Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Bytting av gaver

Har du verken byttekort, eller byttebevis, har du i utgangspunktet ingen bytterett. Som kunde har du ingen lovbestemt «angrefrist» eller bytterett ved kjøp av feilfri vare i vanlig forretning.
Selv om dette ikke er bestemt i lov, har bytte i flere bransjer vært praktisert så lenge at det må sies å ha blitt en sedvane. Dette gjelder spesielt for typiske gaveartikler som klær, bøker, smykker, sølvtøy, leker, dataspill og CD-er.

Må være ubrukt
For å få byttet en vare, må den være ubrukt og uskadet slik at selgeren uten problemer kan legge frem varen til nytt salg. At varen er pakket ut, kan være nok til at selgeren nekter å la deg bytte hvis det medfører at emballasjen er skadet. Dette gjelder selv om du har en byttelapp på varen.

Kvittering
Å spørre giver av gaven om han/hun har tatt vare på kvitteringen, kan kan oppfattes som uhøflig. Kvittering er imidlertid en enkel måte å dokumentere hvor, når og til hvilken pris varen er kjøpt – og dette kan gjøre bytteprosessen adskillig enklere. Butikkene er kjent med problemstillingen rundt kvittering på julegaver, og de er derfor gjerne noe mer fleksible med bytting rett etter jul.

Hvor raskt må jeg bytte?
Bytteretten praktiseres ulikt, og det kan være store forskjeller fra butikk til butikk, og mellom ulike bransjer. Mange større kjeder har etablert egne regler med 8, 10 eller 14 dagers bytterett hele året. De fleste strekker seg imidlertid lengre ved bytte av julegaver fordi kjøpet ofte kan være foretatt lengre tid i forveien. Generelt bør du oppsøke forretningen så raskt som mulig over jul hvis du ønsker å bytte en gave.

Hva hvis det er salg i byttetiden?
Like over jul er det ofte store prisnedslag, og mange er usikre på hva de kan kreve. Varen som ble kjøpt før jul, kan være til halv pris rett over jul. I og med at retten omfatter bytte av vare mot vare, vil det ikke være rimelig at man innleverer en vare og krever å få to tilbake. Du må akseptere og få bytte til en tilsvarende vare på byttetidspunktet. Du kan ofte få en tilgodelapp, men selger kan da sette som betingelse at den ikke kan benyttes på utsalgsvarer.

På nettet kan du bytte
Er varen kjøpt i en nettbutikk, såkalt fjernsalg, har du helt andre rettigheter. Ifølge Angrerettloven har du 14 dager på deg til å returnere en vare etter et fjernsalg, og angremuligheten gjelder selv om du har åpnet emballasjen, sett på og testet produktet. I tillegg opererer flere av elektronikkjedene med 30 dagers full returrett.

Kilder: Forbrukerrådet og Din Side
Publisert: 28.12.09.
Oppdatert 21.1210.

Relaterte lenker:
Forbrukerrådet
Dine juridiske rettigheter ved bytting av julegaver, gaver, presanger.

by

Unngå at Overformynderiet forvalter barnas formue

Overformynderiet skal som hovedregel forvalte mindreåriges formue over
75 000 kr. Jusstorget viser deg hvordan du kan forhindre dette.

Det er en vanlig situasjon at besteforeldre ønsker å gi gaver eller arv til barnebarn som ennå er mindreårige (under 18 år). Etter vergemålsloven § 62 er det overformynderiet som skal forvalte mindreåriges formue, når formuen overstiger
75 000 kr. Se også forskriften.

Mange ønsker at foreldrene skal forvalte disse pengene på vegne av barna, uten innblanding av overformynderiet. For å få til dette må arvelater i testaments form erklære at arven ikke skal forvaltes av overformynderiet. Arvelater kan ikke bestemme dette i forhold til pliktdelsarv.

Tilsvarende må giver ved gave, skriftlig erklære at gaven ikke skal forvaltes av overformynderiet. Dette følger av vergemålsloven § 89.

Dersom gaven eller arven settes på den mindreåriges bankkonto, er det viktig å gi banken beskjed om at pengene ikke skal forvaltes av Overformynderiet. For banken plikter nemlig å gi Overformynderiet kontoutskrift fra alle konti over 75 000 kr som tilhører mindreårige, dersom de ikke har fått beskjed om annet.

Publisert 6.11.2009.

Overformynderiet skal som hovedregel forvalte mindreåriges formue over 75 000 kr. Jusstorget viser deg hvordan du kan unngå dette.

by

Diskriminering ved ansettelse

Diskriminering ved ansettelse

Mennesker med funksjonshemminger opplever å bli diskriminert ved ansettelser, men det er ulovlig. Hva kan du gjøre om du opplever å bli diskriminert?

Den 1. januar i år kom den nye ”Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne”, forkortet til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Sammen med arbeidsmiljøloven gir denne arbeidstakere beskyttelse mot diskriminering.

Intervjuet
Arbeidsmiljøloven har regler for hva slags helseopplysninger en arbeidsgiver kan spørre deg om i forbindelse med et intervju. § 9-3 lyder slik: ” Arbeidsgiver må ikke i utlysningen etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi andre helseopplysninger enn dem som er nødvendige for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente helseopplysninger på annen måte.”
En potensiell arbeidsgiver kan kun spørre deg om din helse dersom svarene vil være relevante for utførelsen av de aktuelle arbeidsoppgaver. Personer med en diagnose som generelt reduserer arbeidsevnen i mer eller mindre grad, må imidlertid akseptere å oppgi dette.
Er svaret ikke relevant, har arbeidsgiveren verken rett til å stille spørsmålet, kreve et ærlig svar eller legge vekt på svaret i forbindelse med ansettelsen. Du har altså full rett til å nekte å besvare irrelevante helsespørsmål, eller sogar svare usant…
En person med diabetes vil f. eks utføre alt kontorarbeid tilfredsstillende – diagnosen er ikke relevant for utførelsen av arbeidsoppgavene. Søker man jobb som prøvesmaker på Freia sjokoladefabrikk, vil derimot en slik diagnose selvfølgelig være relevant, og søkeren vil ha plikt til å oppgi sin diagnose på spørsmål.

En dårligere kvalifisert person blir ansatt
Dersom du ikke ønsker å starte et arbeidsforhold med ”hemmeligheter” som kanskje uansett vil komme frem en dag, har du kanskje – til tross for retten til å nekte å svare eller svare uærlig- lagt kortene på bordet mht din funksjonsnedsettelse. Hva kan du gjøre dersom arbeidsgiveren har straffet din ærlighet ved å ansette en dårligere kvalifisert person – til tross for at din diagnose ikke ville redusert utførelsen av de aktuelle arbeidsoppgaver?

Arbeidsmiljøloven hjelper deg
Dersom du har mistanke om å bli urettmessig forbigått pga din helse, kan du – med arbeidsmiljøloven § 13-7 i hånd, kreve å få skriftlig opplyst ”hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har”.
Dersom du etter å ha fått disse opplysningene, fortsatt mener du er diskriminert og kan legge frem dokumentasjon som kan tyde på dette, må arbeidsgiveren – og ikke du – ”sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted slik diskriminering”. Dette kalles ”omvendt bevisbyrde”. Normalt er det jo den som påstår noe, som også må bevise det. Men her er det altså arbeidsgiver som vil måtte argumentere for at den som ble ansatt er bedre kvalifisert eller at din diagnose faktisk ville vært til hindring for at du kunne utføre jobben tilfredsstillende.
Klarer ikke arbeidsgiver det, kan du likevel ikke kreve å få stillingen, med mindre arbeidsgiveren er en offentlig etat, institusjon e.l. Det ville jo bli en uholdbar situasjon for alle parter at den som ble ansatt i en privat bedrift skal få sparken og at du skal jobbe i en bedrift hvor du har ”tvunget deg selv på” bedriften. Men du har rett til såkalt ”oppreisning” (erstatning for ”tort og svie”). Dersom arbeidsgiver også kan klandres for å ha forbigått deg, kan du også kreve eventuelt økonomisk tap. Dersom du hadde fått jobben, ville du f. eks fått høyere inntekt. Da kan også inntektsdifferansen en viss tid fremover kreves erstattet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet
Du kan klage arbeidsgiveren inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet som eventuelt vil sørge for en avgjørelse i nemnden deres.
Dersom arbeidsgiver ikke vil akseptere nemndas avgjørelse, må han ta saken inn for domstolene innen tre måneder.

 

Publisert 25.09.08.
Oppdatert 01.07.09.

Relaterte lenker:
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Om forbudet mot diskriminering på grunn av funksjonshemming i arbeidslivet. Hva arbeidstaker kan gjøre dersom han / hun blir diskriminert. Diskriminerings og arbeidsmiljøloven.