Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Beskyttelse av produktdesign – den nye designloven

I denne artikkelen gir advokat Hans Chr. Steenstrup en oversikt over reglene i den nye designloven som avløser den tidlige mønsterloven.
Han redegjør også for de viktigste endringene i forhold til mønsterloven.

Den nye lov om beskyttelse av design (designloven) trådte i kraft den 1. mai 2003.

Foruten at loven innfører begrepet «design» istedenfor «mønster» ut fra en vurdering at dette begrep gir en mer presis beskrivelse av dekningsområdet, innebærer loven en utvidelse av hvilke typer produkter som kan beskyttes. Den tidligere lov ga beskyttelse for en vares utseende eller for et ornament. Den nye lov definerer design som utseendet til et produkt eller en del av et produkt som særlig følger av de karakteriserende trekkene ved linjene, konturene, fargene, formen, strukturen eller materialet til produktet eller produktets ornamentering. Den nye loven vil bl.a. gjøre det mulig å beskytte skjermbilder, typografiske skrifttyper, sammenstilling av produkter samt delutseende av et produkt selv om delen ikke utgjør en løs bestanddel til hovedproduktet.

Mønster kan etter den gamle lov bare registreres når det skiller seg vesentlig fra hva som var kjent før registreringssøknadens inngivelsesdag. Etter designloven kan designrett bare oppnås hvis designen er ny og har individuell karakter. En design anses som ny hvis ingen identisk design har blitt allment tilgjengelig før den dagen da søknaden ble innlevert eller før prioritetsdagen hvis det er påberopt prioritet i forbindelse med innlevering av søknad om beskyttelse av design i stat tilsluttet Paris-konvensjonen av 20. mars 1883 eller WTO-avtalen, eventuelt den er fremvist på en offisiell eller offisielt anerkjent internasjonal utstilling; og det deretter søkes om designrett i Norge innen seks måneder. Ï tillegg innføres det en såkalt «grace period» på 12 måneder etter at en design er gjort alminnelig tilgjengelig ved visse spesifiserte omstendigheter, bl.a. samtykke fra designeren eller misbruk i forhold til designeren.

Individuell karakter definerer loven som at helhetsinntrykket designen gir den informerte brukeren, skiller seg fra helhetsinntrykket en slik bruker får av annen design som er blitt allment tilgjengelig før søknadsdagen eller prioritetsdagen. Ved vurderingen av om designen har individuell karakter, skal det tas hensyn til hvor stor frihet designeren hadde ved utviklingen av designen.

Dersom et produkt har oppnådd designrett, kan ingen annen enn rettighetshaveren utnytte designen uten samtykke, med visse unntak. Designretten er ikke til hinder for at designen utnyttes i privat og ikke-kommersielt øyemed, til eksperimentelle formål eller gjengis med formål å sitere eller undervise innenfor visse grenser. Tilsvarende er utstyr på skip og luftfartøy unntatt fra designretten for utstyr på utenlandske skip som bare midlertidig befinner seg i Norge samt for designbeskyttede produkter som er brakt i omsetning innenfor EØS av designhaveren.

Registreringens varighet gjelder i inntil 25 år i motsetning til dagens lov som begrenser beskyttelsestiden til 15 år.

Søknad om registrering av design skal innleveres skriftlig til Patentstyret og loven inneholder nærmere regler om innholdet av søknaden samt prioritetsbestemmelser for denne.

Loven har nærmere bestemmelser om erstatning for designinngrep samt bestemmelse om tiltak for å hindre nye designinngrep. Overtredelse kan også medføre straffeansvar ved forsettelig utnyttelse av design i strid med loven.

En designhaver har naturlig nok etter loven rett til å gi en annen rett til å utnytte designen (lisens). Lisenshaveren kan ikke overdra denne retten videre, med mindre avtalen med designhaveren gir rett til dette. Lisensrett kan innføres i designregisteret.

I tillegg til registrering i designregisteret i Norge, inneholder loven nærmere bestemmelser om søknad om internasjonal designregistrering og rettsvirkningene ved en slik registrering. Innvilget søknad om internasjonal designregistrering kan kreves innført i designregisteret i Norge og har samme virkning som om designen var registrert her i landet.

Det ovenstående er en kortfattet, generell orientering om designloven. I konkrete saker bør nærmere rådgivning innhentes.

Publisert 07.05.2003

by

Tvister domenenavn vs. varemerke

Tvister domenenavn vs. varemerke

Hva slags regler gjelder, og hva kan du gjøre dersom en «domenepirat» har retten til et domene som kan forveksles eller er identisk med merkenavnet ditt?

Jusstorget hjelper deg:

At noen «stjeler» domenenavnet til kjente merkevarer for å selge dette tilbake til innehaveren, sjikanere merkevareinnehaveren eller urettmessig utnytte merkevaren via domenenavnet, forekommer ofte.
En sak om urettmessig utnytting av et varemerke på nettet, er nylig avgjort av en norsk domstol. Sony saksøkte et norsk firma som driver salg av dataspill via nettet. Dette firmaet hadde sikret seg domenenavnet playstation2.no, et varemerke som eies av Sony. I tillegg publiserte firmaet Playstation-logoen på sin web-side. Sony vant saken på alle punkter. Motparten må overføre domenenavnet til Sony, fjerne logoen, betale erstatning og saksomkostninger til Sony.
Dommen fastslår klart at en varemerkeinnehavers enerett til merket sitt også gjelder på internett, herunder ved etablering og bruk av domenenavn. Det er imidlertid et omstridt spørsmål om noen kan dømmes til å overføre domenenavnet til merkeinnehaver, slik retten gjorde i denne saken.

Internasjonale toppdomener
For de internasjonale toppdomenene .com, .org, og .net er det etablert egne tvisteløsningsorgan og regelsett UDRP (Uniform Domain Name Resolution Policy) for løsning av slike tvister.
Enkelte nasjonale toppdomener har underlagt seg UDRP, men ikke .no -domenet.

Tvisteløsningsorganene må forholde seg til regelverket, og vinner klager frem, blir det utrettmessige domenenavnet slettet eller overført til klager.
Det mest benyttede tvisteløsningsorganet er underlagt WIPO, som igjen underlagt FN. Å fremme en klagesak via WIPO koster fra 1500 – 3000 USD og tar max. 2 måneder. Klager får ikke dekket saksomkostningene fra motparten om han vinner, og får heller ikke dekket sitt økonomiske tap p.g.a. pirateriet. Men det urettmessige domenenavnet blir slettet eller overført senest 10 dager etter at WIPOs vedtak er fattet.
WIPOs beslutning er ikke endelig, saken kan bringes inn for de ordinære domstolene.

Alle registrarer og innehavere av ovennevnte internasjonale domenenavn har ved registreringen av domenet godtatt UDRP.

Følgende 3 punkter må bevises av klager for at han kan vinne frem, UDRP pkt. 4 A) iii):
(i) your domain name is identical or confusingly similar to a trademark or service mark in which the complainant has rights; and (min oversettelse: domenenavnet er identisk eller egnet til forveksling med et varemerke som klager har rett til og )

Er varemerket ditt allerede registrert som varemerke, stiller du sterkt dersom domenet er likt eller kan forveksles. Det blir vanskeligere dersom du vil hevde at statusen som varemerke er oppnådd via innarbeiding. Når det gjelder spørsmålet om når det foreligger et varemerke i juridisk forstand, vises det til artikkelen, «beskyttelse av varemerke» under fagområdet «varemerker».

(ii) you have no rights or legitimate interests in respect of the domain name; and (min oversettelse: innklagede har ingen legitime interesser i forhold til domenenavnet og )

Legitim interesse: Dersom en personen Leif Ericsson hadde registrert domenet ericsson.com, har han en legitim interesse for å inneha Ericsson navnet som et domene. Hadde han hett Leif Svensson hadde han ikke hatt slik interesse.

(iii) your domain name has been registered and is being used in bad faith. (min oversettelse: domenenavnet er registrert i og blir benyttet i ond hensikt. )

Et typisk eksempel vil være dersom navnet kun er registrert som sjikane, f.eks. jusstorget-stinker.com, som i tillegg til å være helt feil også er sjikanøst. Et annet eksempel er at domenet kun er registrert for å presse varemerkeinnehaveren for penger.

.no – domenet
For .no – domenet er det et eget tvisteløsningsorgan, Domeneklagenemda. Dette er et uavhengig organ, som avgjør tvister vedr. domenenavn og klager over saksbehandlingen hos NORID. Nemdas avgjørelser kan bringes inn for rettsapparatet om man ikke er fornøyd med avgjørelsen.
Norske domstoler er ikke bundet av UDRP ved sine avgjørelser, men vil nok som et supplement til den tradisjonelle opphavs- og merkevareretten bruke regelverket som en relevant rettskilde.

Dersom din sak oppfyller vilkårene som beskrevet over, stiller du sterkt. Men gjør den det ikke, blir alternativet i mange tilfeller å åpne lommeboka………

Publisert 05.05.01.
Sist oppdatert 18.06.04.

Relaterte lenker:
Norid
Hva slags regler gjelder og hva kan gjøres dersom en domenepirat har retten til et domene som kan forveksles eller er identisk med merkenavn?

by

Beskyttelse av varemerke

Beskyttelse av varemerke
De fleste bedrifter har et navn på produktet sitt, et firmanavn (foretaksnavn) og en egen unik design på produktnavnet eller firmanavnet (logo). Varemerkene er såkalte imaterielle rettigheter som kan representere store verdier.
Retten til eksklusiv bruk av merkene kan gå tapt dersom en konkurrent tar disse i bruk og du ikke har sørget for å beskytte dine rettigheter. Jusstorget forteller deg hvorfor og hvordan du får slik beskyttelse.

Hva er et varemerke?
Et varemerke er et kjennetegn som du som næringsdrivende bruker for å skille dine varer og tjenester fra andre varer og tjenester.

Et varemerke kan være et felles samlende symbol for alle bedriftens varer og tjenester, eller hvert enkelt produkt kan ha sitt eget merke.

Varemerket kan være et ordmerke. Dette er et merke som består av ett eller flere ord. Eksempel på dette er Jusstorget eller Dun & Bradstreet. Også slagord kan registreres som varemerke, f.eks, REMA 1000 – slagordet ”bare lave priser”.

Den andre hovedtypen er figurmerket. Dette kan bestå av en eller flere figurer, alene eller i kombinasjon med ord. Et eksempel på et figurmerke er omrisset av hodet til Mikke Mus med de karakteristiske ørene.

Et varemerke kan også være et fellesmerke. Dette er merker som en forening av næringsdrivende eller det offentlige har for å vise at de tifredstiller en fastsatt norm, utøver kontroll eller lignende. Eksempler er ”mester merker” eller «Godt Norsk» på matvarer.

Foretaksnavn
Et foretaksnavn har rettsbeskyttelse når det er innarbeidet eller fra registrering i foretaksregisteret. Dette følger av foretaksnavneloven § 3-1 . Retten innebærer en enerett til å benytte navnet i næringsvirksomhet. Men retten er geografisk begrenset til å gjelde det området ”firmaet tas i bruk eller ventes tatt i bruk”. For å få beskyttelse i hele Norge, anbefales derfor registrering av firmanavnet som varemerke i varemerkeregisteret. Mener du at retten til foretaksnavnet ditt er krenket, kan saken bringes inn for Patentstyret til avgjørelse. Tidligere måtte man den tunge veg til domstolene med saken. Dersom du vinner frem, skal foretaksnavnet som strider mot eneretten slettes fra foretaksregisteret. Den tapende part kan på sin side gå til retten med saken innen to måneder etter Patentstyrets avgjørelse. Se foretaksnavneloven kap. 3.

Hvordan beskytter du ditt varemerke?
Varemerkeloven (vl.) av 3 mars 1961 nr. 4 med forskrifter regulerer det meste når det gjelder varemerker.Varemeket kan enten beskyttes ved varemerkeregistrering eller ved innarbeidelse.

For å få beskyttelse ved innarbeidelse må varemerket «være godt kjent som særlig kjennetegn for noens vare». Dette må være i vedkommendes «omsetningskrets» (vl. §2). I praksis betyr dette en fast og langvarig bruk som kjennetegn, og at beskyttelsen bare gjelder i det området varen er kjent. Det er skjønnsmessige vurderinger, slik at det å hevde sin rett på bakgrunn av innarbeidelse er en usikker affære.

Du anbefales derfor å registrere varemerket ditt. Da kan du få beskyttelse allerede før varemerket lanseres, og du får et dokument som håndfast bevis på at du har rett til varemerket. Du får også beskyttelse i hele Norge.

Registrering av varemerke
Alle som driver en eller annen form for næringsvirksomhet kan registrere et varemerke. Det stilles ikke store krav til omfanget av næringsvirksomheten, slik at næringsdriften ikke behøver å være hovedbeskjeftigelse.

Navn og utforming
Varemerket trenger hverken å være nytt eller originalt, men det må være distinkt. Det vil at det må ha et særpreg som er egnet til å skille dine varer og tjenester fra andres, og ikke kunne forveksles med andre varemerker.
Det kan heller ikke bare være et beskrivende ord som f.eks. «lækkert» og «sjokolade». Slike ord peker ikke ut en bestemt næringsdrivendes varer eller tjenester, og det ville i tillegg være urimelig at noen skulle få enerett på slike ord.

(Patentstyret har for eksempel avslått søknad om å få registrere Jusstorget.no med den begrunnelse at navnet kun vil oppfattes som et sted man kan gå for å få juridiske tjenester og vil være beskrivende for de tjenester merket søkes registrert for. I følge Patentstyret mangler det nødvendige varemerkerettslige særpreg. Patentstyrets praksis/ regelverket er etter jusstorgets mening ikke tilpasset Internett.)

Merket må heller ikke være villedende. Merket må være sant, men kan også være usant, dersom usannheten er så åpenbar for alle at ingen vil være villedet. Ingen vil f.eks. tro at drikken «Battery» virkelig er laget av batterisyre.

Hva slags beskyttelse får du?
Du får en enerett til å benytte varemerket som kjennetegn i Norge. For å få enerett i andre land, må du få merket registrert i det enkelte land.

Ønsker du å søke beskyttelse i et større antall land, kan det være enklere og billigere å levere inn en internasjonal registreringssøknad ved bruk av Madrid-protokollen.
Søknad om internasjonal registrering skal også leveres inn til Patentstyret.

Eneretten gjelder bare for varer og tjenester av samme eller lignende slag som du har registrert varen eller tjenesten for.

Eneretten gjelder fra søknad om registrering er innlevert Patentstyret.

Retten må fornyes hvert 10. år, men forutsatt at dette blir gjort, er det ingen tidsbegrensning.

Eneretten kan benyttes offensivt ved markedsføring, og du kan gi andre rett til å bruke varemerket mot betaling av lisens. Men retten kan også brukes defensivt, ved å nekte andre å bruke varemerket eller lignende merker som kjennetegn for sine varer eller tjenester. Det kan i såfall bli nødvendig å gå til domstolene, og et registreringsbevis fra patentstyret vil naturligvis være temmelig avgjørende for utfallet av saken.

En krenkelse kan medføre inndragning av ulovlig merkede varer, pålegg om endring eller fjerning av merker, og erstatning for økonomisk tap.

Misbruker av varemerket risikerer også fengsel eller bøtestraff, men slike saker påtales kun av det offentlige etter begjæring fra fornærmede.

Registreringen
Du får registrert varemerket ved å sende en skriftlig søknad til patentstyret.
Søknaden fremmes på et eget søknadsskjema via AltInn.
Du får også en grei brukerveiledning som forteller hvordan skjemaet skal fylles ut.

Ved registrering må varemerket kategoriseres innenfor en klasse av varer eller tjenester. Det er 42 ulike klasser, men det fremgår av veiledningen hvilken klasse ditt varemerke skal klassifiseres under.

Avgiftssatsene for registrering finner du hos Patenstyret ved å klikke her.

®- Symbolet
Etter registrering har du rett til å bruke ® sammen med varemerket ditt.

Man bør ikke benytte symbolet sammen med merker som ikke er registrert eller hvor søknad om registrering ikke er ferdigbehandlet.
Ved å bruke symboler signaliserer man til omverdenen at merket er beskyttet. Dette bør kunne bidra til at andre ikke benytter samme eller lignende merker.
Symbolet ™ betyr TradeMark, (varemerke). Det symbolet brukes vanligvis sammen med merker som ikke er registrert. Dette kan være fordi søknad om registrering er under behandling, det ikke er søkt om registrering, eller registrering ikke er oppnådd.

Publisert 01.09.2000.
Oppdatert pr. 1.12.2005.

Relaterte lenker:
Patentstyret
Hvordan varemerke beskyttes og hva slags beskyttelse varemerker har. Logo, firmanavn, imaterielle rettigheter.