Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

01/02/2001 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Anmeldelse av naskeri

Anmeldelse av naskeri
Mange butikker er plaget av naskerier. Tyvene blir ofte tatt på fersk gjerning. Men for at politiet skal kunne straffeforfølge tyven eller tyvene, må det foreligge anmeldelse og påtalebegjæring fra fornærmede.
Men hvem er fornærmede når butikken er et AS, og hvordan går man frem?
Her får du oversikt over reglene og lenker til de nødvendige dokumenter for anmeldelse og påtale.

Hva er naskeri?
Straffebestemmelsen som gjelder naskeri fremgår av straffelovens
§ 391 a.
Et naskeri er et tyveri hvor straffeskylden anses som liten fordi det som er stjålet har lav verdi og ”forholdene for øvrig”. Ved Oslo politikammer anses f.eks. verdier opptil kr. 3000 som ubetydelige. Har tyven tatt flere varer, er det den samlede verdien som gjelder.
Det er omstendighetene rundt selve handlingen det legges vekt på ved vurderingen av forholdene for øvrig. Tyvens generelle vandel ikke relevant. Det hjelper m.a.o. ikke at tyven har blitt tatt for å stjele varer i butikken tidligere. Tyverier fra selvbetjeningsbutikker av varer med lav verdi regnes så å si alltid som naskeri.

Påtalen
Selv om du har tatt tyven og du har ringt politiet og anmeldt forholdet, er ikke dette nok til at tyven blir straffet. Naskeri er nemlig ikke undergitt såkalt offentlig påtale. Det kreves en begjæring fra fornærmede for at politiet skal kunne gå videre med saken.

Fullmakt til å begjære påtale (straffelovens § 79)
Ved naskeri fra butikk er det butikken som sådan som er fornærmet, ikke butikkekspeditøren eller andre ansatte.
Som regel er butikken et aksjeselskap, men kan også være et ansvarlig selskap, kommandittselskap eller personlig selskap.

Hovedregelen er at det er styret som på vegne av selskapet som kan begjære påtale.
Det er særdeles upraktisk å måtte holde styremøte hver gang noen blir tatt for naskeri. Derfor gir straffeloven styret adgang til å gi daglig leder, styremedlem, eller den som er meddelt prokura (har fullmakt til å tegne selskapet) fullmakt til å begjære påtale for styret. Dette gjelder også ved fremtidige straffbare handlinger.
Men det kreves at type straffbar handling presiseres i fullmakten.

Eksempel på slik fullmakt kan lastes ned hos AdvokatOnline.
Har selskapet filialer, typisk for butikkjeder, kan den stedlige leder få fullmakt til å begjære påtale.

Anmeldelsesskjema
Når et naskeri skal anmeldes er det mange ting som bør med i anmeldelsen. Bl.a. om du samtykker i at saken behandles i konfliktråd og om det fremmes krav om erstatning, navn og adresse på vitner osv.

Hos AdvokatOnline kan du også laste ned anmeldelsesskjema og rapportskjema som sikrer at du har med de nødvendige opplysninger og letter arbeidet betydelig både for deg og politiet.

Publisert 01.02.2001
Oppdatert pr. 10.07.2006

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Strafferett

Om advokat Carl F. Kjeldsberg

Carl F. Kjeldsberg (f. 1962)er jurist og har vært konsulent i Justisdepartementet, politiembedsmann ved Oslo Politikammer og advokat i advokatfirmaet NorLaw.

Kjeldsberg har hatt ulike lederstillinger i dagligvarebransjen, bl.a. i familiefirmaet Kjeldsberggruppen AS og som organisasjons- og personaldirektør i Rema 1000 Norge AS. Har arbeidet i Advokatonline.no og vært medgründer og daglig leder for rettshjelperkjeden Webjuristene.
Arbeider nå som produktsjef for Akelius Dokument.Utdanning:

Kjeldsberg var frem til 2015 ansvarlig redaktør for Jusstorget.no. Han har i dag ingen tilknytning til nettsiden, men Jusstorget og dets leserer kan takke han for mange års fantastisk innsats.

1993: Advokatbevilling
1990: Cand. jur. Universitetet i Oslo

advokathjelp

© 2026 Jusstorget · Om oss · Kontakt · Personvern · Informasjonskapsler