Kjente idrettsutøvere, kulturpersonligheter og andre profilerte personer risikerer å bli utnyttet ved urettmessig bruk av deres personbilde eller særpreg. I denne artikkelen redegjør Eurojuris-advokat Øystein Sagene for hva slags vern norsk rett gir mot slik bruk.

1. Innledning
Vernet mot urettmessig bruk er primært begrunnet i personvern. En person har en klar interesse i selv å kunne styre bruken av bilder der hvor han eller hun er avbildet. Det samme gjelder bruk av vedkommendes særpreg. Urettmessig bruk vil kunne bli oppfattet som en personlig krenkelse. Med årene har dette vernet også fått en økonomisk og kommersiell side. Kjente personer vil kunne ha en markedsverdi i kraft av sin status, som vedkommende har en interesse av å beskytte. Han eller hun vil for eksempel mot betaling stille opp i reklame.
Sponsoravtaler vil også kunne innebære en mer eller mindre eksklusiv rett til å bruke bilder av personen. Uberettiget bruk vil kunne være med på å undergrave denne markedsverdien. Det er derfor viktig at både personen selv, og vedkommendes støtteapparat, kjenner til disse reglene, slik at man er i stand til å følge opp urettmessig bruk. Også brukere av bilder, slik som redaksjoner, reklamebyrå, bedrifter osv. bør kjenne reglene, slik at de ikke gjør seg skyldig i urettmessig bruk.

Det er også viktig å huske på at reglene også gjelder privatpersoner, slik at man f.eks. ikke uten videre kan legge ut personbilder på hjemmeside, Facebook o.l.

Innledningsvis vil jeg understreke at reglene kun rammer urettmessig bruk. Foreligger det samtykke eller annen avtale, vil bruken være lovlig.

2. Retten til Eget Bilde
2.1 Hovedregel
Vernet mot urettmessig bruk av personbilde kalles gjerne retten til eget bilde. Vernet er lovfestet i åndsverklovens § 45c. Hovedregelen er at et fotografi som avbilder en person ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den som er avbildet. § 45c inneholder en rekke unntak fra dette utgangspunktet.

Retten til eget bilde er noe annet en det opphavsrettslige, som innbærer at bruk av et bilde krever samtykke fra den som har opphavretten til dette, f.eks. fotografen. Det kommer ofte som en overraskelse at brukeren også må innhente samtykke fra den eller dem som er avbildet.

Det er ikke et krav om at personens ansikt er synlig for at man ”avbilder en person”. Dette var tilfelle i saken mellom Tromsø 2018 AS og snøbrettkjøreren Andy Finch (Rettstidende 2009 side 1568). Tromsø 2018 AS hadde brukt et bilde av Finch som illustrasjonsfoto på en trykksak uten å innhente samtykke til bruken. Bildet viste Finch bakfra i et luftig svev, og ansiktet hans var ikke synlig. Likevel kom Høyesterett til at bruken var urettmessig, og tilkjente et vederlag på kr 80.000,-.

2.2 Avbildningen har aktuell og allmenn interesse
Dersom avbildningen har aktuell og allmenn interesse kan bildet brukes uten samtykke (§ 45c første ledd bokstav a).
Dette er en viktig unntaksregel som blant annet hjemler pressens bruk av personbilder i reportasjer. Slik bruk av aktuelle bilder fra f.eks. kultur- og idrettsarrangmenter vil kunne brukes uten samtykke.

Unntak vil også kunne gjelde hendelser av mer privat karakter der ”kjendiser” omtales. Et eksempel er bladet Se og Hørs dekning av bryllupet mellom Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther. Paret ble viet i strandkanten, og Se og Hør tok bilder av seremonien med telelinse fra en odde ca. 200-250 meter borte. Lillo-Stenberg og Sæther tok ut søksmål mot bladet, blant annet med påstand om at billedbruken var i strid med åndsverklovens § 45c. Høyesterett kom etter en konkret vurdering til at billedbruken var lovlig (Rettstidende 2008 side 1089). Det ser ut til at ”kjendiser” må tåle mer enn den alminnelige borger, men også for kjente personer går det en grense for hva man må finne seg i.

At bildet har aktuell og allmenn interesse som nyhetsbilde når det tas, betyr ikke at bildet uten videre senere kan brukes i annen sammenheng. Et eksempel er Memo-saken (Rettstidende 2009 side 265) der bilde tatt av en person under en demonstrasjon senere ble brukt som illustrasjonsfoto i magasinet Memo i forbindelse med en generell debatt om integrering av innvandrere. Høyesterett kom til at bruken av bildet var en krenkelse av § 45c, og tilkjente den avbildende en oppreisning på kr 120.000,-.

2.3 Avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
Dersom man har et bilde med en eller flere personer på, og personene har en underordnet rolle i forhold til hovedinnholdet, kan det brukes uten samtykke (§ 45c første ledd bokstav b). Et eksempel er at en person tilfeldigvis er med i ytterkanten og langt borte på et panoramabilde av et stykke flott natur.

Selv om personen spiller en mindre viktig rolle, må unntaket vurderes opp mot behovet for vern. Jeg antar at graden av gjenkjennbarhet spiller en rolle, og om gjengivelsen vil være belastende på noen måte. Dersom personen på bildet f.eks. er naken og kan gjenkjennes, vil nok samtykke måtte innhentes. Tilsvarende kreves det nok samtykke dersom et bilde skal brukes i reklame, og personen på bildet er en kjent person.

Et eksempel på et tilfelle der unntaket ikke kunne brukes, er en sak fra Høyesterett der et bilde av et ektepar med sin lille sønn i påskefjellet uten deres samtykke ble brukt i reklame (Rettstidende 1983 side 657). Personene ble vurdert å være en essensiell del av fotografiet, og bruken av bildet var urettmessig. Reklamekonsulenten som brukte bildet ble dømt til å betale en bot.

2.4 bilde fra forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn
interesse
§ 45c første ledd bokstav c gjør unntak der bildet ”gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse”.
Unntaket er gitt for å kunne gi anledning til å gjengi bilder fra f.eks. fotballkamper, idrettsarrangementer eller kulturbegivenheter. Dette ville f.eks. være svært upraktisk om man måtte innhente samtykke for å kunne bruke et bilde fra VM på ski med flere hundre personer eller mer avbildet.

2.5 bruk som reklame for fotografens virksomhet
I § 45c første ledd bokstav d er det et unntak for eksemplar av avbildning som ”på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud”. Poenget med unntaket er at en fotograf skal kunne reklamere med portretter hun eller han har tatt, med mindre den som er avbildet legger ned forbud mot slik bruk. Det er f.eks. vanlig at fotografer plasserer portretter i sin vindusutstilling.

Det er å anbefale at kjente personer tar stilling til om slik bruk er ønskelig eller ikke før bildet tas, og eventuelt legger ned forbud eller regulerer bruken i særskilt avtale.

2.6 Andre unntak
I § 45c første ledd bokstav e er det unntak fra krav til samtykke dersom ”Bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd”.
I § 23 tredje ledd heter det at ”Offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk kan gjengis i skrift av biografisk innhold”. Det er grunn til å understreke at bildet allerede må være offentliggjort for at unntaket skal gjelde. I så fall kan bilder av kjente personer brukes uten samtykke, f.eks. i uautoriserte biografier.

Etter § 27 andre ledd er loven heller ikke til hinder for at ”verk brukes i forbindelse med etterlysning, i etterforskning eller som bevismiddel”. For eksempel kan politiet offentliggjøre et personbilde i forbindelse med etterlysning av en lovbryter.

2.7 Vernetid og beskyttet personkrets
Av § 45 c siste ledd følger det at vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår. Etter den tid kan bildet brukes fritt.

Etter § 58 tredje ledd gjelder bestemmelsen i § 45c ”avbildninger av person som er eller har vært bosatt i riket”. I saken Tromsø 2018 AS mot Andy Finch la Høyesterett til grunn at personer som faller utenfor denne kretsen på ulovfestet grunnlag har et vern som i hovedsak tilsvarer åndsverklovens § 45c. Etter min vurdering vil avgrensingen i § 58 tredje ledd derfor i de aller fleste tilfelle være uten praktisk betydning.

3. Retten til personlig særpreg
Norsk rett har ikke noe lovfestet vern av en persons særpreg. Et slikt vern følger imidlertid av ulovfestet rett. Dette vernet kan være aktuelt der en kjent person utnyttes på annen måte enn gjennom bruk av bilde, f.eks. ved bruk av spesielle kjennetegn, stemme o.l. Det samme gjelder bruk av tegning av en person uten samtykke.

Et eksempel er Pål Bang-Hansen-saken fra Borgarting lagmannsrett (Rettens Gang 1999 side 1009). En etterlikning av stemmen til den kjente filmjournalisten ble brukt i en radioreklame for et filmprodukt uten hans samtykke. Lagmannsretten kom til at det ulovfestede personvernet ga beskyttelse mot slik bruk i reklame. Retten kjente bruken uberettiget, og Bang-Hansen ble tilkjent et vederlag for bruken på kr. 20.000,-.

4. Sanksjoner ved krenkelse av retten
Dersom noen urettmessig bruker et personbilde, eller en persons personlige særpreg, kan det reises søksmål for domstolene med krav om at bruken skal opphøre. I hastetilfelle kan det også tas ut såkalt begjæring om midlertidig forføyning.
En midlertidig forføyning varer frem til en ordinær rettsavgjørelse foreligger.

Forsettlig eller uaktsomt brudd på åndsverklovens § 45c er straffbart, jfr. § 54. Overtredelse kan medføre bøter eller fengsel inntil tre måneder. Brudd på ulovfestet vern av personlig særpreg er ikke gjort straffbart.

Åndsverklovens § 55 fastslår at bruk av bilder i strid med § 45c kan gi rett til erstatning for skade. Bestemmelsen gir også rett til oppreisningserstatning (erstatning for ikke-økonomisk skade) dersom bruddet er gjort med forsett eller ved grov uaktsomhet.

Erstatning for brudd på det ulovfestede vernet har ingen lovhjemmel, men vil kunne gis på ulovfestet grunnlag. Dette gjelder ikke oppreisningserstatning, men kun erstatning for økonomisk tap.
Selv om det ikke er grunnlag for erstatning, f.eks. på grunn av at det ikke kan påvises økonomisk tap, kan vedkommende ha krav på vederlag forbruken.

5. Oppsummering
Som jeg har pekt på innledningsvis, er det viktig for kjente personer å kjenne til hvilket vern de har mot urettmessig bruk av personbilde og personlig særpreg, slik at brudd kan forebygges og eventuelt forfølges. Jeg anbefaler en bevisst og aktiv holding, både fra personen selv og eventuelt støtteapparat, slik at vedkommendes markedsverdi ikke utvannes og at uønsket eksponering unngås. Faren for at brudd blir forfulgt er kanskje det som mest effektivt hindrer urettmessig bruk.

Publisert 28.03.2011
Tidligere publisert i «Eurojuris Informerer«