Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Anmeldelse av naskeri

Anmeldelse av naskeri
Mange butikker er plaget av naskerier. Tyvene blir ofte tatt på fersk gjerning. Men for at politiet skal kunne straffeforfølge tyven eller tyvene, må det foreligge anmeldelse og påtalebegjæring fra fornærmede.
Men hvem er fornærmede når butikken er et AS, og hvordan går man frem?
Her får du oversikt over reglene og lenker til de nødvendige dokumenter for anmeldelse og påtale.

Hva er naskeri?
Straffebestemmelsen som gjelder naskeri fremgår av straffelovens
§ 391 a.
Et naskeri er et tyveri hvor straffeskylden anses som liten fordi det som er stjålet har lav verdi og ”forholdene for øvrig”. Ved Oslo politikammer anses f.eks. verdier opptil kr. 3000 som ubetydelige. Har tyven tatt flere varer, er det den samlede verdien som gjelder.
Det er omstendighetene rundt selve handlingen det legges vekt på ved vurderingen av forholdene for øvrig. Tyvens generelle vandel ikke relevant. Det hjelper m.a.o. ikke at tyven har blitt tatt for å stjele varer i butikken tidligere. Tyverier fra selvbetjeningsbutikker av varer med lav verdi regnes så å si alltid som naskeri.

Påtalen
Selv om du har tatt tyven og du har ringt politiet og anmeldt forholdet, er ikke dette nok til at tyven blir straffet. Naskeri er nemlig ikke undergitt såkalt offentlig påtale. Det kreves en begjæring fra fornærmede for at politiet skal kunne gå videre med saken.

Fullmakt til å begjære påtale (straffelovens § 79)
Ved naskeri fra butikk er det butikken som sådan som er fornærmet, ikke butikkekspeditøren eller andre ansatte.
Som regel er butikken et aksjeselskap, men kan også være et ansvarlig selskap, kommandittselskap eller personlig selskap.

Hovedregelen er at det er styret som på vegne av selskapet som kan begjære påtale.
Det er særdeles upraktisk å måtte holde styremøte hver gang noen blir tatt for naskeri. Derfor gir straffeloven styret adgang til å gi daglig leder, styremedlem, eller den som er meddelt prokura (har fullmakt til å tegne selskapet) fullmakt til å begjære påtale for styret. Dette gjelder også ved fremtidige straffbare handlinger.
Men det kreves at type straffbar handling presiseres i fullmakten.

Eksempel på slik fullmakt kan lastes ned hos AdvokatOnline.
Har selskapet filialer, typisk for butikkjeder, kan den stedlige leder få fullmakt til å begjære påtale.

Anmeldelsesskjema
Når et naskeri skal anmeldes er det mange ting som bør med i anmeldelsen. Bl.a. om du samtykker i at saken behandles i konfliktråd og om det fremmes krav om erstatning, navn og adresse på vitner osv.

Hos AdvokatOnline kan du også laste ned anmeldelsesskjema og rapportskjema som sikrer at du har med de nødvendige opplysninger og letter arbeidet betydelig både for deg og politiet.

Publisert 01.02.2001
Oppdatert pr. 10.07.2006

by

Dugnadsplikt i borettslag

Dugnadsplikt i borettslag

Nå er det vår i lufta og høysesong for dugnader. Fellesarealene skal ryddes, rengjøres og males osv. For å spare penger gjøres dette ofte på dugnad. Men hvor langt kan et borettslagsstyre gå i å pålegge andelseierne å delta på dugnad?

Og hva kan styret gjøre med andelseiere som ikke bidrar til fellesskapet ved aldri å stille opp på dugnad?

Det er borettslaget som sådant som er ansvarlig for at lagets eiendom holdes forsvarlig ved like. I og med at det er styret som har ansvaret for den daglige drift, hører også vedlikeholdet inn under styrets ansvarsområde.

Den enkelte andelseier har en eksklusiv bruksrett til en boenhet i borettslaget. Rettigheter og plikter for andelseieren er regulert i borettslagsloven og i borettslagets vedtekter.
I følge disse reglene har borettslaget ansvaret for ytre vedlikehold av bygninger og fellesarealer, mens andelseier har ansvaret for det indre vedlikeholdet av boligen.

Styret kan ikke pålegge andelseierne å utføre vedlikeholdsarbeide på dugnad, og kan heller ikke kreve gebyr fra eller kaste ut de som ikke deltar. Borettslagsloven gir ingen adgang til å kreve andre utgifter betalt av andelseier enn felleskostnader.

Dugnad er en frivillig sak.
Dersom andelseierne ikke stiller opp til dugnad må borettslaget leie arbeidskraft for å få utført det arbeid som kreves for å oppfylle vedlikeholdsansvaret. Disse utgiftene kan styret velte over på andelseierne i form av økt felleskostnad.

Tillatt betalingsordning
Ved utført dugnadsarbeide kan imidlertid borettslaget betale andelseiere for det arbeidet de utfører for laget.

Domstolene har godtatt følgende fremgangsmåte: Borettslaget kan sette felleskostnadene så høyt som nødvendig for å få utført vedlikeholdsarbeidet for laget. Deretter kan det inviteres til frivillig dugnad. Andelseiere som utfører dugnadsarbeidet får deretter en reduksjon i felleskostnadene som tilsvarer det arbeidsinnsatsen sparer utgifter for borettslaget.
De som deltar på dugnaden har et økonomisk utbytte av arbeidet. Dette vil igjen føre til et større oppmøte på dugnadene.

Denne felleskostnadsreduksjonen er heller ikke skattepliktig, forutsatt at den ikke overstiger verdien av det vedlikeholdsarbeid som normalt faller på den enkelte andelseier.

Størrelsen på reduksjonen i felleskostnader bør fastsettes på forhånd. Det kan være smart å ta saken opp på generalforsamlingen for å få fastsatt en ”dugnadspris” pr. gang eller pr. time.

Dugnad – sosialt samvær
felleskostnadsreduksjonen til de som deltar på dugnad medfører ekstraarbeid for borettslagets administrasjon. De fleste borettslagene har derfor frivillige dugnader uten kompensasjon til andelseiere / beboere som deltar. Typisk ved våropprydding og mindre malingsarbeid på fellesarealene.

Frivillig dugnad er enklere å administrere for laget og virker positivt på det sosiale miljø blant de som deltar. Beboerne blir bedre kjent med hverandre og unge og eldre kan samarbeide om å få hyggelige omgivelser. Dette kan være med å øke forståelsen for å ta vare på borettslagets eiendom til daglig.
Så får man heller godta at noen aldri bidrar med noe til fellesskapets beste. De som aldri deltar på dugnader går glipp av godt sosialt samvær og får kanskje sin ”straff” gjennom forargede blikk fra de øvrige.

Arbeidsoppgaver som krever større arbeidsinnsats og/ eller fagkunnskaper anbefales overlatt til fagfolk. På sikt kan dette også lønne seg økonomisk.

Publisert 01.02.01.
Oppdatert pr. 15.04.06

Relatert artikkel: Naboforhold og trær

Hvor langt kan et borettslagsstyre gå i å pålegge andelseierne å delta på dugnad? Kan styret fakturere de som ikke deltar?

by

Sanksjonsmuligheter overfor sameier som misbruker rådighetsretten

Hva kan de øvrige sameierne gjøre med en sameier som misbruker rådighetsretten over sameiet?

Det er sameieloven av 18 juni 1965 nr. 6 som kommer til anvendelse gjennom reglene i § 13 om utløsning.

Utløsning
Dersom en sameier ikke overholder eventuell sameieravtale eller sameierlovens regler, kan han kreves utløst fra sameiet ved dom. Med utløsning menes at sameieren kan tvinges til å avstå sin sameiepart mot vederlag.

For å kunne utløse en medeier må denne juridisk eller faktisk ha misbrukt sin rådighet til ”ugagn eller uhugnad for nokon medeigar”. Det er ikke nødvendig at alle medeierne blir utsatt for slikt misbruk. Det er nok at det rammer en enkelt.

Misbruket må være varig og skje til tross for flere advarsler fra én eller flere av de andre sameierne. Hvis f.eks. en medeier i en ferieleilighet i Spania gjentatte ganger har forlatt leiligheten uten å gjøre rent etter seg, og Hansen, som hver sommer har leiligheten uka etter gjentatte ganger har klaget, kan Hansen på egen hånd eller sammen med de øvrige medeiere gå til retten å kreve utløsning.

Men det er ikke nok med én klage, eller at overtredelsen har skjedd én gang.

Den eller de som er krenket kan gå til sak mot misbrukeren for de ordinære domstoler med påstand om utløsning.

Dersom retten finner at vilkårene er oppfylt, kan den avsi dom for utløsning, men plikter det ikke. Retten skal også ta hensyn til misbrukeren ved å foreta en helhetsvurdering.

En utløsningsdom betyr at misbrukeren inne en gitt frist må la saksøker overta eierandelen mot et vederlag. Vederlaget skal settes til full verdi, og ved beregningen er det verdien for saksøkte (misbrukeren) som er avgjørende. Både tidsfristen og verdien fastsettes av retten.

Saksøkerens eierandel i sameiet øker med saksøktes andel. Er det flere saksøkere, øker eierandelene for saksøkerne i forhold til opprinnelig eierandel.

De krenkede sameiere kan også kreve erstatning for lidt økonomisk tap etter de vanlige erstatningsrettslige regler. Erstatningen kan motregnes i utløsningssummen.

TIPS! Å gå til domstolene med en utløsningssak er både kostnads- og tidkrevende. I og med at sameieloven er fravikelig, kan det fritt avtales andre løsninger enn lovens.
I en sameieavtale bør det derfor være egne regler for utløsning. Enten ved at utløsning skal skje ved voldgift, eller at sameierne har vedtatt avstemningsregler som gjør at en sameier kan utløses f.eks. ved 2/3 flertall.

Publisert 01.02.01.