Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Jordskifte

Jordskifte

Ved et jordskifte klarlegger og fastsetter jordskifteretten rettsforholdene eiendommene i mellom i et område. F.eks. hvor grensen går mellom eiendommene, eller hvem som har bruksretten.
Det viktigste som hensynstas i jordskifte er tilrettelegging for mer effektiv utnytting av eiendommer. Det gjelder først og fremst landbruks- og utmarksarealer, men kan også gjelde andre områder.
Jordskifteretten har et eller flere kontor i alle landets fylker.

Tvister avgjøres ved dom eller rettsforlik. Jordskifteretten avmerker koordinat- og kartfester grenser m.v. som en del av jordskiftesaken. En jordskiftesak får retts- og tvangskraftvirkninger som en rettskraftig dom. Jordskifteretten er en særdomstol som er lokalisert med ett eller flere kontor i alle landets fylker. Jordskifteretten er sammensatt med en jordskiftedommer – og normalt to meddommere. Jordskifterettens arbeidsoppgaver reguleres i hovedsak av jordskifteloven.

Jordskifteretten har egne internettsider med fyldig informasjon om jordskifte. Her kan man laste ned skjema som skal brukes dersom det skal fremmes krav for jordskifteretten. Man kan også søke i en database og få frem alle arkiverte saksopplysninger på eiendommer som har vært med i jordskiftesaker.

Kilde: jordskifte.no
Publisert: 21.10.02.

by

Om aksjeselskapet

Her får du en kort introduksjon til reglene som gjelder for aksjeselskaper.

Etablering og drift av et aksjeselskap er underlagt aksjeloven av 13.06.1977 nr. 44.

Reglerne om allmennaksjeselskapet (ASA) er regulert i allmenaksjeloven av 13.06.1997 nr. 45. Allmennaksjeselskapet skiller seg i hovedsak fra aksjeselskapene ved at et ASA kan foreta en kapitalforhøyelse ved å hente inn aksjekapital fra markedet, mens et vanlig AS bare kan innby egne aksjonærer og et bestemt navngitte personer til å tegne aksjer.
ASA skal ha en aksjekapital på minst en million kr.
Skillene mellom AS og ASA i lovverket gjelder for en stor del regler av administrativ karakter.

I et aksjeselskap er ingen av eierne personlig ansvarlig for mer enn det beløp vedkommende har innbetalt som aksjekapital.

Selskapet er en selvstendig juridisk enhet som må drive virksomheten gjennom lovbestemte selskapsorganer.
Disse er:

  • Generalforsamling (aksjonærmøte)
  • Styre (valgt av generalforsamlingen)
  • Daglig leder (ansatt av styret)

Styret kan bestemme at private aksjeselskap ikke skal ha daglig leder når aksjekapitalen er mindre enn tre millioner kroner.

Viktige regler forøvrig når det gjelder AS’er:

  • For private aksjeselskap kreves det en aksjekapital på minimum 100.000 kr. Foruten kontantinnskudd kan denne bestå av gjenstander (varige eiendeler) f.eks. maskiner, biler og kontorutstyr. Stifterne skal sørge for å utarbeide en redegjørelse om slike aksjeinnskudd. Redegjørelsen må bekreftes av revisor.
  • Det er tilstrekkelig med én aksjonær.
  • Minst halvdelen av styret skal være bosatt i riket. Dette gjelder også for selskapets daglige leder. Unntatt fra dette er statsborgere i land som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i et EØS- land. Næringsdepartementet kan gi fritakelse fra botids- og bostedskravet.
  • Selskapet må stiftes, utarbeide vedtekter, og avholde konstituerende generalforsamling i samsvar med aksjeloven. Selskapet må meldes til Foretaksregisteret innen 3 måneder etter stiftelsesmøtet.
  • Selskapet plikter å engasjere revisor.
  • Selskapet plikter å føre regnskap.

by

Bevilling for skjenking av alkohol

Bevilling for skjenking av alkohol

For å kunne importere, produsere, distribuere, omsette, eller skjenke alkohol trengs det en bevilling (tillatelse) fra det offentlige.

Her får du hovedpunktene i regelverket som gjelder skjenkebevilling.

Med skjenking menes salg av alkohol som drikkes på stedet. For å drive slikt salg kreves skjenkebevilling. Den som har slik bevilling kalles bevillingshaver.

Søknadsskjema for skjenkebevilling med veiledning kan lastes ned på internettsidene til Næringsetaten i Oslo Kommune, bevillingsseksjonen.

Hva kreves for å få skjenkebevilling?
Søknad om skjenkebevilling skal sendes den kommunen det skal skjenkes i. Bevillingen gis av kommunestyret/ formannskapet/ skjenkeutvalget, som skal innhente uttalelse fra politiet og sosialtjenesten. Den kan også be om uttalelse fra skatte og avgiftsmyndigheter.

Kommunestyret står relativt fritt til å ta alkoholpolitiske hensyn når bevilling skal gis. Bl.a. legges det vekt på antall skjenkesteder i kommunen fra før, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig.

Den som søker bevilling og andre personer som har vesentlig innflytelse eller eierandeler i virksomheten må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og annen lovgivning som sammenfaller med alkohollovens formål. Det samme gjelder i forhold til skatte- avgifts og regnskapslovgivningen.

Forhold som er eldre enn 10 år, skal det imidlertid ikke tas hensyn til.

Bevillingshaver må utnevne en styrer for bevillingen. Styrer i større virksomheter skal også ha en stedfortreder. Disse skal foruten å oppfylle vandelskravene ift. alkohollovgivningen også ha avlagt prøve som dokumenterer at de har tilstrekkelig kunnskap om alkoholloven.
Pensum er Rusmiddeldirektoratets Rundskriv 1-6/98, som kan kjøpes hos bokhandelen. Her finnes hele Alkoholloven med alle forskriftene. Imidlertid er det ikke hele heftet som er pensum:

Skjenkebevilling krever at man må ha kunnskaper om innholdet i bestemmelser i alkohollovens kapittel 1,4,5,7,8 og 9 samt forskrifter gitt med hjemmel i bestemmelser i disse kapitlene.

Det holdes kurs i alkoholreglene i de fleste store byene.

Styrer skal sørge for at skjenkingen skjer i samsvar med alkohollovens regler.

Varighet/ inndragning
Skjenkebevillingen gis for maksimum 4 år, men kan også gis for kortere perioder.

Bevillingen kan inndras for kortere eller lengre tid av kommunen dersom vilkårene for bevillingen ikke lenger er oppfylt.

Kommunen skal kontrollere at skjenkingen foregår ihht. lovgivningen.

Ulike typer bevillinger
Det kan gis bevilling bare for øl, bevilling for vin og øl, eller for både øl, vin og sprit.

Når må private ha skjenkebevilling?
I utgangspunktet må man ha skjenkebevilling for å drikke eller servere alkohol når dette skjer utenfor det private rom. Dette gjelder lokaler:

  • som vanligvis er tilgjengelige for alle
  • som er forsamlingslokaler eller andre festlokaler

Men fortvil ikke. Det er likevel ikke nødvendig med bevillingen dersom drikkingen eller serveringen skjer for en enkelt eller bestemt anledning i sluttet selskap. Med sluttet selskap menes at det før skjenkingen begynner er dannet en sluttet krets av bestemte personer som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale på skjenkestedet. Kretsen må ikke være åpen for utenforstående.

Skal du arrangere fest i sluttet selskap i forsamlings- eller festlokalet er det videre et krav om at den som låner eller leier ut lokalet ikke er involvert i arrangementet på annen måte enn ved å stille lokalet og tilhørende utstyr til disposisjon. Skal utleier/ utlåner også sørge for innkjøp av mat og/eller drikke, eller servere, kreves skjenkebevilling.

I lokaler hvor det drives serveringsvirksomhet kreves det i utgangspunktet alltid bevilling. Unntaket er sluttede selskaper hvor eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget bruk. Et typisk eksempel vil være sommerfesten som arrangeres av de ansatte i kantinen.

Er du i tvil om du må ha skjenkebevilling, ta kontakt med rusmiddel- eller næringsetaten i kommunen og be om råd.

Ambulerende skjenkebevilling og bevillinger til en bestemt anledning (bevillinger gitt inntil 14 dager for et åpent arrangement)
En ambulerende skjenkebevilling og bevillinger til en bestemt anledning er bevillinger som ikke er knyttet til en bestemt person eller skjenkested.

Slike skjenkebevillinger gis av kommunen og er undergitt de samme saksbehandlingsregler og vurderingskriterier som vanlig skjenkebevilling.

Ambulerende sjenkebevilling gis for en enkelt anledning på et bestemt sted for skjenking til deltakere i sluttede selskap.