Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

01/02/2001 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Ansattes representasjonsrett i styre- og bedriftsforsamling

Ansattes representasjonsrett i styre- og bedriftsforsamling
Her gis en kort oversikt over de hovedregler som gjelder ansattes representasjonsrett i et aksjeselskaps styrende organer.

Utfyll skjema og motta tre tilbud, fra tre forskjellige advokater

Reglene om representasjonsretten fremgår av aksjeloven (asl.) kap. 6, med tilhørende forskrifter.

1. Styret (asl. §§ 6-4 og 6-5)
I bedrifter med under 30 arbeidstakere har de ansatte ikke krav på styrerepresentasjon. I bedrifter med 30 –200 arbeidstakere har de ansatte krav på styrerepresentasjon dersom flertallet av de ansatte krever det. (Fra 30 – 50 ansatte kreves 2/3 flertall, over 50 er det nok med simpelt flertall, dvs. over halvparten av stemmene.)

Det er max 1/3 av styrets medlemmer som kan velges av de ansatte. De øvrige velges av generalforsamlingen.
Som ansatt regnes både heltids- og deltidsansatte (under 50% stilling.), men de deltidsansattes stemme teller bare med en halvpart ved valg og ved beregningen av antall arbeidstakere i bedriften.

Dersom annet ikke er bestemt i vedtektene eller av generalforsamlingen, velger styret hvem som skal være styreleder. Styrervedtak fattes med simpelt flertall, men ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Mer enn halvparten av styrets medlemmer må være tilstede for at styret skal være vedtaksført.

Styret skal påse at selskapets regnskap og formuesforvaltning er under betryggende kontroll. Videre skal det gi overordnede retningslinjer for den daglige driften. Den daglige drift er det administrerende direktør som har ansvaret for, men styret skal likevel behandle saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

2. Bedriftsforsamlingen
(asl. § 6-35)
Bedrifter med over 200 ansatte skal som hovedregel ha bedriftsforsamling. Bedriftsforsamlingen skal være på minst 12 medlemmer, hvor 2/3 velges av generalforsamlingen og 1/3 av de ansatte. Bedriftsforsamlingen velger styre og styreleder, og har avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder større investeringer, rasjonaliseringer og omlegginger av driften som medfører reduksjoner/ omdisponering av arbeidsstyrken. For øvrig er bedriftsforsamlingen et organ som skal føre tilsyn med administrerende direktør og styrets forvaltning av selskapets midler.

  1. Avtale om å ikke ha bedriftsforsamling
    Aksjeloven gir en bedrift med over 200 arbeidstakere adgang til å avtale med sine ansatte at bedriften ikke skal ha bedriftsforsamling. Til gjengjeld får de ansatte rett til å ha en ekstra styrerepresentant eller to styreobservatører i forhold til det antall styrerepresentanter de har rett til dersom bedriften har bedriftsforsamling. Observatørene har møte-, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. De teller heller ikke med i relasjon til kravene til styrets vedtaksførhet.4. Representasjonsrett i konsernforhold
    Mange selskaper er bygd opp slik at de er en del av et konsern med et morselskap på toppen med så få ansatte at disse ikke har krav på å sitte i styret. Samtidig er det i morselskapets styre (konsernstyret) de viktigste beslutningene tas.
    I slike tilfeller kan konsernet selv eller en fagforening eventuelt fagforeninger som til sammen representerer minst 2/3 av de ansatte i konsernet, sende søknad til Bedriftsdemokratinemnda at de ønsker representasjon i konsernstyret. Dersom minst 2/3 av de ansatte i konsernet er enig om det kan disse også sende søknad uavhengig av fagforeningene.
    Bedriftsdemokratinemnda er en partssammensattnemnd (LO og NHO), bestående av syv medlemmer. Nemndas leder og to medlemmer med varamedlemmer skal være nøytrale.Nemnda sier selv vedrørende sin praksis: ”Hvor et morselskap fatter vedtak av vesentlig betydning for hele konsernets virksomhet har nemndas utgangspunkt vært at de ansatte bør være representert i morselskapets styre.

    Dersom et morselskap først og fremst skal koordinere eiergruppens interesser knyttet til selve eierskapet og treffe vedtak som gjelder eierfunksjonen, sånn som beslutninger om eiernes representanter i de styrende organer, aksjeutbytte, tilføring av ny aksjekapital o l, har nemnda lagt til grunn at en søknad fra de lokale fagforeninger eller et flertall av de ansatte ikke vil etterkommes mht representasjon for de ansatte i morselskapets styre.”

Publisert 01.02.01.
Sist endret 28.09.10.

Oversikt over de hovedregler som gjelder ansattes representasjonsrett i et aksjeselskaps AS styrende organer.

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Selskapsrett

01/02/2001 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Anmeldelse av naskeri

Anmeldelse av naskeri
Mange butikker er plaget av naskerier. Tyvene blir ofte tatt på fersk gjerning. Men for at politiet skal kunne straffeforfølge tyven eller tyvene, må det foreligge anmeldelse og påtalebegjæring fra fornærmede.
Men hvem er fornærmede når butikken er et AS, og hvordan går man frem?
Her får du oversikt over reglene og lenker til de nødvendige dokumenter for anmeldelse og påtale.

Hva er naskeri?
Straffebestemmelsen som gjelder naskeri fremgår av straffelovens
§ 391 a
.
Et naskeri er et tyveri hvor straffeskylden anses som liten fordi det som er stjålet har lav verdi og ”forholdene for øvrig”. Ved Oslo politikammer anses f.eks. verdier opptil kr. 3000 som ubetydelige. Har tyven tatt flere varer, er det den samlede verdien som gjelder.
Det er omstendighetene rundt selve handlingen det legges vekt på ved vurderingen av forholdene for øvrig. Tyvens generelle vandel ikke relevant. Det hjelper m.a.o. ikke at tyven har blitt tatt for å stjele varer i butikken tidligere. Tyverier fra selvbetjeningsbutikker av varer med lav verdi regnes så å si alltid som naskeri.

Påtalen
Selv om du har tatt tyven og du har ringt politiet og anmeldt forholdet, er ikke dette nok til at tyven blir straffet. Naskeri er nemlig ikke undergitt såkalt offentlig påtale. Det kreves en begjæring fra fornærmede for at politiet skal kunne gå videre med saken.

Fullmakt til å begjære påtale (straffelovens § 79)
Ved naskeri fra butikk er det butikken som sådan som er fornærmet, ikke butikkekspeditøren eller andre ansatte.
Som regel er butikken et aksjeselskap, men kan også være et ansvarlig selskap, kommandittselskap eller personlig selskap.

Hovedregelen er at det er styret som på vegne av selskapet som kan begjære påtale.
Det er særdeles upraktisk å måtte holde styremøte hver gang noen blir tatt for naskeri. Derfor gir straffeloven styret adgang til å gi daglig leder, styremedlem, eller den som er meddelt prokura (har fullmakt til å tegne selskapet) fullmakt til å begjære påtale for styret. Dette gjelder også ved fremtidige straffbare handlinger.
Men det kreves at type straffbar handling presiseres i fullmakten.

Eksempel på slik fullmakt kan lastes ned hos AdvokatOnline.
Har selskapet filialer, typisk for butikkjeder, kan den stedlige leder få fullmakt til å begjære påtale.

Anmeldelsesskjema
Når et naskeri skal anmeldes er det mange ting som bør med i anmeldelsen. Bl.a. om du samtykker i at saken behandles i konfliktråd og om det fremmes krav om erstatning, navn og adresse på vitner osv.

Hos AdvokatOnline kan du også laste ned anmeldelsesskjema og rapportskjema som sikrer at du har med de nødvendige opplysninger og letter arbeidet betydelig både for deg og politiet.

Publisert 01.02.2001
Oppdatert pr. 10.07.2006

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Strafferett

26/01/2001 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Alkohol som lotterigevinst, premie eller gave

Alkohol som lotterigevinst, premie eller gave
Fra årsskiftet 2000/2001 ble det etter en endring i lotteriloven tillatt med alkohol som gevinst i private lotterier.

Utfyll skjema og motta tre tilbud, fra tre forskjellige advokater

Alkohollovens § 8-6 forbyr alkoholholdig drikk som lotterigevinst eller som premie i konkurranser. Det samme fremgår også av lotteriloven.
I bestemmelsens 2. ledd, gjøres unntak dersom lotteriet eller konkurransen skjer i privat sammenheng. «Privat sammenheng» må nok forstås snevert, for eksempel vinlotteriet på jobben, i koret, bridgeklubben eller en bestemt vennekrets.
En større bedrift eller forening omfattes antakeligvis ikke av ikke av unntaket.

Bruk av alkohol som gave rammes ikke av forbudet. Det gjelder også om det brukes som påskjønnelse i forbindelse med et jubileum eller en bestemt innsats.

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Skjenking/alkohol

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 63
  • 64
  • 65
  • 66
  • 67
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2026 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.