Å være styremedlem, og ikke minst styreleder, er en ansvarsfull oppgave. På denne bakgrunn bør du tenke deg godt om før du sier ja til et styreverv. – Har du den kompetansen selskapet behøver? – Vil du og eierne/ ledelsen/ det øvrige styre kunne samarbeide? Men det er også mer konkrete forhold rundt drift og forvaltning av selskapet som bør undersøkes før du påtar deg vervet. Her er en ikke-uttømmende sjekkliste over ting som bør undersøkes:

1. Be om firmaattest samt årsregnskapene for de fem siste år. Dersom dette er vanskelig å framskaffe for selskapet, viser det i alle fall to ting.
   Pkt. 1. Selskapet har ikke orden i papirene. (Alle selskaper plikter å oppbevare regnskapene sine i 10 år) Pkt. 2. Selskapet har noe å skjule. (For nystartede selskaper gjelder dette selvsagt ikke.)Sjekk om opplysningen i årsregnskapene stemmer over ens med det selskapet har opplyst om tingenes tilstand.
2. Be om kopi av de siste 2 – 3 års styreprotokoller. Dette for å sjekke om selskapet har en viss orden i styrearbeidet. Aksjeloven § 6-29 påbyr styret å føre protokoll fra styremøtene. Da får du dessuten innblikk i drift og forvaltning av selskapet.
3. Be om kopi av all skriftlig kommunikasjon med selskapets revisor. Har revisor noen anmerkninger til regnskapet eller forvaltningen av selskapet? Ta gjerne en prat med revisor. Har revisor og selskapet samme oppfatning av økonomien og forvaltningen av selskapet?
   Sjekk også om revisor har den nødvendige objektivitet. Revisor bør ikke ha personlige eller forretningsmessige relasjoner til sentrale personer i selskapet.
4. Be om kopi av ansettelsesavtalen og eventuelle bonusavtaler med daglig leder og andre med ledende posisjon i selskapet. Foreligger det ansettelsesavtale? Arbeidsmiljøloven § 55b krever at det skal være en ansettelses avtale med alle ansatte i selskapet.
   Er bonusavtalen slik utformet at daglig leder og selskapets interesser er sammenfallende? Kan f.eks. noen være tjent med å framstille regnskapet som bedre enn det faktisk er, med tanke på bonus?
5. Hvordan er egenkapitalen i selskapet? Det skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved, og omfanget av virksomheten. Hvis egenkapitalen ligger under dette nivået, skal styret straks behandle saken, herunder innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen, gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Er dette gjort?
   Tilsvarende gjelder dersom det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen.
   Det vises til aksjelovens § 3-4 .
6. Har selskapet aksjeeierbok? Styret har plikt til å påse at aksjeeierbok er opprettet og ajourholt, jfr. aksjeloven § A-5.

Hos Brønnøysundregistrene kan du få en rekke opplysninger om selskapet du vurdere styreverv i.

Dersom få av punktene i sjekklisten over er oppfylt, bør du tenke deg godt om før du går inn i styret. Du bør kanskje tilby deg å være rådgiver for selskapet i stedet. Da kan du påvirke utviklingen uten å ha det formelle styreansvar. Når ting begynner å komme på plass, kan du gå inn i styret.

Mer informasjon om styreansvar og styrearbeid finner du i artiklene «Styrearbeidet – en regeloversikt» og «Styreansvaret i et aksjeselskap» Du finner disse artiklene også i arkivet oppe t.h.

Publisert 12.11.2004.

Annonse:
Prøv e-conomic regnskapsprogram gratis
Prøv 2 uker gratis. Du får full tilgang til hele faktura-/regnskapsprogrammet.
Klikk her for å komme i gang

Av og til oppstår det konflikter aksjeeierne imellom, særlig i mindre aksjeselskaper. Dette kan gjøre det aktuelt å bryte et samarbeid ved å tre ut av selskapet. Her er en kort orientering fra advokat Hans Chr. Steenstrup om lovens regler om aksjeeieres adgang til uttreden fra selskaper.

Etter aksjeloven (asl.) § 4-24 har en aksjeeier rett til å tre ut av selskapet på nærmere definerte vilkår.
Det er tre relevante vilkår, enten at et selskapsorgan eller andre som representerer selskapet har handlet i strid med visse bestemmelser i aksjeloven som går på forfordeling, en annen aksjeeier i selskapet har misbrukt sin innflytelse i selskapet, eller det har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeieren og andre aksjeeiere i selskapet vedrørende driften av selskapet.

Bestemmelsen er relativt skjønnsmessig utformet og vil i stor grad bero på en totalvurdering av situasjonen.

Det gjelder ytterligere et vilkår om at en påstand om innløsning ikke kan tas til følge dersom dette vil medføre vesentlig skade for selskapets virksomhet eller for øvrig virke urimelig overfor selskapet. Dersom et selskap har en solid egenkapital og likvide midler som overstiger utløsningsbeløpet, vil det kunne argumenteres memed at en innløsning ikke er urimelig overfor selskapet.
Man bør også kunne argumentere med at det vil være en fordel for selskapet dersom aksjeeieren trer ut. Dette vil skape ro rundt aksjonærstrukturen, og dermed for selskapets drift fremover.

Jeg skal her ikke gå nærmere på kriteriene, dog slik at det skal pekes på at det i kommentarutgaver til bestemmelsen poengteres at det er et grunnvilkår at tungtveiende grunner taler for at aksjeeieren blir innløst.

Når det gjelder innløsningsbeløpet, skal dette etter asl. § 4-24 fastsettes etter reglene i asl. § 4-17, femte ledd, som lyder: «Innløsningssummen skal fastsettes etter aksjens virkelige verdi på det tidspunkt kravet er fremsatt.»
Etter forarbeidene skal den virkelige verdi beregnes med utgangspunkt i antatt omsetningsverdi. For selskaper med ingen eller beskjeden omsetning av aksjer, vil det i praksis ikke kunne konstateres noen omsetningsverdi. Et praktisk utgangspunkt for verdsettelsen vil da være balansen for selskapet med selskapets eiendeler fratrukket gjeld.

Ved vurdering av selskapets eiendeler, er man ikke bundet av de begrensninger regnskapsloven setter for aktivering. Således kan eventuell goodwill tas med, selv om den ikke kan aktiveres i regnskapet. Videre må nettoverdien av rettigheter, herunder kontrakter, medregnes. Det samme må selskapets firma som kjennetegn for varer og/eller tjenester. I korte trekk vil dette måtte være en antatt verdi av selskapets videre inntjening fremover.

Det som imidlertid skaper problemer i forhold til et innløsningskrav i forhold til selskapets netto aktiva, er at asl. § 4-24, fjerde ledd, bestemmer at innløsningen skal gjennomføres ved at aksjene slettes etter regelen om nedsetting av aksjekapitalen. Aksjene kan likevel overtas av selskapet uten sletting av kapitalnedsetting dersom selskapets frie egenkapital etter den senest fastsatte balansen overstiger det vederlaget som skal ytes for aksjene. Ved vurderingen av selskapets egenkapital skal det tas tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen eller som må forutsettes å ville inntre.

Denne bestemmelse innebærer at dersom innløsningsbeløpet overstiger egenkapitalen, må konsekvensen antagelig være at innløsning ikke lar seg gjennomføre ved at det i nedskrivningsbestemmelsene ikke er gjort unntak som muliggjør tilbakebetaling av et større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning på selskapets balanse for den nedsatte kapital. Det heter i
asl. § 12-2, at beslutning som nevnt i § 12-1, første ledd, nr. 2 eller 3, kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital etter
asl. § 8-1, første ledd. Ved beregningen av beløpet skal balansen for siste regnskapsår legges til grunn. I samsvar med forsiktig og god forretningsskikk skal det likevel tas tilbørlig hensyn til hendelser som måtte være inntruffet etter balansedagen og tap som må forventes å inntreffe. Revisor skal bekrefte at det etter nedsettingen vil være full dekning på selskapets bundne egenkapital.

Disse forhold kan gjøre at selv om det eksisterer innløsningsadgang, er denne nokså illusorisk for selskaper hvor verdien i stor grad er knyttet til goodwill.

Publisert 20.09.04.

Annonse:
Prøv e-conomic regnskapsprogram gratis
Prøv 2 uker gratis. Du får full tilgang til hele faktura-/regnskapsprogrammet.
Klikk her for å komme i gang

Det er ikke lenger helt uvanlig å støte på betegnelsen NUF, som står for Norskregistrert Utenlandsk Foretak. Registrering av et NUF skjer i Foretaksregisteret. Selskap som f.eks. If Skadeforsikring benytter denne betegnelse på sin norske virksomhet.
Her gir advokat Erling Opdal, fra advokatfirma Ræder en oversikt over regler som gjelder, og fordeler og ulemper ved etablering av NUF.

Annonse:
Skal du starte firma er FirmaHjelp en seriøs leverandør av både NUF og AS-registrering.
_____________________________________________________________

1. Hva er NUF?
Et NUF er en filial av et utenlandsk foretak. Utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge skal registrere seg i Foretaksregisteret iht foretaksregisterlovens § 2-1, 2 ledd. Foretaket får da et norsk organisasjonsnummer og kan benytte betegnelsen NUF.

Store internasjonale selskaper driver virksomhet i Norge, uten at disse nødvendigvis ønsker å etablere et eget aksjeselskap for denne virksomhet. Registrering av et NUF kan da være aktuelt. Betegnelsen NUF gir uttrykk for at virksomheten drives på selvstendig basis i Norge.
Imidlertid har etablering av et NUF de senere år blitt populært i en noe annen sammenheng. Personer i etableringsfasen, derunder såkalte gründere, har ofte ikke midler til å kunne etablere et aksjeselskap. Iht norsk lov må aksjekapitalen minimum være kr. 100.000. I tillegg kommer en del årlige utgifter, som f.eks. til revisor for revisjon av selskapets regnskaper. Gründere m.fl. velger derfor ofte å drive sin virksomhet gjennom et enkeltpersonforetak. Dette begrenser imidlertid ikke den økonomiske risiko. Av den grunn har det etter hvert blitt aktuelt å begrense den økonomiske risiko gjennom å etablere et aksjeselskap i et land, hvor etableringen er enklere og mindre kapitalkrevende enn i Norge. Det utenlandske aksjeselskap kan da etablere et NUF i Norge, som driver selve den norske virksomheten og da med den risikobegrensning et aksjeselskap medfører.

2. Grunnlag i EU-dom fra 1999
I en dom av 9. mars 1999, behandlet EU-domstolen en sak der det danske Foretaksregister nektet å registrere en dansk avdeling av et engelsk selskap. EU-domstolen kom til at retten til å stifte et selskap i en medlemsstat, og da i overensstemmelse med denne medlemsstats lovgivning, for deretter å opprette filialer i andre medlemsstater, lå innenfor utøvelsen av den etableringsfrihet som er garantert i Romatraktaten. På denne måten ble det åpnet for etablering av et aksjeselskap i den EU-stat der regelverket var gunstigst, hvor dette aksjeselskap deretter etablerte virksomhet gjennom f.eks. en filial i en eller flere andre medlemsstater. Dommen gjelder også for Norge.

3. Etablering i skatteparadis?
Flere land har tilnærmet samme regler som Norge for etablering av aksjeselskap. Dette gjelder bl.a. Sverige, slik at det er lite hensiktsmessig, av økonomiske årsaker å etablere et aksjeselskap i Sverige for å drive virksomhet i Norge. England, derimot, har helt andre og mer liberale regler for registrering av aksjeselskap. Det er tilstrekkelig med en aksjekapital på £ 1,-, dvs. ca kr. 12,-. En vesentlig del av de som ønsker å etablere virksomhet gjennom et NUF i Norge, foretrekker å etablere selve aksjeselskapet (Ltd) i England. Andre velger å etablere aksjeselskapet i stater i Karibien, på Seychellene, m.v.

4. Fordeler ved NUF
Aksjekapital
Hovedfordelen er at man kan oppnå å begrense den økonomiske risiko mot å innbetale en aksjekapital på kun £ 1,-, dvs. ca 10 kr. I tillegg begrenses behovet for kostnader bl.a. til revisor m.v., slik at det på denne måte er mulig å etablere og å drive virksomhet i Norge for beløp som ligger langt under kostnadene for et norsk aksjeselskap.

Ikke revisorplikt
Med mindre selskapet har en omsetning på kr. 5 mill. eller mer, har NUF-et ikke behov for egen revisor i Norge.
Skattedirektoratet foreslår imidlertid at NUF’er med selskapsform som i det vesentlige tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven, som utgangspunkt skal ha revisjonsplikt. Forslaget er sendt på høring, med høringsfrist i oktober 2008. (Red. anm.)

Ansatte
De ansatte har samme rettigheter som ansatte i et norsk aksjeselskap. I tillegg vil den som driver virksomheten også kunne registrere seg som ansatt i NUF-et. (Ansatte har bedre trygdeordninger, bl.a. når det gjelder sykepenger, enn selvstendig næringsdrivende).

Ansvar
I og med at aksjonærene er aksjonærer i et engelsk aksjeselskap, har disse samme risikobegrensninger som aksjonærer i norske aksjeselskaper.

Begrenset innsyn
Andre ser også fordelen ved å begrense konkurrenters muligheter til å få innsyn i sin virksomhet, derunder virksomhetens økonomiske resultater. I slike tilfelle kan det være aktuelt med etablering av et aksjeselskap i et såkalt skatteparadis.

5. Ulemper ved NUF
Adresse
Aksjeselskap som etableres i England må ha:
– adresse i England
– foretakssekretær til å utarbeide årsmelding og årsregnskap m.v.

Troverdighet
Mange er fortsatt ukjent med betegnelsen NUF og vil muligens ha problemer med å yte f. eks lån til den norske virksomhet. Undersøkelser viser imidlertid at selskapsformen ligger et stykke ned på prioriteringslisten, når et finansieringsselskap skal vurdere lånesøknader.

Ekstraarbeide
Enkelte føler nok at det blir dobbeltbehandling når det er behov for en såkalt ”company secretary”, samt krav om innsendelse av årsregnskap for det engelske selskap iht engelske regler. Selv om kostnadene ved dette er begrenset, kan enkelte anse dette som et unødig ekstraarbeide.

6. Regnskap/selvangivelse/skatt/ mva.
NUF-et plikter å utarbeide årsregnskap, sende inn selvangivelser og betale skatt som om selskapet var hjemmehørende i Norge.

NUF-et er underlagt samme regler for merverdiavgiftsregistrering og oppgaveinnsendelse som andre norske foretak. Dersom NUF-et har en omsetning som ikke overstiger kr. 1 mill., er det mulig å søke om årsterminoppgave.

7. Er NUF et alternativ til å etablere et AS i Norge?
De fleste vil nok fortsatt foretrekke å stifte et aksjeselskap i Norge, dersom hensikten med etableringen er å begrense den økonomiske risiko. Dette er en velkjent selskapsform for dem som skal etablere selskapet, og også for de som handler med dette. Imidlertid blir stadig flere klar over at det nå finnes alternative opplegg, hvor det på en forholdsvis enkel måte og med lave kostnader kan oppnås samme effekt som ved etablering av et norsk aksjeselskap.

Det er stadig flere selskaper som påtar seg å fungere som “company secretary” for engelske £1-selskaperl. Disse sørger for at selskapet blir registrert på korrekt måte, får engelsk postadresse, kontakt med regnskapsfører m.v. Ved bruk av slike profesjonelle aktører, blir det enklere å forsøke den alternative fremgangsmåte. Den økonomiske fallhøyde er begrenset.

Bruken av NUF vil ventelig fortsatt øke, noe som på sikt kan føre til at Norge må foreta vesentlige forenklinger i eget regelverk.

Publisert 23.08.2004
Også publisert i «Eurojuris Informerer»
Ajour pr. 15.10.2009

Annonse:
Skal du starte firma er FirmaHjelp en seriøs leverandør av både NUF og AS-registrering.