- lettlest juss og juridisk hjelp
Her redegjør dommerfullmektig Thor Tidemann Bjønnes ved Sandefjord tingrett, for reglene i straffeloven om skjerping av straff ved gjentagelse av straffbare handlinger.
Straffelovens bestemmelser om gjentagelse, § 61 flg., finner du ved å klikke her.
Artikkelen finner du hos vår samarbeidspartner Paragrafen.no ved å klikke her.
Selv om naskeren ble tatt på fersk gjerning, var det tidligere sterke begrensninger for når naskeren kunne pågripes. Men nå etter en lovendring den 1. oktober 2002, kan butikkmedarbeideren, vekteren, men også kunden, pågripe naskere som blir tatt på fersken. Jusstorget gir deg de nye reglene.
Når noen fysisk holder igjen en person mot vedkommendes vilje, har man foretatt en pågripelse.
I utgangspunktet er det bare politiet som har rett til å foreta pågripelse etter beslutning fra en domstol. Grunnen til pågripelsen må være et lovbrudd som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, jfr. straffeprosessloven (strprl.) § 171. Straffelovens naskeri- bestemmelse i § 391 a har etter siste lovendring en strafferamme på bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller «begge deler», slik at naskerne nå kan pågripes
etter strprl. § 171.
(Tidligere var straffen for nasking enten bot eller fengsel, slik at pågripelse som hovedregel ikke kunne foretas etter denne bestemmelsen, men kun med hjemmel i strprl. § 173. Etter § 173 kan pågripelse skje uavhengig av straffens størrelse dersom personen tas på fersk gjerning og han/ hun «ikke avstår fra den straffbare virksomhet». Problemet var at personer som ble tatt for nasking og leverte tilbake det de hadde stjålet, i lovens forstand avsto fra den straffbare handling, slik at det ikke forelå grunnlag for å pågripe.)
Er det «fare for opphold» og naskeren blir tatt på fersk gjerning eller ferske spor, har imidlertid îkke bare politiet, men også privatpersoner adgang til å pågripe. Dette følger av strprl. § 176. Disse kravene vil være oppfylt når innehaveren, medarbeideren, vekteren eller andre oppdager noen som stjeler varer f.eks. i en butikk.
En pågripelse skal foretas så skånsomt som forholdene tillater. Ting som den pågrepne kan bruke til vold eller til å unnvike, skal tas fra ham. I dette øyemed kan naskeren ransakes, jfr. strprl. § 178.
Den pågrepne skal straks det er mulig overgis til politiet, som avgjør om pågripelsen skal opprettholdes.
Du finner en egen artikkel om naskeri og anmeldelse av naskeri i artikkelarkivet oppe til høyre på siden.
Publisert 01.10.02
Hva er naskeri?
Straffebestemmelsen som gjelder naskeri fremgår av straffelovens
§ 391 a.
Et naskeri er et tyveri hvor straffeskylden anses som liten fordi det som er stjålet har lav verdi og ”forholdene for øvrig”. Ved Oslo politikammer anses f.eks. verdier opptil kr. 3000 som ubetydelige. Har tyven tatt flere varer, er det den samlede verdien som gjelder.
Det er omstendighetene rundt selve handlingen det legges vekt på ved vurderingen av forholdene for øvrig. Tyvens generelle vandel ikke relevant. Det hjelper m.a.o. ikke at tyven har blitt tatt for å stjele varer i butikken tidligere. Tyverier fra selvbetjeningsbutikker av varer med lav verdi regnes så å si alltid som naskeri.
Påtalen
Selv om du har tatt tyven og du har ringt politiet og anmeldt forholdet, er ikke dette nok til at tyven blir straffet. Naskeri er nemlig ikke undergitt såkalt offentlig påtale. Det kreves en begjæring fra fornærmede for at politiet skal kunne gå videre med saken.
Fullmakt til å begjære påtale (straffelovens § 79)
Ved naskeri fra butikk er det butikken som sådan som er fornærmet, ikke butikkekspeditøren eller andre ansatte.
Som regel er butikken et aksjeselskap, men kan også være et ansvarlig selskap, kommandittselskap eller personlig selskap.
Hovedregelen er at det er styret som på vegne av selskapet som kan begjære påtale.
Det er særdeles upraktisk å måtte holde styremøte hver gang noen blir tatt for naskeri. Derfor gir straffeloven styret adgang til å gi daglig leder, styremedlem, eller den som er meddelt prokura (har fullmakt til å tegne selskapet) fullmakt til å begjære påtale for styret. Dette gjelder også ved fremtidige straffbare handlinger.
Men det kreves at type straffbar handling presiseres i fullmakten.
Eksempel på slik fullmakt kan lastes ned hos AdvokatOnline.
Har selskapet filialer, typisk for butikkjeder, kan den stedlige leder få fullmakt til å begjære påtale.
Anmeldelsesskjema
Når et naskeri skal anmeldes er det mange ting som bør med i anmeldelsen. Bl.a. om du samtykker i at saken behandles i konfliktråd og om det fremmes krav om erstatning, navn og adresse på vitner osv.
Hos AdvokatOnline kan du også laste ned anmeldelsesskjema og rapportskjema som sikrer at du har med de nødvendige opplysninger og letter arbeidet betydelig både for deg og politiet.
Publisert 01.02.2001
Oppdatert pr. 10.07.2006