Det kan ha stor skattemessig betydning om man som selger eller kjøper av en virksomhet velger å selge/kjøpe aksjer eller innmat i selskapet. I denne artikkelen peker Eurojuris-advokatene Lunde og Alver på mulige konsekvenser og på forhold av betydning når man er i forhandlinger om kjøp av innmat eller aksjer.
1. Innledning
Det kan ha stor skattemessig betydning om man som selger eller kjøper av en virksomhet velger å selge/kjøpe aksjer eller innmat i selskapet. I denne artikkelen vil vi peke på mulige konsekvenser og på forhold av betydning når man er i forhandlinger om kjøp av innmat eller aksjer. Vi behandler kun tilfeller hvor virksomheten drives i form av et aksjeselskap.
Det skal tilføyes at kjøper ikke alltid vil ha et valg. Normalt vil det være selger som tar stilling til om begge alternative ervervsmåter er tilgjengelige. Problemstillingen vil være typisk og sentral ved
realisasjon av næringsbygg, men er generelt av stor betydning ved overdragelse av alle typer virksomhet og driftsmidler.
Det er både fordeler og ulemper ved salg av virksomhet og aksjer, og det må vurderes konkret hva som er mest hensiktsmessig i den enkelte sak.
Vårt klare råd er å benytte seg av advokatbistand dersom man står overfor et valg om å selge eller kjøpe aksjer kontra innmat.
2. Hva er mest gunstig for selger?
Skatteloven har gjennom den såkalte fritaksmetoden fritatt salgsgevinster for skatt dersom et aksjeselskap eller samvirkeforetak selger sine aksjer i et annet selskap. Slikt fritak har ikke en personlig eier av aksjene. Vi forutsetter at den prisen kjøperen er villig til å betale, er den samme om det selges aksjer eller innmat. Spørsmålet om pris behandles nedenfor i punkt 3.
a. Selger er aksjeselskap eller likestilt juridisk person
Generelt vil det være et godt utgangspunkt å si at det vil være mest gunstig skattemessig for selger å selge aksjene dersom det oppstår en gevinst, og å selge innmat dersom realisasjonen utløser et tap.
Salg av aksjer gir ingen skattebelastning, og selger blir samtidig kvitt alle mulige forpliktelser som knytter seg til selskapet. Selges derimot innmaten i et selskap, vil gevinstbeskatningen være 28 % på selskapets hånd. Gevinsten som beskattes, utgjør differansen mellom salgsvederlaget og den skattemessige saldoverdien på de driftsmidler som selges.
Ved overdragelse av næringseiendom vil det som regel være gunstig å selge aksjene, ettersom eiendomsprisene i Norge som kjent har steget jevnt og trutt i en lang periode, og det dermed som regel oppstår skattemessige gevinster ved denne type salg. Vi påpeker at en personlig aksjeeier i det selskapet som selger aksjene i tillegg vil bli beskattet for eventuelle utbytteuttak fra selskapet.
Dersom personlig aksjonær ønsker å ta ut midler fra selskapet, må slik beskatning tas med i totalvurderingen av hvilket alternativ som er gunstigst.
b. Selger er person
For personlig aksjonær vil salg av aksjer utløse gevinstbeskatning hos selger. Gevinsten utgjør differansen mellom vederlaget og aksjeeierens skattemessige inngangsverdi på sine aksjer. Vurderingen er som utgangspunkt så enkel som å sammenligne hvilken av selgerens inngangsverdier som er høyest for å oppnå en så lav som mulig skattemessig gevinst: aksjenes inngangsverdi eller innmatens skattemessige saldoverdi.
3. Hva er mest gunstig for kjøper?
Generelt vil det for kjøperen være mer usikkert å erverve aksjene i et selskap i stedet for å kjøpe innmaten, typisk i form av et næringsbygg. Ved større transaksjoner vil det for kjøperen ofte være behov for å gå grundig gjennom alle forhold vedrørende selskapet, normalt i form av en due diligence. Også ved erverv av enkeltstående bygg av normal størrelse vil det være viktig for kjøperen å være trygg nok på at en overtakelse av aksjene ikke byr på overraskelser i form av uforutsette forpliktelser og heftelser i selskapet.
For kjøperen vil det være en ulempe dersom han må videreføre lave inngangsverdier på innmaten. Ved kjøp av aksjer overtar kjøper en – ofte ikke ubetydelig – latent skatt på eiendelen(e), og får ikke oppskrevet inngangsverdien ved overtakelsen med virkning for avskrivninger og eventuelle fremtidige realisasjoner.
Ved kjøp av innmat vil kjøper få oppskrevet inngangsverdien til kostpris, hvilket igjen vil gi kjøperen fradrag for fremtidige avskrivninger samt en mulig lavere skattebelastning ved et senere salg.
Når det gjelder kjøp av eiendom spesielt, vil dokumentavgiften være en ulempe for kjøper når han kjøper eiendommen direkte, og en fordel når han erverver aksjene ved at dette ikke utløser dokumentavgift. Dokumentavgiften utgjør hele 2,5 % av markedsverdien, og vil ved kjøp av næringseiendom ofte utgjøre et betydelig beløp. Forutsatt at selskapet har hjemmel til eiendommen, vil kjøper spare denne kostnaden ved kjøp av aksjer.
Dersom selskapet har et fremførbart underskudd som kjøper kan nyttiggjøre seg, vil det også kunne være en fordel for kjøper ved kjøp av aksjer fremfor innmat. Det er også verdt å merke seg at kjøper av aksjer også tar en risiko med hensyn til endring av skattereglene. Dersom fritaksreglene strammes inn eller fjernes, risikerer kjøper at den latente skatten blir beskattet ved et eventuelt videresalg. I praksis vil man oftest oppleve at kjøperen foretrekker å erverve innmaten hvis valget er fritt.
4. Pris versus skatt
Ved salg av aksjer overtar altså kjøper eksisterende skattemessige saldoverdi på næringseiendommen. Dersom skattemessig saldoverdi er markert lavere enn reell verdi på eiendommen, vil dette innebære at kjøperen går glipp av fradraget for fremtidige avskrivninger. Kjøperen vil i slike tilfeller ha en berettiget forventning om et prisavslag.
I praksis er det vanlig at kjøperen ved kjøp av eiendomsselskaper får kompensert dette tapet ved et sjablongmessig fradrag på henholdsvis 7 % og 11 % for bygg med 2 % saldo og 4 % saldo. Motsatt vil prisen kunne bli presset opp ved at kjøperen slipper å betale dokumentavgift på eiendommen ved kjøp av aksjer.
Prisen vil i praksis måtte fastsettes etter forhandling mellom partene på basis av de nevnte momenter.
5. Behovet for verdivurdering
Det vil så godt som alltid være behov for å innhente en verdivurdering på eiendommen – i alle fall når selger går ut i et åpent marked med tilbud om salg av aksjer eller eiendom. Det kan også være behov for at verdivurderingen ved salg av aksjer omfatter selskapet som sådan, hvilket innebærer at det ikke bare er eiendommen som må verdsettes, men også øvrige eiendeler og selskapets totale virksomhetsverdi.
6. Faremomenter og disposisjoner i forkant av et salg Faremomentene er størst for kjøper ved kjøp av aksjer, fordi det alltid vil være en risiko for at det følger ”spøkelser” eller andre uforutsette utfordringer og kostnader med et selskap. Risiko vil kunne knytte seg til garantiforpliktelser, pensjonsforpliktelser, skatte- og avgiftskrav, erstatningsansvar mv.
Naturlig nok vil risikoen være særlig stor for single purpose-selskaper som tidligere har drevet annen type virksomhet.
Mange av farene lar seg avhjelpe ved en grundig gjennomgang av selskapet i forkant av et kjøp. Vi anbefaler at det brukes advokat til å vurdere selskapets kontrakter og forpliktelser mv. Kostnadene til en slik gjennomgang vil øke kostnadene i forbindelse med kjøpet, og vil kunne ha betydning ved vurderingen om man ønsker å kjøpe aksjer eller innmat.
Vi påpeker at det er grunn til å planlegge et salg på en slik måte at det eventuelt blir foretatt disposisjoner i forkant av salget, enten i form av at aksjeeieren tar ut utbytte dersom det er grunnlag for dette, eller at eiendeler i selskapet splittes opp ved fisjon som tilrettelegger for salg av et rent eiendomsselskap. Her er det viktig å være klar over at fisjoner må gjennomføres på et tidspunkt før det er tale om et salg for å unngå gjennomskjæring. Vi drøfter ikke dette nærmere i denne artikkelen, men gjør tydelig oppmerksom på at det her er grunn til å være grundig og innhente fagråd i tide.
7. Selskapsstruktur – holdingstruktur
Vi opplever ofte at klienter er opptatt av holdingstrukturer. Årsaken er at fritaksmetoden gjør at aksjer som selges av aksjeselskaper, kan selges med svært lav beskatning. Dette vil være en enorm fordel når aksjer selges med stor gevinst. I motsatt fall vil det være en fordel å selge innmaten, fordi fritaksmetoden medfører at tap ikke er fradragsberettiget.
Prosessen med å få flyttet innmat over i et selskap rigget for salg, er imidlertid ikke gjort i en håndvending. Prosessen er tid- og kostnadskrevende, i tillegg til at det alltid vil være en viss risiko for såkalt skattemessig gjennomskjæring.
Dersom aksjene eies privat, må det gjennomføres en såkalt trekantfisjonsfusjon. Dersom salget av det nye datterselskapet selges relativt kort tid etter at transaksjonsrekken er gjennomført, kan vi med stor grad av sikkerhet si at det er risiko for at skattemyndighetene vil gå transaksjonene etter i sømmene.
Skattemessig gjennomskjæring blir gjennomgående vurdert av skattemyndighetene i de tilfeller hvor det er gjennomført en transaksjonsrekke som etterfølges av et skattemessig gunstig salg. Ved skattemessig gjennomskjæring vurderer skattemyndighetene etter en helhetsvurdering om det viktigste formålet med disposisjonen(e) har vært å spare skatt og om disposisjonen(e) er i strid med skattereglenes formål å legge de(n) til grunn ved beskatningen. I verste fall risikerer man som skattyter at skattemyndighetene legger til grunn at det likevel er et innmatssalg som utløser skatt (28 %). Ofte vil det også bli ilagt tilleggsskatt med 60 %. Enhver selger vil ønske å unngå at dette blir utfallet.
Publisert 10.04.2013.
Tidligere publisert i «Eurojuris Informerer» nr. 1/13