle styremedlemmer kan forlange protokolltilførsel.

Det enkelte styremedlem kan kreve at daglig leder skal redegjøre for bestemte saker. Han/ hun kan også kreve at det iverksettes de undersøkelser som er nødvendig for at styret skal kunne oppfylle sine oppgaver.

Det er imidlertid ofte slik at det ikke bare er én enkelt disposisjon fra styret som medfører ansvar, men mange disposisjoner i sammenheng. Mener man at kursen styret velger bærer galt av sted, bør man trekke seg fra styret. En slik beslutning tar styremedlemmet selv, og gjelder fra varsel er gitt til styret. Det er viktig å sørge for at fratredenen blir varslet til Foretaksregisteret. Dette kan gjøres via Internett .

Det nytter ikke for et styremedlem å dekke seg bak selskapets revisor. Selv om revisor har godkjent en transaksjon eller et årsregnskap, har det enkelte styremedlem et selvstendig ansvar. Revisors ansvar vurderes ikke etter aksjelovens regler, men etter reglene i revisorloven om god revisjonsskikk.

Man bør derfor tenke seg grundig om før man sier ja til å være styrerepresentant. Men det er lærerikt og stimulerende å sitte i styret for den som liker utfordringer.

Uansett om man sitter som representant for de ansatte eller eierne i et styre,- det er selskapets interesser styret skal ivareta, ikke den enkelte interessegruppe.

Opprettet 02.10.2000.
Sist oppdatert 28.03.2011.

Om vilkårene for erstatnings og straffeansvar som styremedlem i aksjeselskap.

by

Beskyttelse av varemerke

Beskyttelse av varemerke
De fleste bedrifter har et navn på produktet sitt, et firmanavn (foretaksnavn) og en egen unik design på produktnavnet eller firmanavnet (logo). Varemerkene er såkalte imaterielle rettigheter som kan representere store verdier.
Retten til eksklusiv bruk av merkene kan gå tapt dersom en konkurrent tar disse i bruk og du ikke har sørget for å beskytte dine rettigheter. Jusstorget forteller deg hvorfor og hvordan du får slik beskyttelse.

Hva er et varemerke?
Et varemerke er et kjennetegn som du som næringsdrivende bruker for å skille dine varer og tjenester fra andre varer og tjenester.

Et varemerke kan være et felles samlende symbol for alle bedriftens varer og tjenester, eller hvert enkelt produkt kan ha sitt eget merke.

Varemerket kan være et ordmerke. Dette er et merke som består av ett eller flere ord. Eksempel på dette er Jusstorget eller Dun & Bradstreet. Også slagord kan registreres som varemerke, f.eks, REMA 1000 – slagordet ”bare lave priser”.

Den andre hovedtypen er figurmerket. Dette kan bestå av en eller flere figurer, alene eller i kombinasjon med ord. Et eksempel på et figurmerke er omrisset av hodet til Mikke Mus med de karakteristiske ørene.

Et varemerke kan også være et fellesmerke. Dette er merker som en forening av næringsdrivende eller det offentlige har for å vise at de tifredstiller en fastsatt norm, utøver kontroll eller lignende. Eksempler er ”mester merker” eller «Godt Norsk» på matvarer.

Foretaksnavn
Et foretaksnavn har rettsbeskyttelse når det er innarbeidet eller fra registrering i foretaksregisteret. Dette følger av foretaksnavneloven § 3-1 . Retten innebærer en enerett til å benytte navnet i næringsvirksomhet. Men retten er geografisk begrenset til å gjelde det området ”firmaet tas i bruk eller ventes tatt i bruk”. For å få beskyttelse i hele Norge, anbefales derfor registrering av firmanavnet som varemerke i varemerkeregisteret. Mener du at retten til foretaksnavnet ditt er krenket, kan saken bringes inn for Patentstyret til avgjørelse. Tidligere måtte man den tunge veg til domstolene med saken. Dersom du vinner frem, skal foretaksnavnet som strider mot eneretten slettes fra foretaksregisteret. Den tapende part kan på sin side gå til retten med saken innen to måneder etter Patentstyrets avgjørelse. Se foretaksnavneloven kap. 3.

Hvordan beskytter du ditt varemerke?
Varemerkeloven (vl.) av 3 mars 1961 nr. 4 med forskrifter regulerer det meste når det gjelder varemerker.Varemeket kan enten beskyttes ved varemerkeregistrering eller ved innarbeidelse.

For å få beskyttelse ved innarbeidelse må varemerket «være godt kjent som særlig kjennetegn for noens vare». Dette må være i vedkommendes «omsetningskrets» (vl. §2). I praksis betyr dette en fast og langvarig bruk som kjennetegn, og at beskyttelsen bare gjelder i det området varen er kjent. Det er skjønnsmessige vurderinger, slik at det å hevde sin rett på bakgrunn av innarbeidelse er en usikker affære.

Du anbefales derfor å registrere varemerket ditt. Da kan du få beskyttelse allerede før varemerket lanseres, og du får et dokument som håndfast bevis på at du har rett til varemerket. Du får også beskyttelse i hele Norge.

Registrering av varemerke
Alle som driver en eller annen form for næringsvirksomhet kan registrere et varemerke. Det stilles ikke store krav til omfanget av næringsvirksomheten, slik at næringsdriften ikke behøver å være hovedbeskjeftigelse.

Navn og utforming
Varemerket trenger hverken å være nytt eller originalt, men det må være distinkt. Det vil at det må ha et særpreg som er egnet til å skille dine varer og tjenester fra andres, og ikke kunne forveksles med andre varemerker.
Det kan heller ikke bare være et beskrivende ord som f.eks. «lækkert» og «sjokolade». Slike ord peker ikke ut en bestemt næringsdrivendes varer eller tjenester, og det ville i tillegg være urimelig at noen skulle få enerett på slike ord.

(Patentstyret har for eksempel avslått søknad om å få registrere Jusstorget.no med den begrunnelse at navnet kun vil oppfattes som et sted man kan gå for å få juridiske tjenester og vil være beskrivende for de tjenester merket søkes registrert for. I følge Patentstyret mangler det nødvendige varemerkerettslige særpreg. Patentstyrets praksis/ regelverket er etter jusstorgets mening ikke tilpasset Internett.)

Merket må heller ikke være villedende. Merket må være sant, men kan også være usant, dersom usannheten er så åpenbar for alle at ingen vil være villedet. Ingen vil f.eks. tro at drikken «Battery» virkelig er laget av batterisyre.

Hva slags beskyttelse får du?
Du får en enerett til å benytte varemerket som kjennetegn i Norge. For å få enerett i andre land, må du få merket registrert i det enkelte land.

Ønsker du å søke beskyttelse i et større antall land, kan det være enklere og billigere å levere inn en internasjonal registreringssøknad ved bruk av Madrid-protokollen.
Søknad om internasjonal registrering skal også leveres inn til Patentstyret.

Eneretten gjelder bare for varer og tjenester av samme eller lignende slag som du har registrert varen eller tjenesten for.

Eneretten gjelder fra søknad om registrering er innlevert Patentstyret.

Retten må fornyes hvert 10. år, men forutsatt at dette blir gjort, er det ingen tidsbegrensning.

Eneretten kan benyttes offensivt ved markedsføring, og du kan gi andre rett til å bruke varemerket mot betaling av lisens. Men retten kan også brukes defensivt, ved å nekte andre å bruke varemerket eller lignende merker som kjennetegn for sine varer eller tjenester. Det kan i såfall bli nødvendig å gå til domstolene, og et registreringsbevis fra patentstyret vil naturligvis være temmelig avgjørende for utfallet av saken.

En krenkelse kan medføre inndragning av ulovlig merkede varer, pålegg om endring eller fjerning av merker, og erstatning for økonomisk tap.

Misbruker av varemerket risikerer også fengsel eller bøtestraff, men slike saker påtales kun av det offentlige etter begjæring fra fornærmede.

Registreringen
Du får registrert varemerket ved å sende en skriftlig søknad til patentstyret.
Søknaden fremmes på et eget søknadsskjema via AltInn.
Du får også en grei brukerveiledning som forteller hvordan skjemaet skal fylles ut.

Ved registrering må varemerket kategoriseres innenfor en klasse av varer eller tjenester. Det er 42 ulike klasser, men det fremgår av veiledningen hvilken klasse ditt varemerke skal klassifiseres under.

Avgiftssatsene for registrering finner du hos Patenstyret ved å klikke her.

®- Symbolet
Etter registrering har du rett til å bruke ® sammen med varemerket ditt.

Man bør ikke benytte symbolet sammen med merker som ikke er registrert eller hvor søknad om registrering ikke er ferdigbehandlet.
Ved å bruke symboler signaliserer man til omverdenen at merket er beskyttet. Dette bør kunne bidra til at andre ikke benytter samme eller lignende merker.
Symbolet ™ betyr TradeMark, (varemerke). Det symbolet brukes vanligvis sammen med merker som ikke er registrert. Dette kan være fordi søknad om registrering er under behandling, det ikke er søkt om registrering, eller registrering ikke er oppnådd.

Publisert 01.09.2000.
Oppdatert pr. 1.12.2005.

Relaterte lenker:
Patentstyret
Hvordan varemerke beskyttes og hva slags beskyttelse varemerker har. Logo, firmanavn, imaterielle rettigheter.