Som en del av årsregnskapet må styret legge frem sin årsberetning for aksjonærene på generalforsamlingen. Her får du en oversikt over de krav som stilles til årsberetningen for såkalte små foretak. Her er også et eksempel på en årsberetning som oppfyller lovgivningens mistekrav til årsberetninger.
Alle aksjeselskaper (og også andre regnskapspliktige foretak) må innen 6 måneder etter regnskapsårets slutt, dvs. 30 juni, avholde ordinær generalforsamling.
På generalforsamlingen skal årsregnskap og styrets årsberetning fremlegges og godkjennes. I tillegg skal det avgjøres om det skal betales utbytte, og i såfall hvor stort dette skal være. I det følgende gis en oversikt over de krav som stilles til hva som skal stå i årsberetningen.
Kravene til årsberetning følger av både aksjeloven og regnskapsloven, men det er i regnskapslovens § 3-3 vi finner kravene til innhold. Tidligere var små og ”store” foretak behandlet i samme lovbestemmelse, men fra 1.1. 2006 er det tilføyd en ny § 3-3 a i regnskapsloven som gjelder foretak som ikke anses som små foretak.
Hva er ”små foretak?”
Som små foretak regnes i følge regnskapsl. § 1-6 aksjeselskaper som oppfyller minst to av vilkårene nedenfor:
1. har mindre enn 70 millioner kroner i salgsinntekt,
2. har mindre enn 35 millioner kroner i balansesum,
3. har færre enn 50 ansatte.
I tillegg må selskapet verken være notert på børsen eller «ha en særlig samfunnsøkonomisk eller markedsmessig betydning etter nærmere bestemmelser gitt av departementet», jfr. regnskapsl. § 1 – 5.
Er selskapet et morselskap i et konsern, må hele konsernet oppfylle kravet til små foretak, for at selskapet skal får små foretak status.
Følgende kreves av årsberetningen for små foretak:
1. Det skal gis opplysninger om hva slags virksomhet selskapet driver og hvor denne drives (adressen), samt opplysninger om eventuelle filialer.
2. Det skal videre gis opplysninger om forutsetningene er til stede for fortsatt drift. Er forutsetningene om fortsatt drift til stede, skal dette bekreftes.
Er det tvil om selskapet kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for denne usikkerheten.
Viser balansen at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen, jfr. aksjeloven §§ 3-4 og 3-5, skal dette opplyses. Det skal redegjøres for om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.
Er det sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan verdiene i selskapet er beregnet.
3. Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter i selskapet (FOU). Dersom det ikke drives FoU, er det ikke nødvendig å ta med noe om dette. Men drives det FoU, skal det opplyses om dette. Dette har sammenheng med at det er adgang til å kostnadsføre utgifter til FoU i regnskapet. Men det er ikke noe krav om tallfesting av FoU-aktiviteten i selve årsberetningen.
4. Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over eventuelt iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om eventuelle skader og ulykker. Har selskapet sysselsatt minst 5 årsverk, skal det opplyses særskilt om sykefraværet.
5. Det skal informeres om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.
6. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.
7. Alle bedrifter med mer enn 50 ansatte må ihht. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3, 3 ledd rapportere om aktivitet i forbindelse med ansettelse og integrering av personer med nedsatt funksjonsevne og innvandrerbakgrunn. Dette skal gjøres i årsberetningen. For bedrifter i offentlig sektor gjelder meldeplikten uavhengig av hvor mange ansatte man har.
8. Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd, f.eks. til utbytte eller dekning av tap. Men dette er ikke nødvendig dersom disse opplysningene framgår klart av selve regnskapet, og det gjør de jo som regel. For mer informasjon om adgangen til å dele ut utbytte, klikk her.
Minstekrav
De ovennevnte kravene til årsberetning er kun minstekrav. Det er full adgang til å skrive mer. Men årsberetningen er et offentlig dokument, som alle kan få innsyn i via foretaksregisteret. Faktisk er det slik at enhver kan kreve å få se årsberetning, årsregnskap og revisjonsberetning hos selskapet, jfr. regnskapsl. § 8-1.
Mange bedrifter velger derfor å lage en årsberetning som bare oppfyller lovens minstekrav. En del har en beretning i tillegg, f.eks. kalt «administrasjonens beretning» som inneholder utfyllende opplysninger om driftsåret.
Undertegning
Styrets årsberetning skal være på norsk, og skal undertegnes av samtlige styremedlemmer. Har selskapet daglig leder, skal også denne underskrive årsberetningen.
Innsending til regnskapsregisteret
Årsberetningen skal sammen med årsregnskap og revisjonsberetning sendes inn til regnskapsregisteret i Brønnøysund senest 1 måned etter at det er godkjent på generalforsamlingen. Dette kan gjøres elektronisk via AltInn.
Dersom dokumentene ikke er innsent innen 1. august året etter regnskapsåret, blir selskapet ilagt gebyr.
Dersom selskapet ikke betaler gebyret og/ eller ikke sender inn regnskapsdokumentene blir styremedlemmene solidarisk ansvarlig for gebyret, og det er hjemmel for både bøte- og fengselstraff.
Se regnskapsloven kap. 8.
Eksempel på årsberetning små foretak:
Perfekt Data AS
Styrets årsberetning 20XX
Bedriften driver produksjon og salg av datamaskiner i Norge. Den har sin virksomhet i egne lokaler i Båtgata 1 i Stakavik.
Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Selskapet har langsiktige samarbeidsavtaler med store kunder, og styret venter seg rimelig gode resultater i årene fremover. Det har etter regnskapsårets slutt ikke inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat.
Bedriften har et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær.
Bedriftens virksomhet medfører ikke miljøforurensning av betydning.
Det er likestilling mellom kjønnene i bedriften både ved ansettelser og ellers. Halvparten av de ansatte er kvinner, og to av fem medlemmer i styret er kvinner. Det er derfor ikke iverksatt tiltak eller planlagt tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.
Bedriften har ingen ansatte med nedsatt funksjonsevne, men vil i den grad det er mulig søke å tilpasse arbeidsforholdene slik at også personer med nedsatt funksjonsevne kan ta arbeid i bedriften.
Bedriften har en rekrutterings- og personalpolicy som skal sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.
Bedriften har også i år 20XX hatt et godt driftsår. Resultatet er i tråd med forventningene.
Stakavik, dato
NN NN NN
Styreleder Styremedlem adm. direktør
————————-
Publisert 20.03.01.
Sist revidert 17.04.2013.
En oversikt over de krav som stilles til årsberetningen for såkalte små foretak. Her er også et eksempel på en årsberetning som oppfyller lovgivningens mistekrav til årsberetninger.