Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Domenenavn på internett – en regeloversikt

Domenenavn på internett – en regeloversikt

Her får du en kort innføring i reglene om domenenavn internasjonalt og i Norge.
Artikkelen omhandler bl.a. følgende:
Hva er engentlig et domenenavn? Hvorfor har vi domener? Hvordan går man frem for å skaffe seg et domene? Under hvilket toppdomene bør man registrere seg?

Denne artikkelen trenger noe oppdatering. Red.

Domenenavn – hva og hvorfor ?
De fleste ønsker å ha et domenenavn som gjør at flest mulig klarer å finne frem til seg på nettet. Derfor er det konkurranse om å få retten til de beste domenenavnene.
Bl.a. for å få til en mest mulig rettferdig konkurranse, er det laget regler for tildeling og rett til domenenavn både internasjonalt og nasjonalt.

Et domenenavn er rett og slett en adresse som knyttes til et bestemt sted på internett (en såkalt IP adresse). Dette stedet kan være en e-postkasse eller et nettsted.
Domenenavnet er bygd opp på samme måte som en vanlig postadresse. Det mest generelle kommer til sist, og det som identifiserer den bestemte mottakeren/nettstedet kommer først i adressen.

Internasjonale regler – hva betyr de ulike forkortelsene?Internett ble ”oppfunnet” av amerikanerne, og det er en organisasjon i USA som heter IANA (Internet Assigned Number Authority) som har overordnet myndighet over det internasjonale regelverket.

Domenenavnene er oppdelt etter geografi og/ eller kategori.
Geografidomenene er inndelt med en egen to-bokstav kombinasjon for det enkelte land. .no, .se, .dk osv.
Domenet for Norge er .no.
Landene står svært fritt til selv å regulere hvordan domenenavn skal tildeles. Sverige har typisk nok mye strengere regler enn Danmark.

Kategoridomenene er oppdelt etter hva slags type virksomhet domenet representerer. f.eks, .org, .com osv.

.com = commercial – domenet ikke underlagt noen som helst regulering. Her kan hvilket som helst navn registreres av hvem som helst, både personer og bedrifter, bare navnet ikke er opptatt fra før.

.org = organizations, velges gjerne av ideelle/ ikke kommersielle organisasjoner.

.net = networks, velges gjerne av datanettverksbedrifter.

.biz = for bedrifter som driver forretningsvirksomhet.

.info = for bedrifter/organisasjoner som driver med informasjon.

Felles for tildeling av domenenavn er ”først til mølla prinsippet”. Blant dem som kvalifiserer til å inneha et domenenavn, er det den som først får domenet registrert som får retten til navnet. Mange velger å registrere domene sitt under flere kategorier som passer. Jusstorget er f.eks. registrert under både .com og .info.

Domenene .gov = government, .edu = education, .mil = military er forbehold USAs myndigheter.

Norske regler – no. domenet
Domenenavnet .no er underlagt norske regler. Det er bare organisasjoner registrert med et eget organisasjonsnummer som kan inneha .no domener. Men private kan registrere egne domener under priv.no, se nedenfor.

Reglene har blitt gradvis liberalisert i den siste tiden. Tidligere kunne en organisasjon bare inneha ett domenenavn, og domenenavnet måtte ha en tilknytning til organisasjonen. Generelle ord og utrykk som f.eks. ”advokat.no” eller ”gjerrigknark.no” kunne ikke registreres.

Etter dagens regler kan hver organisasjon få registrert 100 domenenavn, og navnet kan være generelt og behøver heller ikke å ha tilknytning til organisasjonsnavnet.

Nå kan f.eks. Nidar sjokoladefabrikk registrere ”Laban.no” ”Stratos.no” osv., noe de ikke kunne tidligere. Forutsetningen er at domenenavnene ikke allerede er opptatt, naturligvis.

Under .no – domenet er det egne underdomener for alle fylker og tettsteder med mer enn 5000 inbyggere, f.eks. nl.no = nordland og bergen.no = Bergen.
Videre har vi kategoridomener som f.eks. vgs.no = videregående skole.
Staten, forsvaret og kommuner har domenene st.no, mil.no, og kommune.no.

Det er også mulig å få .no domene som privatperson, priv.no. Hver person kan ha intill fem private domener. Les mer hos NORID.

Hvordan registreres et domenenavn?
Det må søkes om domenenavn via en godkjent registrar. Registrarene er private bedrifter som fremmer søknaden overfor den organisasjonen som administrerer toppdomenet.
.no domenet adninistreres av NORID (Norsk Registrerings- tjeneste for Internett Domenenavn), som eies av staten og drives på ikke-kommersielt grunnlag. NORID er igjen underlagt Post- og Teletilsynet.

På nettet finner du mange registrarer som tilbyr deg å skaffe og passe på domenenavn.
For å få domenet registrert må det betales en avgift til Norid eller andre toppdomeneadministratorer. I tillegg skal registraren ha betalt for sine tjenester.
Domenenavnet kan registreres for maks. 10 år, men det normale er at det registreres for ett år av gangen. Registraren skal passe på at domenenavnet blir fornyet om du ønsker det og ”parkerer” domenet dersom det ikke er i bruk.

For å registrere et .no domene må du som nevnt ha et organisasjonsnummer. Har du ikke dette fra før, kan det enklest skaffes ved at du registrerer et enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret i Brønnøysund.
Registreringen er gratis, og enkeltpersonforetak har ingen plikt til å sende inn egne regnskaper, selvangivelse osv. De eneste kravene som stilles er at innehaveren er myndig, ikke har konkurskarantene og har forretningsadresse i Norge.

For domenenavnet stilles det krav til antall tegn:

  • Mer en ett tegn
  • to og tre bokstaver kan registreres dersom det er navn/ forkortelser som benyttes til vanlig av søkeren, f.eks. vg.no
  • Maksimum 63 tegn
  • Hvilket toppdomene bør jeg registrere domenenavnte mitt under?
    Dette kommer helt an på hva du skal bruke domenet til. Er målgruppen din Norge, fremstår du kanskje som mer seriøs med et .no- domene. Er du mer internasjonal vil det være riktig med f.eks. .com.
    Når du først skal registrere domene, bør du registrere under begge toppdomenene. Du kan registere et domene for under tusenlappen.
  • Domenepirateri – strid om rettigheter
    Hovedgrunnen til at reglene for .no – domeneregistrering har vært så strenge, er at en har ønsket å unngå at noen skulle ”stjele” domenenavnet til kjente merkevarer og enten selge dette tilbake til innehaveren av merkevaren, eller urettmessig utnytte merkevaren via domenenavnet.
    Et eksempel på det siste vil være dersom noen sikrer seg ”rema1000.com” og begynner å selge dagligvarer via nettet. Nettstedet vil få mye trafikk fra mange som tror at Rema 1000 står bak.Nå som reglene for registrering av .no – domenenavn er liberalisert, vil vi nok se flere eksempler på domenepirateri. For toppdomenet .com ser en stadig eksempler på dette.En interressant juridisk problemstilling er hva som skjer dersom varemerkerettigheter og domenenavn krenker hverandre. Her er det ingen klare svar, og dette spørsmålet vil helt sikkert sysselsette både domstoler og mange advokater fremover.

    En domenesøker må ved innsendingen av søknaden bekrefte at domenenavnet etter hans eller hennes kunnskap ikke medfører urettmessige inngrep i noen andres registrerte eller uregistrerte rettigheter til navnet. Det er søkerens ansvar å forsikre seg om at domenenavnet ikke krenker tredjemanns rettigheter.

    Det er viktig å være klar over at de tradisjonelle rettsreglene kan få anvendelse på domenenavn. Hvis det valgte domenenavnet er identisk med andres firmanavn eller varemerke, risikerer man å miste retten til å benytte domenenavnet eller bli forpliktet til å overføre domenenavnet til den annen part. Man bør derfor velge eget firmanavn eller varemerke som domenenavn.

    Det er også viktig å være oppmerksom på at man ikke får beskjed om andre kan ha firmanavn eller varemerker som kan forveksles med domenenavnet.
    Videre viser praksis fra flere rettsavgjørelser for andre toppdomener enn .no at man må være forberedt på at registreringen og bruken av domenenavnet kan være i strid med andre bestemmelser. I forhold til domenenavn er det særlig reglene om god forretningskikk mellom næringsdrivende i markedsføringsloven aktuelle i tillegg til firma- og varemerkerettigheter.

    Tvistesaker om domenerettigheter og klager på Norids vedtak, avgjøres av Domeneklagenemnda.

    Se også artikkelen «Tvister domenenavn vs. varemerke» i artikkelarkivet øverst th. på siden for mer info.

    Mer om bl.a. reglene for registrering av .no-domenet finner du hos NORID ved å følge lenken under.

  • Publisert 17.04.01.
    Sist oppdatert 30.11.11.

Relaterte lenker:
Norid

by

Konkursbegjæring som inkassomiddel

Konkursbegjæring som inkassomiddel

Å begjære skyldneren konkurs kan være et effektivt middel for å få ham til å betale. Her får du en oversikt over fremgangsmåten og reglene som gjelder ved varsel og begjæring av konkurs.

Innledning
Hva gjør man når kunden/kjøperen av en vare eller tjeneste ikke betaler ved forfall?
Vanligvis skriver man et brev, så nok et brev og så truer man med inkasso – dette ordet som skal få blodet til å fryse til is i årene på en dårlig betaler og bevirke at han straks løper for å betale sin gjeld. Men gjør han det? Nei da, han vet at han kan vente seg flere brev i grønn, gul og rosa utførelse, gjerne fra et inkassofirma. Dersom han fremdeles ikke betaler og har innsigelser mot kravet, blir det tatt ut forliksklage, og når han ikke møter blir det avsagt uteblivelsesdom for det opprinnelige beløp med tillegg av renter og inkasso-omkostninger. Det har da gjerne gått fra 6 måneder til ett år, og den dårlige betaler har ofte misligholdt en rekke krav fra andre kreditorer. Så når det søkes dekning gjennom utlegg, er man bakerst i køen og får ofte til svar fra Namsmannen at det er «intet til utlegg».

Konkursvarsel
Enkelte har funnet ut at også når det gjelder dårlige betalere, svarer det seg å være «først til møllen». Hva gjør de? De sender konkursvarsel og følger dette opp med konkursbegjæring dersom debitor ikke reagerer på varselet. Når konkursbegjæringen blir forkynt for skyldneren sammen med innkallelse til møte i skifteretten, viser praksis at skyldneren finner en måte å gjøre opp på. Og det er ikke gått mer enn drøyt 6 uker fra man først purret på kravet etter forfall. Dersom skyldneren tross begjæringen ikke betaler, og det synes klart at man ikke oppnår noe ved å gjennomføre konkursen, kan konkursbegjæringen trekkes tilbake.

Denne metode kan virke «brutal» og det kan innvendes at det ikke er lovens intensjon at konkursvarselet skal være et inkassomiddel og at det er «misbruk» av konkursinstituttet og av tingretten. Det er mulig at det kan virke noe bastant å true med konkurs allerede etter én purring.
På den annen side er jo gjelden for lengst forfalt til betaling, og dersom skyldneren ikke har tatt kontakt og bedt om henstand eller gjeldsordning under henvisning til særlige forhold, er det liten grunn til å ta særlige hensyn.

Når det gjelder spørsmålet om misbruk av konkursreglene, kan nok lovgivers hensikt med bestemmelsene diskuteres. Jeg mener imidlertid at advokater må være så profesjonelle i forhold til det som tjener klientenes sak, at de bestemmelser og midler lovgiveren har stillet til disposisjon for å inndrive gjeld fra dårlige betalere brukes.

Konkurslovens §63 lyder:
«Presumsjon for insolvens ved konkursvarsel.
Dersom skyldneren har lovbestemt regnskapsplikt, eller har hatt slik regnskapsplikt i det siste år før konkursbegjæring ble innsendt, skal insolvens i alminnelighet antas å foreligge når konkurs begjæres av en fordringshaver som beviselig har krevd skyldneren for klar og forfalt gjeld og som minst 4 uker deretter har latt forkynne for skyldneren en oppfordring til å betale innen to uker.
Konkursbegjæringen må i tilfelle være kommet inn til skifteretten i løpet av de første to uker etter at betalingsfristen utløp.

I den betalingsoppfordring som skal forkynnes for skyldneren, skal skyldneren gjøres oppmerksom på fordringshaverens adgang til å begjære konkurs åpnet dersom betaling ikke skjer innen fristens utløp, og på at insolvens ved behandlingen av konkursbegjæringen i alminnelighet skal antas å foreligge når fordringshaveren har gått frem etter reglene i denne paragraf.»

«lovbestemt regnskapsplikt»
Dette innebærer at man kun kan fremme konkursvarsel overfor næringsdrivende med regnskapsplikt. l praksis vil det si at man ikke kan begjære konkurs etter denne bestemmelsen når det er tale om forbrukergjeld.

«beviselig har krevd»
Det vil i utgangspunktet være nok å ha sendt et brev på ordinært vis dersom skyldneren innrømmer å ha mottatt det. Av bevishensyn bør imidlertid kravet sendes rekommandert.

«klar og forfalt gjeld»
At gjelden må være klar og forfalt, innebærer ikke at gjelden må være fastslått ved dom eller fremgå av gjeldsbrev eller erklæring fra skyldneren. Det vil vanligvis være tilstrekkelig at gjelden fremkommer klart av faktura, og at det ikke er tvil om at varen eller tjenesten er levert. Man sier gjerne at det må være tale om gjeld som ikke er omtvistet. Se om dette også nedenfor om skifterettens prøvelse av kravet.

«minst 4 uker»
Det må gå minst 4 uker fra man purrer på gjelden til man sender konkursvarsel.

«latt forkynne for skyldneren en oppfordring»
Oppfordringen om å betale, selve konkursvarselet, må forkynnes for skyldneren. Forkynnelsen skjer gjennom hovedstevnevitnet i byene og lensmennene i landkommunene. Det er ikke tilstrekkelig å sende konkursvarselet i rekommandert brev.

Det er også formkrav til innholdet av konkursvarselet, idet varselet må inneholde alt det lovens bestemmelse beskriver. Det er imidlertid ikke tale om særlig vanskelige formuleringer, og selve forkynnelsen er også helt kurant.
Eksempel på konkursvarsel finner du hos Konkursrådet ved å klikke her. (red.anm)

Konkursbegjæring
Når to uker er gått etter forkynnelsen av konkursvarselet, og skyldneren fremdeles ikke har betalt, har kreditor to uker på seg til å begjære konkurs. Begjæringen sendes tingretten på det stedet skyldneren har sin forretningsadresse. Dersom fristen på to uker oversittes, må det sendes nytt konkursvarsel.

Skifterettene krever at det innbetales et ganske stort forskudd på 50 rettsgebyr, (pt 860×50 = 43 000 kr) til dekning av kostnadene ved konkursbehandlingen, og forskuddet må innbetales for at skifteretten skal behandle begjæringen. Lønnstakere som begjærer konkurs for innfordring av lønnskrav behøver imidlertid ikke betale gebyr.

Skifteretten lar konkursbegjæringen forkynne for skyldneren sammen med innkallelse til møte i tingretten for behandling av begjæringen.

Eksempel på konkursbegjæring finner du hos Konkursrådet ved å klikke her. Egen konkursbegjæring for lønnsmottakere for lønnskrav overfor arbeidsgiver, finner du her. (Red. anm.)

Dersom skyldneren heller ikke betaler når konkursbegjæringen blir forkynt, må kreditor vurdere om han mener det er verd å forfølge saken videre, eller om konkursbegjæringen skal kalles tilbake. Tilbakekallelse av begjæringen kan skje helt til skifteretten fatter beslutning om å åpne konkurs.

Dersom skyldneren møter i rettsmøtet der konkursbegjæringen skal behandles, vil han måtte påvise at han ikke er insolvent, og han vil også eventuelt måtte begrunne og dokumentere sine påstander om at gjelden er omtvistet. Dette innebærer at retten vil måtte foreta en fullstendig forhåndsvurdering, en såkalt prejudisiell prøvelse, av det krav som ligger til grunn for begjæringen.

Vanligvis vil det være lite håp om å få noe ut av konkursbehandlingen, idet skyldneren oftest har pantsatt det meste av sine eiendeler. Prioritetsreglene i Dekningsloven beskytter heller ikke de vanlige leverandører og kreditorer, idet loven først gir dekning til kostnadene ved bobehandlingen, deretter dekkes krav på lønn og feriepenger, så skatt og merverdiavgift, og endelig de uprioriterte kreditorene. Det bør her påpekes at den som begjærer konkurs får tilbake de innbetalte kr. 43.000,- med fratrekk av 3 rettsgebyr, pt. (mai 2010) kr. 2.580,-
Det er derfor mulig å komme ut av konkursbegjæringen uten kostnader av betydning.

Ofte vil den som har mye penger til gode være interessert i å risikere kr. 43.000,- for å få fastslått om skyldneren har unndradd midler fra boet, om det har foregått forfordeling av kreditorer eller andre forhold som eventuelt kan omstøtes under konkursen.

Omstøtelse
Omstøtelsesreglene skal ikke behandles i denne artikkelen, men jeg kan avslutningsvis nevne at dekningsloven har regler som rammer disposisjoner foretatt før konkursåpningen, f.eks. pantsettelser for eldre gjeld, ekstraordinær nedbetaling av gjeld, og handlinger som fremstår som illojale i forhold til de andre kreditorene. Dette kan blant annet gjelde overførsler til ektefeller eller barn, eller andre disposisjoner som forringer skyldnerens mulighet til å gjøre opp overfor de andre kreditorene.

Publisert 03.04.01.
Oppdatert pr. 10.05.2010.
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer».

Relaterte lenker:
Konkursrådet

by

Årsberetningen – hvilke krav stilles?

Som en del av årsregnskapet må styret legge frem sin årsberetning for aksjonærene på generalforsamlingen. Her får du en oversikt over de krav som stilles til årsberetningen for såkalte små foretak. Her er også et eksempel på en årsberetning som oppfyller lovgivningens mistekrav til årsberetninger.

Alle aksjeselskaper (og også andre regnskapspliktige foretak) må innen 6 måneder etter regnskapsårets slutt, dvs. 30 juni, avholde ordinær generalforsamling.

På generalforsamlingen skal årsregnskap og styrets årsberetning fremlegges og godkjennes. I tillegg skal det avgjøres om det skal betales utbytte, og i såfall hvor stort dette skal være. I det følgende gis en oversikt over de krav som stilles til hva som skal stå i årsberetningen.

Kravene til årsberetning følger av både aksjeloven og regnskapsloven, men det er i regnskapslovens § 3-3 vi finner kravene til innhold. Tidligere var små og ”store” foretak behandlet i samme lovbestemmelse, men fra 1.1. 2006 er det tilføyd en ny § 3-3 a i regnskapsloven som gjelder foretak som ikke anses som små foretak.

Hva er ”små foretak?”
Som små foretak regnes i følge regnskapsl. § 1-6 aksjeselskaper som oppfyller minst to av vilkårene nedenfor:

1. har mindre enn 70 millioner kroner i salgsinntekt,

2. har mindre enn 35 millioner kroner i balansesum,

3. har færre enn 50 ansatte.

I tillegg må selskapet verken være notert på børsen eller «ha en særlig samfunnsøkonomisk eller markedsmessig betydning etter nærmere bestemmelser gitt av departementet», jfr. regnskapsl. § 1 – 5.
Er selskapet et morselskap i et konsern, må hele konsernet oppfylle kravet til små foretak, for at selskapet skal får små foretak status.

Følgende kreves av årsberetningen for små foretak:

1. Det skal gis opplysninger om hva slags virksomhet selskapet driver og hvor denne drives (adressen), samt opplysninger om eventuelle filialer.

2. Det skal videre gis opplysninger om forutsetningene er til stede for fortsatt drift. Er forutsetningene om fortsatt drift til stede, skal dette bekreftes.
Er det tvil om selskapet kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for denne usikkerheten.
Viser balansen at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen, jfr. aksjeloven §§ 3-4 og 3-5, skal dette opplyses. Det skal redegjøres for om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.
Er det sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan verdiene i selskapet er beregnet.

3. Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter i selskapet (FOU). Dersom det ikke drives FoU, er det ikke nødvendig å ta med noe om dette. Men drives det FoU, skal det opplyses om dette. Dette har sammenheng med at det er adgang til å kostnadsføre utgifter til FoU i regnskapet. Men det er ikke noe krav om tallfesting av FoU-aktiviteten i selve årsberetningen.

4. Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over eventuelt iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om eventuelle skader og ulykker. Har selskapet sysselsatt minst 5 årsverk, skal det opplyses særskilt om sykefraværet.

5. Det skal informeres om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

6. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

7. Alle bedrifter med mer enn 50 ansatte må ihht. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3, 3 ledd rapportere om aktivitet i forbindelse med ansettelse og integrering av personer med nedsatt funksjonsevne og innvandrerbakgrunn. Dette skal gjøres i årsberetningen. For bedrifter i offentlig sektor gjelder meldeplikten uavhengig av hvor mange ansatte man har.

8. Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd, f.eks. til utbytte eller dekning av tap. Men dette er ikke nødvendig dersom disse opplysningene framgår klart av selve regnskapet, og det gjør de jo som regel. For mer informasjon om adgangen til å dele ut utbytte, klikk her.

Minstekrav
De ovennevnte kravene til årsberetning er kun minstekrav. Det er full adgang til å skrive mer. Men årsberetningen er et offentlig dokument, som alle kan få innsyn i via foretaksregisteret. Faktisk er det slik at enhver kan kreve å få se årsberetning, årsregnskap og revisjonsberetning hos selskapet, jfr. regnskapsl. § 8-1.
Mange bedrifter velger derfor å lage en årsberetning som bare oppfyller lovens minstekrav. En del har en beretning i tillegg, f.eks. kalt «administrasjonens beretning» som inneholder utfyllende opplysninger om driftsåret.

Undertegning
Styrets årsberetning skal være på norsk, og skal undertegnes av samtlige styremedlemmer. Har selskapet daglig leder, skal også denne underskrive årsberetningen.

Innsending til regnskapsregisteret
Årsberetningen skal sammen med årsregnskap og revisjonsberetning sendes inn til regnskapsregisteret i Brønnøysund senest 1 måned etter at det er godkjent på generalforsamlingen. Dette kan gjøres elektronisk via AltInn.
Dersom dokumentene ikke er innsent innen 1. august året etter regnskapsåret, blir selskapet ilagt gebyr.
Dersom selskapet ikke betaler gebyret og/ eller ikke sender inn regnskapsdokumentene blir styremedlemmene solidarisk ansvarlig for gebyret, og det er hjemmel for både bøte- og fengselstraff.
Se regnskapsloven kap. 8.

Eksempel på årsberetning små foretak:

Perfekt Data AS
Styrets årsberetning 20XX

Bedriften driver produksjon og salg av datamaskiner i Norge. Den har sin virksomhet i egne lokaler i Båtgata 1 i Stakavik.

Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Selskapet har langsiktige samarbeidsavtaler med store kunder, og styret venter seg rimelig gode resultater i årene fremover. Det har etter regnskapsårets slutt ikke inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat.

Bedriften har et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær.

Bedriftens virksomhet medfører ikke miljøforurensning av betydning.

Det er likestilling mellom kjønnene i bedriften både ved ansettelser og ellers. Halvparten av de ansatte er kvinner, og to av fem medlemmer i styret er kvinner. Det er derfor ikke iverksatt tiltak eller planlagt tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Bedriften har ingen ansatte med nedsatt funksjonsevne, men vil i den grad det er mulig søke å tilpasse arbeidsforholdene slik at også personer med nedsatt funksjonsevne kan ta arbeid i bedriften.

Bedriften har en rekrutterings- og personalpolicy som skal sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.

Bedriften har også i år 20XX hatt et godt driftsår. Resultatet er i tråd med forventningene.

Stakavik, dato

NN                                NN                         NN
Styreleder                    Styremedlem    adm. direktør

————————-

Publisert 20.03.01.
Sist revidert 17.04.2013.

En oversikt over de krav som stilles til årsberetningen for såkalte små foretak. Her er også et eksempel på en årsberetning som oppfyller lovgivningens mistekrav til årsberetninger.