Her gir skatteekspert og Eurojuris-advokat Sverre Olaf Lie en oversikt over skattereglene som gjelder ved bruk av firmabil.

1. Innledning
Ansattes bruk av arbeidsgivers bil har vært et gjennomgående tema for skattekontorets kontroll de siste årene. Mangelfull dokumentasjon av bruken av firmabil har resultert i store inntektstillegg, etterberegning av arbeidsgiveravgift samt korrigering av feilført merverdiavgift.

For selskap med stor bilpark kan kontrollen medføre en betydelig økonomisk belastning. Dette kunne i mange tilfeller ha vært unngått dersom bedriften hadde utarbeidet kvalitetssikringsrutiner som ble etterlevd av både arbeidstaker og arbeidsgiver.

2. Fordelsbeskatning for privat bruk
Skatteloven § 5-13 hjemler reglene for fordelsbeskatning av fri bil i arbeidsforhold med utfyllende bestemmelser i Finansdepartementets skatteforskrift § 5-13-1 til 15-13-7. Ansattes fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil skal skattlegges etter sjablongregler når den ansatte faktisk har brukt bilen til privatkjøring i løpet av året. Hvis skattekontoret finner det sannsynlig at bilen har blitt brukt privat, stiller skattekontoret strenge krav til sannsynliggjøring av at bilen likevel ikke er brukt privat. En riktig ført kjørebok som viser at all kjøring er yrkeskjøring, vil bli tillagt stor vekt.

3. Fastsettelse av den private fordelen etter standardregelen
Fordelen ved privat bruk skal fastsettes etter et beregningsgrunnlag som tar utgangspunkt i bilens listepris i Norge som ny på tidspunktet for førstegangsregistrering med tillegg av verdien av eventuelt ekstrautstyr. (Som bilens listepris i Norge som ny legges til grunn hovedimportø-rens listepris for vedkommende bilmodell inklusive merverdiavgift og vrakpant, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger, levert importsted på tidspunktet for førstegangsregistrering hos Statens vegvesens trafikkstasjon.)

Beløpet som skal anvendes ved fordelsbeskatningen, fremkommer ved å multiplisere beregningsgrunnlaget med fastsatte prosentsatser. Beløpet som da fremkommer, skal omfatte all fordel ved den private bruken, herunder reise mellom hjem og arbeidssted samt besøksreiser for pendlere.

For 2013 fastsettes fordelen til 30 % av listeprisen inntil kr 275 700 (kr 270 600 for 2012) pluss 20 % av overskytende listepris. Beregningsgrunnlaget/utgangspunktet for standardtillegget for privat bruk av arbeidsgivers bil settes som hovedregel til:

• 100 % av listepris som ny hvis yrkeskjøringen i inntektsåret er 40 000 km eller mindre
• 75 % av listepris som ny hvis yrkeskjøringen i inntektsåret overstiger 40 000 km
•  50 % av listepris for bil som utelukkende drives med elektrisk kraft (elbil) uavhengig av yrkeskjøringens lengde i inntektsåret
• Beregningsgrunnlagene ovenfor reduseres med 25 % hvis bilen er 3 år eller eldre per 1. januar i inntektsåret. Dette innebærer for elbil at beregningsgrunnlaget utgjør 37,5 %.

Fordelsbeskatning for privat bruk av bil med yrkeskjøring mindre enn 40 000 km i året med et beregningsgrunnlag på f.eks. 400 000 (veiledende listepris som ny inklusiv ekstrautstyr) vil utgjøre kr 107 570 (275 700 x 30 % + 124 300 x 20 %).

For biler som er eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, og som kjøres over 40 000 km i yrket i året, blir grunnlaget 56,25 % (75 % x 75 %) av listeprisen. Dersom vi tar samme utgangspunkt for beregningsgrunnlaget som i eksemplet ovenfor, vil beregningsgrunnlaget bli nedjustert til kr 225 000. Skattepliktig fordel utgjør da kr 67 500.

I særlige tilfeller hvor standardfordelen basert på listepris ved førstegangsregistrering klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken, kan fordelen fastsettes skjønnsmessig. Denne unntaksbestemmelsen skal bare brukes når avviket er betydelig. Det kan for eksempel være aktuelt for bil registrert som lastebil med en vekt fra 3500 kg inntil 7500 kg, og enkelte større eller spesialinnredede varevogner, eller dersom det er foretatt svært omfattende ombygging eller restaurering av bilen som medfører en markedsverdi som langt overstiger listepris ved førstegangsregistrering.
Når vilkårene for anvendelse av særregelen er oppfylt, skal den skjønnsmessige fastsatte fordelen settes til minimum kr 49 000 for inntektsåret 2013.

Nærmere avgrensning av begrepet privat bruk
Utgangspunktet er at enhver privat bruk av arbeidsgivers bil er å betrakte som en skattepliktig fordel for den ansatte. Dette gjelder uavhengig av hvilken bil den ansatte disponerer. Unntak fra denne regelen gjelder kun for tilfeldig sporadisk bruk. Som sporadisk bruk regnes for eksempel tilfeller der arbeidstaker låner arbeidsgivers bil for å flytte privat innbo. Hvis arbeidstakeren likevel har adgang til å disponere bilen mer enn sporadisk, skal det gjennomføres fordelsbeskatning.

Som privat bruk regnes all kjøring som i skattemessig sammenheng ikke anses som yrkeskjøring, for eksempel kjøring mellom hjem og fast arbeidssted.
Etter gjeldende praksis stilles det strenge krav til dokumentasjon for at en bil ikke er benyttet privat dersom bilen til daglig står parkert på den ansattes hjemmeadresse. Det samme gjelder hvis skattekontoret gjennom observasjoner eller på annen måte har informasjon om at bilen er benyttet utover det som må antas å være virksomhetens alminnelige arbeidstid. I slike tilfeller er det stort sett bare en korrekt ført kjørebok som blir akseptert som tilstrekkelig bevis for en påstand om ikke-bruk privat.

Det foreligger etter skatteloven ingen plikt for arbeidsgiver eller arbeidstaker til å føre en slik kjørebok, og skattekontoret kan heller ikke gi skattyter pålegg om å føre en slik bok. Men en korrekt ført kjørebok gir ofte den avgjørende dokumentasjonen i en skattesak.
Ved vurdering av sannsynligheten for at en bil er brukt privat, er ifølge skatteetaten bl.a. følgende momenter av betydning

• hvor bilen er parkert utenom arbeidstiden (hos arbeidstaker eller hos arbeidsgiver)
• antall førerkort i familien
• type og antall andre biler til disposisjon
• privatbilen(e)s stand og kjørt distanse
• yrkesbilens stand og kjørt distanse vurdert opp
  mot den typen virksomhet hvor bilen brukes
• familiesammensetning
• privatboligens beliggenhet
• yrkesbilens egnethet til privatkjøring

Føring av kjørebok
Kjøreboken må være etterprøvbar, dvs. at både tid og sted for kjøringen må fremgå sammen med den tilbakelagte distansen – så vel per tur som totalt. Opplysningene må være etterprøvbare mot bilens kilometerstand. Påstand eller fremleggelse av avtale om at den ansatte ikke har lov til å bruke bilen privat, tillegges i alminnelighet liten vekt dersom annen dokumentasjon for påstanden ikke kan fremlegges. Tilsvarende gjelder selv om det oppbevares verktøy eller lignende i bilen. Det skal normalt ganske mye til for å kunne få aksept for at en firmabil er uegnet til privat bruk.

Føring av kjørebok oppfattes av mange som en tyngende ekstrabelastning som kan gå ut over effektiv arbeidstid. De senere årene har mange tatt i bruk elektronisk kjørebok (dvs. kjørebok som bygger på sporingsteknologi) i stedet for den gamle manuelt førte. Dersom en bedrift velger å ta i bruk elektroniske kjørebøker, skal det meldes fra til Datatilsynet før boken tas i bruk. (Melding om behandling av personopplysninger med elektroniske hjelpemidler.)

Når en bedrift har valgt å oppfylle sin dokumentasjonsplikt ved å føre kjørebok, vil kjøreboken bli å regne som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale som skal oppbevares i 10 år etter regnskapsårets slutt. Kjøreboken kan oppbevares enten i papirformat eller elektronisk. Den må være tilgjengelig i lesbar form og kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden.

Hvilken type biler skal standardtillegget benyttes for?
Reglene for fastsettelse av fordel ved privat bruk gjelder i utgangspunktet for alle biltyper, uavhengig av om bilen er egnet til privat bruk. Dette omfatter personbiler, elbiler, varebiler, kombinerte biler, bobiler, busser, lastebiler mv.

Biler som faller utenfor standardtillegget
Normalt skal standardregelen for fastsettelse av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil benyttes selv om privatkjøringen bare omfatter kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og ikke annen privatkjøring. Når det ikke er annen privatkjøring enn kjøring mellom hjem og fast arbeidssted, skal brukeren likevel ikke ha standardtillegget for følgende biler:

• biler som etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet (se nedenfor) og heller ikke ment for privat bruk
• biler som er registrert for 9 passasjerer eller mer, såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver til transport av ansatte på arbeidsreise

Brukeren skal i disse tilfellene i stedet for standardtillegget bare ha tillegg for faktisk kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (beregnet etter en kilometersats på kr 3,30). Brukes bilen til annen privatkjøring enn arbeidsreiser, skal brukeren likevel ha standardtillegget også i disse tilfellene.

Om bilen i liten grad er egnet til privat bruk, beror på en helhetsvurdering av bilen som sådan. Nedenfor følger momenter listet opp i Lignings-ABC 2012/13. Oppregningen er ikke uttømmende.

• Bilens størrelse og vekt tillegges betydning. Jo større og tyngre bilen er, desto lettere vil bilen kunne karakteriseres som i liten grad egnet til privat bruk. Bilens konstruksjon og utstyr kan likevel gjøre den godt egnet til privat bruk
• Biltyper som varevogn, pick-up o.l. er ikke i seg selv i liten grad egnet til privat bruk. Andre biler med dominerende lasteplan vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det må foretas en konkret vurdering av egnethet
• Biler som inneholder faste innredninger og store mengder av verktøy/utstyr, vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det må vurderes om innredningen er lett å demontere og/eller om verktøyet/utstyret er lett å fjerne
• En bil som etter ombygging bare har sitteplass til føreren, vil i utgangspunktet i liten grad være egnet til privat bruk
• Spesialbiler som for eksempel renovasjonsbiler, tankbiler mv. vil aldri være egnet til privat bruk
• Smuss, lukt og støy er forhold som kan tale for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk
• Ved vurderingen av om bilen er egnet til privat bruk kan det til en viss grad ses hen til bilens alder og slitasjegrad.

Standardregelen omfatter ikke følgende biler selv om de brukes privat:

• lastebiler med totalvekt på 7500 kg eller mer
• busser registrert for mer enn 15 passasjerer
• biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn kjøring mellom hjem og arbeidssted (gjelder primært statens motorvogner)

For lastebiler over 7500 kg eller busser med mer enn 15 passasjerplasser fastsettes fordelen på grunnlag av faktisk privat bruk. For slike biler fastsettes fordelen for 2013 etter en kilometersats på kr 3,30 for faktisk privatkjøring. Denne satsen brukes både for arbeidsreiser og for annen privatkjøring med unntak av arbeidsreiser og besøksreiser som samlet overstiger 4000 kilometer. Her brukes en sats på kr 1,50 for overskytende antall kilometer med slik kjøring.

Persongrupper som omfattes av standardtillegget
Standardregelen for fastsettelse av fordel ved privat bruk av bil omfatter:

• arbeidstakere som privat bruker bil som er stilt til disposisjon av/gjennom arbeidsgiver
• skattytere som regnskapslignes for bruk av bil i yrket, herunder egen virksomhet
• deltakere som bruker regnskapslignet bil tilhørende et deltakerlignet selskap

Brukshindringer, skifte av bil, flere biler disponibelt, vederlag for bruken
Standardfordelen skal ikke reduseres på grunn av at skattyteren av individuelle grunner har vært forhindret fra å kjøre bil privat i løpet av året, for eksempel fordi han har vært syk, vært på ferie, vært på tjenestereise m.m. så lenge han har disponert bilen.

Brukshindring som knytter seg til forhold ved bilen, for eksempel service og reparasjon på verksted, skal heller ikke redusere standardfordelen.

Skiftes bilen som brukes privat, i løpet av året med en bil med en annen listepris, skal standardfordelen beregnes etter listepris for hver av bilene ut fra hele kalendermåneder. For kalendermåneden som bilskiftet skjer, beregnes fordelen bare på grunnlag av listeprisen for en av bilene som om skattyteren har disponert denne bilen hele måneden.

Standardregelen om fastsetting av fordel ved bruk av bil gjelder for hver bil som skattyteren har til privat disposisjon samtidig, såfremt han bruker disse bilene privat.
Veksler flere skattytere på å disponere en bil til privat bruk, og de ikke har noen annen firmabilordning utenom dette, skal standardfordelen fordeles forholdsmessig på hver skattyter etter varigheten av den enkeltes disponering.

Har skattyteren bare hatt bil til disposisjon til privat bruk en del av året, skal fordelsbeskatningen gjennomføres for det antall hele og påbegynte kalendermåneder (beregnet etter tolvdeler) som bilen har vært til disposisjon. Kan det på grunn av stadig vekselbruk av arbeidsgivers bilpark ikke fastslås noe bestemt tidsrom for den ansattes private bruk av den enkelte bil, beregnes standardfordelen ut fra gjennomsnittet av beregningsgrunnlagene for de bilene som den ansatte har tilgang til.

Verdien av fordelen ved privat bruk av bil skal ikke reduseres om brukeren helt eller delvis dekker kostnadene som påløper ved bilholdet.

Verdien av fordelen skal ikke reduseres i tilfeller hvor arbeidsgiveren leier (leaser) en bil, fremleier denne til brukeren, og brukeren dekker alle kostnader som påløper ved bilholdet, herunder arbeidsgiverens kostnader til leie (leasing) av bilen.

4. Arbeidsgivers trekk- og avgiftsplikt
Fordel ved fri bil etter standardregelen er trekk- og arbeidsgiveravgiftspliktig i arbeidsforhold. Arbeidsgiver beregner fordelen og innberetter denne på lønns- og trekkoppgaven under kode 118-A.
Bilens listepris ved førstegangsregistrering med tillegg for ekstrautstyr inklusive avgifter og bilens registreringsnummer skal være oppgitt sammen med opplysninger om i hvilket tidsrom arbeidstakeren har disponert fri bil.
I de særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn med lønnsinnberetning under kode 125-A. Lastebiler, busser og biler med spesialinnredning som ikke brukes privat utover reise mellom hjem og arbeidssted, lønnsinnberettes under kode 135-A.

5. Merverdiavgift
Det er ingen sammenheng mellom den skattemessige sjablongregelen for beregning av privat fordel og vurderingen mht. merverdiavgift.
Fradragsretten for inngående merverdiavgift er avhengig av hvilken type kjøretøy som benyttes, og hva kjøretøyet benyttes til. Det foreligger ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelse og drift av personkjøretøy, herunder personbil og varebil i klasse 1. Det foreligger likevel fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelse og drift av personkjøretøy i virksomheter som omsetter persontransporttjenester, i den grad bilen er benyttet til transport av betalende passasjerer. (Se merverdiavgiftsloven § 8-1, 1. ledd jf. § 8-4, 1. ledd 2. punktum.) Det samme gjelder virksomheter som driver yrkesmessig utleie av personkjøretøy.
Dersom en slik bil selges før det er gått tre år etter ervervet, skal fradragsført inngående avgift tilbakeføres med fratrekk av 1/36-del for hver hele måned regnet fra registreringstidspunktet.

Det foreligger heller ikke fradragsrett for andre kjøretøyer enn personkjøretøy (f.eks. varebil registrert i klasse 2) dersom kjøretøyet kun benyttes til private formål eller til virksomhet som er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Derimot foreligger det fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelsen av slikt kjøretøy i den utstrekning kjøretøyet er til bruk i den merverdiavgiftspliktige virksomheten. Inngående merverdiavgift må således fordeles og fradragsføres forholdsmessig etter antatt bruk av kjøretøyet innenfor merverdiavgiftslovens område på tidspunktet for bilens anskaffelse.

Midlertidig bruk av driftsmidler fra en merverdiavgiftspliktig virksomhet til privat bruk eller andre formål som faller utenfor merverdiavgiftslovens område, anses ikke å være omfattet av lovens uttaksbestemmelser. Dersom virksomheten driver med utleie av biler, skal uttaksmerverdiavgift likevel beregnes. Utlånet vil da anses som uttak av en utleietjeneste som skal avgiftsberegnes.

Publisert 11.09.2013.
Tidligere publisert i «Eurojuris Informerer» nr. 1/13

Det kan ha stor skattemessig betydning om man som selger eller kjøper av en virksomhet velger å selge/kjøpe aksjer eller innmat i selskapet. I denne artikkelen peker Eurojuris-advokatene Lunde og Alver på mulige konsekvenser og på forhold av betydning når man er i forhandlinger om kjøp av innmat eller aksjer.

1. Innledning
Det kan ha stor skattemessig betydning om man som selger eller kjøper av en virksomhet velger å selge/kjøpe aksjer eller innmat i selskapet. I denne artikkelen vil vi peke på mulige konsekvenser og på forhold av betydning når man er i forhandlinger om kjøp av innmat eller aksjer. Vi behandler kun tilfeller hvor virksomheten drives i form av et aksjeselskap.

Det skal tilføyes at kjøper ikke alltid vil ha et valg. Normalt vil det være selger som tar stilling til om begge alternative ervervsmåter er tilgjengelige. Problemstillingen vil være typisk og sentral ved
realisasjon av næringsbygg, men er generelt av stor betydning ved overdragelse av alle typer virksomhet og driftsmidler.

Det er både fordeler og ulemper ved salg av virksomhet og aksjer, og det må vurderes konkret hva som er mest hensiktsmessig i den enkelte sak.

Vårt klare råd er å benytte seg av advokatbistand dersom man står overfor et valg om å selge eller kjøpe aksjer kontra innmat.

2. Hva er mest gunstig for selger?
Skatteloven har gjennom den såkalte fritaksmetoden fritatt salgsgevinster for skatt dersom et aksjeselskap eller samvirkeforetak selger sine aksjer i et annet selskap. Slikt fritak har ikke en personlig eier av aksjene. Vi forutsetter at den prisen kjøperen er villig til å betale, er den samme om det selges aksjer eller innmat. Spørsmålet om pris behandles nedenfor i punkt 3.

a. Selger er aksjeselskap eller likestilt juridisk person
Generelt vil det være et godt utgangspunkt å si at det vil være mest gunstig skattemessig for selger å selge aksjene dersom det oppstår en gevinst, og å selge innmat dersom realisasjonen utløser et tap.
Salg av aksjer gir ingen skattebelastning, og selger blir samtidig kvitt alle mulige forpliktelser som knytter seg til selskapet. Selges derimot innmaten i et selskap, vil gevinstbeskatningen være 28 % på selskapets hånd. Gevinsten som beskattes, utgjør differansen mellom salgsvederlaget og den skattemessige saldoverdien på de driftsmidler som selges.

Ved overdragelse av næringseiendom vil det som regel være gunstig å selge aksjene, ettersom eiendomsprisene i Norge som kjent har steget jevnt og trutt i en lang periode, og det dermed som regel oppstår skattemessige gevinster ved denne type salg. Vi påpeker at en personlig aksjeeier i det selskapet som selger aksjene i tillegg vil bli beskattet for eventuelle utbytteuttak fra selskapet.
Dersom personlig aksjonær ønsker å ta ut midler fra selskapet, må slik beskatning tas med i totalvurderingen av hvilket alternativ som er gunstigst.

b. Selger er person
For personlig aksjonær vil salg av aksjer utløse gevinstbeskatning hos selger. Gevinsten utgjør differansen mellom vederlaget og aksjeeierens skattemessige inngangsverdi på sine aksjer. Vurderingen er som utgangspunkt så enkel som å sammenligne hvilken av selgerens inngangsverdier som er høyest for å oppnå en så lav som mulig skattemessig gevinst: aksjenes inngangsverdi eller innmatens skattemessige saldoverdi.

3. Hva er mest gunstig for kjøper?
Generelt vil det for kjøperen være mer usikkert å erverve aksjene i et selskap i stedet for å kjøpe innmaten, typisk i form av et næringsbygg. Ved større transaksjoner vil det for kjøperen ofte være behov for å gå grundig gjennom alle forhold vedrørende selskapet, normalt i form av en due diligence. Også ved erverv av enkeltstående bygg av normal størrelse vil det være viktig for kjøperen å være trygg nok på at en overtakelse av aksjene ikke byr på overraskelser i form av uforutsette forpliktelser og heftelser i selskapet.

For kjøperen vil det være en ulempe dersom han må videreføre lave inngangsverdier på innmaten. Ved kjøp av aksjer overtar kjøper en – ofte ikke ubetydelig – latent skatt på eiendelen(e), og får ikke oppskrevet inngangsverdien ved overtakelsen med virkning for avskrivninger og eventuelle fremtidige realisasjoner.
Ved kjøp av innmat vil kjøper få oppskrevet inngangsverdien til kostpris, hvilket igjen vil gi kjøperen fradrag for fremtidige avskrivninger samt en mulig lavere skattebelastning ved et senere salg.

Når det gjelder kjøp av eiendom spesielt, vil dokumentavgiften være en ulempe for kjøper når han kjøper eiendommen direkte, og en fordel når han erverver aksjene ved at dette ikke utløser dokumentavgift. Dokumentavgiften utgjør hele 2,5 % av markedsverdien, og vil ved kjøp av næringseiendom ofte utgjøre et betydelig beløp. Forutsatt at selskapet har hjemmel til eiendommen, vil kjøper spare denne kostnaden ved kjøp av aksjer.

Dersom selskapet har et fremførbart underskudd som kjøper kan nyttiggjøre seg, vil det også kunne være en fordel for kjøper ved kjøp av aksjer fremfor innmat. Det er også verdt å merke seg at kjøper av aksjer også tar en risiko med hensyn til endring av skattereglene. Dersom fritaksreglene strammes inn eller fjernes, risikerer kjøper at den latente skatten blir beskattet ved et eventuelt videresalg. I praksis vil man oftest oppleve at kjøperen foretrekker å erverve innmaten hvis valget er fritt.

4. Pris versus skatt
Ved salg av aksjer overtar altså kjøper eksisterende skattemessige saldoverdi på næringseiendommen. Dersom skattemessig saldoverdi er markert lavere enn reell verdi på eiendommen, vil dette innebære at kjøperen går glipp av fradraget for fremtidige avskrivninger. Kjøperen vil i slike tilfeller ha en berettiget forventning om et prisavslag.

I praksis er det vanlig at kjøperen ved kjøp av eiendomsselskaper får kompensert dette tapet ved et sjablongmessig fradrag på henholdsvis 7 % og 11 % for bygg med 2 % saldo og 4 % saldo. Motsatt vil prisen kunne bli presset opp ved at kjøperen slipper å betale dokumentavgift på eiendommen ved kjøp av aksjer.
Prisen vil i praksis måtte fastsettes etter forhandling mellom partene på basis av de nevnte momenter.

5. Behovet for verdivurdering
Det vil så godt som alltid være behov for å innhente en verdivurdering på eiendommen – i alle fall når selger går ut i et åpent marked med tilbud om salg av aksjer eller eiendom. Det kan også være behov for at verdivurderingen ved salg av aksjer omfatter selskapet som sådan, hvilket innebærer at det ikke bare er eiendommen som må verdsettes, men også øvrige eiendeler og selskapets totale virksomhetsverdi.

6. Faremomenter og disposisjoner i forkant av et salg Faremomentene er størst for kjøper ved kjøp av aksjer, fordi det alltid vil være en risiko for at det følger ”spøkelser” eller andre uforutsette utfordringer og kostnader med et selskap. Risiko vil kunne knytte seg til garantiforpliktelser, pensjonsforpliktelser, skatte- og avgiftskrav, erstatningsansvar mv.

Naturlig nok vil risikoen være særlig stor for single purpose-selskaper som tidligere har drevet annen type virksomhet.
Mange av farene lar seg avhjelpe ved en grundig gjennomgang av selskapet i forkant av et kjøp. Vi anbefaler at det brukes advokat til å vurdere selskapets kontrakter og forpliktelser mv. Kostnadene til en slik gjennomgang vil øke kostnadene i forbindelse med kjøpet, og vil kunne ha betydning ved vurderingen om man ønsker å kjøpe aksjer eller innmat.

Vi påpeker at det er grunn til å planlegge et salg på en slik måte at det eventuelt blir foretatt disposisjoner i forkant av salget, enten i form av at aksjeeieren tar ut utbytte dersom det er grunnlag for dette, eller at eiendeler i selskapet splittes opp ved fisjon som tilrettelegger for salg av et rent eiendomsselskap. Her er det viktig å være klar over at fisjoner må gjennomføres på et tidspunkt før det er tale om et salg for å unngå gjennomskjæring. Vi drøfter ikke dette nærmere i denne artikkelen, men gjør tydelig oppmerksom på at det her er grunn til å være grundig og innhente fagråd i tide.

7. Selskapsstruktur – holdingstruktur
Vi opplever ofte at klienter er opptatt av holdingstrukturer. Årsaken er at fritaksmetoden gjør at aksjer som selges av aksjeselskaper, kan selges med svært lav beskatning. Dette vil være en enorm fordel når aksjer selges med stor gevinst. I motsatt fall vil det være en fordel å selge innmaten, fordi fritaksmetoden medfører at tap ikke er fradragsberettiget.
Prosessen med å få flyttet innmat over i et selskap rigget for salg, er imidlertid ikke gjort i en håndvending. Prosessen er tid- og kostnadskrevende, i tillegg til at det alltid vil være en viss risiko for såkalt skattemessig gjennomskjæring.

Dersom aksjene eies privat, må det gjennomføres en såkalt trekantfisjonsfusjon. Dersom salget av det nye datterselskapet selges relativt kort tid etter at transaksjonsrekken er gjennomført, kan vi med stor grad av sikkerhet si at det er risiko for at skattemyndighetene vil gå transaksjonene etter i sømmene.

Skattemessig gjennomskjæring blir gjennomgående vurdert av skattemyndighetene i de tilfeller hvor det er gjennomført en transaksjonsrekke som etterfølges av et skattemessig gunstig salg. Ved skattemessig gjennomskjæring vurderer skattemyndighetene etter en helhetsvurdering om det viktigste formålet med disposisjonen(e) har vært å spare skatt og om disposisjonen(e) er i strid med skattereglenes formål å legge de(n) til grunn ved beskatningen. I verste fall risikerer man som skattyter at skattemyndighetene legger til grunn at det likevel er et innmatssalg som utløser skatt (28 %). Ofte vil det også bli ilagt tilleggsskatt med 60 %. Enhver selger vil ønske å unngå at dette blir utfallet.

Publisert 10.04.2013.
Tidligere publisert i «Eurojuris Informerer» nr. 1/13