Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte pengekrav – nye regler

Direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte pengekrav – nye regler

Regler som forenkler prosedyren for innkrevning av utestående fordringer trådte i kraft 1. januar 2006. Istedet for å gå om forliksrådet med pengekravet, kan kreditor nå gå direkte til Namsmannen.

Mange er de økonomiansvarlige i små og mellomstore bedrifter som har fortvilet og ergret seg over tregheten i inkassosystemet. Først purringer og inkassobrev, deretter uttak av forlikslage og venting i flere måneder før det omsider foreligger en uteblivelsesdom. Når man så endelig har fått en uteblivelsesdom, kan man omsider begjære utlegg og eventuell påfølgende tvangsfullbyrdelse.

Det er nå imidlertid vedtatt endringer i en rekke love, bl.a. i domstolsloven, tvistemålsloven (§ 277) og tvangsfullbyrdelsesloven (kap7), se særlig tvfl. § 7-2 f om tvangsgrunnlag, som forenkler dette systemet. Ordningen går i korthet ut på at kreditor kan oversende uimotsagte krav direkte til namsmannen for tvangsinndrivelse. Bare dersom skyldneren reiser innsigelser mot kravet blir det aktuelt å behandle saken i forliksrådet.

Bakgrunnen for lovendringen er bl.a. at omkring 2/3 av alle sakene i forliksrådet ender med uteblivelsesdom p.g.a. manglende tilsvar. Bak dette tallet skjuler det seg som regel at skyldneren ikke har noen innvendinger, og ikke finner det bryet verdt å svare.

Enkelte skyldnere har også brukt den store tregheten i systemet med forliksrådsbehandling til kynisk å trenere betaling. Dette blir det mindre anledning til nå når forliksrådsbehandling kan utelates. Slik sett er det utvilsom et svært kreditorvennlig forslag som er vedtatt.

Ordningen vil også få positive konsekvenser for forliksrådets arbeidsmengde, hvilket kan medføre at forliksrådet vil kunne bruke lenger tid på reelle tvistesaker, eventuelt få disse løst ved forlik, og i neste omgang spare de ordinære domstoler (tingrett m.v.) for arbeid og belastninger.

Også for skyldneren vil det imidlertid kunne pekes på positive momenter. Skyldneren spares for gebyr til forliksrådet samt inkassobyråets eventuelle gebyr for skriving av klage. Skyldneren får også avsluttet saken på et tidligere stadium.

Publisert 9.12.2005

Relaterte lenker:
Gjeldsofferalliansen
Kreditorforeningen

by

Fradrag for inngående merverdiavgift for virksomheter som både driver mva.- pliktig og ikke-mva. pliktig virksomhet

Fradrag for inngående merverdiavgift for virksomheter som både driver mva.- pliktig og ikke-mva. pliktig virksomhet

Skattedirektoratets tolkning av to Høyesterettsdommer får betydning for fradragsretten for virksomheter som driver både mva.- pliktig og ikke-mva. pliktig virksomhet. Dette gjelder for eksempel hotell- kino- museumsdrift og drift av idrettsanlegg. Disse får nå redusert sine kostnader ved at de nå får fradrag for betalt mva. på en rekke områder de tidligere ikke fikk fradrag for. Advokat Eivind Bryne fra Advokatfirmaet Sreenstrup Stordrange gir deg hovedpunktene i direktoratets tolkning.

Skattedirektoratet publiserte 26.09.05 sin tolkning av fradragsretten for inngående merverdiavgift, etter at det nylig er avsagt to Høyesterettsdommer om temaet, Hunsbedt- og Porthuset-dommene. Dommene fastslår at:”Inngående avgift på en anskaffelse er fradragsberettiget dersom den har en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.” Skattedirektoratets nye erkjennelse er som følger:
”I dommene slås det fast at det her ikke gjelder et vilkår om at den primære bruk av anskaffelsen må være i den avgiftspliktige virksomheten, og at fradrag ikke er utelukket selv om bruken i avgiftspliktige virksomhet er avledet fra og bare er en refleksvirkning av bruk i virksomhet utenfor merverdiavgiftsområdet. Og videre presiserer Høyesterett at det ikke er noe krav om at virksomhetene innenfor og utenfor avgiftsområdet utgjør integrerte deler av hverandre.”
Skattedirektoratet gjengir Høyesteretts sentrale poeng i begge sakene som følger:
”Både i Hunsbedt-dommen og Porthuset-dommen ble det ved vurderingen av om anskaffelsene hadde en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, sett hen til sammenhengen mellom virksomhetene innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet. I Hunsbedt-dommen ble det lagt vekt på at Hunsbedt Racing AS’ reklamevirksomhet ikke kunne skilles fra rallycrossvirksomheten, men inngikk som en integrert del av og dannet det vesentligste økonomiske fundamentet for denne. I Porthuset-dommen ble det i drøftelsen bemerket at den avgiftspliktige omsetningen på rommet måtte anses som en del av hotellets samlede virksomhet innenfor og utenfor avgiftsområdet. Imidlertid presiserer Høyesterett som nevnt, at det ikke er et vilkår for fradragsrett at virksomhetene innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet utgjør integrerte deler av hverandre.”

Skattedirektoratets retningslinjer gir, under den forutsetning at det faktisk skjer avgiftspliktig omsetning på hotellrommene, forholdsmessig fradrag for lamper, gardiner og stoler, men ikke for senger, sengetøy og baderomsinventar, samt artikler som buksepresse og strykejern. For hotellets kurs- og konferansearealer angis forholdsmessig fradragsrett for servering, slik praksis alltid har vært. Skattedirektoratet innser dessverre ikke at svømmebasseng og trimrom mv. normalt er fellsanskaffelser. Det var forventet at Skattedirektoratet presiserte den nære og naturlige tilknytning slike aktiva har til den avgiftspliktige virksomheten, fremfor å gå tilbake til rettstilstanden før Høyesteretts Sira-Kvinadom, (Rt.1985 s. 93).

Kinovirksomhet gis endelig credit for reklamefremvisning ved refusjon av for mye betalt merverdiavgift på bygningsmessige anskaffelser før 1. januar 2005, herunder forholdsmessig fradrag for inngangsparti og tilsvarende fellesarealer.
Fornøyelsesparker, opplevelsessentra, gallerier, museer m.v. innrømmes forholdsmessig fradragsrett i den grad disse har varesalg, servering og reklame. Fradragsretten vil omfatte felles deler av bygninger, samt felles gangveier, felles fri parkeringsplasser mv.

Skattedirektoratet gir idrettsanlegg rett til forholdsmessig fradragsrett for bane, mål, tribuner, treningsfasiliteter, garderober, lyd og lysanlegg basert på bruk både i avgiftspliktig reklamevirksomhet og til idrett. Tribuner anses ikke til bruk i servering. For golfbaner gis forholdsmessig fradragsrett for anlegg med tilknytning til reklame, herunder for selve banen ved reklameskilt og flagg med sponsors navn og logo.

Når det gjelder refusjon for reklame på busser og trikker for tiden før 1. mars 2004, erkjenner Skattedirektoratet at reklamen innebærer forholdsmessig fradragsrett for anskaffelse og drift. For busser må imidlertid saken opp på ny ettersom Skattedirektoratet her fant anvendelse for merverdiavgiftsloven § 22, jf. § 14, tiltross for at § 22 uttrykkelig angir at fradragsnekt forutsetter at en vare er anskaffet utelukkende til bruk som nevnt i § 14. Det følger av Hunsbedt-dommen, som gjaldt en personbil, og Porthuset-dommen at omsetningen av reklame skal medføre at busser er anskaffet til en blandet virksomhet, og at § 22 derfor ikke kommer til anvendelse.

Publisert 5.10.2005

Relaterte lenker:
Skatteetaten

by

Elektronisk kommunikasjon i selskaper

Elektronisk kommunikasjon i selskaper

Her får du en oversikt over de lover og regler som gjelder for at et selskap og dets aksjeeiere og selskapsorganer skal kunne kommunisere elektronisk med hverandre. Selv om lovgivningen nylig er oppdatert på dette felt, er det fortsatt visse begrensninger i adgangen til elektronisk kommunikasjon.

Aksjeloven (og allmennaksjeloven for ASA’er) § 18-5 sier at et selskap kan bruke elektronisk kommunikasjon, typisk e-post, når det skal gi meldinger, varsler etc. til aksjeeierne. Forutsetningen er imidlertid at aksjeeierne «uttrykkelig har godtatt dette.» Justisdepartementet har uttrykt at det ikke er nødvendig at den enkelte aksjeeier tilskriver selskapet på papir for å akseptere bruk av elektronisk kommunikasjon. På denne bakgrunn antas det å være nok for å oppfylle lovens krav at aksjeeierne sender e-post til selskapet hvor de aksepterer bruk av elektronisk kommunikasjon i fremtiden. For selskaper registrert i VPS vil aksjeeierne kunne gi et generelt samtykke til VPS som gjelder alle VPS selskapene.

Bestemmelsene om elektronisk kommunikasjon betyr at selskapene vil kunne kalle inn til generalforsamling og sende ut årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning elektronisk. Merk likevel at ordinær e-post lett kan leses av uvedkommende, slik at sensitiv informasjon ikke bør sendes som ordinær e-post.

Aksjeeiere som ønsker å møte ved fullmektig på generalforsamlingen, kan fremlegge fullmakt for selskapet per e-post. Forutsetningen er at det benyttes betryggende metode for å verifisere avsenderens identitet, f.eks. ved bruk av elektronisk signatur eller lignende. Forsendelser via telefaks må også strengt tatt betraktes som elektronisk kommunikasjon. Det er svært vanlig og alminnelig godtatt at fullmakt kan sendes som faks, dersom faksen er undertegnet av aksjeeier eller signaturberettiget.

Alle typer varsler og meldinger fra aksjeeierne til selskapet kan skje ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressen eller på den måten selskapet har angitt for dette formålet. Det må kunne kreves at selskapet overvåker og vedlikeholder den offisielle e-postadressen sin.

I lov om ansvarlige selskap og kommandittselskap (selskapsloven) er det i lovens § 1-5 gitt en tilsvarende generell regel om elektronisk kommunikasjon som i aksjeloven.

Intern kommunikasjon i selskapet – innad i styret og mellom styret og daglig leder
Aksjeloven § 18-5 gjelder bare meldinger mellom selskap og dets aksjeeiere.
Aksjeloven har en rekke bestemmelser om kommunikasjonen mellom styret og daglig leder (f.eks. at daglig leder skal rapportere til styret minst 4 ganger pr. år, asl. 6-15) og internt i styret (f.eks. krav til varsel om styrebehandling, asl. 6-22). Hvordan kommunikasjonen skal foregå internt i selskapet, sier loven ingenting om. Her står selskapet derfor fritt til å velge hvordan kommunikasjonen skal skje, og de fleste bruker e-post. Men det er et alminnelig og grunnleggende krav om at krav saksbehandlingen skal være betryggende og forsvarlig. I denne sammenheng kan det være grunn til å minne om at verken vanlig e-post eller faks er sikker kommunikasjon.

Det stilles krav til at det føres protokoll over styrets møter. Kopier av denne kan sendes og oppbevares elektronisk, men det kreves fortsatt at det skal være en original i papir underskrevet av de av styrets medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen, jfr. asl § 6-29 (3).

Når det gjelder krav til kommunikasjon under selve saksbehandlingen i styret, vises det til artikkelen «styrebehandling pr. telefon, videokonferanse etc.»

Publisert 23.09.2005.

Annonse:

Online Regnskapsprogram
Bokfør online med e-conomic. Opprett og mail dine fakturaer , tilbud og kreditnotaer direkte. Spar tid og penger – gi ditt regnskapsbyrå gratis tilgang til dine regnskapsdata.
Prøv gratis i 2 uker