Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

25/09/2008 by jurist/rettshjelper Nina Dybedahl

Diskriminering ved ansettelse

Diskriminering ved ansettelse

Mennesker med funksjonshemminger opplever å bli diskriminert ved ansettelser, men det er ulovlig. Hva kan du gjøre om du opplever å bli diskriminert?

Den 1. januar i år kom den nye ”Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne”, forkortet til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Sammen med arbeidsmiljøloven gir denne arbeidstakere beskyttelse mot diskriminering.

Intervjuet
Arbeidsmiljøloven har regler for hva slags helseopplysninger en arbeidsgiver kan spørre deg om i forbindelse med et intervju. § 9-3 lyder slik: ” Arbeidsgiver må ikke i utlysningen etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi andre helseopplysninger enn dem som er nødvendige for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente helseopplysninger på annen måte.”
En potensiell arbeidsgiver kan kun spørre deg om din helse dersom svarene vil være relevante for utførelsen av de aktuelle arbeidsoppgaver. Personer med en diagnose som generelt reduserer arbeidsevnen i mer eller mindre grad, må imidlertid akseptere å oppgi dette.
Er svaret ikke relevant, har arbeidsgiveren verken rett til å stille spørsmålet, kreve et ærlig svar eller legge vekt på svaret i forbindelse med ansettelsen. Du har altså full rett til å nekte å besvare irrelevante helsespørsmål, eller sogar svare usant…
En person med diabetes vil f. eks utføre alt kontorarbeid tilfredsstillende – diagnosen er ikke relevant for utførelsen av arbeidsoppgavene. Søker man jobb som prøvesmaker på Freia sjokoladefabrikk, vil derimot en slik diagnose selvfølgelig være relevant, og søkeren vil ha plikt til å oppgi sin diagnose på spørsmål.

En dårligere kvalifisert person blir ansatt
Dersom du ikke ønsker å starte et arbeidsforhold med ”hemmeligheter” som kanskje uansett vil komme frem en dag, har du kanskje – til tross for retten til å nekte å svare eller svare uærlig- lagt kortene på bordet mht din funksjonsnedsettelse. Hva kan du gjøre dersom arbeidsgiveren har straffet din ærlighet ved å ansette en dårligere kvalifisert person – til tross for at din diagnose ikke ville redusert utførelsen av de aktuelle arbeidsoppgaver?

Arbeidsmiljøloven hjelper deg
Dersom du har mistanke om å bli urettmessig forbigått pga din helse, kan du – med arbeidsmiljøloven § 13-7 i hånd, kreve å få skriftlig opplyst ”hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har”.
Dersom du etter å ha fått disse opplysningene, fortsatt mener du er diskriminert og kan legge frem dokumentasjon som kan tyde på dette, må arbeidsgiveren – og ikke du – ”sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted slik diskriminering”. Dette kalles ”omvendt bevisbyrde”. Normalt er det jo den som påstår noe, som også må bevise det. Men her er det altså arbeidsgiver som vil måtte argumentere for at den som ble ansatt er bedre kvalifisert eller at din diagnose faktisk ville vært til hindring for at du kunne utføre jobben tilfredsstillende.
Klarer ikke arbeidsgiver det, kan du likevel ikke kreve å få stillingen, med mindre arbeidsgiveren er en offentlig etat, institusjon e.l. Det ville jo bli en uholdbar situasjon for alle parter at den som ble ansatt i en privat bedrift skal få sparken og at du skal jobbe i en bedrift hvor du har ”tvunget deg selv på” bedriften. Men du har rett til såkalt ”oppreisning” (erstatning for ”tort og svie”). Dersom arbeidsgiver også kan klandres for å ha forbigått deg, kan du også kreve eventuelt økonomisk tap. Dersom du hadde fått jobben, ville du f. eks fått høyere inntekt. Da kan også inntektsdifferansen en viss tid fremover kreves erstattet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet
Du kan klage arbeidsgiveren inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet som eventuelt vil sørge for en avgjørelse i nemnden deres.
Dersom arbeidsgiver ikke vil akseptere nemndas avgjørelse, må han ta saken inn for domstolene innen tre måneder.
Webjuristene kan eventuelt bistå deg med å klage arbeidsgiveren inn for nemnda, slik at du selv ikke trenger å bruke energi på det. Vår timepris er cirka halv advokatpris.

Publisert 25.09.08.
Oppdatert 01.07.09.

Relaterte lenker:
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Om forbudet mot diskriminering på grunn av funksjonshemming i arbeidslivet. Hva arbeidstaker kan gjøre dersom han / hun blir diskriminert. Diskriminerings og arbeidsmiljøloven.

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Arbeidsrett

19/06/2008 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Ferie og feriepenger

Vi gir deg en oversikt over de viktigste reglene som gjelder ferie og feriepenger: Hvor lang ferie har man rett på? Når kan den tas? Sykdom i ferien. Beregning av feriepenger mm.

Reglene som gjelder ferie reguleres i ferieloven. Den kan som hovedregel ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker. Men på en del punkter står partene fritt til å fravike ferieloven i tariffavtaler.

Det er en del særregler som regulerer ferie i forbindelse med oppsigelse, permisjon, og streik mm. Disse reglene behandles ikke her.

1. Hvor lang ferie har arbeidstakeren rett på?
Alle har rett til 25 ”virkedager” i året. Virkedager er alle dager unntatt søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager som f.eks jul, påske og 17. mai.
Det er 25 virkedager, ikke arbeidsdager man har rett på. Det betyr bl.a. at lørdager regnes med i feriedagene. Totalt har arbeidstakeren altså krav på 4 ukers ferie, pluss 1 dag. Dersom bedriften er bundet av tariffavtale, har de fleste tariffavtaler bestemmelser om 5 uker ferie.
Arbeidstakere på 60 og over år har rett til ytterligere 6 virkedagers ferie. Rett til ekstra ferie gjelder f.o.m. det året han/ hun fyller 60.

2. Når må ferien avvikles, og hvem bestemmer?
Den såkalte hovedferien, dvs. sommerferien, som omfatter 18 virkedager skal gis i perioden 1 juni – 30 september.
I god tid før sommerferien, skal arbeidsgiver drøfte med de ansatte eller deres tillitsvalgte når ferien skal avvikles. blir man ikke enige, er det arbeidsgiver som har det siste ordet. Men ferien må uansett avholdes i samsvar med ferielovens regler.
Resten av ferien, (7 virkedager) kan arbeidstakeren kreve avviklet samlet.

Arbeidstakeren kan også kreve å få underretning om når ferien må avvikles, innen 2 måneder før feriestart.

Arbeidstaker fra 60 år og over bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, om ikke annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Men han/ hun må varsle arbeidsgiveren senest 2 uker før ferien avvikles.

3. Kan arbeidsgiver flytte på avtalt ferie?
Arbeidsgiver kan flytte på ferien dersom det oppstår uforutsette hendinger som vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder. Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmål om endring med arbeidstaker. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen. Under drøftingen plikter arbeidstaker å gi opplysninger om merutgifter som vil bli krevd erstattet. Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av flytting av ferien. Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysninger om under drøfting, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.

4. Hva skjer dersom arbeidstaker blir syk når ferien skal avvikles?
Blir arbeidstaker syk før ferien starter, kan han senest siste arbeidsdag før ferien, kreve å få ferien utsatt til senere i ferieåret. Det er en forutsetning at han er helt arbeidsufør (ikke delvis sykemeldt) og at dette kan dokumentere med legeerklæring (sykemelding).

5. Hva skjer dersom arbeidstaker blir syk i ferien?
Blir arbeidstaker syk i ferien kan han kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Det er en forutsetning at han har vært helt arbeidsufør i minst 6 virkedager og at dette kan dokumentere med legeerklæring. Arbeidstakeren skal da ikke trekkes i lønn for den ”ferien” han var syk –da har han krav på sykepenger. I stedet trekkes det lønn ved avvikling av ny/utsatt ferie. Krav om ny ferie må framsettes overfor arbeidsgiver uten ”ugrunnet opphold” etter at arbeidet er gjenopptatt

6. Ferieavvikling i oppsigelsestid
Dette reguleres av ferieloven § 8. Bestemmelsen sondrer mellom egen oppsigelse (at arbeidstaker selv sier opp) og oppsigelse fra arbeidsgiver. I utgangspunktet har arbeidsgiver ingen plikt til å legge ferien til perioden etter at arbeidstakeren selv har sagt opp sin stilling. Fra dette utgangspunktet gjelder imidlertid et unntak i ferieloven. § 8 (4): Arbeidstakeren kan kreve at ferien avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden (1. juni til 30. september) eller ferieåret (det året man tar ut ferie).

Ved arbeidsgivers oppsigelse kan ikke arbeidsgiver uten arbeidstakers samtykke kreve at ferien legges i oppsigelsestiden.

7. Feriepenger
Feriepengene erstatter lønn i ferien. Feriepengene beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er opptjent i året før ferieåret (opptjeningsåret). Feriepengene utgjør 10,2 % av feriepengegrunnlaget.
For arbeidstakere over 60 år, med rett til ekstraferie, forhøyes prosentsatsen til 12,5 %. Det skal beregnes og betales arbeidsgiveravgift av feriepengene. For bedrifter bundet av tariffavtale med rett til 5 ukers ferie, utgjør feriepengene 12 %.

Feriepengene skal som hovedregel utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Deles ferien, skal feriepengene deles tilsvarende.

Publisert 19.06.2008

Relaterte lenker:
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Virke (tidligere HSH)
De viktigste regler om ferie og feriepenger: Hvor lang ferie har men rett på? Når kan den tas? Sykdom i ferien. Beregning av feriepenger, oppsigelse og ferie mm.

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Arbeidsrett

02/06/2008 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Streik i barnehagen og skolen – hvilke rettigheter har foreldrene?

Det ingen lovregler som regulerer foreldrenes rettigheter ved stengte skoler og barnehager.
Foreldre har ingen rett til fri, verken med eller uten lønn, ved fravær fra arbeidet grunnet manglende barnepass når dette ikke skyldes sykdom.
Foreldrene er avhengige av arbeidsgivers godvilje:
De kan få fri eller permisjon med eller uten lønn, bruke feriedager eller ta ut avspasering.

En rekke skoler er nå tatt ut i streik.
Det ingen lovregler som regulerer foreldrenes rettigheter ved stengte skoler og barnehager.
Foreldre har ingen rett til fri verken med eller uten lønn ved fravær fra arbeidet grunnet manglende barnepass når dette ikke skyldes sykdom.
Foreldrene er avhengige av arbeidsgivers godvilje:
De kan få fri eller permisjon med eller uten lønn, bruke feriedager eller ta ut avspasering.

Arbeidsgiver på sin side er vanligvis ikke tjent med at de ansatte bruker alle feriedagene i en hektisk innspurt før sommeren på barnepass. Derfor kan det lønne seg å tilby arbeidstaker en midlertidig barnepassordning i regi av arbeidsgiver. Kanskje kantina kan være lekerom en periode?

Publisert 2.06.2008.
Oppdatert pr. 18.08.2014.

Om foreldrenes rettigheter i forhold til arbeidgiver når det er streik i skolen, SFO eller barnehagen.

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Arbeidsrett

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 37
  • 38
  • 39
  • 40
  • 41
  • …
  • 138
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2026 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.