Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Tips en venn funksjonen – lovlig markedsføring?

Tips en venn funksjonen – lovlig markedsføring?

«Tips en venn» – markedsføring er relativt mye benyttet på nettet.
Men markedsføringsloven forbyr reklame via e-post uten samtykke fra mottaker. Videre forbys urimelig og påtrengende markedsføring.

Her får du vite hva som kreves for at «tips en venn» markedsføring er lovlig i forhold til markedsføringsloven.

Denne artikkelen er ikke oppdatert ift den nye markedsføringsloven som trådte i kraft 1.07.09. Rettstilstanden er imidlertid ikke i særlig grad endret på dette punkt med den nye loven. Artikkelen vil bli oppdatert innen kort tid. (red.)

Mange nettsteder, Jusstorget inkludert, har «tips en venn»- funksjonalitet.
Dette er en oppfordring til brukeren om å taste inn adressen til en venn, slik at nettstedet kan sende en link til vedkommende med beskjed om å kikke nærmere på tipset ved å klikke på linken.
Funksjonen brukes i første rekke av nettsteder med redaksjonelt innhold, men også av nettbutikker. I begge tilfeller er dette et middel for å markedsføre nettstedet.

Etter Markedsføringsloven § 2 b er det forbudt for næringsdrivende å sende e-post (og tekstmeldinger) med reklame til forbrukere uten først å ha innhentet forbrukerens samtykke.
Når det sendes en «tips en venn» e- post, er det nærliggende å si at dette er en reklame e-post sendt via mellommann, tipseren, som rammes av § 2 b.
Men markedsrådet (et forvaltningsorgan som kan fatte domslignende beslutninger ved tolkning av markedsføringsloven, se lovens kap. III) har relativt klart slått fast at § 2 b ikke rammer e-post sendt via en «tips en venn» – funksjon.
Men «tips en venn» – markedsføring kan likevel være forbudt etter den såkalte generalklausulen i markedsføringslovens § 1.
I § 1 står det i 1. ledd bl.a. «I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som (…..) er urimelig i forhold til forbrukere eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk.»
Og i 3. ledd står det: «Ved vurderingen av om første eller annet ledd er overtrådt, kan det blant annet legges vekt på om reklamen på grunn av utforming, format, omfang eller andre virkemidler, fremstår som særlig påtrengende.»
Hvor grensen går mellom lovlig og ulovlig markedsføring er imidlertid uklart. Men reklamen må i flg. loven i de fleste tilfeller fremstå som «særlig påtrengende».
I dette ligger det at det skal en del til for at reklamen anses ulovlig.

I «CoShopper saken» fra april 2001, hvor Markedsrådet ikke var enig med Forbrukerombudet i at nettbutikken CoShoppers «tips en venn» markedsføring skulle forbys, ble det lagt vekt på ulike momenter. Markedsrådet presiserer i avgjørelsen at denne saken kun gjelder CoShoppers «tips en venn» – markedsføring, ikke «tips en venn» markedsføring generelt.
Men med bakgrunn i CoShopper saken er likevel følgende momenter relevante når man skal etablere en «tips en venn» funksjon som er lovlig i forhold til markedsføringsloven:

  1. Tips en venn meldingene må ikke kunne registreres og lagres av nettstedet.
  2. Tipseren må ikke motta godtgjørelse fra nettstedet for tipset.
  3. Tipset bør kun inneholde en link til nettstedet, ikke mye tekst, vedlegg, bilder, animasjon osv. som tar stor plass og som det tar lang tid å laste ned. Det er mottakeren som betaler for nedlastningstiden.
  4. Tipseren bør kunne lese og godkjenne tipsets innhold før det sendes mottaker.

«Tips en venn» – markedsføring antas å ha et beskjedent omfang i forhold til annen markedsføring, og forbrukerombudet har pt. visstnok mottatt få eller ingen klager på slik markedsføring. Dersom omfanget øker sterkt og mange forbrukere klager over «tips en venn» e- post, kan markedsrådets oppfatning av hvorvidt slik markedsføring er i strid med markedsføringsloven eller ikke, bli endret.

Publisert 23.05.01.

Relaterte lenker:
Forbrukerombudet

by

Tvister domenenavn vs. varemerke

Tvister domenenavn vs. varemerke

Hva slags regler gjelder, og hva kan du gjøre dersom en «domenepirat» har retten til et domene som kan forveksles eller er identisk med merkenavnet ditt?

Jusstorget hjelper deg:

 

At noen «stjeler» domenenavnet til kjente merkevarer for å selge dette tilbake til innehaveren, sjikanere merkevareinnehaveren eller urettmessig utnytte merkevaren via domenenavnet, forekommer ofte.
En sak om urettmessig utnytting av et varemerke på nettet, er nylig avgjort av en norsk domstol. Sony saksøkte et norsk firma som driver salg av dataspill via nettet. Dette firmaet hadde sikret seg domenenavnet playstation2.no, et varemerke som eies av Sony. I tillegg publiserte firmaet Playstation-logoen på sin web-side. Sony vant saken på alle punkter. Motparten må overføre domenenavnet til Sony, fjerne logoen, betale erstatning og saksomkostninger til Sony.
Dommen fastslår klart at en varemerkeinnehavers enerett til merket sitt også gjelder på internett, herunder ved etablering og bruk av domenenavn. Det er imidlertid et omstridt spørsmål om noen kan dømmes til å overføre domenenavnet til merkeinnehaver, slik retten gjorde i denne saken.

Internasjonale toppdomener
For de internasjonale toppdomenene .com, .org, og .net er det etablert egne tvisteløsningsorgan og regelsett UDRP (Uniform Domain Name Resolution Policy) for løsning av slike tvister.
Enkelte nasjonale toppdomener har underlagt seg UDRP, men ikke .no -domenet.

Tvisteløsningsorganene må forholde seg til regelverket, og vinner klager frem, blir det utrettmessige domenenavnet slettet eller overført til klager.
Det mest benyttede tvisteløsningsorganet er underlagt WIPO, som igjen underlagt FN. Å fremme en klagesak via WIPO koster fra 1500 – 3000 USD og tar max. 2 måneder. Klager får ikke dekket saksomkostningene fra motparten om han vinner, og får heller ikke dekket sitt økonomiske tap p.g.a. pirateriet. Men det urettmessige domenenavnet blir slettet eller overført senest 10 dager etter at WIPOs vedtak er fattet.
WIPOs beslutning er ikke endelig, saken kan bringes inn for de ordinære domstolene.

Alle registrarer og innehavere av ovennevnte internasjonale domenenavn har ved registreringen av domenet godtatt UDRP.

Følgende 3 punkter må bevises av klager for at han kan vinne frem, UDRP pkt. 4 A) iii):
(i) your domain name is identical or confusingly similar to a trademark or service mark in which the complainant has rights; and (min oversettelse: domenenavnet er identisk eller egnet til forveksling med et varemerke som klager har rett til og )

Er varemerket ditt allerede registrert som varemerke, stiller du sterkt dersom domenet er likt eller kan forveksles. Det blir vanskeligere dersom du vil hevde at statusen som varemerke er oppnådd via innarbeiding. Når det gjelder spørsmålet om når det foreligger et varemerke i juridisk forstand, vises det til artikkelen, «beskyttelse av varemerke» under fagområdet «varemerker».

(ii) you have no rights or legitimate interests in respect of the domain name; and (min oversettelse: innklagede har ingen legitime interesser i forhold til domenenavnet og )

Legitim interesse: Dersom en personen Leif Ericsson hadde registrert domenet ericsson.com, har han en legitim interesse for å inneha Ericsson navnet som et domene. Hadde han hett Leif Svensson hadde han ikke hatt slik interesse.

(iii) your domain name has been registered and is being used in bad faith. (min oversettelse: domenenavnet er registrert i og blir benyttet i ond hensikt. )

Et typisk eksempel vil være dersom navnet kun er registrert som sjikane, f.eks. jusstorget-stinker.com, som i tillegg til å være helt feil også er sjikanøst. Et annet eksempel er at domenet kun er registrert for å presse varemerkeinnehaveren for penger.

.no – domenet
For .no – domenet er det et eget tvisteløsningsorgan, Domeneklagenemda. Dette er et uavhengig organ, som avgjør tvister vedr. domenenavn og klager over saksbehandlingen hos NORID. Nemdas avgjørelser kan bringes inn for rettsapparatet om man ikke er fornøyd med avgjørelsen.
Norske domstoler er ikke bundet av UDRP ved sine avgjørelser, men vil nok som et supplement til den tradisjonelle opphavs- og merkevareretten bruke regelverket som en relevant rettskilde.

Dersom din sak oppfyller vilkårene som beskrevet over, stiller du sterkt. Men gjør den det ikke, blir alternativet i mange tilfeller å åpne lommeboka………

Publisert 05.05.01.
Sist oppdatert 18.06.04.

Relaterte lenker:
Norid
Hva slags regler gjelder og hva kan gjøres dersom en domenepirat har retten til et domene som kan forveksles eller er identisk med merkenavn?

by

Styreinstruks

Aksjelovens pålegger alle selskaper som har ansatterepresentanter i styret å ha en styreinstruks med et nærmere bestemt innhold.
Det kan være fornuftig også for mindre selskaper som ikke har ansatte i styret å utarbeide en slik instruks.
Instruksen er et godt verktøy for både styret og daglig leder for samarbeidet dem imellom.

Her er et eksempel på styreinstruks som oppfyller lovens krav:

Styreinstruks Eksempel AS
I medhold av aksjelovens § 6 – 23

1. Styrets oppgaver
Styret skal:

  • Sørge for forsvarlig organisering av Eksempel AS
  • Holde seg orientert om Eksempel AS’s økonomiske stilling og påse at virksomheten, regnskapet og formuesforvaltningen er under betryggende kontroll
  • I nødvendig utstrekning fastsette mål og planer for Eksempel AS
  • Føre tilsyn med den daglige ledelse
  • Meddele fullmakt til å tegne selskapets firma

Følgende saker skal styrebehandles:

  • Ansettelse/oppsigelse/avskjed av daglig leder
  • Valg av styreleder
  • Strategiplaner
  • Årsbudsjetter
  • Forslag overfor generalforsamlingen til årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning
  • Forslag overfor generalforsamlingen til utbytte og eventuell annen anvendelse av overskudd/negativt resultat
  • Saker av uvanlig art eller stor betydning. Dette innbefatter investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken

2. Daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret
Daglig leder skal:

  • Utøve den daglige ledelse av Eksempel AS og følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt
  • Sørge for at Eksempel AS regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte
  • I samråd med styrets leder forberede de saker som skal behandles i styret, jfr. pkt 3.
  • Hver måned sende driftsregnskap med kommentarer til styrets medlemmer
  • Dersom styret krever det, gi styret eller det enkelte medlem en nærmere redegjørelse om konkrete saker
  • Delta i styrets saksbehandling. Styret kan bestemme at daglig leder skal fratre i enkeltsaker

3. Innkalling og møtebehandling

  • Daglig leder skal sørge for at innkalling med nødvendig grunnlag for å behandle sakene på møtet, sendes styrets medlemmer senest en uke før styremøtet
  • Styret skal behandle saker i møte med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller pr. telefon.
  • Styret skal ha en årsplan over de ordinære styremøtene
  • Det skal føres protokoll over styremøtene

Sted, dato
Underskrifter

————————–

Publisert 23.04.01

Annonse:
Prøv e-conomic regnskapsprogram gratis
Prøv 2 uker gratis. Du får full tilgang til hele faktura-/regnskapsprogrammet.
Klikk her for å komme i gang

 

Hva som kreves av styreinstruks og eksempel på styreinstruks fro et aksjeselskap AS.