Skilsmisseoppgjøret er en betegnelse på det økonomiske skifteoppgjøret som foretas etter separasjon og skilsmisse. Jusstorget gir deg her en praktisk oversikt over hovedreglene rundt skilsmisseoppgjøret.
Innledning: Hvilke regler finnes for skilsmisseoppgjør?
Når ektepar går fra hverandre, må det ryddes opp i de økonomiske forholdene. Det vil si at eiendeler (aktiva) og gjeld (passiva) må fordeles. Dette kaller vi et skifte.
Trenger du hjelp fra en skilsmisseadvokat med ditt oppgjør? Ta kontakt med oss på
Reglene om skifte etter en skilsmisse finner vi i ekteskapsloven kapittel 12. I kapittel 13 er det regler om blant annet bruksrett og rett til bestemte eiendeler. Og i kapittel 14 finnes særlige regler om eiendeler som er særeie. (Les mer om særeie lenger ned.)
Dette er hovedregler som partene forholder seg til. Men partene står fritt til å avtale oppgjøret slik de ønsker det. Etter alminnelige kontraktsrettslige regler kan likevel avtalen settes til side dersom den fremstår som klart urimelig for den ene parten, se ekteskapsloven § 65.
Felleseie
Hovedregelen i norsk rett er at ektefeller har felleseie. Det kan vi lese i ekteskapsloven § 58 (1).
“Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie).”
Ved felleseie skal nettoverdien av gjenstandene/eiendelene deles likt mellom partene. Men hva betyr det? Det innebærer at alle verdier som partene har skal legges sammen økonomisk og at man deretter skal trekke fra all gjeld.
Eksempel:
Herr og Fru X eier en villa sammen. Den har en verdi på 15 000 000 kr. Villaen har gjeld pålydende 6 mkr. Nettoverdien er da 9 mkr, og det er disse 9 mkr som skal fordeles mellom Herr og Fru X når de går fra hverandre.
Stort sett vil ektepar eie flere ting sammen og ha gjeld både separat og felles. Skiftet vil derfor stort sett alltid bli mer komplisert enn i eksempelet.
Særeie
I noen ekteskap vil ektefellene også ha noen aktiva som er særeie. Dette skal holdes utenfor skiftet.
Særeie må avtales mellom ektefellene eller bestemmes av arvelater eller giver (ekteskapsloven § 48). For at avtalen om særeie skal være gyldig mellom ektefellene må den skje i ektepakts form, se ekteskapsloven § 42.
Dersom ektefellen selger særeie-eiendelen og bruker pengene på noe nytt eller beholder pengene på konto, er dette fortsatt særeie, se ekteskapsloven § 49. Det samme gjelder avkastning av særeie-eiendom.
Paret kan avtale særeie for hele eller deler av formuen. Man kan også avtale tidsbegrenset særeie, for eksempel fem år frem i tid eller til man får felles barn.
Selv om partene har avtalt særeie, kan det skje at den andre parten har krav på vederlag i særeie. I ekteskapsloven § 73 gis ektefellen vederlagskrav der han/hun har medvirket til vesentlig å øke særeiemidler. Og etter § 74 kan ektefellen ha krav på å løse ut bolig eller innbo som er den andres særeie. Det stilles strenge krav tiil dette.
Skjevdeling
Reglene om skjevdeling finner vi i ekteskapsloven § 59.
Første ledd sier:
“Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.”
Dette betyr at ektefeller som bringer med seg verdier inn i ekteskapet, kan holde dette utenfor skiftet. Unntak er tatt inn i andre ledd som sier at dersom dette fører til “et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort”.
Er det unødvendig å opprette særeie dersom man likevel kan skjevdele? Siden det er unntaksregler fra skjevdelingsreglene, vil det alltid lønne seg å opprette ektepakt med særeie fremfor å lene seg til skjevdelingsreglene.
Bruksrett
Reglene om bruksrett finner vi i ekteskapsloven § 68. Her sies det:
“Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som helt eller delvis blir overtatt av den andre ektefellen. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Det kan bestemmes at bruksretten skal være tidsbegrenset. Bruksretten faller bort når hensynet til ektefellen eller barnas behov ikke lenger gjør bruksrett rimelig.”
Særlige grunner vil først og fremst kunne foreligger når det vil være det beste for barna å fortsette å bo i huset.
Les om barnefordeling her.
Krav til bestemte eiendeler
I ekteskapsloven § &6 sies det at ektefellene har rett til å beholde egne eiendeler med mindre dette “vil være åpenbart urimelig etter forholdene”. En ektefelle vil også alltid kunne kreve odelseiendom.
Fordeling av gjeld (passiva)
I ekteskapsloven § 58 står det:
“Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie).”
Etter andre ledd kan en ektefelle som kun har felleseie gjøre fullt fradrag for sin gjeld. Mens en ektefelle som har “særeie eller på annen måte holder midler utenfor deling”, kan kun gjøre fradrag for gjeld i formue som er felleseie.
Skjæringstidspunkt
Skjæringstidspunktet er det tidspunktet som er
avgjørende for deling av formue og gjeld i skilsmisseoppgjøret. Dette
skjæringstidspunktet er regulert i ekteskapsloven § 60. Dette vil være det
tidspunktet der partene flyttet fra hverandre, eller “da begjæring om separasjon
eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen” eller “stevning med krav om
separasjon eller skilsmisse kom inn til retten”.
Les om
ektefellebidrag og ektefellepensjon etter skilsmisse her
Søknad om separasjon
En ektefelle som ikke ønsker å fortsette
samlivet med den andre, kan etter ekteskapslovens §
20 søke Fylkesmannen om separasjon.
Søknaden sendes Fylkesmannen i det fylket partene bor
eller sist bodde sammen.
Hvis begge partene har flyttet fra dette fylket, sendes
søknaden til et fylke som en av partene bor i.
Trenger du bistand fra skilsmisseadvokat? Kontakt oss på
Du er kanskje også interessert i følgende artikler:
________________________________________________________