Her får du en oversikt over de rettsregler som gjelder for ektefellebidrag ved separasjon og skilsmisse.
I Norge er hovedregelen at det ikke er bidragsplikt for ektefeller etter samlivsbrudd. Bakgrunnen for dette er at det fellesskapet som ekteskapet utgjorde og som var bakgrunnen for bidragsplikten som er i ekteskapet ikke finnes lenger. Regelen om dette finner vi i ekteskapsloven § 79 (1)
Det er likevel unntak fra dette i ekteskapsloven § 79 (2). I noen tilfeller vil den fraskilte ektefellen, som oftest kvinnen, ha krav på fortsatt bidrag fra tidligere ektefelle.
For det første sier loven at dersom “en ektefelles evne til og mulighet for å sørge for et passende underhold blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn eller fordelingen av felles oppgaver under samlivet, kan den andre ektefellen pålegges å betale bidrag. “
For det andre kan fortsatt bidragsplikt også avtales mellom partene.
For at hjemmeværende ektefeller skal ha krav på bidrag må denne situasjonen gjøre det vanskelig for han/henne å finne passende arbeid eller at det fortsatt er barn i hjemmet som han/hun må være hjemme med på grunn av manglende barnepass, permisjon e.l.
Et typisk eksempel er en kvinne på 60 som blir forlatt av sin ektemann etter 35 års ekteskap og hjemmeværende tilværelse. For denne kvinnen vil det kunne være svært vanskelig å finne passende arbeid.
Derimot vil en kvinne på 40 år som tidligere var yrkesaktiv og har høyere utdannelse kunne bli tilkjent bidrag en kort periode frem til hun komme ri arbeid for deretter måtte forsørge seg selv.
Hvor stort bidrag som skal betales, må balanseres mellom den bidragsytendes økonomi og bidragsmottakerens behov.
Bidraget skal være løpende eller et engangsbeløp, avhengig av situasjonen. Som hovedregel skal bidragstiden vare i tre år, men det kan stille seg annerledes ved tilfeller som i eksempelet vårt med kvinnen på 60.
Dersom bidragsmottakeren gifter seg på nytt, skal bidraget bortfalle. Ved nytt samboerskap, skal man vurdere om det skal bortfalle.