Høyesterett avsa 9. november 2016 en dom om arbeidsgivers styringsrett til å trekke tilbake eller endre seniorpolitiske tiltak på arbeidsplassen. Dommen gir en god beskrivelse av arbeidsgivers styringsrett og vil være av interesse for enhver arbeidsgiver.

Saken dreide seg om to lærere som hadde fått redusert arbeidstid til 80 %, men med full lønn. Kommunen hadde innført dette som et seniorpolitisk tiltak. Høyesterett kom til at det lå innenfor arbeidsgivers styringsrett å endre på tiltaket. 

Utgangspunktet: Grensene for arbeidsgivers styringsrett

Høyesterett tok utgangspunkt i den alminnelige læren om arbeidsgivers rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet innenfor rammen av arbeidsforholdet som er inngått. 

Høyesterett uttaler:

«Innenfor rammen av det arbeidsforholdet som er inngått, har arbeidsgiveren rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, jf. Rt. 2000 side 1602, på side 1609 (Nøkk). Begrensninger i styringsretten kan følge av lov, tariffavtaler eller individuelle arbeidsavtaler, jf. Rt. 2008 side 856 avsnitt 34 (Theatercafé). Ikke enhver individuell avtale begrenser styringsretten: Dersom ikke arbeidsgiveren har gitt særskilt avkall på styringsretten, kan arbeidsgiveren i kraft av styringsretten innenfor de rammer som følger av lovgivning og tariffavtale, endre avtalebestemmelser som ikke særpreger, definerer eller fremstår som vesentlige for arbeidsforholdet. Grensene for styringsretten vil blant annet bero på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen, jf. Rt. 2009 side 1465 avsnitt 41 (seinvakt).»

Kommunens styringsrett

Høyesterett kom frem til at det lå innenfor kommunens/arbeidsgivers styringsrett å avslutte ordningen med redusert arbeidsplikt uten trekk i lønn. Retten la særlig vekt på de tre følgende forhold:

1. De opprinnelige og underliggende arbeidsavtalene var ikke endret ved innvilgelse av redusert arbeidsplikt.
2. Det lå i ordningens karakter at det kunne bli endringer: Det var ikke søkt om redusert arbeidsplikt frem til pensjonsalder, men for det kommende skoleår for den ene og uten tidsangivelse for den andre.Det var heller ingen binding i brevet fra kommunen og de seniorpolitiske tiltakene var tidligere blitt endret.
3. Ordningen mangler preg av gjensidighet og beskyttelsesverdig behov for innrettelse hos arbeidstakeren som ville gjort det nødvendig for arbeidsgiver å unngå å endre i den.

Det ble også lagt vekt på at de seniorpolitiske tiltakene var et resultat nettopp av politikk og at endringene i dem var gjort i dialog med arbeidstakerorganisasjonene.

Les dommen i sin helhet her.